Potensialet i utmarka for kjøttproduksjon. Beiteseminar, Beitostølen 2013

Like dokumenter
Utviklinga av beitebruken i utmarka - Utviklingstrekk siste 1000 år - Utfordringer i framtiden - Hva gjør Modum

Beitenæringa i Norge. Lars Erik Wallin. generalsekretær

96 % Beitelandet Norge 4 % Utviklinga av beitebruken i utmarka - generelle utviklingstrekk siste 1000 år - milepælar i nyare tid

Hva er verdien av beitegraset?

Landbruksinteresser i verneområda i Dovre og Lesja. Ellen Marie Sørumgård Syse

Utmarksbeite kvalitet, kapasitet og bruk. Yngve Rekdal

Erfaring med utarbeidelse av beitebruksplaner - v. Gro Aalbu Landbrukskontoret Oppdal kommune

Beitebruksprosjektet! Marie Skavnes, FMLA - Gjøvik 18 februar 2012

Felles Landbrukskontor ÅLA. Tiltaksplan landbruk Handlingsplan for 2015 og 2016

Innhaldet i beitebruksplan i Gol

Korleis ta vare på landbruket og utviklinga av næringa gjennom fylkesplanarbeidet?

Avslutningsinnlegg for seminaret "Stordrift med sau".

Utviklingsprogram for småfenæringa i Fjellregionen

Utfordringer og muligheter i forbindelse med gjerding Marie Skavnes, FMLA Oppdal 9. februar 2012

Prognose 2011 sept 10

Prognose 2012 jan 12

Prognose 2016 september 15

Prognose 2019 juni 19

Prognose 2017 september 16

Utmarksbeite. Brit Eldrid Barstad. Fylkesmannen i Sør- Trøndelag. Avdeling for landbruk og bygdeutvikling

Prognose 2018 september 17

Prognose 2013 januar 13

Prognose 2014 november 13

Prognose 2013 mars 13

Dyr på utmarksbeite gir positive miljøeffekter!

Prognose 2012 mars 12

Prognose 2019 september 18

Klimasmart matproduksjon

Prognose 2015 november 14

Utmarksbeitet i Nord-Trøndelag - ressursgrunnlag og bruk. Yngve Rekdal, Stjørdal

Det nasjonale beiteprosjektet

Prognose 2018 mars 18

Presentasjon av beiteprosjektet i Vingelen, Tolga kommune Norsk landbruksrådgiving Nord-Østerdal

Felles Landbrukskontor ÅLA. Tiltaksplan landbruk Handlingsplan 2017

Tilstrekkelig antall bønder er en forutsetning for å nå målet om økt matproduksjon. Foto: Arnar Lyche

Konflikt pga. mangelfull planlegging.

Foto: Åsmund Langeland. Landbruket i Stange

Prognose 2014 mars 14

Utmarksbeitet i Buskerudressursgrunnlag. Yngve Rekdal, Vikersund

Importvern og toll. LO-konferanse Oppland Trond Ellingsbø Leder i Oppland Bondelag

Prognose 2012 sept 11

Prognose 2019 mars 19

Utviklingsprogram for småfenæringa i Fjellregionen

Prognose 2018 november 17

Prognose 2010 juni 10

Økt matproduksjon og bærekraft kornets rolle

Prognose 2017 mars 17

Mange utfordringar med meir beiting

Prognose 2019 januar 19

Beitebruksplan for Os prosjektbeskrivelse,

Hvilke utviklingsmuligheter har landbruksnæringa i utmarka?

Prognose 2014 juni 14

Prognose 2017 november 16

Prognose 2011 mars 11

Prognose 2017 januar 17

Prognose 2015 mars 15

Prognose 2017 oktober 16

Prognose 2012 juni 12

Prognose 2014 mai 14

Utmarksbeitet i Møre og Romsdal. Yngve Rekdal

Prognose 2017 mai 17

Klimatiltak i jordbruket Klimaplan for Hordaland Øyvind Vatshelle, Fylkesmannens landbruksavdeling

Klimasmart mjølk- og kjøttproduksjon

Prognose 2019 mai 19

Prognose 2013 november 12

Prognose 2019 november 18

Prognose 2018 juni 18

Ein ynskjer meir bruk av beite, men utfordringane er mange

Prognose 2017 juni 17

Utvikling av OBB i Regionalt miljøprogram

Utviklingsprogram for småfenæringa i Fjellregionen

Prognose 2012 nov 11

Prognose 2010 mai 10

- omfang og målsetting - organisering - tilrettelegging

Prognose 2015 september 14

Prognose 2015 mai 15

Regional samling april/mai 2014

Ny teknologi i beitenæringa Honne 24. oktober 2018

Yngve Rekdal, Røros

Gjerdehold i inn- og utmark

Kommunedelplan for beitebruk i Ål. Arkivnr. 17/ Plan ID. Hensikt med planen. Samandrag

STRATEGIPLAN FOR BRUK AV MIDLAR TIL SÆRSKILDE MILJØTILTAK I JORDBRUKET (SMIL) OG NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET (NMSK) I VANYLVEN KOMMUNE

Kjøtt- og eggmarkedet

Prognose 2016 mars 16

Kjøtt- og eggmarkedet

Markedssituasjon for sau og lam Trine Vaag

Kjøtt- og eggmarkedet

Beiting er politisk korrekt

Retningsliner for bruken av investeringsmidlar Solstrand

Prognose 2018 mai 18

Prognose 2016 januar 16

Kjøtt- og eggmarkedet

Landbruks- og matpolitikken Velkommen til bords

Vi er rike, men hvert land vil først sørge for sine ved matmangel

Samvirke endres forventning og tilpasning på bruksnivå. Chr. Anton Smedshaug

Møte med stortingsbenken for Sogn og Fjordane. Tema: Jordbruksmeldinga. Stortingsbenken Chr Rekkedal 1

Beiteprosjektet i Vingelen

Prognose 2020 september 19

Kjøtt- og eggmarkedet

Felles Landbrukskontor ÅLA

Transkript:

Potensialet i utmarka for kjøttproduksjon Beiteseminar, Beitostølen 2013

Problemstillingar Er det behov produksjon av mørke kjøttslag framover? Globalt og nasjonalt. Potensiale og muligheiter for beitebaserte produksjon i Norge. Forutsetningar. 25.09.2013 2

Befolkningsvekst i-land og u-land

Mat nå og framover

- Raske endringer er nødvendige i hele matsystemet for å øke oppmerksomheten rundt bærekraft og hindre sult, sier professor John Beddington Storstilt kornproduksjon i Correntina i nordlige Brasil.FOTO: ANDRE PENNER/SCANPIX Aftenposten 12.01.11

25.09.2013 6

25.09.2013 7

Klimaendring, utarming av jorda

25.09.2013 11 Nationen 25.11.2010

Mangel på mat 7 milliarder på jorda (2011) 1 milliard sulter Flere ligger på grensa 1 milliad sløser Den store utfordringa: Må auke matvareproduksjonen med 100% innan 2050 (9 mill.).

Kva så med framtida for produksjon av landbruksvarer i Norge?

Status Norge produserer 46 % av sin eigen mat. Skal auke med 20 % innan 2030. 25.09.2013 14

2005-2012: 50.000 da omdisponert

42% av dyrka areal er leigejord! 25.09.2013 18

Produksjon av mat på innmark Innmarksareala minkar Avling pr da går ned, mulige årsaker: - mangelfull jordarbeiding og grøfting - jordpakking - monokultur - feil og einsidig gjødsling Konklusjon: kan neppe forvente auke i produsert volum av landbruksvarer på innmark.

Kilde: Norsk institutt for skog og landskap

Husdyrhald og beitebruk i utmark

25.09.2013 23

Setrer. Fellessetrer 25.09.2013 27

Prognosen for sau- og lam juni 2013 Produksjon Importkvoter Engrossal Balanse Tonn % Tonn % 23 450 105 1336 1) 25 600 102-800 1) Fra Island: 600 tonn. WTO-kvote på 206 tonn og 530 tonn SACU m/ben. Det er rom for auka produksjon!

Kilde: Norsk institutt for skog og landskap

Areal utmarksbeite nytta % av total Kilde: Norsk institutt for skog og landskap

Forutsetninger for ein framtidig auke av beitebruken i utmarka Nødvendig økonomisk grunnlag. Politisk vilje. Rovviltproblemet/-konflikten må reduserast Betre planlegging/arealforvaltning i utmarka. Ein mer rasjonell beitebruk inkludert organisering og gjerdehald. 25.09.2013 31

Målsetting: Norge skal fortsatt vera eit husdyr- /beiteland der utmarksbeita danner grunnlag for næring, busetting og kulturlandskap, jfr. ny St.mld. om framtidig landbruk (Meld. St. 9. (2011-2012).

Grupper nedsatt av LMD på storfe og sau

Kvifor toll på landbruksvarer?

Forutsetninger for ein framtidig auke av beitebruken i utmarka Nødvendig økonomisk grunnlag. Politisk vilje. Rovviltproblemet/-konflikten må reduserast Betre planlegging/arealforvaltning i utmarka. Ein mer rasjonell beitebruk inkludert organisering og gjerdehald. 25.09.2013 36

Rovviltproblematikken 25.09.2013 37

25.09.2013 GD 18.9.13

Forutsetninger for ein framtidig auke av beitebruken i utmarka Nødvendig økonomisk grunnlag. Politisk vilje. Rovviltproblemet/-konflikten må reduserast Betre planlegging/arealforvaltning i utmarka. Ein mer rasjonell beitebruk inkludert organisering og gjerdehald. 25.09.2013 39

Kilde: Norsk institutt for skog og landskap

Mangelfull planlegging. Beitebruksplan

Forutsetninger for ein framtidig auke av beitebruken i utmarka Nødvendig økonomisk grunnlag på plass i beitebaserte produksjonar. Politisk vilje. Rovviltproblemet/-konflikten må reduserast Betre planlegging/arealforvaltning i utmarka. Ein meir rasjonell beitebruk inkludert organisering og gjerdehald. 25.09.2013 42

Korleis rasjonaliser arbeidet i utmarka? - Samarbeid, få i kvart lag - Leige beite - Gjerdehald - Nye hjelpemidlar 25.09.2013 43

Kilde: Norsk institutt for skog og landskap 25.09.2013 44

Konklusjon Det er politisk vedtatt at vi skal: - ha landbruk over heile landet - ha et beitebasert landbruk der utmarka skal nyttast - matproduksjonen skal aukast med 20% (2030) Vi har beiteressursane Vi har driftsapparatet. Vi har ei oppegåande beitenæring med godt fagleg og sosialt miljø med mange møteplassar. 25.09.2013 45

25.09.2013 46

Beitelag 25.09.2013 47

Kåring 25.09.2013 48

Fagmøter 25.09.2013 49

Sau- og geit, vêrringar, lammeringar m.m. 25.09.2013 50

Konklusjon 2 Vi har heile driftsapparatet som skal til for å kunne produsere meir mat (sau- og lammekjøtt) Viktig å bygge opp/halde næringa oppe, lett å rive ned, langt verre å bygge opp att. Det er politisk vedtatt at vi skal ha: - ha landbruk over heile landet - ha et beitebasert landbruk der utmarka skal nyttast - matproduksjonen skal aukast med 20% (2030) Eit godt grunnlag for framtidig vidareutvikling beitebaserte landbruksproduksjonar. 25.09.2013 51

Kilde: Norsk institutt for skog og landskap

Takk for meg. 25.09.2013 53