LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 2/15 LITT OM FRONTFAG OG SAMORDNING 1. Hvorfor frontfag? 2. Samordnet lønnsdannelse fremmer flere hensyn 3. Samordningen i norge 4. Industriens rolle 5. Forsterket samordning i 2014 Vedleggstabeller Februar 2015
Tidligere utgitte samfunnsnotat i 2015 Samfunnsnotat 1/15 Midlertidige ansettelser og sysselsetting - en oppdatering etter endelig forslag 2
* * * I forbindelse med lønnsoppgjør og tariffpolitikk snakkes det ofte om samordning eller koordinering av forhandlingene. Dette tillegges ofte stor vekt knyttet til arbeidsløshet og sysselsetting i vurderingen av økonomisk politikk. Det bredt sammensatte Holden III utvalget (bestående av eksperter fra departementer og hovedorganisasjonene) formulerte det i NOU 2013:13 på denne måten: «Det inntektspolitiske samarbeidet mellom partene i arbeidslivet og myndighetene og høy grad av koordinering i lønnsdannelsen har bidratt til en god utvikling i Norge, med høy verdiskaping, lav arbeidsledighet, jevn inntektsfordeling og gjennomgående høy reallønnsvekst» For mange kan begrepet samordning av lønnsdannelsen virke litt abstrakt. I det følgende ser vi litt på frontfag og andre relevante innslag i denne samordningen. Det er slike mekanismer som utgjør viktige elementer i den norske og nordiske samfunnsmodellen. Et fellestrekk i Norden er en mye større rolle for det organiserte arbeidsliv enn i andre land. Dette er beskrevet i det brede fellesnordiske forskningprosjektet NordMod gjennom ca 15 tverrnordiske og landvise rapporter 1. Som vi skal se i det følgende, er det tross viktige fellestrekk også interessante forskjeller mellom de nordiske land på lønnsdannelsens område. 1 Alle rapporter kan leastes ned fra NordMod.Fafo.www. 3
1. HVORFOR FRONTFAG? Et viktig element i samordningen av lønnsutviklingen er aktører som kan danne et mønster eller en norm for andre. Et uttrykk for denne normens betydning kan gjenfinnes i data som viser langsiktig årlig lønnsutvikling i prosent for ulike hovedområder i norsk arbeidsliv. Den etterfølgende figur viser en forbausende grad av parallellitet, når en tenker på hvor mange aktører og beslutningstakere som kan påvirke dette forløpet. Kilde: NOU 2013:13 Begrepet frontfag har oppstått som betegnelse på avtaleområder som forhandler først. Resultatet vil i praksis ha betydning for andre avtaleområder. I Norge har verkstedindustrien (i økende grad sammen med andre deler av privat sektor i LO) vært frontfag i hele etterkrigstida. Andre områder har også sett seg tjent med å avvente frontfaget, noe de strengt tatt ikke alltid behøvde. Det kan fra deres perspektiv ha vært ønskelig både av hensynet til gjennomslagsmulighet og andre ressurser for å gjennomføre forhandlingene. I Norge har det vært bred enighet om at slik samordning av lønnsdannelsen er ønskelig. Dette for å unngå et uheldig kappløp mellom ulike arbeidstakergrupper som gir for høy lønnsvekst og truer sysselsettingen. Når de fleste land har til dels mye høyere arbeidsløshet enn Norge kan dette i større eller mindre grad tilskrives at lønnsdannelsen fungerer dårligere. Dette gir seg utslag i at lønnsveksten raskt tiltar når arbeidsmarkedet blir strammere (arbeidsløsheten lavere). Det antas at selv ved en såpass høy ledighet som 7-8 pst, vil lønnsveksten i mange land begynne å vokse "for mye". 4
Sammenhengen kan illustreres ved det som kalles likevektsledighet eller strukturell arbeidsløshet. Kort sagt skal dette tallet indikere hvor lav arbeidsløsheten kan bli før pris- og lønnspresset blir for stort. Dette arbeidsløshetsnivået kan ikke beregnes eksakt på en udiskutabel måte, bl.a. fordi det kan endres over tid. De etterfølgende anslag illustrerer imidlertid at arbeidsmarkedene fungerer ulikt mellom land og at det er en fordel for sysselsettingen at denne indikatoren på arbeidsmarkedets virkemåte er lavest mulig. Anslag på likevektsledighet (NAIRU) 2014 fra OECD Frankrike 9,3 Polen 9,2 Belgia 8,0 Finland 7,5 Sverige 7,5 Storbritannia 6,3 Danmark 6,3 Tyskland 5,9 USA 5,4 Nederland 5,2 Østerrike 4,5 Sveits 4,0 Norge 3,3 I Norge har prinsippene for samordnet lønnsdannelse siden 1960-tallet vært formulert gjennom den såkalte hovedkursteorien eller Aukrustmodellen 2. Denne teorien tar som utgangspunkt at norske bedrifter må gå like godt som utenlandske. Lavere avkastning i Norge vil føre til satsing i utlandet fremfor innenlands. Dette medfører at reallønnsnivået hos oss ikke kan være høyere enn det som produktivitetsnivået gir grunnlag for. Dersom reallønnen vokser raskere enn produktiviteten, vil det føre til en gradvis nedbygging av konkurranseutsatt sektor. 2 Se NOU 2003:13, vedlegg 3 5
2. SAMORDNET LØNNSDANNELSE FREMMER FLERE HENSYN Det er også andre hensyn enn sysselsettingen som taler for samordning av lønnsdannelsen. Også muligheten til å påvirke fordelingen og bl.a. ivaretakelse av hensynet til lavlønte arbeidstakere og likelønn blir da større. Det fordelingsmessige resultat blir mer tilfeldig og ulikt når lønnsdannelsen overlates til markedet. Det skjer gjennom individuelle avtaler eller forhandlinger for enkeltgrupper som ikke ser noen interesse i å medvirke til det som samlet sett kan være rettferdig og en fornuftig lønnsutvikling for økonomien som helhet ( kollektiv fornuft ). Den etterfølgende figur viser at lønnsforskjellene er mye mindre i Norge enn i land med mer desentral og markedsstyrt lønnsdannelse. 6 Lønnsulikhet 2012 Heltidsansatte, P90/P10-rate, forhold høy-/lavlønnte 5 4 5,2 3 2 1 2,3 2,4 2,9 3,6 0 Sverige Norge Danmark UK USA Kilde: OECD En tredje hovedbegrunnelse for å samordne lønnsdannelsen fra fagbevegelsens synspunkt er muligheten til å oppnå andre forhandlingsresultater som f eks utvidet ferie eller fritid. Særlig om en skal oppnå noe for brede medlemsgrupper, må en samle forhandlingsstyrken på et samordnet nivå og presse arbeidsgiversiden til det samme. Det er neppe tilfeldig at arbeidstida gjennomgående er lenger og mer arbeidsgiverdominert i land uten samordnet lønnsdannelse (USA, Storbritannia, Irland, Australia) enn i land med større grad av kollektive løsninger 3. En fjerde viktig begrunnelse er organisasjonenes mulighet til innflytelse over den økonomiske politikken. Det kan dreie seg om å knytte tariffoppgjørene til sosiale forbedringer med myndighetenes medvirkning (som etablering og utvikling av AFP) eller å styrke sysselsettingspolitikken gjennom dialog om statlige virkemidler. Ved at LO kan bidra til fornuftig styring av 3 Society at a Glance 2009: OECD 6
lønnsutviklingen skapes det også større spillerom for myndighetenes innsats, og en kan oppnå et virksomt samarbeid til beste for jobbene. Muligheten til samordnet opptreden på vegne av arbeidstakerne kan være en like viktig kanal for samfunnsmessig innflytelse som det å mobilisere et høyt medlemstall. De fleste regjeringer vil se verdien av organisasjoner og institusjoner som kan bidra til samfunnsstyringen i en verden preget av sterke og ofte uberegnelige markedskrefter nasjonalt og internasjonalt. 7
3. SAMORDNINGEN I NORGE Det som særlig har medvirket til samordningen av lønnsdannelsen i Norge gjennom frontfagsmodellen har vært: Hovedorganisasjoner som er parter i tariffavtaler og lønnsoppgjør på vegne av tilsluttede forbund Høy organisasjonsgrad og høy avtaledekning Sterk parallellitet i avtaleperiodenes lengde og utløpstidspunkt Sterk statlig medvirkning og samarbeid med partene i arbeidslivet Faste institusjoner som Regjeringens Kontaktutvalg for inntektsoppgjørene og TBU Riksmeklingsmannens sterke rolle og funksjon Noen land har noe tilsvarende på disse punktene enkeltvis, men ingen med samlet sett så mange og sterke samordnende mekanismer: Når det gjelder samordning gjennom forhandling på LO-nivå er forekomsten ulik (når vi ser på hovedtrekkene utenom offentlig sektor: USA UK Tyskland Sverige Danmark Finland Norge aldri, kun lokalt aldri, kun lokalt aldri, forbundsvist aldri, forbundsvikst først ved meklig, kartellvist ad hoc og "ikke bindende" minimum hvert 2. år i tillegg til noen hovedoppgjør Når det gjelder forhandlingenes avtalelengde, har vi mest samkjøring: Sverige Tyskland Danmark Norge varierer varierer varierer alle to-årig Når det så gjelder Avtaleperiodens plassering: Varierer den i Sverige, Danmark og Tyskland, mens i Norge har alle avtaleområder utløp og fornyelse april/mai 8
Når det gjelder statlig instituert meklingsinnslag er denne: Tvungen i Danmark, Finland og Norge Frivillig i Sverige Fraværende i Tyskland Uravstemming over forhandlingsresultat blant medlemmene er heller ingen selvfølge: LO- Norge har det ved hovedoppgjør, men ikke ved mellomoppgjør LO-Sverige har ikke uravstemning 9
4. INDUSTRIENS ROLLE I det lange løp er det i mange land en tendens til at lønna i industrien setter en norm for lønnsnivået. Det har sammenheng med at industrien er den mest velorganiserte og internasjonale næringen hvor priskonkurransen er mest direkte og hvor lønnsutviklingen må henge sammen med produktivitetsutviklingen. Tjenestesektorene har ofte ikke samme mulighet til å øke produktiviteten. Mennesker lar seg ikke så lett erstatte med maskiner verken på hotell, restaurant, hos frisøren eller i taxien. Det samme gjelder skole, barnehage og annen omsorg. Men skal industrien klare seg, må den ikke bare måle seg mot utviklingen i konkurrerende industri ute. Den må heller ikke bli overkjørt av andre sektorers lønnsutvikling innenlands. Da vil den istedenfor å bli utkonkurrert på pris overfor utlandet tape konkurransen om arbeidskraften her hjemme eller heve lønningene slik at konkurranseevnen på nytt forverres.en utvikling som tjener industrien vil også være det som i lengden tjener de øvrige sektorer. Den er grunnlaget for bosettingen i distriktene, inntektsgrunnlaget for bygge- og anlegg, transport og annen tjenesteyting. Og svikt i disse vil ramme skatteinntektene, trygdeutgiftene og grunnlaget for offentlig sektor. Også i mange nærstående land har industrisektoren en normgivende rolle for lønnsutviklingen. Verkstedindustrien er da ofte frontfag, noe vi ser i Tyskland, Østerrike og de nordiske land. Det kan likevel være variasjoner i dette mønsteret. Prinsipielt sett bestemmes rekkefølgen i forhandlingene av de berørte parter og tidspunktet for avtalenes utløpstider. Et hvilket som helst avtaleområde kan jo starte når de ønsker dersom de får arbeidsgivermotparten med på det. Når industrien har fått slik en sentral rolle, har det historisk sammenheng med næringens sterke produktivtetsvekst. Det har gitt rom for en stadig økende lønnsevne som en ikke ville finne i andre næringer. Arbeidstakerne har rett og slett hatt sterkest forhandlingsposisjon der, og de andre arbeidstakergruppene har sett seg tjent med å la industriarbeiderne gå opp løypa. 3 2,5 2 1,5 1 0,5 1/2 Reallønnsvekst i pst per år (ind.arbeider) 1980-tallet 1990-tallet 2000-tallet 1 1/2 2 1/2 0 10
Reallønnsutviklingen på 2000-tallet illustrerer poenget godt. Den har vært svært høy i en historisk sammenheng. Den har også vært mye større enn i de fleste andre land. Det er utenkelig at andre av de brede avtaleområder hadde kunnet oppnå en tilsvarende lønnsvekst. Staten hadde selvsagt ikke tilbudt offentlig sektor en lønnsvekst høyt over andre lands utvikling, når vi vet hvor begrenset muligheten er for produktivitetsvekst i sterkt personalavhengige 3,0 Reallønn per ansatt årlig vekst i pst., 2004-2014 2,8 2,5 2,0 1,5 1,9 2,0 2,0 1,0 0,5 0,0-0,5-0,2 0,3 0,5 Tyskland UK USA Danmark Sverige Finland Norge Kilde OECD Economic Outlook nr.96 Når LO og NHO gjennomfører samordnede oppgjør, blir flere avtaleområder frontfag. I dette området utgjør industrien bare rundt halvparten. NHO har vokst på andre områder og industrien har blitt redusert. På den annen side har områder utenfor industrien i større grad blitt internasjonalt konkurranseutsatt slik at LO-NHO området holder skansen godt som det brede frontfag. Ved forbundsvise oppgjør har det også i nyere tid vært vanligst med mer enn ett frontfag. Verkstedoverenskomsten som representant for konkurranseutsatt industri, og andre av Fellesforbundets områder der i alle fall ett har vært et lavlønnsområde. Det første har lagt en mal for den samlede lønnsveksten eller rammen. De andre har kunnet ha virkning som frontfag når det gjelder lavlønnsprofil og dermed fordeling innenfor rammen. 11
5. FORSTERKET SAMORDNING I 2014 Tilrådingen fra Holden III utvalget innebar på et av punktene en forsterking av frontfagets koodinerende rolle. Dette ble fulgt opp av partene etter meklingsresultatet i industriovernskomsten våren 2014. Da anslo NHO, i forståelse med LO, lønnsveksten samlet for arbeidere og funksjonærer i industrien i NHO-området til å bli 0,6 prosentpoeng lavere enn året før. Dette tilsa en årslønnsvekst på 3,3 prosent fra 2013 til 2014. Den foreløpige rapporten fra TBU avgitt 16.februar peker mot både bra treffsikkerhet for dette anslaget og nær oppfølgung av dette i andre forhandlingsområder, slik etterfølgende figur illustrerer. 8 Redusert lønnsvekst og ganske likt Årlig endring i pst iflg TBU februar2015 7 6 5 4 3 2 1 Kommune Industri i alt (NHO) Stat 3,3 % til alle? 0 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Over mange år har lønnsveksten i Norge vært klart høyere enn i utlandet, bl.a som følge av den svake utvilking i Europa etter finanskrsien..den etterfølgende figur viser en sammenlikning mellom Norge og et gjennomsnitt av handelspartnerne. I de siste to årene har valutakursutviklingen gjort at kostnadsbildet i 2013 og 2014 totalt sett har gått motsatt av det figuren viser, som er regnet i nasjonal valuta. 12
1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014* 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0-0,5-1,0 1,0 3,3 Kilde: TBU-rapport februar 2015 Merlønnsvekst i pst i norsk industri -0,5 1,7 0,7 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Merlønnsveksten har imidlertid vist seg forenlig med en bra sysselsettingssituasjon. Det er til syvende og sist det beste uttrykk for utviklingen i konkurranseevnen. Den etterfølgende figur viser da også at bedriftenes inntektsandel har holdt seg godt oppe samtidig med at lønnsveksten har vært høy. 1,0 1,9 1,5 2,5 0,5 0,90 Lønnskostnadsandeler (av faktorinntekt), industri og markedsrettet virksomhet Fastlands-Norge 1990-2014* 0,85 0,80 0,75 0,70 0,65 0,60 0,55 0,50 INDUSTRI MARKEDSRETTET VIRK. FASTLANDS-NORGE Kilde. SSB, Nasjonalregnskapet, *2014: foreløpige tall. Dette skyldes en kombinasjon av bra produktivitetsvekst og at norske varer har hatt en gunstig prisutvikling. De to siste årene har særlig en fallende kronekurs bidratt. Hovedbildet over tid er en ganske stabil lønnsandel, dvs stabil fordeling mellom arbeid og kapital. 13