Utviklingen av Nord-områdene Tidenes mulighet for venturemiljøene? Sammendrag Sammendrag av presentasjon holdt på årskonferansen til Norsk Ventureforening 31. mai 2011 vedrørende risikokapitalmiljøer og utviklingen av Nord-områdene, som var utarbeidet og holdt av Jon Mjølhus.
..der ingen kunne tru nokon kunne investere Stor landsdel, liten befolkning Areal: 1/3 av Norge (112 946 km²) Men verdiskapning ikke vesens forskjellig fra andre mindre fylker: Befolkning: 1/10 av Norge (464 649 i 2009) 2
Nord-norsk industri noen fakta Oljeservice-industri, bergverk og industriell anvendelse av gass Industrisysselsettingen i landsdelen var uendret i næringer med stort potensial for utvikling perioden 2000-2010, mot en reduksjon på 10% for landet generelt Utvikling i eksport av tradisjonelle industriprodukter: Finnmark + 79% Troms + 19% Nordland - 3% Norge generelt + 10% Økende leteaktivitet og nye feltutbygginger utenfor Nord-Norge involverer flere regioner i petroleumsvirksomheten Sektorbasert eksport fra Nord-Norge Bearbeidede varer; 43 % Brenselsstoffer; 3 % Råvarer; 5 % Næringsmidler; 50 % Kilde: www.kbnn.no 3
En kort fondshistorie Tidlig Privat angel-investering (naboer og familie), helstatlig kapital, Norinnova (Forskningsparken), SND, Rana Invest (1985). 1997/99 Helgeland Vekst, SINAS, (Startfondordningen) Første generasjon fungerte, men det var for små enheter 2000-tallet Neste? Norinnova Invest, KapNord Fond Største endringer: Støtte til forvaltningsdriften Finanskostnad ved lån ble satt ned Forholdet mellom gjeld og egenkapital ble endret fra 50/50 til 75/25. NorInnova Invest II, KapNord Fond II? Regjeringen har signalisert at det skal bevilges midler, ett til to i Nord-Norge: 400-500 millioner per fond, trolig i Tromsø og Bodø. 4
Fond i Nord-Norge ca NOK 1,3 mrd ** Fond Kontor Størrelse MNOK Område Fase Fokusområde NorInnova Invest Tromsø 271,5 Nord Norge Såkorn- og tidlig venture-fase Marin-, bio-, informasjons- og energiteknologi KapNord Fond Bodø 255 Nord-Norge Fra såkorn til moden venture ROI Invest AS* Mo i Rana >200 Helgeland Fra såkorn til moden venture Sparebank 1 Nord Norge Invest AS Tromsø Ca. 180 Nord Norge Fra såkorn til moden venture Marin, teknologi og energi Infrastruktur, eiendom, sjømatrel. Virksomhet, IKT, Industri, annet (Fusjon med Helgeland Vekst) Vekstselskaper Helgeland Vekst AS* Mo i Rana Ca. 73 Helgeland Fra såkorn til moden venture Origo Kapital AS Alta Ca. 90 Vest-Finnmark Fra såkorn til moden venture Såkorn Invest Nord AS Bodø 75 Nord-Norge Såkorn Vekstselskaper Hålogaland Kapital Harstad Ca. 20 Hålogaland Såkorn Vekstselskaper Maritimt, petroleum, Fisker og service-relatert næring (Fusjon med ROI Invest AS) Vekstselskaper Narvik Kapital Narvik Ca. 20 Narvik Såkorn Vekstselskaper innen teknologi Troms Kraft Invest AS Tromsø 120 Nord Norge Ukjent Vekstselskaper Salten Invest Bodø 30 Nordland Ikke definert Bedriftsutvikling * Fusjonerer juni 2011 og endrer navn til Helgeland Invest AS ** Basert delvis på opplysninger mottatt, dels på fondenes nettsider 5
Miljøer Troms Kraft Alta Origo Kapital SNN Invest Norinnova Origo Kapital Tromsø NorInnova Invest SNN Invest Troms Kraft Invest Hålogaland Kapital Narvik Kapital Narvik/Harstad Narvik Kapital Hålogaland Kapital KapNord Fond Såkorn Invest Nord Bodø KapNord Fond Såkorn Invest Nord ROI Invest* Helgeland Vekst* Salten Invest Mo i Rana ROI Invest* Helgeland Vekst* Med unntak av Norinnova, Narvik Kapital og KapNord Fond) er fondene evergreen-fond. * Fusjonerer juni 2011 og endrer navn til Helgeland Invest AS 6
Fra såkorn til moden venture Fornyprogrammet SåkornInvest Nord AS Hålogaland Kapital Narvik Kapital Helgeland Vekst * NorInnova Invest Origo Kapital Troms Kraft Invest KapNord Fond ROI Invest * Sparebank 1 Invest Salten Invest Inkubator Såkorn Venture Vekst Oppkjøp * Fusjonerer juni 2011 og endrer navn til Helgeland Invest 7
Tegn til cluster-dannelser Tromsø Life science/marinbiologi, Universitet i Tromsø, marinbiologi; åpning av Barents BioCentre Narvik Energi teknologibyen Ingeniørhøgskolen. Historie tilbake til 1950 tallet. Forskningsinstituttet, NORUT, Bodø Havbruk - Fått universitets-status - Universitetet i Nordland - fra 1. januar 2011. Området mer preget av industri og kommersiell virksomhet, spesielt fiskevirksomhet, herunder oppdrett Helgeland/Mo i Rana Tung-/ prosessindustri, oljeindustri Alta/Hammerfest: Olje/gass? Vokser, men usikkerhet rundt nye virksomheter 8
Tromsø Universitetsmiljø med ambisjoner 9.000 studenter og 2.500 ansatte Tre sentre for forskningsdrevet innovasjon: MabCent - Centre on Marine Bioactives and Drug Discovery TTL - Tromsø Telemedicine Laboratory iad - Information Access Disruptions Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi: Institutt for arktisk og marin biologi (AMB) Norges fiskerihøgskole (NFH) Handelshøgskolen i Tromsø (HHT) 9
Tromsø Barents BioCentre Nytt bioteknologisk senter i Forskningsparken i Tromsø Et samarbeid mellom Universitetet i Tromsø Næringslivet i Nord-Norge NorInnova NORUT (Northern Research Institute Tromsø AS) Vil bestå av: 650 kvm laboratorier Høyteknologisk laboratorieutstyr Nærhet til forskningspark med over 50 bedrifter og 900 ansatte 10
Narvik Teknologisk miljø Høgskolen i Narvik (HIN) har ca 170 ansatte, hvorav 50 med forskerkompetanse og av dette 9 professorer spesialisert seg på helse og teknologi, spesielt på problemstillinger innenfor infrastruktur, materialer og konstruksjoner i kaldt klima. Forskningsinstituttet Norut Narvik Instituttet består av snart 40 ansatte med primært master- og doktorgrad Forskningsparken i Narvik Forskningsparken i Narvik (FPN) arbeider for å binde sammen næringsliv og teknologisk forskning i regionen. FPNs rolle er kommersialisering av teknologi fra FoU- og industrimiljøene. Aftenposten 30. Januar 2011 11
Senter for kaldt klima-teknologi (Cold-Tech) Etablert sommeren 2009 Prosjekt på 5 år (ColdTech prosjektet) med Norut som leder og prosjekteier på over 75 mill. Bygger kompetanse og potensielle kommersialiseringsmuligheter rettet mot energi-, byggog olje/gass/maritim sektor. I et nært samarbeid med internasjonale FoU-partnere som Luleå Tekniska Universitet, Det Norske Veritas Norut Alta / Energi Campus Nord. Canadian Hydraulic Centre (del av the Canadian Research Counsil, Cold Regions Research in Ottawa ), Arkangelsk State Technical University (ASTU) og VNIIG (St Petersburg, Russland). 12
Narvik Eksempler Innotech Solar Utspring fra REC ScanCell og de kompetansemiljøene som REC med høy hastighet bygde opp i Narvik. Innotech Solar har etablert verdens første fabrikk som reparerer og oppgraderer skadede solceller til fullverdige solceller. Investorer: NorthZone Sustainable Technologies Investinor VIVision Utviklet et nytt lettvekts båndrullekonsept. Kompositt rull som erstatter tradisjonelle båndtransportørruller i stål. Gjennom verifikasjon over flere år sammen med LKAB har man greid å tiltrekke seg investorer fra såkorn- og venturefond. (www.vivisionroller.no) 13
Bodø/Helgeland havbruk & industri Fra 1. januar ble Høgskolen i Bodø til Universitetet i Nordland 5 PhD.grader: PhD i bedriftsøkonomi ved Handelshøgskolen, Bodø (HHB) PhD i sosiologi ved Fakultet for samfunnsvitenskap (FSV) PhD i profesjonspraksis ved Profesjonshøgskolen (PHS) PhD i havbruk ved Fakultet for biovitenskap og akvakultur (FBA) Mest interessant sett fra fondenes side er havbruk og industri. Eksempler på utvikling Codfarmers (torsk) Nova Sea (Lovund, 1 mrd i omsetning) 14
Tromsø LIFE science Faksimile: Dagens Næringsliv 30. mai 2011 Miljøet rundt Forskningsparken utvikles raskt: Barents BioCentre. Spennende selskaper som Lytix BioPharma ProBio Calanus M.fl 15
Nordkalotten Fornybar energi Vindkraft: Iverksatt og planlagt investeringer i fornybar energi inkludert vindkraftprosjekter tilsvarende ca. 150 milliarder i Nord Norge og Nord Sverige de neste 10 årene. Mye av dette er vindkraftverk i Nord-Sverige Kostnadsrammen er på ca. 50 milliarder og vil bli Europas største vindkraftanlegg. Solkraft: Planer om solcellepark i nord: prøveprosjekt skal bygges for PiteEnergi AB i i Sverige Bottenvikregionen har mer enn 2000 soltimer per år. Tyskland, som er det største solenergimarkedet i Europa, har færre 16
Nordkalotten Olje & Gass Vil påvirke regionen positivt i form av infrastruktur, arbeidsplasser etc. Men usikkert hvordan det vil slå ut for investeringsmulighetene: supplyindustrien? underleverandører? baser? Tema for et eget foredrag. 17
Nordkalotten 1,2 mrd kr i budsjettet for 2011 Nye byggesteiner i Nord i regjeringens statsbudsjett for 2011 + 25 millioner kroner til kartlegging av geologiske ressurser i nord 20 millioner kroner til det nyåpnede Fram-senteret i Tromsø. 20 millioner kroner til etablering av overvåkings- og varslingssystemet BarentsWatch, 45 millioner kroner til opprettelsen av et nytt polarforskningsprogram i Norges forskningsråd 10 millioner kroner til bygging av ny værradar ved Gednje på Varangerhalvøya. 349 millioner kroner til nordområdetiltak og prosjektsamarbeid med Russland (+ 48,8 mill. kr fra 2010). 54 millioner kroner til oppfølging av den nasjonale satsingen på marin bioprospektering 52 millioner kroner til kartlegging av havbunnen gjennom Mareano-programmet. 18
Penger løser ikke alt utfordringer for vekst Arbeid Tilgang på (kompetent) arbeidskraft Fraflytting/manglende tilbakeflytting Konkurranse fra trygge, offentlige stillinger (NAV?) Hvordan attrahere dyktige arbeidere/forskere? Kapital For lite privat kapital og for mye offentlig kapital? Men: Innovasjon Norge sitt bidrag som nødvendig toppfinansiering/tilskudd virker i de fleste tilfeller positivt for den risikovillige egenkapital Manglende kultur for sparing/investering Produktivitet Viser til Erling Røed Larsens foredrag / Konjunkturbarometeret for Nord-Norge, Sparebanken Nord-Norge våren 2011 19
Og for kapitalen? Noen sentrale spørsmål Hvor stort er egentlig investeringsuniverset? Forholdsvis lite når det gjelder modne selskaper, men morgendagens selskaper er jo ikke engang født. Hvor mye kapital kan landsdelen ta imot i forhold til investeringsmulighetene? Ikke veldig mye mer, spørsmålet er heller om mer av kapitalen bør sentraliseres i større fond snarere enn etablering av flere. Begrenset kapasitet i forvalterkompetanse. Kan rene statlige og rene private fond leve side om side? Bør i så fall opptre i ulike markeder for at prisen på kapital ikke skal bli feil En hybrid struktur er trolig å foretrekke: disiplinerende med privat kapital på den ene side og nødvendig subsidiering av kapitalkostnaden på den andre. Klarer landsdelen å tiltrekke seg nok kompetanse til å nå kritisk masse? Tegn på at biomarine miljøer har fått øynene opp for Tromsø, men verdensledende kan man realistisk sett bare bli på svært smale felt (nisjer), om i det hele tatt 20
Så: Statlig eller offentlig kapital? Ja, takk begge deler! Studie som kom i fjor*: Internasjonalt studie av 21.852 virksomheter i 25 land som mottok venturekapitalfinansiering i årene 2000 2008. Halvparten av disse var amerikanske, resten fra Europa, Asia og Sør-Amerika. Inndelt etter hvor mye statlig venturekapital de har mottatt og så da på hvordan historien ( endte ) for venturekapitalen; konkurs, børsnotering eller et videresalg. Studiens konklusjon: Statsfinansiert deltagelse kan være bra for avkastningen: A modest amount of government sponsored venture capital (GVC) seems to improve the performance of entrepreneurial ventures relative to ventures supported purely by private venture capitalists. However, high levels of support from GVCs are associated with weaker performance. Thus, a little bit of government support appears to be a good thing but too much government support has the opposite effect. 21 * The Effects of Government-Sponsored Venture Capital: International Evidence av James Brander Thomas Hellmann ved University of British Columbia og Qianqian Du ved Shanghai Jiao Tong University