NOTAT. Mål og strategier på integrering



Like dokumenter
Integrerings og mangfoldsarbeid

Bosetting og integrering av flykninger og innvandrere

Organisering av flyktningtjenesten

Plan for arbeid mot rasisme, diskriminering og krenkelser Verran kommune

UDI IMDI. Levanger kommune innvandrertjenesten ASYLSØKER ORDINÆRMOTTAK OVERFØRINGSFLYKTNING NASJONALDUGNAD ENSLIG MINDREÅRIGE AKUTTMOTTAK ASYL

IMDi Nord

Hva kjennetegner kommuner som ansetter flyktninger?

Søknadsnr Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013 Skape stedstilhørighet for innvandrere for å sikre varig bosetting i kommunen

Veien fra utenfor til innenfor med fokus på flyktninger. Halwan Ibrahim Seksjonsleder Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, region Vest

Arbeid først og introduksjonsprogrammethvorfor,

Orientering om arbeidet med Handlingsplan for mangfold og inkludering v/ Parminder Kaur Bisal

Tromsø kommunes visjon

Høringssvar fra Flerkulturelt kirkelig nettverk på NOU 2011:14. Bedre Integrering

MANGFOLD OG INTEGRERING I LIER KOMMUNE

Mangfold og integrering angår det deg?

Eksempelskjema for kommuneundersøkelsen 2015

Høring - Regional planstrategi for Oppland innspill fra IMDi Indre Øst

Bosetting og integrering av flyktninger status og behov Samling om asyl- og bosettingssituasjonen Førde 16. desember 2015

Høringsuttalelse til forslag til endringer i utlendingslovgivningen Kristiansand Venstre

Grunnlaget for inngåelse av samarbeid er presentert i dette dokumentet.

Flyktning i dag - Osloborger i morgen

Melding om integreringspolitikk

Bosetting i nye kommuner - fra kaos til integrering. Morten Sonniks, IMDi

Rådmannen, kommunaldirektør for helse og velferd

Integrering gjennom kunnskap

MØTEINNKALLING FOR HOVEDUTVALG FOR LEVEKÅR

Statlig samordning i et mangfoldsperspektiv

Hallgeir Jenssen, EURES rådgiver NAV Troms. NAVs rolle i lokalt integreringsarbeid

Integrerings- og mangfoldsdirektoratet KOMMUNEUNDERSØKELSEN Hele landet

Møteinnkalling Fredrikstad ungdomsråd

Samfunnskurs. for innvandrere. - et tiltak for inkludering

Likestilling og mangfold Plan for perioden

en partner i praktisk likestillingsarbeid

Fra mottak til arbeidsliv en effektiv integreringspolitikk

Møteinnkalling for Hovedutvalg for helse og velferd. Saksliste

Søknadsnr Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013 Sysselsetting som metode for befolkningsvekst i Andøy

BOSETTING AV FLYKTNINGER

Begrepet integrering, og samfunnets forventninger til nyankomne innvandrere

INNVANDRING STYRKER KOMMUNEN VÅR SOMMER-MELBU 8. JULI varaordf.inger Johanne Sivertsen

Nærmere informasjon om anmodningen

Strategien Bolig for velferd- IMDis bidrag Arendal

Informasjon Formannskap Randi Venås Eriksen. Levanger kommune innvandrertjenesten

Derfor blir vi her Innvandrere i distrikts-norge

Anmodning om økt bosetting av flyktninger

Kompetanse for mangfold Innvandring som del av samfunnsutvikling Grunnleggende begrep om innvandring

KOMMUNEREFORMPROSJEKTET «LYNGDAL 3» INTENSJONSAVTALE AUDNEDAL FRAMOVER HÆGEBOSTAD SAMAN OM EI POSITIV UTVIKLING LYNGDAL VI VIL VI VÅGER SIDE 1

Samarbeid med bosettingskommuner om enslige flyktninger under 15 år -roller, ansvar og oppgaver

1. Hvordan mener du at norske kommuner kan håndtere det økte antallet asylsøkere og flyktninger?

Møteinnkalling. Nore og Uvdal kommune ,

Sysselsetting av innvandrere regionale muligheter og barrierer for inkludering

«Arbeidsretting» «Hvordan gjøre hverandre gode» Voksenopplæringene Vrådal Terje Tønnessen Fylkesdirektør NAV Telemark

Anmodning om bosetting av flyktninger 2019

Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla kommunestyre 46/ Overhalla formannskap

Begrepet integrering, og samfunnets forventninger fra nyankomne innvandrere. Osmund Kaldheim, rådmann i Drammen kommune

Strategiplan for inkludering og mangfold

LØNNSPOLITISK PLAN

Nye innbyggere nye utfordringer

Prop. 204 L. ( ) Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak)

MØTEPROTOKOLL. Innvandrerråd. Møtedato: Tidspunkt: 16:30 - Møtested: Rådhuset, Møterom Otto Sverdrup

For å gå direkte til spørreskjema for bydeler klikk her. Spørreskjemaet til kommuner starter rett under innledningen.

NAFOs skoleeiernettverk

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog

Arbeidsgiverpolitikk. fra ord til handling

Mangfold og integrering angår det deg?

Notat INTERGRERING AV FLYKTNINGER I ASKØY KOMMUNE. Barn og familie Sak nr. 2013/ Utvalg for oppvekst og levekår.

Årsrapport 2012/ 2013 NOTODDEN VOKSENOPPLÆRING

BOSETTING AV FLYKTNINGER I ASKØY KOMMUNE

Rødøy kommune Saksdokument Side 1. Saksbehandler: Kitt Grønningsæter. Jnr. ref: Arkiv: Klageadgang: nei Off. dok: ja

S T R A T E G I F O R L I K E V E R D I G H E L S E T J E N E S T E O G M A N G F O L D

Kommunereform Bakgrunn og utfordringer. Lars Dahlen

Fra statens side koordineres avtalen av Kunnskapsdepartementet.

PRESENTASJON AV FLYKTNINGGUIDEN Hamar 7.september

Integreringsplan for Flyktninger

Oslo = én kommune = 15 bydeler

Ungdom i Svevet dagskonferanse

Bosetting av flyktninger. Tilleggsanmodning for 2014 og 2015

Bosetting og kvalifisering av innvandrere - KS interessepolitiske perspektiv

Orkdal kommune. Bosetting av flyktninger. Enhetsleder Arnt Tronvoll Prosjektleder Arthur Høyen

Bosetting av enslige, mindreårige flyktninger

September Forankring fryder. Bjørn Halvorsen

Barn som kommer alene til Norge

SAKSFREMLEGG. Saksbehandler Christian Hjulstad Arkiv F31 Arkivsaksnr. 17/2643. Saksnr. Utvalg Møtedato / Formannskapet / Kommunestyret

KM 11/06 Innvandring og integrering Den norske kirkes rolle i et flerkulturelt samfunn

Prinsipprogram Sak: GF 07/11

Praktisk og lønnsom integrering. «Innvandring er en forutsetning for utvikling og vekst i Norge»

HØRINGSUTTALELSE OM FORSLAG TIL BOSETTINGSORDNING FOR FLYKTNINGER MED MÅL OM RASKERE BOSETTING

Praktisk og lønnsom integrering. «Innvandring er en forutsetning for utvikling og vekst i Norge»

regionaldepartementet og KS om bosetting av flyktninger i kommunene og om etablering og nedlegging av asylmottak samt omsorgssentre

Behovfor økt bosetting

Mangfoldsplan for Hamar kommune

Det må utformes en politikk overfor de frivillige organisasjonene fra kommunenes side som gir dem større forutsigbarhet og bedre vilkår.

Opplæring av nyankomne og flerspråklige elever med fokus på barn i asylmottak og omsorgssentre. Bosettingsprosessen. 02.September 2013.

Regjeringens arbeid med integrering og inkludering av innvandrere og deres barn

Mål og strategier for internasjonalt arbeid

Regelverk og veiledning- del 1

Generelle vilkår som gjelder for prosjektet, vil gå fram av tilsagnsbrevet. Hamar, Njål S. Føsker fylkesrådsleder

Plan for mangfold og inkludering innen Arcus ASA Denne plan er godkjent av styret i Arcus ASA 15. november 2018

Anmodning om bosetting av flyktninger i

Saksbehandler: tjenesteleder Ingvill Wessel Alisøy-Gjerløw. Lovhjemmel: Rådmannens innstilling:

Bosettingsutfordringer, forventninger og muligheter i kommunene

Transkript:

NOTAT Mål og strategier på integrering Mangfoldsutvalget 2011

Innhold Forord fra Mangfoldsutvalget... 3 Innledning... 4 side Begreper... 5 Mål og strategier på integreringsfeltet... 7 Hamar kommune som arbeidsgiver... 8 Hamar kommune som tjenesteyter... 9 Hamar kommune som samfunnsutvikler... 10 Hamar kommune som lokaldemokrati... 11

Forord fra Mangfoldsutvalget Som et ledd i Mangfoldsplanen, som ble vedtatt i 2010, ble det utarbeidet en analyse av integreringsarbeidet i Hamar kommune. Rambøll leverte denne analysen i februar 2011, og den pekte på en del utfordringer kommunen må ta tak i. Senere fikk Mangfoldsutvalget i mandat av formannskapet og lage et eget notat som omhandler mål og strategier for integreringsarbeidet i kommunen. Det er dette notatet du nå holder i hånden. Strateginotatet følger samme inndeling som Mangfoldsplanen, hvor vi fokuserer på Hamar kommunes ansvar for en god integreringspolitikk som arbeidsgiver, tjenesteyter, samfunnsutvikler og som lokaldemokrati. Arbeidet har vært utfordrende, men spennende. Vi har kun hatt fem måneder på arbeidet, hvor vi blant annet har besøkt Hamar statlige mottak på Ormseter og Bosettings- og inkluderingskontoret i kommunen. Dette arbeidet er også veldig aktuelt i et nasjonalt perspektiv. I løpet av 2011 har det kommet to utredninger fra Norges offentlige utredninger, NOU 2011:7 Velferd og migrasjon (Brochmann-utvalget) og NOU 2011:14 Bedre integrering (Kaldheim-utvalget). Disse utredningene har også vært viktige for vårt arbeid. Dette er det første politiske notatet i Hamar kommune på integreringsfeltet. Vi håper og tror at dette arbeidet viderefører kommunens gode integreringsarbeid på flere områder, samtidig som det vil sette søkelys på områder der kommunen kan arbeide for å bli bedre. Mangfoldsutvalget vil takke sekretæren for utvalget, Miguel da Luz, for det gode arbeidet han har bidratt med i dette notatet. Thomas Langeland Jørgensen Leder Ellen Nordby Sadegh Fard Eldbjørg Hagen Sverre Gaarden 3

Innledning I sak 10/4353 av 13. april 2011 ga formannskapet mandat til Mangfoldsutvalget om å utarbeide et notat med mål og overordnede strategier for politikken på integreringsfeltet. I dette notatet leverer Mangfoldsutvalget det som formannskapet har bestilt. Hamar kommunes integreringsarbeid er forankret i kommuneplan 1 og mangfoldsplan 2. Likestilling og mangfold er beslektede begreper til integrering. I Mangfoldsplanen heter det: utgangspunkt for mangfoldsplanen er likeverd mellom mennesker. Medmennesker skal ikke diskrimineres eller på noen måte tvinges til å stå utenfor fellesskapet. Alle er likeverdige og har rett til likeverdig behandling. (Mangfoldsplan 2010 2013) Det er vedtatt i Mangfoldsplanen at Kommunen kan og skal legge til rette for mangfold og likestilling gjennom sine roller som arbeidsgiver, tjenesteyter, samfunnsutvikler og lokaldemokrati.. (Mangfoldsplan 2010 2013) Analysen utarbeidet av Rambøll Management Consulting på oppdrag fra Hamar kommune viser at kommunen har en rekke utfordringer når det gjelder integreringsarbeid 3. Utfordringene som framkommer i rapporten, berører et bredt spekter av aktører og institusjoner. Blant disse kan nevnes kommunens politiske myndigheter, resultatenhetene samt private og offentlige samarbeidspartnere. For å svare på oppdraget fra formannskapet vil Mangfoldsutvalget følge den inndelingen som ble gjort i Mangfoldsplanen, nemlig kommunens rolle som arbeidsgiver, tjenesteyter, samfunnsutvikler og lokaldemokrati. Med andre ord: Kommunens mål og strategier på integreringsfeltet skal behandles med utgangspunkt i de nevnte roller. Til tross for de utfordringene som er avdekket i analysen (Rambøll, 2011), har Hamar kommune et godt utgangspunkt for å kunne lykkes med integreringsarbeidet. Det er en sterk politisk vilje til at man skal ta i mot nye innbyggere og legge til rette for et godt bosted og gode tjenester for alle (jf Kommuneplan). Kommunen har også et robust fagmiljø bestående av elleve resultatenheter som alle - sammen og hver for seg har de beste forutsetninger og kompetanse til å utvikle tjenester i tråd med de demografiske endringer kommunen står overfor. 1 Kommuneplan samfunnsdel 2010-2022 2 Mangfoldsplan for Hamar kommune 2010 2013, utarbeidet av Mangfoldsutvalget og vedtatt i kommunestyret 09.06.2010 3 Analyse av Hamar kommunes arbeid med integrering av innvandrere. Rambøll Management Consulting, februar 2011 4

Begreper For Mangfoldsutvalget vil målet og overordnede strategier på integreringsfeltet omhandle generell migrasjon til kommunen, det vil si arbeidsinnvandring, bosetting av flyktninger (humanitære forpliktelser) og familiegjenforening. Integreringsarbeid er det arbeidet som gjøres i møte med personer som emigrerer fra andre land og bosetter seg i kommunen. Dette arbeidet utføres av kommunen, staten, frivillige organisasjoner, næringslivet, osv. Integrering Det finnes ulike definisjoner av begrepet integrering. I ingress til høyre presenterer vi tre ulike definisjoner på integrering. Fellesnevner for de ulike definisjoner av integrering er at integrering omhandler to ulike dimensjoner: Aksept for grunnverdier: Dette er en etisk dimensjon som handler om at individene lærer, erkjenner og aksepterer grunnverdiene samfunnet er tuftet på. I en integreringsprosess vil individene bidra til å virkeliggjøre disse grunnverdier. Tilegne seg kunnskap, delta og øve innflytelse: Den dimensjonen handler om å tilegne seg nødvendig kunnskap og ferdigheter for å delta i fellesskapet, bidra til å skape verdier og delta i organisasjonsliv. Integrering bør sees i lys av begge dimensjonene. En person kan ha tilegnet seg tilstrekkelig kunnskap (i norsk språk og norsk samfunnsforhold), være yrkesaktiv og medlem av en eller flere foreninger uten at vedkommende fullt ut erkjenner grunnverdiene i det norske samfunnet. Likeledes kan en person erkjenne verdiene og ha full lojalitet til verdiene det norske samfunn er bygd på uten å ha tilstrekkelig språkferdigheter, være yrkesaktiv eller delta i organisasjonsliv. Innvandrere Personer født i utlandet med to utenlandsfødte foreldre. Kilde: ifakta 2011, IMDi. Arbeidsinnvandring Arbeidsinnvandring er som regel en frivillig handling for dem som emigrerer på søken etter arbeid. Arbeidsinnvandring påvirker demografien så vel nasjonalt som lokalt. Innvandring har konsekvenser for befolkningsvekst, rekruttering til arbeidsmarkedet, næringsutvikling, osv. Begrepet integrering Stein Ringen (2000): Integrering betyr ikke like levekår, det betyr likeverdig posisjon. Likeverdig posisjon igjen beror på to forutsetninger: økonomisk og sosial rettferdighet og kulturell respekt. Økonomisk og sosial rettferdighet er en nødvendig betingelse for integrering, men ikke tilstrekkelig. Kulturelle minoriteter må også tilkjennes kulturell respekt og aktelse slik at de har grunn til å kjenne det samfunnet de bor i, og som de er invitert til å bo i, som deres samfunn med samme rett som flertallet og på egne betingelser (Stein Ringen). IMDi (2010) I integreringsbarometeret 2010 defineres integrering som inkludering av individer eller grupper på like vilkår i samfunnet, i en organisasjon eller på ulike samfunnsområder, og innebærer gjensidig tilpasning mellom gruppene. Integrering er med andre ord en tosidig prosess. NOU 2011: 14 Bedre integrering Inkluderingsutvalget lanserer følgende forslag til ny definisjon av integrering: Integrering handler om: Kvalifisering, utdanning, arbeid, levekår og sosial mobilitet Innflytelse i demokratiske prosesser Deltakelse i sivilsamfunn Tilhørighet, respekt for forskjeller og lojalitet til felles verdier Resultatet langs disse dimensjonene avgjør hvor vellykket integreringen er. Integrering er en tosidig prosess hvor innvandrere og majoritet både påvirker hverandre og utformingen av samfunnet. 5

Flyktning Overføringsflyktninger og personer som har fått asyl/beskyttelse i Norge. Den 1. januar 2010 trådte ny utlendingslov i kraft. I den nye loven likestilles gruppen som har fått opphold etter FNs flyktningkonvensjon, med gruppen som har fått opphold på grunnlag av andre internasjonale konvensjoner om beskyttelse. I Norge gis begge disse gruppene flyktningstatus, med de rettigheter som følger med. I SSBs statistikk brukes begrepet «personer med flyktningbakgrunn» om personer bosatt i Norge, som en gang har kommet til Norge av fluktgrunner, inkludert familietilknyttede til flyktninger, uten hensyn til om personen har fått flyktningstatus etter Flyktningkonvensjonen. Kilde: ifakta 2011, IMDi. Bosetting av flyktninger er en tjeneste knyttet til humanitære forpliktelser og styres gjennom politiske vedtak. Bosettinger hjemles både i utlendingsloven og introduksjonsloven, og det skjer i nært samarbeid med Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi). Bosetting av flyktninger bidrar også til befolkningsvekst, arbeidskraft og følgelig næringsutvikling. Familieinnvandring Tillatelse til å bo i Norge kan gis til utenlandske personer som er i familie med nordmenn eller med utenlandske borgere med lovlig opphold i Norge. Familieinnvandring blir først og fremst gitt til nære familiemedlemmer som ektefelle, registrert partner, samboer i minimum to år og barn under 18 år. For å få innvilget familieinnvandring stilles det som hovedregel krav til sikret underhold. For søknader fremmet etter 21. juli 2008 er kravet til inntekt tilsvarende lønnstrinn 8 i staten, det vil si 225 400 kroner brutto i året ifølge tariffavtalen av juli 2010. Kilde: ifakta 2011, IMDi. Asylsøker Person som på egen hånd og uanmeldt ber myndighetene om beskyttelse og anerkjennelse som flyktning. Personen kalles asylsøker inntil søknaden er avgjort. Asylsøkere er statens ansvar, kommunen pålegges å yte basis helsetjenester til asylsøkere. Enslige mindreårige Enslige mindreårige asylsøkere er barn og unge under 18 år som kommer til Norge uten foreldre eller andre omsorgspersoner. Bufetat har ansvaret for enslige mindreårige asylsøkere under 15 år inntil bosetting eller retur. Kvalifisering Formålet med kvalifiseringsprogram med tilhørende kvalifiseringsstønad er å bidra til at flere i målgruppen kommer i arbeid. Tilbudet skal gis til personer som vurderes å ha en mulighet for å komme i arbeid gjennom tettere og mer forpliktende bistand og oppfølging. (www.regjeringen.no) 6

Politiske mål og strategier på integreringsfeltet I det følgende skal Mangfoldsutvalget presentere mål og strategier på integreringsfeltet. Det framgår av definisjonen av integrering at vi har å gjøre med en prosess som krever innsats fra og samspill mellom personen som emigrerer, mottakerkommunen, staten, frivillige organisasjoner, næringslivet, osv. Kommunen har et særskilt ansvar som tilrettelegger og målsette og det er dette utvalget behandler i dette notatet. Utvalget har tatt utgangspunkt i oppbygging av Mangfoldsplanen, der man framhever kommunens roller som arbeidsgiver, tjenesteyter, samfunnsutvikler og lokaldemokrati. Kommunens integreringspolitikk skal være relatert til disse rollene. Med utgangspunkt i utfordringene, presentert i Rambøll-rapporten, har utvalget valgt fire innsatsområder for integreringspolitikk, nemlig bosetting av flyktninger, utdanning/kvalifisering, arbeid/sysselsetting og informasjon. Kommunens roller som arbeidsgiver, tjenesteyter, samfunnsutvikler og lokaldemokrati skal, der det er hensiktsmessig, knyttes til innsatsområdene bosetting av flyktninger, utdanning/kvalifisering, arbeid/sysselsetting og informasjon. I det videre arbeidet - når tiltakene utformes - skal det konkretiseres hvilke virkemidler som skal brukes. 7

Hamar kommune som arbeidsgiver Som vi har sett i innledningen, handler integrering også om å delta i verdiskapingen. Dette gjøres gjennom arbeid. Organisasjonen Hamar kommune er kommunens største arbeidsgiver. Kommunen har dermed et stort ansvar for den integreringsdimensjonen som handler om å tilegne seg kunnskap og ferdigheter gjennom språkpraksis og arbeidspraksis, for så å komme i arbeid. Hovedmål Hamar kommunes organisasjon skal gjenspeile sammensetningen i befolkningen. Utdanning/Kvalifisering Ansatte skal ha etter- og videreutdanning i kulturforståelse. Legge til rette for at fagpersonell som har behov får etter- og videreutdanning innen områder som kulturforståelse, religion m.fl., får det. Arbeid/sysselsetting Kommunen skal ha en arbeidsstokk som gjenspeiler befolkningen. Jobbe for at arbeidskraftsreserve blir tatt i bruk. Etablere språkopplæringsplasser i alle virksomheter. Ved ansettelse skal minimum to kvalifiserte søkere med innvandrerbakgrunn innkalles til intervju. Etablere tospråklig kompetanse i områder som helse, skole og barnehage. Informasjon Informasjon om jobb i kommunen skal være tilgjengelig på flere medier. Markedsføre kommunen som en god arbeidsplass. Etablere fadderordning for nye innbyggere. Lage informasjonsmateriell om bl.a arbeidsmiljølov på flere relevante språk. 8

Hamar kommune som tjenesteyter At man har en opplevelse av å bli behandlet likt som alle andre, og at det blir forventet det samme av deg som av andre, er sentralt i integreringsarbeid. Likeverdighet handler om det man mottar og det man yter. Som forvaltningsorgan har kommunen plikt til å tilrettelege for og yte likeverdige tjenester til alle innbyggere. Hovedmål Alle skal oppleve likeverdig tjenestetilbud. Bosetting Kommunen skal være best i landet på mottak av nye innbyggere. Drive et kvalitativt godt bosettings- og inkluderingsarbeid. Planlegge bomiljøer som ivaretar integrering. Utdanning/Kvalifisering Hamar skal ha en kvalitativ god voksenopplæring og gode internasjonale klasser på barne- og ungdomskoler. Øke kvaliteten på voksenopplæringstilbudet. Styrke ressursene til skolene. Arbeid/sysselsetting Tilby språk- og arbeidspraksis i hele kommuneorganisasjonen. Tilrettelegge for språktreningsplasser i kommunen, også i det private næringsliv i samarbeid med HrU. Informasjon Alle skal ha informasjon om rettigheter og plikter. Lage materiell om rettigheter og plikter på flere språk. Bruke tolk i informasjonsarbeid. 9

Hamar kommune som samfunnsutvikler Kommunen blir påvirket av impulser og endringer utenfra globalt, nasjonalt og regionalt. Oppgaver knyttet til integrering er en konsekvens av demografiske endringer. Disse endringene bringer med seg implikasjoner av etisk og sosioøkonomisk art. Kommunen er en samfunnsutvikler, og i et samfunnsutviklingsperspektiv skal kommunen planlegge hvordan endringene blir møtt og utfordringene håndtert. Plan- og bygningsloven pålegger kommunen å ta stilling til langsiktige utfordringer, mål og strategier for kommunesamfunnet som helhet og kommunen som organisasjon. Hovedmål Alle overordnede planer skal ha et mangfoldsperspektiv. Bosetting : Hamar skal være landets mest integrerte og mangfoldige kommune. Kommunen skal tilrettelegge for at bomiljøer gjenspeiler mangfoldet i befolkningen. Få til flere samarbeidsrelasjoner med frivillig sektor. Utdanning/Kvalifisering : Innbyggerne inkluderes i nærmiljøet, arbeidslivet, fritiden. Få til bedre samarbeid mellom voksenopplæringen, næringslivet og frivillige organisasjoner. Tilrettelegge for nettverksbygging. Motvirke frafall i skolen (inkl. videregående skole). Bedre samordning mellom kommunen, videregående og NAV. Bedre samordning for å få til realkompetansevurdering. Arbeid/sysselsetting : Alle skal ha en jobb eller aktivitet å gå til. Sørge for at innvandrere skaffer seg nødvendig kompetanse om arbeidsmarkedet. Arbeidsgivere ansetter personer med innvandrerbakgrunn. Tettere samarbeid mellom kommunen, arbeidsgivere og arbeidstakerorganisasjoner. Informasjon Være en attraktiv kommune for alle potensielle innflyttere. Markedsføre Hamar som en åpen, inkluderende og mangfoldig kommune. Bruke gode og positive historier om innvandrere i markedsføring av kommunen. 10

Hamar kommune som lokaldemokrati Deltakelse i demokrati og sivilsamfunn er vesentlig for integrering. Deltakelse vil fremme kunnskap om og aksept av grunnverdiene samfunnet er bygd på. I en integreringsprosess vil individene, ved å lære om disse verdier og erkjenne dem, være med på å øve innflytelse og styrke fellesskapet. Hovedmål Alle skal kunne delta i lokalpolitikken. Utdanning/Kvalifisering Demokratiske verdier og åpenhet skal prege skolene i Hamar. Ha valg og demokrati på agendaen i skolene når det er valg (annet hvert år). Alle skal ha praktisk øvelse i demokratiske prosesser. Lære om demokratiske verdier og samfunn. Arbeid/sysselsetting : Legge til rette for at alle, uansett arbeidssituasjon, kan delta i lokalpolitikken. Etablere gode ordninger for tapt arbeidsfortjeneste. Informasjon Alle nye innbyggere skal få informasjon om politisk og sivilt arbeid. Valgkonferanse for voksenopplæringen. Informasjon om valg til skolene. Offentlige saksdokumenter bør være tilgjengelig på flere språk. Legge til rette for etablering av møteplasser og forum for politisk og sivilt arbeid i samarbeid med frivillige organisasjoner. 11

Servicekontoret: 62 51 02 10 E-post: postmottak@hamar.kommune.no Postboks 4063, 2306 Hamar Besøksadresse: Hamar rådhus, Vangsvegen 51