Vegteknologi. E8 Sørbotn - Laukslett, Østre trasé Dimensjoneringsrapport til reguleringsplan. Ressursavdelingen VEGT-1

Like dokumenter
Statens vegvesen. Reguleringsplan for fv. 17 Holm fergeleie, Bindal kommune, Nordland Dimensjonering av vegoverbygning og brukbarhet av lokale masser

Statens vegvesen. Dimensjonering av overbygning, reguleringsplan for fv. 12 Kongsveien/Mercurveien, Harstad kommune, Troms

Vegteknologi. Forsterkningsrapport, fv. 82 Sortland - Holmen Delstrekning A. Ressursavdelingen VEGT-01

Statens vegvesen. Ev6 Olsborg-Heia dimensjonering av overbygning ved utbedring av delstrekning 2 Olsborg-Solør

Vegteknologi. Forsterkningsrapport fv. 82 Reinsnes - Forfjord Delstrekning D. Ressursavdelingen VEGT-02

Vegteknologi. Forsterkningsrapport fv. 82 Forfjord - Risøyhamn Delstrekning E og F. Ressursavdelingen VEGT-03

Statens vegvesen. dimensjonering av overbygning ved utbedring av delstrekning

Geoteknikk. Fv 222 Furnesvegen x Ringgata Grunnundersøkelser. Ressursavdelingen. Nr Fv222 hp 03 m 1500

Krav til vegoverbygning og frostteknisk dimensjonering. Jostein Aksnes Vegdirektoratet, TMT Vegteknologiseksjonen

Geoteknikk. Fv 503 Finstadvegen. Grunnundersøkelser for gs-veg. Ressursavdelingen. Nr.16/ Fv 503 Hp 01 m 1000

Intensivkurs i vegteknologi 2017 Dimensjonering av veger

Vegoverbygning - belastninger, nedbrytning og dimensjonering

Geoteknikk. Fv 30 gs-veg Røroskrysset Grunnundersøkelser. Ressursavdelingen Fv30 Hp 8-9 m 0-900

Vegoverbygning - belastninger, nedbrytning og dimensjonering

7.1 Forelesning i Vegbygging VEGKROPPENS ELEMENTER. Opprinnelig terreng. Overbygning. 1 1:n n. Planum. 1:n. Underbygning OVERBYGNINGENS ELEMENTER

Frost i tunneler. NADim 2015 Radisson Blu Airport Hotel, Gardermoen 3. desember 2015 Per Otto Aursand, Geo/lab, Ressursavd.

Frostsikring - Dimensjonering

Geoteknikk. Fv476/175 Auli - Haga Grunnundersøkelser for gs-veg. Ressursavdelingen. Nr. 16/ Fv476 Hp 01 Km 1,3

Geoteknikk. Fv 205 gs-veg Stenerud bru-bergerud Grunnundersøkelser. Ressursavdelingen. Nr Region øst

REGULERINGSPLAN. Bjarkøyforbindelsene. Prosjekt: Parsell: Grytøy - Bjarkøy - Sandsøy ILLUSTRASJONSPLAN. Bjarkøy kommune

Sykkelveg med fortau og kollektivtiltak langs fv. 868 Jarleveien

Geoteknikk. Fv 47 Narudvegen Grunnundersøkelser for gs-veg. Ressursavdelingen. Nr Region øst. Veg- og geoteknisk seksjon

Prosjekt: E8 Riksgrensa-Skibotn

Rabatt. Fortau. P-sone Trafikkareal 2,1 3. var. Kantstein 12 cm vis Kantstein 2 cm vis. Private. eiendommer

Sikring mot frost og tele. Jostein Aksnes Vegdirektoratet, TMT Vegteknologiseksjonen

Geoteknikk. Fv Storelva bru Geoteknisk vurderingsrapport. Ressursavdelingen GEOT-01. FV 939 hp 1, Øksnes kommune

FAKULTET FOR TEKNOLOGI OG REALFAG E K S A M E N. Faglærer Ephrem Taddesse. Kontakttelefon

Geoteknikk. Rv. 5 Kletten, G/S-tunnel, tiltak 17, geoteknisk rapport for reguleringsplan. Ressursavdelinga GEOT-1

Nye krav til vegoverbygningen etter telehivsaken. Jostein Aksnes Vegdirektoratet, TMT Vegteknologiseksjonen

Frostsikring -nye krav og bestemmelser. Jostein Aksnes Vegdirektoratet TMT, Vegteknologiseksjonen

Betydningen av god vegteknologi og god byggeskikk

Vegkonstruksjon. Dimensjonering av vegoverbygning. Vertikalt tilleggsspenning i en vegkonstruksjon under ei hjullast

Forsterkningsmetoder. Forsterkningsbehov. Drift og vedlikehold av veger og gater. Foreleser: Geir Berntsen, Vegdirektoratet/HiN. Lav levetidsfaktor

Intensivkurs i vegteknologi 2016 Dimensjonering av veger

Geoteknikk og geologi

E6 midtdeler: Vassmarka - Ronglan

Detaljreguleringsplan

Tekna, Vegteknologi 2014, 31. mars, Trondheim Grunnundersøkelser for dimensjonering av overbygning

E18 Retvet-Vinterbro

Forsterkning i praksis

Geoteknikk. Rv. 502 Hovlandsvegen. G/S-vei Rapport reguleringsplan OPPDRAG. Oppdrag. Teknologiavdelingen.

Kvalitet og vegbygging Telehiv. Avdelingsdirektør Eirik Øvstedal Statens vegvesen, Vegdirektoratet

Varige veger Teknologidagene

Statens vegvesen. Vurdering av eksisterende vegoverbygning ifbm. reguleringsplan for fv. 834 Nordstrandveien, Bodø kommune.

Geoteknikk GEOT-2 E39 Kronborg - Hafstad, geoteknisk vurderingsrapport

FORSTERKNING AV VEG 1. AKTUELLE TILTAK 2. MÅLEMETODER FOR REGISTRERING AV VEG IVAR FAKSDAL

Rv. 2 SLOMARKA KONGSVINGER Smal fire felts- motorveg med midtrekkverk og totalvegbredde på 16,5 m Frostsikring med lettklinker og skumglass med

Geoteknikk Fv44 Flekkefjord bybru Datarapport

Geoteknikk GEOT-1 E39 Kronborg - Hafstad, geoteknisk datarapport

Rv154 Nordbyveien. Nygård - Ski. Te Ressursavdelingen. Nr Region øst Ressursavdelingen Seksjon Veg- og geoteknikk:

Geoteknikk. Fv 51 x Markaveien, Leira Grunnundersøkelser. Ressursavdelingen. Nr Region øst. Veg- og geoteknisk seksjon

Geoteknikk. Rv. 13 Ingvaldstadsvingene. Geoteknisk rapport for reguleringsplan. Ressursavdelinga

Region nord Ressursavdelingen Geo- og lab Dato Geoteknikk. E6 Medbyelv bru. E6 Hp43. Ressursavdelingen. Nr.

TEGNFORKLARING: Bru. Eiendomsgrense Anleggsbelte Frisikt Kantstein av granitt MERKNADER: Støttemur av betong. Rekkverk 1

Geoteknikk. Regulering av ny rundkjøring RV111/Navestadveien Sammenstilling av geotekniske undersøkelser. Ressursavdelingen. Nr.

Betydningen av god vegteknologi og god byggeskikk. Jostein Aksnes Vegdirektoratet

Geoteknikk. Rv. 13 Lovraeidet-Rødsliane Geoteknisk rapport for reguleringsplan. Oppsummering. Ressursavdelinga GEOT-1

Vegkonstruksjon. Graveprøve i bussholdeplass ved Sandvikstorget. Oppdrag OPPDRAG. Teknologiavdelingen. Ressursavdelingen. Nr.

Grunnforhold og teleproblematikk

Geoteknikk. Geoteknisk rapport for planlegging av fortau, Førdepakken, Ressursavdelinga. Nr. 2014/

Geoteknikk. Fv30 Nystrandvegen, GS-veg. Ressursavdelingen. Nr HP02 meter , Porsgrunn

Hva mener entreprenøren om kvalitet og vegbygging?

FROST Tekna-kurs Vegteknologi

Geoteknikk. E16 Hønenkrysset, ny rundkjøring OPPDRAG. Oppdrag. Teknologiavdelingen. Ressursavdelingen. Nr

Geoteknikk. Fv 599 Tveterveien-Sandbakken Grunnundersøkelser for gs-veg. Ressursavdelingen. Nr Region øst

Statens vegvesen. Bussveien Fv.44 Kvadrat Ruten Geologisk vurdering. Oppdragsgiver: Planseksjon Stavanger v/tore R Johansen Dato:

Vegkonstruksjon. E 134, Hp02, Svandalsflonatunnelen, Odda kommune, Graveprøve i eks veg. Ressursavdelingen. Nr

Geoteknikk. Fb 685 gs-veg Trømborg Grunnundersøkelser. Ressursavdelingen. Nr Region øst. Veg- og geoteknisk seksjon

Statens vegvesen. Tegning V01 viser et oversiktskart i målestokk 1: for området.

Forsterkningsveiledning. Jostein Aksnes Vegdirektoratet, Vegteknologiseksjonen

Vi legger til grunn flg tverrsnitt for kjøreveg (figur D.2) - og g/s-veg (figur C.52) - se kopi av 2 sider fra håndbok 017:

Geoteknikk. Geoteknisk rapport FV 402 Gs veg Storemyr-Birkeland. Oppdrag OPPDRAG. Teknologiavdelingen. Ressursavdelingen. Nr.

Grunnleggende prinsipper i den norske frostdimensjoneringsmetoden

KOSTNADSOVERSLAG STORE KVALFJORD VEG TIL BIA

Rundskriv XX/ Krav til utforming av grøfteprofil

Geoteknikk Fv82 Sortland - Risøyhamn Delstrekning A, D og E-F

Per Helge Ollestad. Dimensjon Rådgivning AS

Grunnforhold og teleproblematikk

3.4 Veiklasse 4 Sommerbilvei for tømmerbil

Geoteknikk. E6:Kulstaddalen nord - Åkvika Deponiområder. Ressursavdelingen. Nr Region nord. Geo- og laboratorieseksjonen

Vurdering av rampeløsning, E6 Soknedal sentrum. Linje for rampe med kostnadsoverslag. E6 Soknedal sentrum Side 1 Maldato: september 10

Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter

Forsterkningsmetoder Eksempler fra kommunale veger

Grunnundersøkelser som grunnlag for dimensjonering

Geoteknikk. Grunnundersøkelser E134 Strømsåstunnelen CL alt. 2F pr og CL pr Ressursavdelingen

NOTAT. 1 Innledning. 2 Grunnforhold SAMMENDRAG

FROST Tekna-kurs Vegteknologi

Forsterkningsarbeider i Norge Strategi/eksempler fra Region nord

Rolf Johansen Byggherreseksjonen/Dekkeprosjektet Veg- og transportavdelingen Statens vegvesen, Region øst

Fv. 410 Grødemveien. Randaberg kommune. Region vest Stavanger kontorstad rev: (etter 1. gangs behandling) Plan-ID

Geoteknikk. Rv36 Skyggestein Skjelbredstrand, geoteknisk vurdering. Veglinje Profil Ressursavdelingen. Hd-1123 A 18.

NOTAT. 1. Planer KORT OPPSUMMERING ETTER BEFARING 08. JUNI 2010

Geoteknikk. Rv. 13 Bøadalen - Tistel, geoteknisk rapport for reguleringsplan. Ressursavdelinga GEOT-1. KV 101 hp 1, meter 122, Vik kommune

Geoteknikk. Fv.510 Hp:01 Regehallen Geoteknisk rapport-reguleringsplan. Oppdrag OPPDRAG. Teknologiavdelingen.

!VEGFORSTERKNING!ASFALTDEKKER!GRUSDEKKER!(MÅLEMETODER)

Utførelse av dypstabilisering

Svein Hove NOTAT. Fv. 710 Storkruktjønna Høgseterhaugen Notat for byggeplan pr Statens vegvesen

PG CAMPUS ÅS Samlokalisering av NVH og Vet. inst. med UMB. Eksternt notat Barnehage, grunn- og fundamenteringsforhold

Statens vegvesen. Notat. Rune Galteland Vegteknisk seksjon/ressursavdelingen

Transkript:

Region nord Ressursavdelingen Geo og lab 2017-02-06 Vegteknologi E8 Sørbotn - Laukslett, Østre trasé Dimensjoneringsrapport til reguleringsplan EV 8 hp 5 meter 17350 - hp 6 meter 4720, Tromsø kommune Ressursavdelingen 50851-VEGT-1 SVV

Oppdragsrapport Nr. 50851-VEGT-1 Vegteknologi Labsysnr. Region nord Ressursavdelingen Geo og lab E8 Sørbotn - Laukslett, Østre trasé Dimensjoneringsrapport til reguleringsplan Postadr. Telefon Postboks 1403 8002 BODØ 02030 www.vegvesen.no UTM-sone Euref89 Ø-N 33 665431-7718741 Oppdragsgiver: Prosjektavdelingen v/jøran Heimdal 13 Antall sider: Kommune nr. Kommune 1902 Tromsø Dato: 2017-02-06 Utarbeidet av (navn, sign.) Greger Lyngedal Wian Antall vedlegg: 2 Antall tegninger: Prosjektnummer 503665 Oppdragsnummer Seksjonsleder (navn, sign.) 50851 Leif Jenssen Kontrollert Per Otto Aursand Sammendrag Rapporten inneholder en vurdering av dimensjoneringsforutsetninger og dimensjoneringsforslag for ny planlagt E8 fra Sørbotn til Laukslett med tilhørende sekundærvegnett, inklusive vurdering av behovet for frostsikring både for veg i dagen og tunnel. Det er utarbeidet en frostprofil for den planlagte Maritindtunnelen. Dimensjonering er utført med inndeling i profilnummerering både for E8 og for samtlige sekundærveger og gang- og sykkelveg. Det er også gjort en dimensjonering av grusveg som omfatter adkomst, anleggsveger og traktorveger. Rapporten har noen innledende vurderinger av tilgjengelighet på ulike overbygningsmaterialer, samt vurderinger av dreneringsbehov. Emneord

Innhold Innledning... 4 Eksisterende veg... 4 Dimensjoneringsforutsetninger... 4 Dimensjoneringsforslag... 6 Dimensjoneringstabeller... 6 Valg av dimensjoneringstabell... 9 Bergskjæring... 11 Frostprofil, masseutskifting og finrensk av tunnelsålen i Maritindtunnelen... 11 Bilagsoversikt Bilag 1 - C-tegninger Bilag 2 - F-tegning, overbygning 3

Innledning På oppdrag fra Prosjekt Øyfast v/jøran Heimdal har Geo- og laboratorieseksjonen laget et forslag til dimensjonering av overbygning for strekningen Sørbotn Laukslett, østre trasé på E8 i Ramfjorden i Tromsø kommune i Troms. Strekningen gjelder eksisterende E8 fra hp05 km. 17,350 til hp06 km. 4,720. Dimensjoneringen omfatter ny overbygning for hele strekningen, inklusive sekundærveger, anleggsveger, traktorveger og gang- og sykkelveg. Behovet for frostsikring samt frostinntrengning i den planlagte Maritindtunnelen er også vurdert. Det er gjort noen materialvurderinger som har fått betydning for valg av materialer i prosjektet. Eksisterende veg Ny trasé ligger i en vedtatt korridor som ikke følger dagens veg. Det er derfor ikke gjort vurderinger av tilstanden på eksisterende veg. Dagens E8 vil bli benyttet til lokaltrafikk og som sykkelrute etter utbyggingen av ny E8. Dimensjoneringsforutsetninger Årsdøgntrafikken på strekningen hentet fra NVDB for 2014, var som vist i Tabell 1 under. Endret trafikkmønster er ikke tatt hensyn til i beregningene da ÅDT-T er inputparameter i valg av trafikkgruppe. Det er vurdert at tunge kjøretøy i svært liten grad vil benytte dagens E8 etter etablering av ny E8, slik at endringen i tunge kjøretøy forventes å være neglisjerbar. Tabell 1 - Trafikkmengder E8 Sørbotn - Laukslett Delstrekning ÅDT Andel lange ÅDT-T Sørbotn kryss Fv294 3800 18 % 684 Kryss Fv294 - kryss Fv91 4450 15 % 668 Kryss Fv91 - Laukslett 5525 13 % 718 Det er naturlig å velge samme standard og overbygning for hele strekningen. Ved å benytte 10-tonns helårsbæreevne, 2 kjørefelt, 20 års dimensjoneringsperiode og 2 % årlig trafikkvekst, medfører dette dimensjonering etter trafikkgruppe D. Det er ÅDT-T i åpningsåret som skal benyttes som inngangsparameter for bestemmelse av trafikkgruppe. På grunn av usikkerhet knyttet til åpningsår for strekningen anbefales dimensjonering for trafikkgruppe E ettersom dimensjoneringsforutsetningene gir et resultat tett opp mot dette. Se figur 1.Grunnforholdene på strekningen er beskrevet i geoteknisk datarapport 713155-RIG-RAP-001_rev01. Det er tatt representative prøveserier på strekningen, hvor det er påvist et stort omfang av siltige masser. Dette gjelder i særlig grad på strekningene hvor ny trasé skjærer seg inn i fjellsiden. Over Ramfjordmoen er det mindre finstoffholdige grusmasser. 4

Figur 1 - Valg av trafikkgruppe for ny E8 Frostmengden med 10 års gjentakelsesintervall er for Tromsø kommune angitt til F10 = 15000 hºc og årsmiddeltemperaturen er gitt til 2,8 ºC, i håndbok N200. Korreksjonsfaktoren varierer mellom 0,44 og 2,33, hvor det for Ramfjorden er antatt å være 1,5 for plassering i kommunen. I tillegg tilkommer det en liten korreksjon for avvik i årsmiddeltemperatur fra 4 ºC. Totalt medfører dette dimensjonerende frostmengde F10 = 24000-25000 hºc. Det er beskrevet frostsikring ned til 1,8 meters dybde for E8 der ny veg planlegges i terreng eller skjæring. Det er konservativt vurdert at hele strekningen frostsikres, og det forventes å kunne redusere mengden frostsikring noe i forbindelse med utarbeidelse av konkurransegrunnlaget. Dette må imidlertid ses opp mot økonomiske og anleggsmessige forhold, samt den lokale tilgangen til ulike steinmaterialer og løsmasser. Tilgangen på sprengt stein er svært begrenset, og det vurderes derfor som økonomisk fordelaktig å benytte frostsikringslag produsert av løsmasser fra Hestvollan, i større grad. Dette reduserer behovet for tilførsel av forsterkningslagsmaterialer ved at frostsikringen også fungerer som grunnforsterkning. For sekundærveger er det forenklet tatt høyde for dimensjonering etter trafikkgruppe C. Det kan gjøres en ny vurdering av dimensjoneringen for sekundærveger ved en detaljering av trafikkdata for det nye vegsystemet. 5

Dimensjoneringsforslag Dimensjoneringstabeller I tabell 2-6 under er dimensjoneringsforlagene for ny E8 presentert. Overbygningene kan også finnes igjen i tegning F001 i bilag 2. Tabell 2 - Brukes i områder med betydelig oppfylling( > 2 meter). Undergrunn: Bæreevnegruppe 3 Steinfylling T2*) Materialtype Tykkelse a Indeks SI/BI (krav) Slitelag Bindlag Ab16 Ab11 5 cm 3 cm 3,0 3,0 15 9 Bærelag Ag22 7 cm 3,0 21 Ag22 6 cm 3,0 18 BI=63(62) Forsterkningslag**) Kult 22/120 mm. 50 cm 1,1 55 SI=118(112) Sum 71 cm *) I minimum øverste 1,0 meter av fyllingen benyttes godt drenerende sortert sprengt stein (T1/T2) med maks steinstørrelse lik halve lagtykkelsen. **) Forkiles fortrinnsvis med Ak0/22 mm. Ved utilstrekkelige mengder benyttes Fk 0/32 mm. med redusert finstoffinnhold ( andelen finstoff mindre enn 0,063 mm skal ikke overstige 3 %). Forkilingen skal være så tynt som mulig og maks 5 cm i gjennomsnittlig tykkelse og 10 cm i enkeltpunkt. Tabell 3 - Brukes generelt for veglinje i terreng Undergrunn: Bæreevnegruppe 4 Grus, sand, morene T2 Slitelag Bindlag Materialtype Tykkelse a Indeks SI/BI (krav) Ab16 Ab11 5 cm 3 cm 3,0 3,0 15 9 Bærelag Ag22 7 cm 3,0 21 Ag22 6 cm 3,0 18 BI=63(62) Forsterkningslag*) Kult 22/120 mm. 65 cm 1,1 71,5 SI=134,5(132) Sum 86 cm Fiberduk kl. *) Forkiles fortrinnsvis med Ak0/22 mm. Ved utilstrekkelige mengder benyttes Fk 0/32 mm. med redusert finstoffinnhold ( andelen finstoff mindre enn 0,063 mm skal ikke overstige 3 %). Forkilingen skal være så tynt som mulig og maks 5 cm i gjennomsnittlig tykkelse og 10 cm i enkeltpunkt. Tabell 4 - Brukes generelt for veglinje i løsmasseskjæring Undergrunn: Bæreevnegruppe 5/6 Grus, sand, morene T3 Silt, leire T4 Slitelag Bindlag Bærelag Materialtype Tykkelse a Indeks SI/BI (krav) Ab16 Ab11 Ag22 Ag22 5 cm 3 cm 7 cm 6 cm 3,0 3,0 3,0 3,0 15 9 21 18 BI=63(62) 6

Forsterkningslag*) Kult 22/120 mm. 50 cm 1,1 55 SI=118 (112) Frostsikringslag Samfengt Kult 109 cm 0/250 mm Sum 180 cm Fiberduk kl. *) Forkiles fortrinnsvis med Ak0/22 mm. Ved utilstrekkelige mengder benyttes Fk 0/32 mm. med redusert finstoffinnhold ( andelen finstoff mindre enn 0,063 mm skal ikke overstige 3 %). Forkilingen skal være så tynt som mulig og maks 5 cm i gjennomsnittlig tykkelse og 10 cm i enkeltpunkt. Tabell 5 - Brukes i forskjæringer og bergskjæringer Undergrunn: Bæreevnegruppe 3 Bergskjæring T2 Materialtype Tykkelse a Indeks SI/BI (krav) Slitelag Bindlag Ab16 Ab11 5 cm 3 cm 3,0 3,0 15 9 Bærelag Ag22 7 cm 3,0 21 Ag22 6 cm 3,0 18 BI=63(62) Forsterkningslag*) Kult 22/120 mm. 50 cm 1,1 55 SI=101(94) Sum 71 cm Dypsprengning**) Min. 104 cm Sum Min. 175 cm *) Forkiles fortrinnsvis med Ak0/22 mm. Ved utilstrekkelige mengder benyttes Fk 0/32 mm. med redusert finstoffinnhold ( andelen finstoff mindre enn 0,063 mm skal ikke overstige 3 %). Forkilingen skal være så tynt som mulig og maks 5 cm i gjennomsnittlig tykkelse og 10 cm i enkeltpunkt. **) Se eget punkt om bergskjæringer under. Tabell 6 - Brukes i hele tunnelen Undergrunn: Bæreevnegruppe 3 Tunnel**) Materialtype Tykkelse a Indeks SI/BI (krav) Slitelag Bindlag Ab16 Ab11 5 cm 3 cm 3,0 3,0 15 9 Bærelag Ag22 7 cm 3,0 21 Ag22 6 cm 3,0 18 BI=63(62) Forsterkningslag*) Kult 22/120 mm. 50 cm 1,1 55 SI=101(94) Sum 71 cm Finrensket tunnelsåle***) *) Forkiles fortrinnsvis med Ak0/22 mm. Ved utilstrekkelige mengder benyttes Fk 0/32 mm. med redusert finstoffinnhold ( andelen finstoff mindre enn 0,063 mm skal ikke overstige 3 %). Forkilingen skal være så tynt som mulig og maks 5 cm i gjennomsnittlig tykkelse og 10 cm i enkeltpunkt. **) Det er forenklet antatt at det er nødvendig med finrensk av tunnelsåle igjennom hele tunnelen. Dette da de sprengte massene i tunnelsålen ikke forventes å være i bæreenvegruppe 1 (T1). ***) Se eget avsnitt om frostprofil i tunnel og rensk av tunnelsåle 7

I tabell 7-10 under er dimensjoneringsforlagene for sekundærveger, grusveger og gang- og sykkelvegen i kryss E8-Fv91 presentert. Overbygningene kan også finnes igjen i tegning F001 i bilag 2. Tabell 7 Dimensjoneringsforslag, grusveg Undergrunn: T2 materiale Slitelag Forsterkningslag Materialtype Gk/Fk 0/16 eller 0/22 mm. Kult 22/90 Tykkelse 5 cm 30 cm Tabell 8 - Dimensjoneringsforslag, sekundærveg fylling Undergrunn: Materialtype Tykkelse a Indeks SI/BI (krav) Bæreevnegruppe 3 Steinfylling T2**) Slitelag Agb16 5 cm 3,0 15 Bærelag Ag22 6 cm 3,0 18 Ag22 6 cm 3,0 18 BI=51(50) Forsterkningslag*) Kult 22/90 mm. 30 cm 1,1 33 SI=84(80) Sum 47 *) Forkiles fortrinnsvis med Ak0/22 mm. Ved utilstrekkelige mengder benyttes Fk 0/32 mm. Forkilingen skal være så tynt som mulig og maks 5 cm i gjennomsnittlig tykkelse og 10 cm i enkeltpunkt. **) I minimum øverste 1,0 meter av fyllingen benyttes godt drenerende sortert sprengt stein (T1/T2) med maks steinstørrelse lik halve lagtykkelsen. Tabell 9 - Dimensjoneringsforslag, sekundærveg frostsikring Undergrunn: Materialtype Tykkelse a Indeks SI/BI (krav) Bæreevnegruppe 5/6 Grus, sand, morene T3 Silt, leire T4 Slitelag Agb16 5 cm 3,0 15 Bærelag Ag22 6 cm 3,0 18 Ag22 6 cm 3,0 18 BI=51(50) Forsterkningslag*) Kult 22/90 mm. 30 cm 1,1 33 SI=84(80) Frostsikringslag Samfengt Kult 133 cm 0/250 mm. Sum 180 *) Forkiles fortrinnsvis med Ak0/22 mm. Ved utilstrekkelige mengder benyttes Fk 0/32 mm. Forkilingen skal være så tynt som mulig og maks 5 cm i gjennomsnittlig tykkelse og 10 cm i enkeltpunkt. 8

Tabell 10 - Dimensjoneringsforslag, gang- og sykkelveg Undergrunn: Materialtype Tykkelse Bæreevnegruppe 4-6 Grus, sand, morene T2-T3 og Silt leire T4 Slitelag Agb16 4 cm Bærelag Ag22 6 cm Forsterkningslag*) Kult 22/90 mm. 30 cm Frostsikringslag Samfengt Kult 100 cm 0/250 mm. Sum 140 *) Forkiles med Fk 0/32 mm.. Forkilingen skal være så tynt som mulig og maks 5 cm i gjennomsnittlig tykkelse og 10 cm i enkeltpunkt. Valg av dimensjoneringstabell Det er for prosjektet utført en dimensjonering per profilnummer basert på kunnskapsgrunnlaget prosjektet har til nå. Det er gjort tilpasninger for å forsøke å skape en rasjonell inndeling. Valg av dimensjonering for profilnummer er vist i tabell 11 under. Dimensjoneringstabellen samsvarer med vegmodellen. Det må gjøres en ny vurdering av dimensjoneringen for profilnummer til konkurransegrunnlaget. Tabell 11 - Valg av dimensjonering for ny E8 etter profilnummer Fra profil Til profil Dimensjoneringstabell Undergrunn 10800 12500 3 Grus, sand, morene T2 12500 12720 4 Grus, sand, morene T3/Silt, leire T4 12720 12800 Bru 12800 12950 2 Steinfylling T2 12950 13140 4 Grus, sand, morene T3/Silt, leire T4 13140 13300 5 Bergskjæring T2 13300 16370 6 Tunnel 16370 16520 5 Bergskjæring T2 16520 18480 4 Grus, sand, morene T3/Silt, leire T4 18480 18580 5 Bergskjæring T2 18580 18590 Bru/kulvert 18590 19710 4 Grus, sand, morene T3/Silt, leire T4 19710 19890 3 Grus, sand, morene T2 19890 19950 2 KORT Velger 3 Grus, sand, morene T2 19950 20020 Bru/kulvert 20020 20250 2 Steinfylling T2 20250 20270 3 KORT Velger 4 Grus, sand, morene T3/Silt, leire T4 20270 20320 4 KORT Velger 4 Grus, sand, morene T3/Silt, leire T4 20320 20580 3 Grus, sand, morene T2 20580 20740 4 Grus, sand, morene T3/Silt, leire T4 20740 20790 3 KORT Velger 4 Grus, sand, morene T3/Silt, leire T4 9

20790 21060 Bru 21060 21140 3 Grus, sand, morene T2 21140 21570 4 Grus, sand, morene T3/Silt, leire T4 21570 22420 2 Steinfylling T2 22420 22480 3 KORT Velger 2 Steinfylling T2 22480 22660 2 Steinfylling T2 22660 22690 3 KORT Velger 4 Grus, sand, morene T3/Silt, leire T4 22690 22890 4 Grus, sand, morene T3/Silt, leire T4 22890 23020 2 Steinfylling T2 23020 23140 4 Grus, sand, morene T3/Silt, leire T4 23140 23240 Bru 23240 23410 4 Grus, sand, morene T3/Silt, leire T4 23410 23530 2 KORT Velger 2 Steinfylling T2 23530 23560 3 KORT Velger 2 Steinfylling T2 23560 24760 4 Grus, sand, morene T3/Silt, leire T4 24760 25430 3 Grus, sand, morene T2 I tabell 12 er det angitt hvilken dimensjonering av vegoverbygning som er valgt for de ulike sekundærvegene og gang- og sykkelveg med tilhørende profilnummerering. Overbygningene viser til dimensjoneringstabell 7-10 i denne rapporten. Tabell 12 - Valgt dimensjonering for sekundærveger og gang- og sykkelveg Gjelder Valgt dimensjonering av vegoverbygning vegmodell 20180 Avretting (profil 0-190), sekundærveg frostsikring (profil 190-270), sekundærveg fylling (profil 270-420) 20190 Sekundærveg frostsikring (0-250) 20170 Grusdekke 20300 Avretting (profil 0-60), sekundærveg frostsikring (profil 60-135), sekundærveg fylling (profil 135-335) 20200 Sekundærveg fylling (profil 320-540), sekundærveg frostsikring (profil 540-1040) 20210 Sekundærveg fylling (profil 104-300) 20220 Sekundærveg fylling (profil 240-270), sekundærveg frostsikring (profil 270-600), sekundærveg fylling (profil 600-760) 20230 Sekundærveg frostsikring (profil 210-280). Kunne valgt fylling ved 450-520, men kort avstand. Velger samme overbygning på utfartsparkering som for veg. 20240 Sekundærveg frostsikring. Har ingen overbygning under sentraløya. 20250 Sekundærveg frostsikring 20260 Gang- og sykkelveg frostsikring Anleggsveger og traktorveger er lagt inn med overbygning for grusveger, der det er valgt å legge inn overbygning. 10

Bergskjæring Det er generelt anbefalt dypsprengning for bergskjæringer. Fra berggrunnskart og geologisk rapport 50851-GEOL-1, framgår det imidlertid at det er fare for svake bergarter i området. En ny vurdering for om det bør benyttes grunnsprengning bør gjøres i forbindelse med prosjektering/utarbeidelse av konkurransegrunnlaget. Ettersom det er svært lite synlig berg er det utfordrende å vurdere tilstanden på de sprengte massene. Borkjerneprøver av bergmassen kan være en mulig løsning for å få bedre oversikt over bergart og kvalitet. Det bør også tas i betraktning at det i forskjæringene kan være naturlig å benytte grunnsprengning med lignende oppbygning som for tunnelen. Ved korte skjæringer (< ca 50 m) og halvskjæringer vil dypspregning forutsatt dybde normalt gi tilstrekkelig drenering (N200, kap. 226.2). Unntatt forskjæringene forventes bergskjæringene å være ensidig (halvskjæring) slik at det i liten grad vil være behov for drensledninger. Ved eventuell grunnsprengning, også i forskjæringer, vil det være nødvendig å sikre at hoveddreneringen ligger frostfritt. Dette kan enten utføres ved å utføre dypsprengning i grøften eller ved å sprenge en dypere drensgrøft. Drensgrøften kan frostsikres ved bruk av isolasjonsmaterialer. Det anbefales at hoveddrensledning(ene) fra tunnelen videreføres i forskjæringene. Frostprofil, masseutskifting og finrensk av tunnelsålen i Maritindtunnelen Maritindtunnelen er planlagt med en total lengde på om lag 3060 meter mellom profil 13310 og 16370. Det er totalt to høybrekk i tunnelen, ett mot hver ende. Høybrekket i sørlige ende er kun en endring i stigning, slik at det er stigning i samme retning på begge sider av høybrekket men med ulik prosent. I nordlige ende er høybrekket om lag 600 meter fra tunnelportalen med ulik stigning på hver sin side av høybrekket. Høybrekket i sørlige ende er neglisjert/sett bort fra i vurderingene. Stigningen i tunnelen på sørlige side av høybrekket blir da på om lag 38 høydemeter på 2700 lengdemeter. Dette gir en gjennomsnittlig stigning på 1,4 %. Tunnelen totalt har en stigning på om lag 35 meter fra søndre til nordre påhugg, med gjennomsnittlig stigning på 1,1 %. Det er benyttet en dimensjonerende frostmengde F10 i dagen på 25000 hºc. Fra søndre side er det benyttet tall fra figurer for horisontal tunnel og tunnel med 2-4% stigning fra Internrapport 2301, med en skjønnsmessig interpolering, til å vurdere frostinntrengningen. Fra nordre side er det konservativt benyttet frostinntrengning for horisontal tunnel, med noe skjønnsmessig justering, fram til høybrekket. Det er ikke tatt hensyn til ventilasjonsretning i 11

denne beregningen. Ventilasjon vil kunne gi en betydelig påvirkning til hvordan frostinntrengningen blir i tunnelen. Ved ventilasjon fra nord mot sør (16370 13310) må frostinntrengningen fra nordre side vurderes på nytt, da denne vurderingen ikke lenger kan anses som konservativ. Vurderingene gir en frostinntrengning som danner frostprofilet per profilnummer som vist i figur 2. Figur 2 - Frostprofil for Maritindtunnelen Det er krav om frostsikring av tunnelsålen ved dimensjonerende frostmengde F10T > 10 000 hºc. Basert på frostprofilen gir dette krav om frostsikring av tunnelen ved full masseutskifting og finrensk av tunnelsålen mellom profil 13310-14310 og 15900-16370. Ved finrensket tunnelsåle skal det maksimalt bli liggende 5 cm tunnelmasse på sålen. Finrensk av tunnelsåle skal inkludere pigging av knøler og ujevn-heter som medfører fare for vannansamlinger og dårlig drenasje mot drens-grøfter, inklusive sprengning av tverrgrøfter og andre nødvendige tiltak. Mengden vann som blir stående i fordypninger i sålen, skal være ubetydelig. På rensket tunnelsåle bygges det opp til planum med tilførte, godt drenerende materialer som skal være i bæreevnegruppe 1. For områder med dimensjonerende frostmengde F10T < 10 000 hºc skal materialet i tunnelsålen være i bæreevnegruppe 1 i henhold til kapittel 517.21 i N200. Det er vurdert i samråd med prosjektleder og ingeniørgeolog i prosjektet at det ikke vil være sannsynlig å 12

klare å oppnå bæreevnegruppe 1 (T1-masser) på de sprengte massene i tunnelsålen. Det anbefales derfor full masseutskifting igjennom hele tunnelen. Drenering Ny E8 er i stor grad planlagt i halvskjæring i store fjellsider. Det må forventes til dels stort vanntilsig i tillegg til utfordringer knyttet til eventuelle flom- og sørpeskred i forbindelse med bekkeløp og forsenkninger. Det anbefales generelt at dreneringen av vegoverbygningen utføres med åpen drenering i en dyp sidegrøft. Dette for å sikre drenering gjennom hele året og i forbindelse med naturfare, snøhåndtering og smelting av snø og eventuell ising i grøfta. Åpen drenering er også å foretrekke for ikke å drenere frostsikringslaget. Dette vil redusere frostmotstanden i frostsikringslaget som er beskrevet på store deler av prosjektet. Det anses som spesielt uheldig ettersom tykkelsen på frostsikringslaget, og dermed frostmotstanden, allerede er begrenset av den angitte maksimale tykkelsen på overbygningen på 1,8 meter. Utformingen av grøfta skal minimum utformes som beskrevet i kap. 406.31 i N200. Ved utarbeidelse av konkurransegrunnlaget må dreneringen av tunnelen prosjekteres. Drenering av bergskjæringer er omtalt i eget avsnitt. 13

målestokk som vist. Bilag 1 L - Lastebil (inkl. Brannbiler med Stige) Tegnforklaring C01

målestokk som vist. Tegnforklaring C02

målestokk som vist. 6 x 96 m Tegnforklaring 10 x 216 m C03 Saltdalselva

målestokk som vist. Saltdalselva 6 x 24 m 6 x 24 m 10 x 220 m 6 x 96 m 6 x 96 m Tegnforklaring C04

målestokk som vist. Tegnforklaring C05

målestokk som vist. Tegnforklaring C06

målestokk som vist. Tegnforklaring C07

målestokk som vist. Tegnforklaring C08

målestokk som vist. C09 Tegnforklaring L - Lastebil (inkl. Brannbiler med Stige)

målestokk som vist. Tegnforklaring C10

målestokk som vist. Tegnforklaring C11

målestokk som vist. Tegnforklaring C12

84 6* m, 185 50 m 50 m, 185 m 6*84 m 8*20 4m, 4m, 80 m Tegnforklaring m 8* 2 0m C13 ar r h ist. v ge n i m n so har eg t k k A1 to nger. k i les må -tegn estok l A3 må lv ha m 5m 4*7

målestokk som vist. 50 m, 185 m L - Lastebil (inkl. Brannbiler med Stige) Tegnforklaring C14

målestokk som vist. C15 Tegnforklaring

målestokk som vist. Tegnforklaring C16

målestokk som vist. Tegnforklaring C17

målestokk som vist. Tegnforklaring C18

målestokk som vist. Tegnforklaring 10 x 183 m 10 x 190 m C19

målestokk som vist. Tegnforklaring C20

Skredsikringstiltak ar r h ist. v ge n i m n so har eg t k k A1 to nger k. i les må -tegn estok l A3 må lv ha C2 1

Bilag 2 Tegningen er ikke i målestokk

10,72 målestokk som vist. Normalprofil E8 Laukslett - Sørbotn Linje 10400 Fylling Profil 23500 CL Rekkverksrom 1 1,5 3,5 Skulder Kjørefelt Rekkverksrom 0,75 0,75 Rekkverksrom 1 3,25 3,25 1,5 1 Forbikjøringsfelt Kjørefelt Skulder Var Forsterkningslag 1:2 1:1,5 Avrunding mot terreng 1:3 1:1,5 Avrunding mot terreng Antatt avstand til fjell

målestokk som vist. Normalprofil E8 Laukslett - Sørbotn Linje 10400 Skjæring i fjell Profil 16440 CL Antatt dybde til fjell 1:2 7,01 Fjellhylle, minimum 2 m. Avrunding mot terreng 10:1 1:2 10:1 0,5 Rekkverksrom Rekkverksrom Rekkverksrom 3 5 1 1,25 3,5 1 3,5 1,25 1 5 Skulder Kjørefelt Kjørefelt Skulder 0,5 3 1:2 1:4 1:1,5 Var Forsterkningslag 1:1,5 1:4 1:2 1:4 1:10 1:10 1:4 Dypspregning

målestokk som vist. Normalprofil E8 Laukslett - Sørbotn Linje 10400 Tunnel Profil 16050 CL SENTERLINJE TUNNEL TEORETISK SPRENGNINGSPROFIL NORMALPROFIL AVSATT TIL SIKRING Rumlefelt 3,5 1 3,5 Kjørefelt Kjørefelt TRAFIKKROMMET 4,6 Skulder 1 0,25 Var Skulder 0,25 1 TRAUBUNN Normalprofil E8 Laukslett - Sørbotn Linje 10400 Skjæring i jord Profil 21300 CL Avrunding mot terreng Avrunding mot terreng 0,5 Rekkverksrom 5 1 1,5 3,25 3,25 Skulder Forbikjøringsfelt Kjørefelt Rekkverksrom 0,75 0,75 1 Rekkverksrom 3,5 1,5 1 5 Kjørefelt Skulder 0,5 1:2 Var 1:4 1:2 1:4 1:1,5 Forsterkningslag Frostsikringslag 1:1,5

Grøftebunn Grøftebunn målestokk som vist. Normalprofil E8 Laukslett - Sørbotn Linje 20180 Fylling Profil 300 CL Skulder Skulder 0,75 Breddeutvidelse 1,95 3 3 Breddeutvidelse 1,95 0,75 0,95 Kjørefelt Kjørefelt Rekkverksrom Forsterkningslag 1:2 1:1,5 1:1,5 1:2 Avrunding mot terreng Avrunding mot terreng Normalprofil E8 Laukslett - Sørbotn Linje 20190 Skjæring i jord Profil 160 CL Avrunding mot terreng Avrunding mot terreng 0,5 1,7 Skulder Skulder 0,75 0,75 2,7 3 3 2,7 1,7 Breddeutvidelse Kjørefelt Kjørefelt Breddeutvidelse 0,5 1:2 1:2 1:2 1:1,5 1:2 Forsterkningslag Frostsikringslag 1:2 1:2 1:1,5

Statens vegvesen Region nord Ressursavdelingen Postboks 1403, 8002 BODØ Tlf: 02030 firmapost-nord@vegvesen.no vegvesen.no Trygt fram sammen