Bruk av standarder sikrer kvalitet og bærekraft



Like dokumenter
NS 3424 Tilstandsanalyse av byggverk

Nye standarder innenfor FDVU

NORSK STANDARD NS 3424:2012

Passivhusstandarden NS 3701

FORSVARSBYGG nasjonale festningsverk

19. mai 2009,

prns 3701 Kriterier for passivhus og lavenergibygninger - Yrkesbygninger forslag til ny Norsk Standard

NS 3701: Norsk Standard for passivhus yrkesbygninger

Brød og Miljø. prns 3701 Kriterier for passivhus og lavenergibygninger - Yrkesbygninger. forslag til ny Norsk Standard

NS 3600 Teknisk Tilstandsanalyse ved omsetning av bolig

Forskrift om endring i forskrift om tekniske krav til byggverk (byggteknisk forskrift)

2.2.1 Energimerking av bygninger - energiattest

NS 3600 Teknisk Tilstandsanalyse ved omsetning av bolig

Nasjonale utfordringer for uu i eksisterende bygg. Strategi og metode.

NORSK STANDARD NS 3424

En INTRODUKSJON FRA BRØDRENE DAHL TEK10. Nå med uavhengig kontroll

Revisjon av NS 3454 Livssykluskostnader for byggverk. Høringsmøte i regi av NBEF 21. september 2012

Tilstandsanalyser som et effektivt verktøy for å synliggjøre vedlikeholds og oppgraderingsbehov. 15. Februar 2012

Energimerking av bygninger

Tilstandsanalyse. kolbjørn vegar os

FORSVARSBYGG nasjonale festningsverk

TEK 10 På vei mot TEK 15 Krav til byggmoduler og BA-moduler. MATHIEU VEULEMANS Norsk utleiekonferanse, Clarion Hotel Gardemoen

FM-konferansen Oversikt over eksisterende. Merete Holmen Murvold fra Standard Norge. Bruk 3 minutter til å tenke gjennom spørsmålet...

Medlemsmøte 23. mars 2006

Kursdagene NTNU: Kompetanse for bedre eiendomsforvaltning Tekna/TFS og forfatter. Faglige standarder og felles begrepsapparat

Presentasjon av høringsforslaget: Tydeligere og enklere regelverk

Energimerking av bygg Hva, hvorfor og hvordan?

FORSLAG TIL NYE ENERGIREGLER I TEK

Bygglinjas fagdag 29. mars 2006

Markedsdrevet innovasjon i byggesektoren

Energiledelse. Thea Mørk

Informasjon starter i tegning/blokk BIM-koder

Hvor kommer alle standardene fra? Kriterier for lavenergihus/passivhus. Utkast til ny Norsk Standard

En InTRODUKSJOn TEK10 TEK10 TEK 10

AVTALEFORMULAR. Bærum kommune Heretter kalt oppdragsgiver. Firma AS Heretter kalt entreprenøren

14-2. Krav til energieffektivitet

Fagskoleutdanning i forvaltning, drift og vedlikehold av bygg. Ta et steg videre!

Kursdagene 2010 Sesjon 1, Klima, Energi og Miljø Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning

Olav Isachsen, NVE. Status for energimerking av bygninger m.m.

Sammenlikning mellom gjeldende energikrav og forslag til nye energikrav. TEK10 Forslag nye energikrav Generelle krav om energi

Energi- og miljøløsninger Arendal Idrettspark

HVORDAN PROSJEKTERE BYGG SLIK AT DE OPPNÅR DE NYE KRAVENE

Direktoratet for byggkvalitet Nye energiregler i 2015 Innspill fra VKE

(3) Småhus i dette kapittelet omfatter enebolig, to- til firemannsbolig, rekkehus og kjedehus.

Analyse av livssykluskostnader (LCC) for Skjønhaug barneskole

Energieffektive bygg og anskaffelser

MILJØOPPFØLGINGSPLAN NR. 2 FOR PROSJEKT SVV STEINKJER KONTORSTED:

SINTEF Byggforsk Kunnskapssystemer BKS

Enova forbildebygg. Anne Gunnarshaug Lien København

Forutsetninger for god løsning Grunnleggende krav til ventilasjon og inneklima

Standarder og universell utforming

NORSK KIRKEBYGGKONFERANSE TILSTANDSVURDERING AV KIRKEBYGG

Bruksendring, restaurering og ombygging

Ogndal skole. Steinkjer kommune. Tilstandsanalyse av varmeanlegget. April Ogndal skole- Tilstandsanalyse av varmeanlegget

ECOproduct. Arne Hammerstad Fagansvarlig plan- og byggeregler Norsk Byggtjeneste AS

Ny teknisk energiforskrift for bygg

Kulturminnesamling. Kommuner i Sør-Trøndelag April 2011

Velkommen til workshop 25.11!

Status TEK Vindu og andre glassfelt. Kapittel 14. Energi Glass og Fasadeforeningen 1

LIVSSYKLUSKOSTNADER BERGEN RÅDHUS

får det tilbakevirkende kraft?

UTKAST Foreløpige innspill fra NBBL til nye energiregler i TEK15 -

ENERGIBEREGNINGER FERRY SMITS, M.SC. MRIF

Oslo universitetssykehus HF FDVUS Rutiner for oppfølging, organisering, kompetanse, verktøy, rapportering sett fra et Helseforetak.

Livssykluskostnader/LCC

(1) Det er ikke tillatt å installere varmeinstallasjon for fossilt brensel.

Difis miljøkriterier for bygg. NKF God grønn prosjektledelse Fornebu Hans Olaf Delviken

NS 3424 Tilstandsanalyse av byggverk

Moltemyrmodellen - 70 talls-hus mot passivhusstandard. Av Audun Hammerseth, Jo Hylje Rasmussen, Kristian Matre og Bjørn Linde Pedersen

1. juli Grunnlån. Oppføring og utbedring av boliger

Klimapåvirkning - nye og bestående bygg

Boligsalgsrapport. tryggere bolighandel

Norconsult har utført foreløpige energiberegninger for Persveien 28 og 26 for å:

NKF bygg og eiendom Prosjekt: LCC som «realistisk» tildelingskriterium i tilbudskonkurransen

Olav K. Isachsen. Energimerking av bygninger Lillestrøm

Brannvernkonferansen fagseminar 5 Myndighetenes forventninger 6l robuste byggverk. VIDAR STENSTAD , Oslo

Tilstandsanalyse for kommunens bygningsmasse.

Kulturminnesamling. Kommunene i Sør-Trøndelag Januar 2011

Vi snakker om denne. Håndhevings- og gebyrregler

Høye krav til energieffektivisering hva gjør vi med eksisterende bygninger?

Pbl 31-2 endring på eksisterende bebyggelse Oslo kommunes erfaring så langt. Per-Arne Horne

Energibruk TEK 8-2. TEK Helse og miljø - Energibruk 1

BOLIGSALGSRAPPORT OG MATRIKKELEN ESPEN FUGLESANG ADM. DIREKTØR NITO TAKST

Tilstandsregistrering, FDV og forvaltningsplan

Energieffektivisering eller bygningsvern? Ja, takk begge deler!

Gode bygg for eit betre samfunn Stortingsmelding om Bygningspolitikk

Kapittel 1. Formål, virkeområde og definisjoner

NS 3600 Bakgrunn. Bjørn Sørensen, NELFO

Norske standarder til hjelp i kartlegging, gjennomføring og oppstart drift

GRØNNE LÅN TIL ENERGIEFFEKTIVISERING

(1) Totalt netto energibehov for bygningen skal ikke overstige energirammene i tabellen i bokstav a samtidig som kravene i 14 3 oppfylles.

Rapport ved. Grindhaugveien 65, Gnr.106 Bnr Hjellestad Eriksen Byggkontroll AS

Bodø Brannstasjon ENERGIBEREGNING. Eirik Skogvold Sletten AS

Tiltak for bedre energieffektivitet

Hva jeg skal snakke om?

Energimerket angir boligens energistandard. Energimerket består av en energikarakter og en oppvarmingskarakter,

LCC RÅDHUSKVARTALET KRISTIANSAND ERFARINGER MED BRUK AV LCC GJENNOM PROSJEKTET LCC RÅDHUSKVARTALET KRISTIANSAND 2013/02/08

STorefjell mars 2007 INNEKLIMA OG NYE ENERGIREGLER. Senioringeniør Sigurd Hoelsbrekken BE

LCC for dummies? (rive vs rehabilitering hjelp!)

Fra forbildeprosjekter til TEK framtidige energi- og miljøkrav. BRITA DAGESTAD , Frokostseminar Husbanken, Drammen

Transkript:

6. mai 2014 Bruk av standarder sikrer kvalitet og bærekraft - STANDARDER OG VERKTØY VED OPPGRADERING OG REHABILITERING - REVIDERT NS 3424 TILSTANDSANALYSE AV BYGGVERK - HVA ER NYTT? PROSJEKTLEDER MERETE HOLMEN MURVOLD En standard er en frivillig akseptert måte å gjøre det på og en harmonisering av beste praksis Foto: Andres Rodriguez

Hvorfor bruke standarder? Standarder for bærekraftig utvikling Bærekraft = Tilfredsstille dagens krav uten å gå på bekostning av framtidige generasjoners behov Balansen mellom miljø, samfunn og økonomi (de 3 pilarer) Nasjonale og internasjonale standarder sikrer bærekraftig utvikling Direkte (spesifikke standarder) Indirekte (innarbeidelse i standarder for produkter, tjenester, prosesser, prøvingsmetoder etc.) Stor fokus nasjonalt og i CEN/ISO 4

Bærekraftige bygg bidrar til økt lønnsomhet og større konkurransekraft Mange norske finansbedrifter har tatt inn over seg at bærekraftige næringsbygg bidrar til økt lønnsomhet og større konkurransekraft. Finansbedriftene ser at eierne av miljøbygg vil oppnå store kostnadsbesparelser i løpet av byggets levetid. De vil også vinne kampen om de beste leietakerne. Derfor kommer bærekraft høyt opp på kriterielisten når nye bygg skal oppføres eller gamle renoveres. - Finans Norge 5 Oppgradering og rehabilitering av eksisterende bygg Hvor trykker skoen? Hva er behovet nå og hva er nye framtidige krav? Sett mål som ivaretar også morgendagens behov Utnytte oppgraderingen/ rehabiliteringen til å inkludere andre tiltak? Energi Innemiljø Universell utforming Hvordan sikre bærekraftig oppgradering og rehabilitering? 6

Oppgradering og rehabilitering - Bærekraftsvurderinger Miljø Samfunn Økonomi I tillegg: Teknisk kvalitet av bygningen(e) Må være på plass. Premissleverandør for oppgradering og rehabilitering 7 Oppgradering og rehabilitering - Verktøy Tilstandsanalyser Areal- og volumberegninger Energiberegninger og energikrav Universell utforming av bygg og uteområder Grønne tak Miljøriktige produkter Livssykluskostnader 8

Tilstandsanalyser Gir oversikt over hva du har Oppgradering/rehabilitering Ombygning Overtakelse Før riving Før anleggsarbeid på nabotomt Vedlikeholdsplan Verdiovervåkning Strategi for FDVU Verdivurdering Taksering mange bruksområder 9 Tilstandsanalyser I hele byggets livsløp NYBYGG RIVING DRIFT OPPGRADERING VEDLIKEHOLD REHABILITERING 10

Tilstandsanalyser Ikke kun for teknisk tilstand! Miljø Inneklima Støy Stråling Skadelige stoffer Funksjonalitet Tilgjengelighet Universell utforming Tilpasningsdyktighet / fleksibilitet Estetikk Energiforbruk 11 Tilstandsanalyser Systemet av standarder Metodikk for tilstandsanalyse NS 3424 Byggverk Spesifikke for ulike byggverk NS EN 16096 Verneverdig NS 3600 Bolig NEK 405 3 Elektro 12

Areal og volumberegninger NS 3940 er basisstandard for beregning av Areal og volum Inngår i beregning og vurdering av Utnyttingsgrad Arealeffektivitet Energiforbruk Akustikk Utleieareal Prosjektering + mye mer 13 Energiberegninger og sparing NS 3031 Beregning av bygningers energiytelse - Metode og data vurdere bygningers energibehov opp mot energirammer i teknisk forskrift (TEK) og energimerking av bygninger optimalisere energibehovet til en ny bygning ved å bruke metoden på alternative løsninger vurdere effekten av mulige energitiltak på eksisterende bygninger ved å beregne energibehovet med og uten energitiltak NS 6430 Alminnelige kontraktsbestemmelser for energisparing (EPC) Energianalyse Energibesparende tiltak og oppfølging 14

Energikrav for passivhus og lekkasjemålinger NS 3700 Kriterier for passivhus og lavenergibygninger Boligbygninger NS 3701 Kriterier for passivhus og lavenergibygninger Yrkesbygninger Krav til energiregler Hva skal til for å klassifisere det som passivhus Kriterium for hva du skal oppnå NS-EN 13829 Lekkasjemålinger (Differansetrykkmetode) NS-EN 13187 Termografering (Infrarød metode) 15 Energiberegninger Beregningsmetodikken i NS 3031 Kriterier Beregning Resultat Dokumentasjon Energikrav Passivhus NS 3700/3701 Energikrav TEK NS 3031 - Varmetapstall - Netto energi - Levert energi Kriterier oppfylt? Nei Ja - Rapport - Erklæring - Energiattest Energimerke A - G - Endringer - Tilpasninger - Alternative løsninger 16

Universell utforming Løsningen for alle Universell utforming = utforming av produkter og omgivelser på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker i så stor utstrekning som mulig, uten behov for tilpasning eller spesiell utforming Universell utforming av bygninger NS 11001-1 Universell utforming av byggverk - Del 1: Arbeids- og publikumsbygninger NS 11001-2 Del 2: Boliger Uteområde NS 11005 Universell utforming av opparbeidete uteområder - Krav og anbefalinger Standarder for planleggere, prosjekterende og utførende 17 Grønne tak Ny Norsk Standard under utvikling Foto: T8 Foto: ISO Tar opp og fordøyer vann Estetikk Skaper myke flater Absorberer støv og renser luft 18

Valg ut fra miljø og livsløpskostnader Verktøyet BREEAM Standarder støtter oppunder Bidra til å sikre bærekraftig utvikling ved å velge produkter ut fra miljø-prestasjon (EPD) etter NS-EN 15804 NS 3454 Livssykluskostnader for byggverk - Prinsipper og klassifikasjon Kalkulasjon av totale kostnader og økonomiske konsekvenser av valgt løsning = prosjektkostnad + bruksfasen Sammenlikning og vurdering av ulike alternativer ut fra livssyklusanalyse alternative konsepter (nybygg, ombygging, tilbygg/påbygg), alternative materialer, komponenter og systemer, eller alternative detaljutforminger 19 Oppsummering av standarder og verktøy Tilstandsanalyser Areal- og volumberegninger Energiberegninger og energikrav Universell utforming av bygg og uteområder Grønne tak Miljøriktige produkter Livssykluskostnader 20

Revidert NS 3424 Tilstandsanalyse av byggverk Hva er nytt? Foto: Andres Rodriguez Tilstandsanalyser etter NS 3424 NS 3424 Ny fra september 2012, røtter fra 1995 Alle typer byggverk, alle livsfaser Basis i nasjonale kartleggingsprosjekter av skolebygg, forsvarsbygg, helsebygg, kommunale bygg Krav til hvordan en tilstandsanalyse skal gjennomføres hvordan tilstand skal beskrives og vurderes rapport 22

NS 3424 Definerer følgende 3 analysenivåer 4 tilstandsgrader (TG 0-TG 3) Gradering av avvik fra et referansenivå Referansenivå = forhåndsdefinerte krav (dagens/opprinnelige krav, funksjonskrav mm) 4 konsekvensgrader (KG 0-KG 3) 3 nivåer av risiko (lav, middels, høy) 23 NS 3424:2012 Hva er nytt? Beskrivelse av analysenivået er tydeligere Omfang av registreringer og vurderinger Tilstandsgrad, TG Tydeligere beskrivelse TG skal angis som hele tall Innføring av TGIU for ikke undersøkt Krav om utarbeidelse av kriterier (rammeverk) før tilstandsregistrering Vurdering av konsekvenser på et overordnet nivå Eget punkt om etikk Mer detaljerte krav til kompetanse Varslingsplikt om farlige forhold Spesifisering ved bestilling av tilstandsanalyser 24

25 Bruk av TGIU (ikke undersøkt) Bygningsdelen kan ikke sees Eks. drenering, vannrør, innbygde fundamenter Symptomer på nabokonstruksjoner? Fastsetting av TG TGIU Gjenværende brukstid? Ytterligere undersøkelser? 26

Etikk Takk! Store verdier Ingen partsinteresse Beste faglige skjønn Opplyse om forhold til parter som kan ha interesse av resultatene! 27 Krav til kompetanse Kunnskap om tilstandsanalyser/metoder og erfaring fra gjennomføring byggverket, farer, problemstillinger samspillet mellom byggverket og andre forhold Nødvendig kjennskap til relevante fagområder Ansvarlig skal kjenne NS 3424 Kompetanse skal dokumenteres i rapporten 28

Bestilling av tilstandsanalyser etter NS 3424 Tilstandsanalyse etter NS 3424 ikke nok Det skal gjøres noen valg med hensyn til Omfang (Hele, deler eller stikkprøver?) Analysenivå Aspekter som skal undersøkes Konsekvenser som skal vurderes Referansenivå (Definere TG 0) Egen blankett under utarbeidelse «Spesifikasjon for kontrakt ved bestilling av tilstandsanalyser etter NS 3424:2012» 29 NS 3424 og forholdet til NS-EN 16096 og NS 3600 NS-EN 16096 Bevaring av kulturminner Tilstandsanalyse av fredete og verneverdige bygninger Spesifikk for verneverdige bygg 4 tilstandsgrader og konsekvensgrader 4 tiltaksgrader NS 3600 Teknisk tilstandsanalyse ved omsetning av bolig Angir referansenivå for bolig (= tilstandsgrad TG 0) Fastsetter kriterier for tilstandsgrad Spesifikk for bolig, men kan også brukes ved vurdering av andre bygninger Standardene kan brukes sammen Utfyller hverandre 30

Takk for oppmerksomheten HOLD DEG OPPDATERT PÅ WWW.STANDARD.NO EGET FAGOMRÅDE FOR FASILITETSSTYRING OVERSIKT OVER PROSJEKTLEDERE: - TILSTANDSANALYSE, MMU@STANDARD.NO - AREAL OG VOLUM, LAA@STANDARD.NO - ENERGI OG PASSIVHUS, TEL@STANDARD.NO - ENERGISPAREKONTRAKT, HTH@STANDARD.NO - UU BYGG, LAA@STANDARD.NO - UU UTEOMRÅDER, BSL@STANDARD.NO - BÆREKRAFTIG BYGGING, HGW@STANDARD.NO - GRØNNE TAK, HGW@STANDARD.NO Prosjektleder, Merete Holmen Murvold mmu@standard.no Mob.: 92 05 54 85