(Klage)saksbehandling Lars Agnalt Plan, landbruk og teknikk SKIPTVET KOMMUNE Klart vi kan! Kvalitet Engasjement - Samspill FAKTA: Hogst 2014: 4800 m 3 Areal: 240 daa Avsatt til skogfond: 17 % 1
2
KLAGE 1. Vei 2. Velteplass 1. VEI SKOGEIERS KLAGE Faktura gjelder kantrydding av den kombinerte gårds-/skogsveien fra riksveien og ned til gården.... Dette var nødvendig kantrydding spesifikt for tømmertransporten og ikke den daglige trafikken på veien. Fakturaen ble i sin helhet betalt av skogeier og ikke belastet felles veiforening. Veikantrydding er et prioritert tiltak i skogbruket og kvalifiserer i høyeste grad til refusjon av skogfond som veivedlikehold. Det er ikke krav om forhåndsmelding til kommunen for et vedlikeholdstiltak i denne størrelsesorden (< 4 kr/m). Refusjonskravet er i henhold til forskrift om skogfond kap 3., 11 punkt 3. Vi krever hele fakturaen dekket. 3
FORSKRIFT OM SKOGFOND O.A 11.Formål skogfondet kan brukast til 3.Vedlikehald av skogsbilvegar som inngår i det permanente vegnettet, under dette velteplassar for skogsvirke. For årleg vedlikehald kan kostnader på inntil kr 4,- pr. løpemeter godkjennast. Dette gjeld ikkje ved istandsetjing etter store skadar på vegen ved flom, ras eller andre uventa hendingar. Ved større vedlikehaldsprosjekt, der kostnaden overstig kr 4,- pr. løpemeter, skal kommunen godkjenne bruk av skogfond før arbeidet blir starta opp. 1. VEI KOMMUNENS KOMMENTAR Veikantryddingen ble på kart angitt til å gjelde 110 m av gårdsveien. Begrunnelsen for veikantryddingen var at det var grodd igjen, og at det var nødvendig for å komme frem med tømmerbiler og skogsmaskiner. Deler av dette veistrekket er tilstøtende areal til hogstflater på begge sider av veien. Ved vurdering av veikantrydding ble denne vurdert ikke å være vedlikehold. Dette fordi kostnaden pr meter var over 4 kr (3200/110= 29), større deler av veistrekket er tilgrensende hogstflater som gjør det vanskelig å skille veikant og hogstfelt, og sist men ikke minst, hogsten var utløsende faktor for tiltaket. Tiltaket ble derfor vurdert til å være en driftskostnad. I klagen hevdes det at kostnaden er et vedlikeholdstiltak under 4 kr pr/m. 3200 kr/4 kr pr m krever 800 m vei. Tas det også med i betraktningen at veien er kombinert gårds-/skogsvei ville en eventuell vedlikeholdsandel på skog bli mindre enn 4 kr pr m. Skiptvet kommune er enig med klager at veikantrydding er viktig for vedlikeholdet av veien. At tiltaket ikke er belastet felles veiforrening er etter kommunens vurdering et moment for at det er en driftskostnad. Mottatt faktura vurderes fortsatt ikke å være vedlikehold. 2. VELTEPLASS SKOGEIERS KLAGE Faktura gjelder opprusting av leveringsplass/rundkjøringstrase på tidligere sagbrukstomt hvor skogeier også har levert tømmer i tidligere tider: Tiltaket var utkjøring og utlegging av bærelagsmasser av pukk for å heve bæreevnen i kjøretraseen. Et tiltak som etter vårt skjønn defineres som opprustning av leveringsplass. Det innebærer imidlertid ikke inngrep av en slik karakter at det er meldepliktig til kommunen hverken etter landbruksveiforskrift eller plan og byningslov. Størstedelen av skogen på eiendommen drenerer naturlig til denne leveringsplassen. I forbindelse med en samlet skogsdrift på ca 4 900 m 3 ble anslagsvis 4 400 m 3 levert il den nyopprustede leveringsplassen. Den fungerte høyst tilfredstillende under meget krevende omstendigheter med mye nedbør og ekstrem bløyte. Et slikt kvantum levert viser at tiltaket ikke er noen nødløsning av midlertidig karakter. De påkjørte massene er ikke fjernet og vil bli liggende. Leveringplassen inngår som en permanent løsning for vår eiendom og vil også bli brukt som eneste mulighet også ved framtidig drift. Usikkerhet omkring framtidig omregulering/bruksendring av arealet er alltid et moment. Det gjelder også her. Det kan imidlertid ikke tillegges vekt. Det er dagens situasjon som er avgjørende. En bedre skogog transportgalig løsning enn den valgte eksisterer ikke. Refusjonskravet er i henhold til forskrift om skogfond. Jf. Kap. 3, 11 punkt 2. om opprusting og velteplasser. Vi ønsker hele fakturaen dekket. 4
FORSKRIFT OM SKOGFOND O.A 2. Bygging, ombygging og opprusting av skogsvegar o.a. Dette omfattar utgifter til planlegging og bygging av nye skogsvegar og ombygging og opprusting av eksisterande skogsvegar, under dette velteplassar, som er godkjente etter den til kvar tid gjeldande forskrifta om planlegging og godkjenning av vegar for landbruksformål fastsett av Landbruks- og matdepartementet. 2. VELTEPLASS - KOMMUNEN Velteplassen, som ble benyttet til den største andelen av hogsten, er på arealer som i kommuneplanen er regulert til næringsområde. Gnr 22 bnr 29 er tidligere benyttet til sagbruk, derav navnet sagbrukstomt. I dag benyttes arealet som lagerplass til kjøretøy og annet utstyr med overvekt av eldre årganger. I forbindelse med behandling av klagen er det foretatt befaring av tomten. Se vedlagte bilder. Ved vurderingen av refusjonskravet for kostnader til velteplass ble følgende lagt til grunn: Sagtomta er næringstomt. Ved gjennomgangen av refusjonskravene 27.02 med foretakets representant, fremkom det at tomta ble leid til formålet. Leien av tomta var opprinnelig ikke planlagt, men leien kom i stand som et resultat av at det ble vurdert som en for stor belastning på gårdsveien da hogsten ble gjennomført i en periode med dårlig bæreevne. Å benytte gårdsveien som skogsbilvei ville få store konsekvenser for andre oppsittere på veien. Det ble videre sagt at skogsdrifta var stor og omfattende i forhold til hva som hadde vært gjort tidligere tider på gården, når skogsdriftene ble utført manuelt i mindre kvanta på mindre felter, periodevis mer eller mindre årlig av gårdens tidligere eier(e). 2. VELTEPLASS KOMMUNEN (FORTS.) I vedtaket som ble fattet 31.03.2015 ble tiltaket vurdert til ikke å være i henhold til forutsetningene i Forskrift om skogfond kap. 3. 11 2. ledd. «Skogfond kan brukes til planlegging og bygging av nye og ombygging av eksisterende skogsveger, under dette velteplasser, som er godkjente etter gjeldende forskrift om planlegging og godkjenning av veier for landbruksformål». I dette ble det lagt til grunn at det må foreligge en godkjenning for at tiltaket skal være omfattet av skogfond. I sistnevnte forskrift er det angitt unntak fra krav om godkjenning. Unntakene er etter kommunens oppfatning ikke omfattet av skogfondsordningen. Ut fra forutsetningen fra vurderingene i forrige avsnitt ble tiltaket vurdert som ny velteplass. Kommunen ble ikke kontaktet før tiltaket ble satt i gang. I klagen anføres det at tiltaket er opprusting av eksisterende velteplass. Videre at inngrepet ikke er meldepliktig på grunn av at det er av begrenset omfang og til slutt, ikke midlertidig grunnet kvantumet som ble tatt ut, samt planlagt fremtidig bruk som en permanent løsning. 5
2. VELTEPLASS KOMMUNEN (FORTS.) Skiptvet kommune er enige i at den valgte løsningen fremstår som en god løsning for hogsten som ble gjennomført. Det hefter i midlertid usikkerhet rundt den historiske bruken av velteplassen opp mot vurdering av tiltaket som nytt kontra vedlikehold. Ut fra bildene fra området fremkommer det at arealene som er ryddet ble anvendt til andre formål. I forskrift om skogfond o.a. 4 3. ledd om disponering av skogfond, skal skogfondsmidlene benyttes til langsiktige investering i samsvar med reglene i kap. 3. Formålet med skogfondsordningen er å sikre ei bærekraftig forvaltning av skogressursene og etter kommunens vurdering er ordningen til for å stimulere til de langsiktige investeringene. Skogfondsordningen var ikke avgjørende for valget av sagtomta som velteplass. Skiptvet kommune fastholder vedtaket. Klagen sendes over til Fylkesmannen i Østfold for endelig avgjørelse. OPPSUMMERING Dokumentasjon Viktig med en god begrunnelse for hva som legges til grunn for vedtak. Reglene ikke tilpasset våre områder? 6