SMITTEVERNPLAN FOR FAUSKE KOMMUNE

Transkript

1 SMITTEVERNPLAN FOR FAUSKE KOMMUNE Smittevernplan for Fauske kommune - januar 2009 Side 1

2 Innhold 1. INNLEDNING Hensikt med planen Målsetting Lovverk Definisjoner Kommunens oppgaver Økonomi Revisjon av smittevernplanen LOKALE FORHOLD Demografiske forhold Organisering av helse- og omsorgstjenester PERSONELL OG MATERIELL Smittevernlege Allmennleger Helsestasjon og skolehelsetjeneste Materiell Eksterne samarbeidspartnere SMITTEVERN I EN NORMALSITUASJON Helseopplysning Vaksinasjon Meldesystem for smittsomme sykdommer Avløp Næringsmidler Drikkevann Avfall Dyr Andre virksomheter Skoler og barnehager Sykehjem, og helsetjeneste utenfor institusjon Overnattingssteder og forsamlingslokaler Bassengbad Friluftsbad Frisørsalonger, hudpleie-, tatoveringsvirksomheter, solarier m.v Virksomheter med innretninger som kan spre legionella via aerosol SMITTEVERN I EN BEREDSKAPSSITUASJON Generelle retningslinjer og organisering Spesielle sykdomsutbrudd Vannbåren infeksjon Vannbåren kjemisk forurensning Matbåren infeksjon Infeksjon med dråpesmitte Meningitt Infeksjon med blodsmitte HIV/AIDS-infeksjon Seksuelt overførbar sykdom Håndtering av stikkskader Melding om smittsom sykdom fra skip BEREDSKAPSPLAN INFLUENSAEPIDEMI OG PANDEMISK INFLUENSA Målsetting Smittevernplan for Fauske kommune - januar 2009 Side 2

3 6.2 Ansvar og oppfølging De forskjellige faser i en pandemisk epidemi TUBERKULOSEKONTROLLPROGRAM Ansvar Risikogrupper Rutiner og tiltak VEDLEGG Telefonliste varsling Oversikt over apotek Kommunens krise-beredskapsgruppe Oversikt over forskrifter Allmennfarlige smittsomme sykdommer Melderutiner for smittsomme sykdommer Fordelingsliste Nyttige nettadresser Journaler Journal for førstegangs helseundersøkelse av innvandrere i Fauske kommune Helsekontroll av adoptivbarn fra land utenfor Vest-Europa Journal for helseundersøkelse av adoptivbarn fra land utenfor Vest-Europa:...36 Smittevernplan for Fauske kommune - januar 2009 Side 3

4 1. INNLEDNING 1.1 Hensikt med planen Planen er forankret i Lov om vern mot smittsomme sykdommer (smittevernplanen) i 1994 som skal sikre befolkningen mot smittsomme sykdommer. Loven har som et virkemiddel at alle kommuner skal lage en smittevernplan basert på lokale forhold. Smittevernplanen knyttes til kommunens kriseplan, sosial beredskapsplan, ROS-analyse for Fauske kommune og Sikkerhets- og beredskapsplan for vannforsyning. 1.2 Målsetting Smittevernarbeidet skal sikre befolkningen et vern mot smittsomme sykdommer ved å forebygge utbrudd av smittsomme sykdommer og motvirke smittespredning i befolkningen. Denne planen skal beskrive de tiltak og tjenester kommunen har for å forebygge smittsomme sykdommer, sikre minst mulig smittespredning og for å organisere smittevernarbeidet både i det daglige rutinearbeid og i beredskapssituasjoner. 1.3 Lovverk Lov om vern mot smittsomme sykdommer - smittevernloven Lov om helsetjenesten i kommunene kommunehelsetjenesteloven Lov om matproduksjon og mattrygghet, mv - matloven Lov om helsemessig og sosial beredskap Lov om spesialisthelsetjenesten Lov om vern mot forurensning og om avfall - forurensningsloven Oversikt over forskriftene til smittevernloven og kommunehelsetjenesteloven finnes i vedlegg pkt Definisjoner Smittsom sykdom: En sykdom eller smittebærertilstand som er forårsaket av en mikroorganisme (smittestoff) eller del av en slik mikroorganisme, eller av en parasitt som kan overføres blant mennesker. Som smittsom sykdom regnes også sykdom som er forårsaket av gift (toksin) fra mikroorganismer. Allmennfarlig smittsom sykdom: En sykdom som er særlig smittsom, som kan opptre hyppig, har høy dødelighet og/eller kan gi alvorlige eller varige skader som vanligvis fører til langvarig behandling, eventuelt sykehusinnleggelse, langvarig sykefravær eller rekonvalesens, eller kan få så stor utbredelse at sykdommen blir en vesentlig belastning for folkehelsen, eller utgjør en særlig belastning fordi det ikke fins effektive forebyggende tiltak eller helbredende behandling for den. Smittevernplan for Fauske kommune - januar 2009 Side 4

5 Alvorlig utbrudd av allmennfarlig smittsom sykdom: Et utbrudd eller fare for utbrudd som krever særlig omfattende tiltak. Folkehelseinstituttet kan i tvilstilfelle avgjøre når det foreligger et alvorlig utbrudd av allmennfarlig smittsom sykdom. Smittevernlege: Kommunelege eller kommunelegens stedfortreder (se pkt 3.1) er også tillagt ansvar for smittevernarbeidet, jfr 7-2, og som i loven omtales som kommunelegen. 1.5 Kommunens oppgaver Smittevernloven 7-1 Kommunen skal sørge for at alle som bor eller midlertidig oppholder seg i kommunen med hensyn til smittsom sykdom er sikret nødvendige forebyggende tiltak, undersøkelsesmuligheter, behandling og pleie utenfor institusjon og pleie i sykehjem eller annen kommunal helseinstitusjon. Kommunen skal også utføre de oppgaver innen smittevernet som pålegges i loven her eller bestemmelser i medhold av loven, herunder 1. Skaffe seg oversikt over art og omfang av de smittsomme sykdommer som forekommer i kommunen. 2. Drive opplysning om smittsomme sykdommer og gi råd og veiledning om hvordan de forebygges. 3. Sørge for at individuelt forebyggende tiltak blir satt i verk. 4. Sørge for at andre tiltak etter denne loven eller kommunehelsetjenesteloven blir satt i verk. Tiltak og tjenester for å forebygge smittsomme sykdommer eller motvirke at de blir overført skal utgjøre et eget område i planen for kommunenes helsetjeneste. Helsetjenesten i kommunen skal samarbeide med myndigheter som har oppgaver av betydning for tiltakene. Kommunen skal føre tilsyn og sørge for at reglene i loven blir overholdt og at vedtak i medhold av loven blir gjennomført. Ved iverksetting av tiltak etter paragrafene 3-1 og 3-8 kan kommunen mot vederlag bruke og om nødvendig skade andres eiendom. Smittevernloven 7-2 Kommunelegen er i henhold til kommunehelsetjenesteloven medisinsk- faglig rådgiver for kommunens helsetjeneste. I smittevernlovens 7-2 pålegges kommunelegen å: 1. Utarbeide forslag til plan for helsetjenestens arbeid med vern mot smittsomme sykdommer herunder beredskapsplan og tiltak og organisere og lede dette arbeidet. 2. Ha løpende oversikt over de infeksjonsepidemiologiske forholdene i kommunen. 3. Utarbeide forslag til forebyggende tiltak for kommunen. 4. Bistå kommunen, helsepersonell og andre i kommunen som har oppgaver i arbeidet med vern mot smittsomme sykdommer. 5. Gi informasjon, opplysning og råd til befolkningen om vern mot smittsomme sykdommer. 6. Utføre alle andre oppgaver som vil følge av lov eller bestemmelser i medhold av loven og medvirke til effektive tiltak for å forebygge smittsomme sykdommer og motvirke at de blir overført. Departementet kan i forskrift bestemme at kommunelegen også skal ha andre oppgaver og herunder angi det nærmere innholdet i de enkelte oppgaver. Smittevernplan for Fauske kommune - januar 2009 Side 5

6 1.6 Økonomi Smittevernarbeidet dekkes normalt innen ordinær kommunal drift. Personer som har allmennfarlig smittsom sykdom skal ha nødvendig helsehjelp uten begrensinger av eventuell svak kommunal økonomi, og får gratis legehjelp og behandling, jfr. forskrifter om legehjelp m.m. 1.7 Revisjon av smittevernplanen Smittevernlegen er ansvarlig for å ta initiativ til og revidere smittevernplan. Helse- og miljøtilsyn Salten bistår etter behov. Planen skal revideres hvert 4. år eller oftere ved behov. Navnelistene gjennomgås en gang pr år, senest Følgende instanser skal høres før revisjon av planen: Enhetsledere, Fauske kommune Planansvarlig, Fauske kommune Mattilsynet, distriktskontor for Salten Helse- og miljøtilsyn Salten IKS Fylkesmannen i Nordland, helseavdelingen Smittevernplan for Fauske kommune - januar 2009 Side 6

7 2. LOKALE FORHOLD 2.1 Demografiske forhold Fauske har 9480 innbyggere pr Kommunen har 3 tettsteder; Fauske sentrum, Sulitjelma og Valnesfjord. Kommunen har et sykehjem (Helsetunet 1 og 2 med 70 plasser), Moveien 1 med 10 plasser og Sagatun med 12 plasser ( boform med heldøgns bemanning. I tillegg er det omsorgsboliger på Helsetunet, Radioskogen og i Valnesfjord. Det er 10 barnehager og 8 skoler. Det er 1 videregående skole. 2.2 Organisering av helse- og omsorgstjenester Virksomheten er organisert i resultatenheter. Helsetjenesten: Enhetsleder Legetjenester Miljørettet helsevern Kommunelege 1 Fauske Legesenter Valnesfjord Legekontor Sulitjelma Legekontor Legevakt Ergo/fysioterapitjenester Fotterapi Service-medarbeidere / Tekniske hjelpemidler Fysak Hørsel/synskontakt Rus/psykiatritjenesten Psykiatrisk miljøtjeneste Psykiatrisk sykepleiertjeneste Psykiatrisk dagsenter Tunet helsestasjon Øk.rådgivning Rusprosjekter Barne- og familieenheten Barneverntjenesten (barnevernkurator) Familiesenteret: o Forebyggende helsetjenester: Oppgaver innenfor smittevern, helsestasjon, helsestasjon for ungdom, skolehelsetjeneste, svangerskapsomsorg, flyktninghelsetjeneste. o Pedagogisk tjeneste (åpen barnehage, olweus-koordinator, skolekurator). Pleie- og omsorgstjenestene er delt inn i 6 enheter: Hjemmetjenesten Nord - Vest (hjemmetjeneste, Paviljongene, nattpatruljen) Helsetunet 2 (Avdeling E4 og E5, Avdeling F rehab, avdeling G, nattjenesten Helsetunet 2) Helsetunet 1 (Avdeling A og B, Avdeling C og D, Nattjenesten Helsetunet 1, Vaskeritjenesten) Hjemmetjenesten Sentrum - Øst (hjemmetjeneste, vikartjeneste, omsorgsboliger, miljø/aktivitetstjeneste, merkantile tjenester, kreftsykepleier, fagutviklingssykepleier) Distrikt Sulitjelma (helse og sosialsenter Sagatun, hjemmetjeneste Sulitjelma) Smittevernplan for Fauske kommune - januar 2009 Side 7

8 3 PERSONELL OG MATERIELL 3.1 Smittevernlege Kommuneoverlege har også funksjon som smittevernlege, jfr. kommunestyrets vedtak sak 62/95 i møte Stedfortreder er for tiden legevaktlegen utenom ordinær arbeidstid. Ved ferie og annet lengre fravær skal det utnevnes stedfortreder på dagtid. I hastesaker kan smittevernlegen utøve den myndighet kommunestyret har etter 4-1. For øvrig kan smittevernlegen i samarbeid med helseforetakets smittevernlege fatte visse vedtak som innebærer forbud mot arbeid eller tvungen legeundersøkelse dersom ikke frivillige ordninger har ført fram. Vedtak som ikke vurderes som hastevedtak, behandles av smittevernnenmda jfr. Smittevernlov. 3.2 Allmennleger Fauske har 9 stillingshjemler for allmennleger, samt 2 turnuskandidater, fordelt på 4 forskjellige legesenter/ legekontor. Oversikt over legekontor: - Fauske legesenter - Brygga legekontor - Blekastads legekontor - Valnesfjord legekontor - Legevaktordningen er interkommunal sammen med Sørfold. Det planlegges å inkludere Saltdal kommune i ordningen. 3.3 Helsestasjon og skolehelsetjeneste Fauske har 6,5 helsesøsterstillinger, 1 jordmor og lege. Helsestasjon for barn har lokaler i Fauske Familisenter i Fauske sentrum samt i Valnesfjord og i Sulitjelma. Skolehelsetjenesten har lokaler i Fauske Familiesenter i Fauske sentrum og ved de enkelte skoler. I tillegg er det helsestasjon for ungdom. Fauske kommune har også egen helsestasjon for rusmisbrukere. 3.4 Pleie/ omsorgstjenester Tjenesten driver forebyggende arbeid i henhold til infeksjonsforebyggende plan. Ved smittsom sykdom, som bla. pandemi (kap. 6), vil personellet være en viktig ressurs i prøvetaking, diagnostikk, behandling og vaksinasjon. Smittevernplan for Fauske kommune - januar 2009 Side 8

9 3.5 Matriell Folkehelseinstituttet leverer vaksiner til vaksinasjonsprogram, reisevaksiner og vaksiner til utsatte grupper. Aktuelle apotek er Apotek 1 Fokus og Apotek 1 Sjøgata 1 i Fauske og apoteket på Nordlandssykehuset (døgnåpent). Se også Fauske kommune sin plan for helsemessig og sosial beredskap. Adresser finnes i vedlegget, pkt Eksterne samarbeidspartnere Se også vedlegget, pkt 8.8. Mattilsynet er statens tilsyn for planter, fisk, dyr, drikkevann og næringsmidler. Mattilsynets distriktskontor for Salten ligger i Bodø ( Helse- og miljøtilsyn Salten ivaretar oppgaver på vegne av kommunelege I innenfor miljørettet helsevern; tilsyn, informasjon og veiledning.. Helse- og miljøtilsyn Salten er et interkommunalt selskap med kontor i Bodø ( Fylkesmannen, helseavdelingen, har tilsyn og klagesaksbehandling med kommunehelsetjenesten og smittevernarbeidet ( 4-2 og 5-8). De er også sekretariat for smittevernnemnda ( 7-5 til 7-7). Det lokale helseforetaket (Nordlandssykehuset, Bodø) er primærsykehus ved innleggelse for diagnostikk og behandling ved smittsom sykdom. Sykehuset har egen smittevernlege og har ansvar for poliklinisk- og sykehusbehandling tilknyttet smittevern og smittebekjempelse. Kompetansesenter i smittevern Helse Nord (KORSN): Regional smittevernlege, har myndighet til å fatte vedtak etter smittevernlovens 7-3 Smittevernnemnda hos Fylkesmannen i Oslo og Akershus har ansvar for vedtak om bruk av tvang etter lovens 5-2 og 5-3. Nasjonalt Folkehelseinstitutt ivaretar helseovervåkning, forskning, rådgivning og tjenesteyting. 24-timers smittevernkontakt Tlf Meldesystem for infeksjonssykdommer (MSIS). Politi avgir melding til helsemyndighetene i henhold til fremmedlov/tuberkuloseforskrifter. Toll o.a. off. myndighet bistår helsemyndigheter jfr smittevernlovens 4-10 (informasjonsplikt og bistandsplikt). Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN): Regionsykehus for pasienter med særlig alvorlige eller spesielle sykdommer. Helsetilsynet i Nordland: Tilsyn, klagesaksbehandling etter Smittevernlovens 4-2 og 5-8. Smittevernplan for Fauske kommune - januar 2009 Side 9

10 4. SMITTEVERN I EN NORMALSITUASJON 4.1 Helseopplysning Helseopplysning i forhold til smittsomme sykdommer er en del av kommunehelsetjenestens arbeid. Dette utføres av helseenheten og barne- og familieenheten. Helsestasjonene har et spesielt ansvar for: o barn, skoleungdom og flyktninger og er involvert i rådgivning til skoler og barnehager o generell informasjon til skoleungdom omkring seksuelt overførbar sykdom og ved enkelttilfeller av andre infeksjonssykdommer der målrettet informasjon er nødvendig Fastlegene har ansvar for o helseopplysning i forhold til egne pasienter om smittefare og virkemidler for å forebygge smitte o smittevern inngår som en naturlig del av allmennlegetjenesten Hver kommunal helseinstitusjon skal utarbeide et infeksjonskontrollprogram i følge forskrift om smittevern i helseinstitusjoner 2-1. Det vises til håndbok i hygiene og smittevern for sykehjem og langtidsinstitusjoner 2006 (Ullevål universitetssykehus) og håndbok i hygiene og smittevern utarbeidet ved Mikrobiologisk avdeling UNN Materiell. 4.2 Vaksinasjon Se også Folkehelseinstituttets vaksinasjonshåndbok, veiledning om vaksinasjon for helsepersonell (smittevern 14). Barnevaksinasjonsprogram: Helsestasjon og skolehelsetjenesten har ansvar for å tilby alle barn og unge vaksinasjon etter vaksinasjonshåndbokas kap, 1.5 (smittevern 14), det nasjonale barnevaksinasjonsprogrammet (, kap 1.5) Influensavaksine: Tilbys risikogrupper i henhold til folkehelseinstituttets anbefalinger. Utføres i september/oktober ved Familiesenteret, legekontorene og pleie- og omsorgsinstitusjonene. Pneumokokkvaksine: Tilbys risikogrupper i henhold til folkehelseinstituttets anbefalinger. Utføres ved Familiesenteret, legekontorene og pleie- og omsorgsinstitusjonene og kan samordnes med influensavaksineringen. Reisevaksine: Vaksinasjon og rådgivning tilbys ved Familiesenteret sin helsestasjon og ved legekontorene. Hepatitt B-vaksine: Tilbys ved Familiesenteret sin helsestasjon og ved legekontorene til utsatte grupper. BCG-vaksinasjon: Utover barnevaksinasjonsprogram tilbys dette til uvaksinerte i henhold til veileder for tuberkulosekontroll (Folkehelseinstituttet, smittevern 7). Tetanus (stivkrampe): Tilbys ved Familiesenteret sin helsestasjon og ved legekontorene etter retningslinjer. Smittevernplan for Fauske kommune - januar 2009 Side 10

11 4.3 Meldesystem for smittsomme sykdommer Fastlegene diagnostiserer og behandler smittsomme sykdommer. Smittevernloven gir den enkelte lege i oppgave å følge opp pasienten med smittsom sykdom, med særskilt vekt på de som har allmennfarlig smittsom sykdom som skal ha gratis legehjelp og medisiner. Det vil normalt være behandlende lege som følger opp pasienten og nærmeste familie med rådgivning og andre tiltak for å beskytte mot videre smitte. Ved alvorlig sykdom vil pasienten bli innlagt på Nordlandssykehuset, og lege der overtar da behandlende leges oppgaver etter smittevernloven. Behandlende lege kan søke hjelp hos smittevernlegen i dette arbeidet. Alt helsepersonell er gitt varslingsplikt ved mistanke om tilfeller av allmennfarlig smittsom sykdom. Det er ulike rutiner for varsling avhengig av type sykdom (se vedlegg pkt 8.6), men prinsippet er at den lege som diagnostiserer meldepliktig sykdom, varsler Nasjonalt Folkehelseinstitutt gjennom MSIS-meldingen og smittevernlegen i pasientens hjemstedskommune (gul gjenpart av MSIS-melding). 4.4 Avløp Kommunens resultatenhet VVA (Vei, Vann, Avløp) har ansvar og driftsoppgaver innenfor drikkevannsforsyning og avløp. De er også kommunal forurensningsmyndighet. 4.5 Næringsmidler Mattilsynet godkjenner og fører tilsyn med at virksomheter som produserer og/eller frembyr næringsmidler (næringsmiddelbedrifter, matvarebutikker, serveringssteder m.fl.), oppfyller de krav som matloven fastsetter. Tilsynet har ansvar for importkontroll av næringsmidler og for kjøttkontroll. Dersom det er mistanke om at mat har vært årsak til sykdom (matforgiftning) deltar Mattilsynet i oppklaringsarbeidet. Forbrukeren kan henvende seg til tilsynet med klager som gjelder næringsmidler/næringsmiddelbedrifter og veiledningsbehov. 4.6 Drikkevann Mattilsynet godkjenner vannforsyningssystemer. Kommuneoverlegen uttaler seg til søknader og har tilsynsansvar. Vannverkseier har ansvar for daglig drift og kontroll og har informasjonsplikt til mattilsynet, helsemyndigheter og forbruker ved svikt som kan medføre fare for smitte gjennom drikkevannet. Dersom drikkevannet fra offentlig vannverk blir forurenset er prosedyren følgende: 1. Mattilsynet Labora AS varsler vannverkseier kommunens VVA enhet og Helsekontoret om kokevarsel. 2. Vannverkseier v/ drift/ teknisk beordrer nye prøver både av råvann, rentvann og nettvann. 3. Dersom resultatet av prøve 2 er av en slik karakter at helsefare kan oppstå, varsles abonnentene snarest gjennom aviser og radio, slik at hver enkelt får nødvendig informasjon om hva de skal foreta seg. Ansvarlig: Kommunelege I, vannverkseier og kommunens VVA enhet. 4. Vannverket påser at internkontrollsystemet fungerer som forutsatt etter Drikkevannsforskriften. Smittevernplan for Fauske kommune - januar 2009 Side 11

12 4.7 Avfall I den daglige drift i institusjonsdrift og hjemmetjenester legges rutiner opp slik at det motvirker overføring av smittsomme sykdommer. Noe smittefarlig avfall (humanbiologisk avfall inkludert stikkende/skjærende gjenstander brukt på beboere/pasienter) ivaretas av Salten Forvaltning - IRIS for å sikre forsvarlig destruksjon, ellers som vanlig avfall. Ved større utbrudd av smittsom sykdom vil personell i pleie og omsorgstjenesten være en viktig ressurs i prøvetaking, diagnostikk, vaksinasjon og behandling. Humanbiologisk avfall: Sekreter fra slimhinne- øye, luftveier, munnhule, hud; urin, avføring, blod og vevsdeler. Smitteavfall/risikoavfall: Avfall som inneholder smittestoff/mikrober. Smitteavfallet kommer direkte fra pasienter som for eksempel puss, blod, urin, avføring, oppkast, ekspektorat eller indirekte via bandasje, forurenset engangsutstyr, tekstiler og annet som skal kastes. Stikkende/skjærende gjenstander: Sprøytespisser, veneflon, kniv, saks, hetteglass/glassampuller. Husholdningsavfall Fauske kommune har en interkommunal renovasjonsordning (Salten Forvaltning - IRIS). Det er innført kildesortering. Næringsavfall og spesialavfall Smittefarlig avfall (avfall som inneholder levedyktige mikroorganismer eller deres toksiner som kan forårsake sykdom hos mennesker eller andre levende organismer) fra all helsepersonell/kontorer i kommunen skal leveres til godkjent behandlingsanlegg. Helsepersonellet må påse at dette avfallet til enhver tid under lagring og ved levering til transport er forsvarlig emballert og tydelig merket. Slam og matavfall komposteres av Salten Forvaltning IRIS på Vikan i Bodø kommune. Det er angitt grenseverdier for å begrense mulighet for smitteoverføring. Fylkesmannen har tilsynsansvar. De som vil starte hjemmekompostering av matavfall må søke IRIS om tillatelse. 4.8 Dyr Andre skadedyr/insekter i hus og hytte blir innmeldt til kommunens enhet drift teknisk som løser problemet selv, eller søker hjelp fra firmaer som har dette feltet som profesjon. Det kan i noen tilfeller være nødvendig å fange dyr som duer, måker og katter, for omplassering eller avliving, etter samråd med dyrevernsnemnda og Mattilsynet. Hjemmel for avliving kan være kommunehelsetjenestelovens 4a, smittevernloven, eller dyrevernlovgivning om dyr som lider. Folkehelseinstituttet har oversikt over skadedyrbekjempere, og link hit finnes på Smittevernplan for Fauske kommune - januar 2009 Side 12

13 4.9 Andre virksomheter Skoler og barnehager Skoler og barnehager skal drives slik at spredning av smittsomme sykdommer forebygges. De skal bruke helsesøster/smittevernlegen som rådgivere når det oppstår smittsomme sykdommer der tiltak vurderes, og helsetjenesten vil da ha hovedansvar for oppfølging. Kommuneoverlegen (Helse- og miljøtilsyn Salten) skal føre tilsyn med at generell hygiene ivaretas og godkjenner anleggene ut fra forskrift om miljørettet helsevern i skoler og barnehager mv Sykehjem, og helsetjeneste utenfor institusjon Det er en viktig oppgave å drive institusjoner og hjemmebaserte tjenester slik at spredning av smittsomme sykdommer begrenses. Det er leder av hver enkelt pleie- og omsorgsenhet som har ansvar for å følge opp dette. Infeksjonskontrollprogrammer skal lages og tilpasses den enkelte langtidsinstitusjon og sykehjem, ansvaret for dette ligger hos institusjonens ledelse. Det er under visse omstendigheter krav om tuberkulosekontroll og i noen tilfeller spesielle bakterieundersøkelser for dem som skal arbeide i helsetjenesten. Kommuneoverlegen (Helseog miljøtilsyn Salten) skal føre tilsyn med at generell hygiene ivaretas. Mattilsynet har tilsynsansvar ved servering av mat Overnattingssteder og forsamlingslokaler Mattilsynet utfører tilsyn i overnattingssteder med hensyn på næringsmiddelhygieniske forhold. Kommuneoverlegen (Helse- og miljøtilsyn Salten) fører tilsyn med at generell hygiene ivaretas Bassengbad Bassengeier har driftsansvar for bassenganleggene. Kommunelegen (Helse- og miljøtilsyn Salten) fører tilsyn med at generell hygiene ivaretas Friluftsbad Ved behov eller mistanke om smittefare tas vannprøver av badeplasser. Prøvene kan tas av Helse- og miljøtilsyn Salten eller kommunens driftsetat. Kommuneoverlegen varsler publikum dersom normer for badevannskvaliteten ikke er oppfylt Frisørsalonger, hudpleie-, tatoveringsvirksomheter, solarier m.v Kommuneoverlegen (Helse- og miljøtilsyn Salten) fører tilsyn med at generell hygiene ivaretas Virksomheter med innretninger som kan spre legionella via aerosol Kommuneoverlegen (Helse- og miljøtilsyn Salten) fører tilsyn med slike (dusjanlegg, kjøletårn, m.m.). Smittevernplan for Fauske kommune - januar 2009 Side 13

14 5. SMITTEVERN I EN BEREDSKAPSSITUASJON 5.1 Generelle retningslinjer og organisering Kommuneoverlegen (smittevernlegen) er hovedansvarlig i en beredskaps-situasjon. I tillegg benyttes helsesøster og leger som første linje i beredskapen. Et tett samarbeid med smittevernlegen og kommunens ledelse vil bli etablert i hht kommunens beredskapsplan for helse- og sosialtjeneste. Eksisterende lokaler (som familiesenter, helsestasjon og legekontor) benyttes. Beredskapsoppgaver prioriteres framfor rutinemessige (normale) oppgaver. Ut fra risikoforholdene og etter hjemmel i smittevernloven skal befolkningen informeres drikkevannforsyning og forsyning av næringsmidler sikres vaksiner tilbys dersom aktuelt behandling tilbys smitteførende personer isoleres dersom nødvendig smittefarlige gjenstander fjernes/destrueres Sjekkliste/råd: 1. Få oversikt over situasjonen og få bekreftet de faktiske forhold. Tilstreb eksakt diagnose. 2. Få kartlagt familieforhold og nærmiljø med henblikk på mulige forebyggende tiltak. 3. Rask skriftlig informasjon til skole eller barnehage. Kan følges opp med klassemøte eller lignende. 4. Legevaktordningen i kommunen skal varsles. 5. Prioriter informasjon til media. Ha klar en skriftlig informasjon som mailes eller bringes til lokalavisen. Informasjonen under punkt 3 over kan gjerne benyttes. Oppdater informasjon jevnlig. 6. Ikke gjem deg bort: vær klar, synlig og tilgjengelig. Uttalelser og råd må være utvetydige. 7. Sørg for at tilfellet er meldt til MSIS. Det er svært viktig med tidlig informasjon til ulike instanser (pkt 5 over). Smittevernlegen har ansvar for informasjon utad etter å ha kartlagt og vurdert situasjonen. Det er viktig å vurdere om informasjon kan gis offentlig, da selv anonymisert informasjon kan komme i konflikt med taushetsplikten. Smittevernlegen kan samarbeide med helsesøster, andre leger, bedriftshelsetjeneste og mattilsyn for å gi rask og korrekt informasjon. Smittevernplan for Fauske kommune - januar 2009 Side 14

15 Informasjon til: Helsepersonell; leger, legevakten, aktuelle enhetsledere, smittevernlege ved Nordlandssykehuset Den/de som er syke og nære pårørende Om sykdomsforløp og tiltak for å hindre smittespredning Om behov for å gå ut med offentlig informasjon Institusjoner (skoler, barnehager, bedrifter) Skriftlig og muntlig informasjon bør gis fortløpende Rådmann Ordfører Lokalbefolkning via media (ev pressemelding) For å hindre smittespredning Øke årvåkenhet ved tidlig sykdom Begrense unødig bekymring Folkehelseinstituttet og fylkesmannens helseavdeling Ansvarlig: Smittevernlege Fastlege/sykehuslege Smittevernlege Smittevernlege og helsesøster, evt. bedriftshelsetjeneste Smittevernlege Rådmann Smittevernlege Smittevernlege 5.2 Spesielle sykdomsutbrudd Her omtales noen sykdomskategorier som etter en risikovurdering oppfattes som moderat til svært sannsynlig og samtidig alvorlige enten fordi enkelttilfeller er svært alvorlig eller fordi utbrudd kan bli omfattende. Se også Folkehelseinstituttets smittevernhåndbok for kommunehelsetjenesten (smittevern 12) Vannbåren infeksjon Infeksjoner som smitter via drikkevann kan medføre store og alvorlige sykdomsutbrudd der svært mange blir syke over kort tid. Dette vil oftest være mage-tarminfeksjoner som salmonella, campylobakter, hepatitt A, giardia lamblia og ulike virusinfeksjoner som Norwalk. Derfor er forebyggende tiltak og rask reaksjon ved mistanke om svikt i de hygieniske barrierer som skal beskytte mot forurensning særdeles viktig. Mattilsynet vil følge opp dette arbeidet. Tiltak: Avstengning av vannkilde til hygieniske forhold er under kontroll. (Bare aktuelt hvis det finnes reservevannforsyning). Ansvarlig: Vannverkseier etter pålegg fra Mattilsynet eller kommuneoverlegen. Rette opp svikt eller mangler i vannbehandlingsanlegg eller legge til reserveklorering. Ansvarlig: Vannverkseier/smittevernlege. Informasjon om koking av drikkevann via lokal radio/tv/aviser. Ansvarlig: Vannverkseier. Prøvetaking av vannforsyningssystemet. Ansvarlig: Vannverkseier. Prøver av den syke for identifikasjon smittestoff. Ansvarlig: Smittevernlegen. Diagnostikk og behandling, informasjon til de syke for å hindre videre smitte, sykemelde personer fra næringsmiddelbedrift eller helsetjeneste til smittefare er over. Ansvarlig: Allmennleger, smittevernlegen Vannbåren kjemisk forurensning Dette kan dreie seg om radioaktivt utslipp, kjemikaliutslipp, olje eller annen gift. Smittevernplan for Fauske kommune - januar 2009 Side 15

16 Tiltak: Avstengning av vannkilde til hygieniske forhold er under kontroll. (Bare aktuelt hvis det finnes reservevannforsyning). Ansvarlig: Vannverkseier etter pålegg fra Mattilsynet eller kommuneoverlegen. Skaffe alternativt rikkevann til forurensningen er fjernet/nøytralisert. Ansvarlig: Vannverkseier i samråd med kommunen og mattilsynet. Informasjon om koking av drikkevann via lokal radio/tv/aviser. Ansvarlig: Vannverkseier/smittevernlege Prøvetaking av vannforsyningssystemet. Ansvarlig: Vannverkseier. Prøver av den syke for identifikasjon smittestoff. Ansvarlig: Smittevernlegen. Diagnostikk og behandling, informasjon til de syke for å hindre videre smitte, sykemelde personer fra næringsmiddelbedrift eller helsetjeneste til smittefare er over. Ansvarlig: Allmennleger, smittevernlegen Matbåren infeksjon Dette vil oftest være mage-tarminfeksjoner. Hyppigst er trolig toksinindusert matforgiftning med bakterietoksiner der mange får en kortvarig sykdom. Dette er sykdomsutbrudd som sjelden blir diagnostisert og der det oftest er for seint å gjøre noe når utbruddet identifisert, men hygiene ved næringsmiddelbedrifter skal følges opp av Mattilsynet når slike utbrudd blir kjent. Dersom det er grunn til å mistenke at en ansatt (næringsmidelpersonell) er årsak til smitten skal smittevernlegen og mattilsynet kreve prøve av vedkommende (smittevernloven og kommunehelsetjenesteloven). Tiltak: Diagnostikk og behandling, informasjon til de som er syke for å hindre videre smitte, sykemelde fra næringsmiddelbedrift eller helsetjeneste til sikker symptomfrihet. Ansvarlig: Smittevernlegen/allmennleger/sykehus. Kartlegge utbrudd. Ansvarlig: Mattilsynet og smittevernlegen, gjensidig varslingsplikt. Informasjon til publikum og evt. skole, barnehager, bedrifter for å hindre videre smitte og kartlegge antall syke. Ansvarlig: Smittevernlegen. Intervju av syke for å identifisere smittekilde. Ansvarlig: Mattilsynet. Kontroll av næringsmiddelbedrifter. Ansvarlig: Mattilsynet. I tillegg til dette kortfattede programmet, bør det utarbeides detaljerte prosedyrebeskrivelser på de enkelte handlingene. Ved større utbrudd av matbårens sykdom/infeksjon foreligger det en avtale om samarbeid mellom Mattilsynet og Fauske kommune v/smittevernlege Infeksjon med dråpesmitte Dette gjelder de fleste luftveisinfeksjoner, som er blant de vanligste infeksjonssykdommer av relativt uskyldig art, sjeldnere enkeltstående tilfeller av mer alvorlig, men lite smittsom sykdom. Det har vært utbrudd av kikhoste over flere år, og årlige influensaepidemier som har vært alvorlig for noen. Det tilrådes derfor vaksiner i definerte risikogrupper. Influensa: Det er en reell fare for et mer alvorlig utbrudd av influensasykdom ved endringer i virusegenskaper. Dette vil da sannsynligvis være et utbrudd som dekker større områder slik at vi kan være forberedt via internasjonal infeksjonsovervåking. Ved et slikt utbrudd må vi raskt kunne vaksinere større grupper og ta hånd om flere syke og pleietrengende. I tillegg til Smittevernplan for Fauske kommune - januar 2009 Side 16

17 helsesøster og allmennleger må vi da bruke ressurser i helse- og omsorgsavdelinger med personell, sykehjem og eventuelt overnattingssteder som sykestuer. Det vises for øvrig til Nasjonal beredskapsplan for pandemisk influensa. Se også eget kapittel i planen; beredskapsplan pandemisk influensa. Tiltak: Diagnostikk og behandling, informasjon til de som er syke og familie for å hindre videre smitte. Ansvarlig: Smittevernlege/allmennleger/sykehus. Kartlegge utbrudd. Ansvarlig: Smittevernlege og ev. sykehus, Ved legionella; Kartlegge bevegelsesmønster, intervju av syke m/familie for å identifisere smittekilde. Prøvetaking mulige kilder. Ansvarlig: Smittevernlege og Helse- og miljøtilsyn Salten. Informasjon til publikum og evt. skole, barnehager, bedrifter for å hindre videre smitte og kartlegge antall syke. Ansvarlig: Smittevernlegen. Legionellose: Legionellabakterien overføres via luftsmitte, dvs at bakterien pustes ned i lungene ved å puste inn aerosoler (bitte små vanndråper) som inneholder bakterien spredd via ulike anlegg eller ved aspirasjon av vann som inneholder legionellabakterier. Bakterien overføres ikke fra person til person. Sykdommen kan ha et alvorlig forløp med betydelig dødelighet hos eldre og immunsvekkede personer. Ved påvist legionellasmitte må det umiddelbart kartlegges hvor pasienten har oppholdt seg den siste tiden og tas prøver fra aktuelle dusjanlegg, m.m Meningitt Menigokokksykdom (smittsom hjernehinnebetennelse) er en infeksjon som er alvorlig og opptrer relativt sjelden, oftest blant barn og ungdom. Det er i de aller fleste tilfeller enkeltstående tilfeller, og da er det kun antibiotika til nær familie under 15 år og hvis type C, vaksinasjon i nærmiljø som aktuelle tiltak. Ved flere enn ett tilfelle i området kan det bli aktuelt med mer omfattende tiltak med vaksinering, forebyggende antibiotikabehandling og restriksjoner på aktiviteter. Dette bør drøftes med Folkehelseinstituttet. Rask og korrekt informasjon til nærmiljø er svært viktig ved meningokokksykdom. Tiltak: Varsling: Ved innleggelse av sikker eller mistenkt meningitt/meningokokksykdom skal smittevernlegen i pasientens bostedskommune umiddelbart varsles. Hvis det er forsvarlig kan varsling skje om morgenen neste arbeidsdag. Dersom smittevernlegen,eller dennes stedfortreder, ikke kan nås, varsles vakthavende lege. Varsel til legevakten erstatter ikke sykehusets plikt til å varsle smittevernlegen så raskt som mulig. Legevakta skal ha meldingen i anonym form, med angivelse av pasientens alder, kjønn, bosted og type infeksjon. I utgangspunktet meldes alle meningitt/meningokokksykdommer, smittevernlegen skal ha gul gjenpart av MSIS-melding. Smittevernlegen i den sykes bostedskommune varsler umiddelbart smittevernleger i nabokommuner. Hver av smittevernlegene vurderer om allmennlegene i egen kommune skal varsles. Det er bare smittevernlegen i pasientens bostedskommune som eventuelt skal sende pressemelding,etter smittevernlegens vurdering av hvert tilfelle. Profylakse/vaksinasjon: Nordlandssykehuset eller smittevernlegen skal vurdere antibiotikaprofylakse/vaksinasjon til pasientens nærmeste familie.det gjelder også pårørende som oppholder seg nær pasienten på sykehuset over lengre tid. Smittevernlegen har ansvar for å gi informasjon i pasientens Smittevernplan for Fauske kommune - januar 2009 Side 17

18 nærmiljø (barnehage, skole, naboer, idrettslag osv.), og igangsette profylakse/vaksinasjon etter vurdering. Psykososial ivaretaking: Nordlandssykehuset skal vurdere om det er behov for psykososial ivaretakelse/krisepsykiatri for pasientens pårørende. Dette skal meddeles smittevernlegen Infeksjon med blodsmitte I denne gruppen er alvorlige sykdommer som Hepatitt B, Hepatitt C og HIV, og i noen grad også Hepatitt A infeksjoner. For tiden er det landsomfattende økning av Hepatitt av ulike typer blant injiserende stoffmisbrukere. Tiltak Diagnostikk, behandling, informasjon til de som er syke for å hindre videre smitte. Tilby vaksine til familie/nære kontakter ved Hepatitt A og B Kartlegge utbrudd, informere helsepersonell Informasjon til publikum og spesielle målgrupper, for å hindre videre smitte og kartlegge antall syke Gi råd om vaksine til større grupper, informasjon via media og kontakter i utsatt miljøer Ansvarlig Allmennleger / Nordlandssykehuset Smittevernlege Smittevernlege Smittvernelege ansvar for informasjon. Vaksinasjoner gjøres av helsesøster/ allmennleger Hepatitt B posteksposisjonell profylakse: Smittevernlege eller allmennlege skal informere om nødvendigheten av profylakse, og evt. skrive ut resept på gammaglobulin (blå resept 4) til medlemmer av pasientens husholdning / seksualpartnere. Disse blir anbefalt umiddelbart å henvende seg til legekontoret. Legekontoret skal ha gammaglobulin. Resepten beholdes av legekontoret, som får medisinen utlevert fra apotek i etterkant. Konsultasjon for slik behandling er gratis. Se også Forskrift om stønad til dekning av utgifter til viktige legemidler mv. (blåreseptforskriften) og retningslinjer for immunisering mot hepatitt A og B (Sos- og helsedep. 2000) og MSIS-melding 27/ HIV/AIDS-infeksjon HIV smitter ved direkte kontaksmitte gjennom seksuell kontakt og blodsøl. Inokulasjonssmitte gjennom kontaminerte sprøytespisser og blodprodukter. Risiko for perinatal overføring fra smitteførende mor til barn under svangerskap, fødsel og amming. Spytt, tårevæske, avføring og urin kan inneholde virus, men spiller sannsynligvis liten eller ingen rolle i smitteoverføring. Folketrygden yter full godtgjøring av utgifter til legehjelp ved undersøkelse, kontroll og behandling. Dette gjelder også ved undersøkelse som ledd i smitteoppsporing, men ikke ved rutinemessige undersøkelser. I tillegg dekker Folketrygden utgifter til antiinfektive legemidler til behandling og forebygging hos personer som etter en faglig vurdering antas å være i særlig fare for å bli smittet i Norge, se Blåreseptforskriftens 4 punkt 2 og 9 punkt 38. Tiltak: Ved nyoppdaget HIV-positivitet hos pasienten skal allmennlegene gjøre følgende: 1) Gi grundig informasjon om sykdommen. 2) Gi smittevernveiledning. Smittevernplan for Fauske kommune - januar 2009 Side 18

19 3) Tilby psykososial oppfølging 4) Henvise pasienten til infeksjonsmedisinsk poliklinikk ved Nordlandssykehuset for videre medisinsk antiviral behandling og rådgivning. Pasientens fastlege er ansvarlig for smitteoppsporing samt å melde bekreftet HIV-infeksjon ved nominativ anonym melding til MSIS og Nasjonalt Folkehelseinstitutt. AIDS-sykdom er også meldepliktig til MSIS, Nasjonalt Folkehelse-institutt. I særs vanskelige tilfeller kan smitteoppsporing overlates til smittevernlegen etter skriftlig melding. Den HIV-smittede skal ikke være blodgiver eller giver av annet humant materiale, og må unngå at andre kommer i kontakt med sitt blodsøl. Blodsøl skal desinfiseres med Virkon. Sprøytebrukere skal ikke dele sprøyte med andre. Den HIV-smittede må alltid informere sin seksualpartner om sin HIV-status, og kondom skal alltid benyttes ved seksuell kontakt som medfører smitterisiko. Spørsmål om graviditet må drøftes med sin fastlege. Alle gravide skal tilbys HIV-test. Såkalte levende vaksiner bør generelt ikke gis til HIV-smittede (eksempelvis vaksiner mot gulfeber,tuberkulose og meslinger). Personer over 2 år med HIV-infeksjon bør vaksineres mot pneumokokksykdom, og utgifter til vaksine dekkes av folketrygden (blåresept-forskriften pgf. 4 pkt. 3). HIV-smittede bør årlig vaksineres mot influensa,og vaksine fås til redusert pris ved legekontoret. HIV-smittede og deres partnere kan få gratis kondomer som bestilles fra Statens Helsetilsyn (rekvireres anonymt fra brukerens eller partnerens fastlege/helsesøster. Alle helsearbeidere skal informere publikum om forebyggende tiltak mot HIV-infeksjon der det faller seg naturlig Seksuelt overførbar sykdom Dette er i praksis chlamydia som er vanlig, gonoré svært sjelden. Chlamydia meldes nå kun summarisk via laboratorium. Det viktigste ved chlamydiatilfeller er aktiv smitteoppsporing utført av den legen som diagnostiserer sykdom. Informasjons- og smitteoppsporingsarbeidet kan intensiveres av lege og helsestasjon for ungdom Håndtering av stikkskader Tiltak: Hva gjøres på skadested? Ved stikkskade grunnet sprøyter og lignende bør en la såret blø, skylle rikelig med vann samt evt. desinfisere med spritløsninger/pyrisept og lignende. Ved eksposisjon av øyne bør de skylles godt med vann. Dernest kontaktes fastlege eller legevakta for vurdering av indikasjon for posteksposisjonell immunisering ift. risikovurdering av HIV- og hepatitt B smitte. Hva gjør fastlegen? Dersom posteksposisjonell immunisering er indisert skal det tas en såkalt 0-prøve, dvs. blodprøve med sjekk av hepatitt B, C og HIV- status (kryss av for stikkskade/blodsmitte på mikrobiologisk skjema). Fastlegen melder telefonisk pasienten til vaksinasjonskontoret som innen 48 timer gir spesifikt hepatitt B-immunoglobulin (Aunativ) og oppstart hurtigvaksinasjon mot hepatitt B med en gang og etter 1 og 2 måneder.resept for Aunativ og Engerix-B (merk for posteksposisjonell profylakse,pgf. 4) skal fylles ut av fastlegen som pasienten tar med seg til vaksinasjonskontoret. Nye blodprøver skal tas ved 6 uker,3 og 6 måneder etter stikkskaden,dels for å sjekke vaksinasjonsstatus av hepatitt B vaksine samt kontrollere HbsAg, hepatitt C og HIV status. Smittevernplan for Fauske kommune - januar 2009 Side 19

20 Hva gjør vaksinasjonskontoret? Helsesøster gir Aunativ og starter hurtigvaksinasjon av hepatitt B. Hvis det er mistanke om risiko for HIV-smitte skal infeksjonsmedisiner på Nordlandssykehuset kontaktes. Antivirale midler mot HIV skal kun gis mot stikkskader innen helsevesenet innen 2 timer etter uhellet eller ved andre stikkskader hvor smittepersonen er kjent HIV-positiv. Posteksposisjonell profylakse kan også være aktuelt ved seksuell eller annen eksponering Melding om smittsom sykdom fra skip Smittevernlegen kan etter ønske fra skipskaptein begjære medisinsk tilsyn ved sykdomsutbrudd på skipet. Smittevernlegen har ansvar sammen med evt. Mattilsynet for å føre tilsyn med skipet for å avklare alle forhold rundt en epidemi, samt vurdere medisinske tiltak i forhold til dette : Beredskap mot biologiske våpen Fra høsten 2001 er beredskap mot angrep med biologiske våpen blitt en ny og reell trusselsituasjon som også norske myndigheter må forholde seg til. De agens som er beskrevet som aktuelle er pestbakterier, sporer av miltbrannbasiller, toksiner fra botulismebakterier og koppevirus. Mange av disse agens er påvirkelige av antibiotisk behandling dersom den startes tidlig. Smittevernplan for Fauske kommune - januar 2009 Side 20

21 6 BEREDSKAPSPLAN INFLUENSAEPIDEMI OG PANDEMISK INFLUENSA 6.1 Målsetting 1. Redusere sykelighet og død. 2. Ta hånd om et stort antall syke og døende pasienter. 3. Opprettholde nødvendige samfunnstjenester i et samfunn med meget høyt sykefravær. 4. Gi fortløpende, nødvendig informasjon til helsevesenet og massemedia. 6.2 Ansvar og oppfølging - Smittevernlegen har ledelsesansvar for organiseringen av helsetjenesten i kommunen. - Samarbeid mellom smittevernlegen og annet helsepersonell for varsling, innkalling og møtested for ekstra personell/arbeidsfordeling og endring av vaktplaner. - Opprettelse av massemottak for undersøkelse og vaksinasjon skal avklares raskt ved en pandemi, eksempelvis skoler og overnattingssteder. - Eksisterende MSIS-registrering følges. - Vaksinasjon og evt. profylaktisk behandling av friske, inkludert eget personale vil bli foretatt ved legekontoret/helsestasjon, subsidiært ved en skole/idrettshall. - Influensasyke med alvorlige komplikasjoner innlegges Nordlandssykehuset eller i hht sykehusets kriseberedskap. - Smittevernlegen skal ha fortløpende kommunikasjon med Nordlandssykehuset og AMK (alarmsentralen Bodø). Informasjon til eget personale og befolkning gis i samarbeid med fylkesmannens helseavdeling og Folkehelseinstituttet. - Psykososial omsorg til pasienter og pårørende skal gis av helsepersonell i omsorgsbasert tjeneste (åpen omsorg, psykisk helse etc.). POSOM-gruppe. - Anbringelse av døde gjøres på bårerommet til Helsetunet og på de ulike kirkene. - Sognepresten i Fauske har ansvar for de geistlige tjenester. - Syke- og aldershjem må frigjøre plasser til massemottak og isolasjon (jf. egen ROSanalyse for kommunen og kommunens overordna kriseplan). - Direkte kontakt med Nasjonalt Folkehelseinstitutt for rask forsyning av legemidler (vaksiner med mer) samt organisering av apotekers lagre av legemidler (antipyretika/antibiotika/profylaktika). 6.3 De forskjellige faser i en pandemisk epidemi Se også den nasjonal beredskapsplan for pandemisk influensa (2006): beredskapsplan_pandemi.pdf Fase 0 Interpandemisk periode. Vaksinasjon mot influensa og pneumokokksykdom etter nasjonale retningslinjer. Ordinær beredskap. Revidere beredskapsplaner. Fase 1 ved smitte mellom mennesker bekreftet av ny subtype influensavirus. Smittevernlegen ber virksomhetsleder for helse og sosial innkalle kommunens overordnede kriseteam. Avklare sekretariat og pressekontaktfunksjon lokalt. Smittevernplan for Fauske kommune - januar 2009 Side 21

22 Gjennomgang og oppdatering av beredskapsplan og smittevernplan. Fase 2 Utbrudd utenom Norge. Møte i kommunens overordnede kriseteam. Planlegge for eventuelt utbrudd i Norge. Informasjon om sykdommens profil ved smittevernlegen. Planlegge omdisponering av helsepersonell. Hvilke tiltak må gjøres i kommunestyret? Få oversikt over og kontakte lokale frivillige organisasjoner, eventuelt offentlige (Sivilforsvaret) som kan hjelpe til med pleie og stell av syke. Dette gjelder også for medarbeidere i kommunen som ikke er definert som nødvendig samfunnstjenester ut fra at øvrige kommuner / regioner i Norge også er rammet. Diskutere legedekning og legevakt ved sykdom.vurdere om det kan bli nødvendig med samarbeid med nabokommuner. Ta kontakt med Nordlandssykehuset for å forberede samarbeid om bruken av sykehuset mht. innleggelses-og utskrivelsesrutiner. Diskutere lokal bruk av sykehjem og hjemmesykepleie.vurdere muligheter for omdisponering av senger i sykehjem eller fortetting. Forberede informasjonspolitikk i kommunen. Dette gjøres gjennom internett, lokalavis, radio, TV og lokale sambirkelag. Det informeres om lokale, regionale og nasjonale tilstander, sykdommens ytringsformer, når søke lege, behandlingsalternativer, etc. Forberede organisering av registreringsenhet i kommunen. Fase 3 Utbrudd i Norge. Holde møte i beredskapsrådet for at kommunen skal sikre forebygging, diagnostikk, behandling og pleie. Opprette lokal registreringsenhet for daglig oppdatering av lokal situasjon (antall syke, behov for tiltak). Enheten skal rapportere til lokal nformasjonsansvarlig og til fylkesmannens helseavdeling. Forberede omlegging av sykehjemsdrift og opprettelse av evt. alternative pleiesteder. Planlegge tiltak etter smittevernloven kap. 4 og 5 ved allmennfarlig smittsom sykdom (møteforbud, stengning av virksomheter som barnehager, svømmehaller, begrense kommunikasjon). Gjennomføring av massevaksinasjon etter nasjonal prioritet. Informasjonsansvarlig undersøker og registrerer hvordan informasjonen spres og oppfattes. Justering av informasjonen etter behov. Fase 4 Første pandemibølge over Norge. Sette i verk planlagte tiltak. Ta i bruk alternative pleiesteder med personell som er friske. Innføre tiltak som nevnt i smittevernlovens kap. 4 og 5. Fase 5 Andre og følgende pandemibølger. Tiltak som i fase 3 og 4 med korreksjon for erfaringer fra fase 4. Fase 6 Postpandemisk periode. Evaluere de tiltakene som ble foretatt og de rammebetingelser man hadde, gjennomføre eventuelle forandringer i rammebetingelsene og oppdatere planen. Smittevernplan for Fauske kommune - januar 2009 Side 22

23 7 TUBERKULOSEKONTROLLPROGRAM Fauske er i henhold til Forskrift om tuberkulosekontroll av 21. juni 2002 pålagt å ha et tuberkulosekontrollprogram som en del av smittevernplanen. Tuberkulosearbeidet er detaljert Folkehelseinstituttets veileder Forebygging og kontroll av tuberkulose (smittevern 7). 7.1 Ansvar Kommuneoverlege er ansvarlig for organiseringen av tuberkulosearbeidet i kommunen. Helsestasjonen er ansvarlig for kartlegging av tuberkulinstatus (Mantoux) iht tuberkuloseforskriften. 7.2 Risikogrupper Kommunen har ulike risikogrupper i forbindelse med mulig tuberkuløs sykdom. Dette er flyktninger, asylsøkere, innvandrere, familiegjenforenede og adoptivbarn fra land med høy forekomst av TBC samt rusmisbrukere. 7.3 Rutiner og tiltak Familiegjenforening/ankomst av flyktninger og asylsøkere: - Asylsøkere/ved familiegjenforening skal førstegangsundersøkes hos lege - Alle skal tuberkulintestes. - Alle over 15 år skal undersøkes i lungerøntgen Adekvat undersøkelse av risikogrupper: Alle tuberkulintesting foregår ved helsestasjonene. I forbindelse med utredning skal legene henvise pasienter til tuberkulintesting som ledd i utredningen. Henvisning til spesialisthelsetjenesten : Uvaksinerte personer som ved Mantouxtest vurderes til å være omslagere eller superinfiserte, henvises umiddelbart til videre oppfølging ved spesialisthelsetjenesten ved Nordlandssykehuset. Smitteoppsporing: Kommunelege I og helsesøster har ansvaret for gjennomføring av miljøundersøkelse/ smitteoppsporing etter gjeldende prinsipper (Jfr. Smittevern 7, Forebygging og kontroll av tuberkulose, Folkehelseinstituttet). Tuberkulintesting og BCG- vaksinering: Kommunelege I og helsesøster har ansvaret for gjennomføring etter gjeldende prinsipper (Jfr. Smittevern 7, Forebygging og kontroll av tuberkulose, Folkehelseinstituttet). Utskrivningsmøte med TBC- koordinator: - Nordlandssykehusets TBC- koordinator varsler kommunelege I ved utskrivning. - Koordinator kaller inn til utskrivningsmøte. - Til stede på møtet er TBC- koordinator, legerepresentant fra sykehuset og kommunelege I/ helsesøster. - Det legges opp en plan for DOT- behandling og evt. andre tiltak (miljøundersøkelse), avhengig av behov i hvert enkelt tilfelle. Smittevernplan for Fauske kommune - januar 2009 Side 23

24 Administrering av DOT (direkte observert terapi) DOT- behandling bygger på retningslinjer etter gjeldende prinsipper (Jfr. Smittevern 7, Forebygging og kontroll av tuberkulose, Folkehelseinstituttet). Rett behandling og oppfølging av personer med aktiv tuberkulose: - Helsesøster henviser alle som vurderes som mulige omslagere/ superinfiserte til lege - Legen henviser vedkommende til Nordlandssykehuset - Alle tuberkulosepasienter får direkte observert terapi fra hjemmesykepleien, for å sikre adekvat behandling og oppfølging i løpet av behandlingstiden Melding i henhold til gjeldende meldepliktforskrifter: Kommunelege I sender rapport om resultatet av gjennomført miljøundersøkelse til TBC-koordinator og Folkehelseinstituttet. Mottatte meldinger om tuberkulosepasienter skal føres hos kommunelege I i behandlingsrettede helseregistre. Rapport om tuberkulin- og BCG- status hos elever i 10. kl. sendes årlig til Folkehelseinstituttet. Ansv: Helsesøster Smittevernplan for Fauske kommune - januar 2009 Side 24