Yrkesopplæringsnemnda

Yrkesopplæringsnemnda Møteinnkalling Sted: Hamar katedralskole - møterom 3122 Dato: 26.01.2017 kl. 09:00-15:00 Forfall meldes snarest til elisabeth.firing@hedmark.org eller tlf 62 54 45 73 Vararepresentanter møter kun etter særskilt innkalling. Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

HEDMARK FYLKESKOMMUNE Yrkesopplæringsnemnda Møte 26.01.2017 SAKSLISTE SAK 1/17 (ARKIV)SAKSNR. TITTEL Referater Protokoll fra møte i Yrkesopplæringsnemnda i Hedmark 10.11.2016 17/244 Høring - forslag til strukturtiltak innenfor videregående opplæring i Hedmark VEDTAK 2/17 17/231 Oppfølging av lærebedrifter etter årlig rapportering i 2016 Orienteringer Møte med opplæringskontorene og formidlingsansvarlige 8.2.17 Etablering av lokale nettverk i tråd med samfunnskontrakten Lærlingeombudet orienterer Status fagopplæring Nye representanter i yrkesopplæringsnemnda Eventuelt

HEDMARK FYLKESKOMMUNE Yrkesopplæringsnemnda Møte 26.01.2017 Saknr. 17/244-1 Saksbehandler: Elisabeth Firing SAK 1/17 Høring - forslag til strukturtiltak innenfor videregående opplæring i Hedmark Saksnr.: Utvalg Møtedato 1/17 Yrkesopplæringsnemnda 26.01.2017 Innstilling til vedtak: Saken legges fram for Yrkesopplæringsnemnda i Hedmark uten forslag til vedtak Vedlegg: - Høringsbrev forslag skole- og tilbudsstruktur des.2016 Hamar, 12.01.2017 Kjell G. Melby Assisterende fylkessjef Videregående opplæring Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

Sak 2/17 Saknr. 17/231-1 Saksbehandler: Inger Masdal SAK 2/17 Oppfølging av lærebedrifter etter årlig rapportering i 2016 Saksnr.: Utvalg Møtedato 2/17 Yrkesopplæringsnemnda 26.01.2017 Innstilling til vedtak: Yrkesopplæringsnemnda anbefaler følgende oppfølging av lærebedriftsundersøkelsen og årlig rapportering for 2016. 1. Selvstendige lærebedrifter Bedrifter som har besvart lærebedriftsundersøkelsen, følges opp av VGO, avdeling for fag- og yrkesopplæring. Svarene som er gitt i Lærebedriftsundersøkelsen gjennomgås, og behov for oppfølging vurderes. Bedrifter som ikke har besvart lærebedriftsundersøkelsen følges opp slik at årlig rapportering blir avgitt. 2. Opplæringskontor Opplæringskontor med 1-2 lærlinger i Hedmark følges opp på samme måte som selvstendige bedrifter. I opplæringskontorene der færre enn 70 % av medlemsbedriftene har rapportert, innkalles styreleder og daglig leder til oppfølgingsmøte med dialog om opplæringskontorets system for opplæringen i sine medlemsbedrifter. I opplæringskontor hvor mer enn 70 % av medlemsbedriftene har rapportert, avvikles oppfølgingsmøte ved behov. Hamar, 11.01.2017 Kjell G. Melby Assisterende fylkessjef Videregående opplæring Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

Sak 2/17 Saksutredning Oppfølging av lærebedrifter etter lærebedriftsundersøkelsen/ årlig rapportering i 2016 Sammendrag Årlig rapportering fra lærebedrifter er hjemlet i opplæringsloven 4-7 Internkontroll i den enkelte lærebedrift. Rapporteringen skal danne grunnlag for fylkeskommunen til å utvikle fag- og yrkesopplæringen i Hedmark. Rapporten legges fram for yrkesopplæringsnemnda til behandling. Lærebedriftsundersøkelsen regnes som årlig rapportering og dekker i hovedsak dokumentasjon for de områdene det stilles krav om for at en lærebedrift skal være godkjent. Svarprosenten nasjonalt var 51 prosent, og i Hedmark 67 prosent. I alt har 313 av 467 faglige ledere i Hedmark svart. Årlig rapportering er en sentral del av fylkeskommunen kvalitetssystem for å vurdere og følge opp lærebedriftene. 120 av 128 faglige ledere i selvstendige lærebedrifter har rapportert. Blant 26 opplæringskontor i Hedmark er det 16 som har svarprosent lavere enn 70 prosent. Det er behov for å prioritere arbeidet med å sikre at medlemsbedriftene i opplæringskontor har et kvalitetssystem for opplæringen. Saksopplysninger fakta Utdanningsdirektoratet har sammen med fylkeskommunene bestemt at lærebedriftsundersøkelsen skal fungere som årlig rapportering fra lærebedriftene. Utvalget som spørres er faglige ledere som er knyttet til aktive kontrakter i selvstendige lærebedrifter og medlemsbedrifter i opplæringskontor. Opplæringskontorene skal innhente svar fra sine faglige ledere. Vurderinger Fylkeskommunen har ikke tilstrekkelig informasjon om behovet for veiledning og oppfølging av medlemsbedrifter når en så liten andel av de faglige lederne i medlemsbedrifter i opplæringskontor svarer. Fylkeskommunene har også for dårlig grunnlag til å vurdere om den enkelte lærebedriften har den interne kvalitetssikringen i samsvar med lov og forskrift. Det er behov for at tolkningen av 4-7 Internkontroll i den enkelte lærebedrift gir grunn til å kreve at alle lærebedrifter med lærling/lærekandidat/praksisbrevkandidat rapporterer, også de lærebedriftene som er medlemmer i et opplæringskontor. Konklusjon

Sak 2/17 Selvstendige lærebedrifter Bedrifter som ikke har rapportert, følges opp av VGO, avdeling for fag- og yrkesopplæring. Svarene som er gitt i Lærebedriftsundersøkelsen gjennomgås. Behov for oppfølging vurderes. Kvalitetssystemet i lærebedrifter skal følges opp minst hvert 3. år. Opplæringskontor Opplæringskontor med 1-2 lærlinger i Hedmark følges opp på samme måte som selvstendige bedrifter. I opplæringskontorene der færre enn 70 % av medlemsbedriftene har rapportert, innkalles styreleder og daglig leder til oppfølgingsmøte med dialog om opplæringskontorets system for opplæringen i sine medlemsbedrifter. I opplæringskontor hvor mer enn 70 % av medlemsbedriftene har rapportert, avvikles oppfølgingsmøte ved behov. Målet er oppfølgingsmøter med alle opplæringskontor i Hedmark minst en gang hvert 3. år Målet er at alle frittstående lærebedrifter og medlemsbedrifter i opplæringskontor som har lærling, lærekandidat eller praksisbrevkandidat, årlig rapporterer til fylkeskommunen at de har intern kvalitetssikring slik at kandidaten får opplæring i tråd med lov og forskrift.

HEDMARK FYLKESKOMMUNE Yrkesopplæringsnemnda Protokoll Sted: Hamar katedralskole - møterom 3122 Dato: 26.01.2017 Kl. 09:00-15:00 Til stede: Odd Erik Kokkin(LO) Trond Lesjø (KS) Ottar Olden (NHO) Tom Erland Husby (for lærlinger/lærekandidater) Rudi Syversen (lærerorganisasjonene) Gunn Randi Fjæstad (A) Marianne Frantzen (YS) Gerd Kjølstad (NHO) Forfall: Fred Bakkejord (NHO) i hans sted møter Ottar Olden Tom Christian Synstad ( Pp) vararepresentant kunne ikke møte Jon Bernt Hansen (NAV) vararepresentant kunne ikke møte Helene H Skeibrok (LO) vararepresentant ikke innkalt

HEDMARK FYLKESKOMMUNE Yrkesopplæringsnemnda Møte 26.01.2017 Dessuten møtte: Turid Borud avdelingssjef videregående opplæring Inger Masdal rådgiver videregående opplæring Brede Skogbakken Elev og lærlingeombud Karl Einar Røste konsulent videregående opplæring Elisabeth Firing - konsulent videregående opplæring Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

HEDMARK FYLKESKOMMUNE Yrkesopplæringsnemnda Møte 26.01.2017 SAKSLISTE Saksnummer (Arkiv)saksnr. Innhold Referater Protokoll fra møte i Yrkesopplæringsnemnda i Hedmark 10.11.2016 1/17 17/244 Høring - forslag til strukturtiltak innenfor videregående opplæring i Hedmark 2/17 17/231 Oppfølging av lærebedrifter etter årlig rapportering i 2016 Orienteringer -Møte med opplæringskontorene og formidlingsansvarlige 8.2.17 -Etablering av lokale nettverk i tråd med samfunnskontrakten -Lærlingeombudet orienterer -Status fagopplæring -Nye representanter i yrkesopplæringsnemnda Eventuelt

Det var ingen merknader til innkallingen og sakslisten for møtet. Innkalling og saksliste godkjent. Det ble meldt en sak under eventuelt: Møteplan 2017, v/odd Erik Kokkin Referater Protokoll fra møte i Yrkesopplæringsnemnda i Hedmark 10.11.2016. Protokollen godkjent. SAK 1/17 Høring - forslag til strukturtiltak innenfor videregående opplæring i Hedmark Innstilling til vedtak: Saken legges fram for Yrkesopplæringsnemnda i Hedmark uten forslag til vedtak Behandling: Trond Lesjø fremmet slikt forslag til høringssvar: Yrkesopplæringsnemnda er opptatt av at skole- og tilbudsstrukturen tilfredsstiller arbeids- og næringslivets behov. Der normtallet medfører at et tilbud ikke iverksettes og hvor dette er i konflikt med arbeids- og næringslivets behov må det tilbys alternative opplæringsmodeller. Forslaget fremmet av Trond Lesjø ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Yrkesopplæringsnemnda er opptatt av at skole- og tilbudsstrukturen tilfredsstiller arbeids- og næringslivets behov. Der normtallet medfører at et tilbud ikke iverksettes og hvor dette er i konflikt med arbeids- og næringslivets behov må det tilbys alternative opplæringsmodeller.

HEDMARK FYLKESKOMMUNE Yrkesopplæringsnemnda Møte 26.01.2017 SAK 2/17 Oppfølging av lærebedrifter etter årlig rapportering i 2016 Innstilling til vedtak: Yrkesopplæringsnemnda anbefaler følgende oppfølging av lærebedriftsundersøkelsen og årlig rapportering for 2016. 1. Selvstendige lærebedrifter Bedrifter som har besvart lærebedriftsundersøkelsen, følges opp av VGO, avdeling for fag- og yrkesopplæring. Svarene som er gitt i Lærebedriftsundersøkelsen gjennomgås, og behov for oppfølging vurderes. Bedrifter som ikke har besvart lærebedriftsundersøkelsen følges opp slik at årlig rapportering blir avgitt. 2. Opplæringskontor Opplæringskontor med 1-2 lærlinger i Hedmark følges opp på samme måte som selvstendige bedrifter. I opplæringskontorene der færre enn 70 % av medlemsbedriftene har rapportert, innkalles styreleder og daglig leder til oppfølgingsmøte med dialog om opplæringskontorets system for opplæringen i sine medlemsbedrifter. I opplæringskontor hvor mer enn 70 % av medlemsbedriftene har rapportert, avvikles oppfølgingsmøte ved behov. Behandling: Innstilling til vedtak ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Yrkesopplæringsnemnda anbefaler følgende oppfølging av lærebedriftsundersøkelsen og årlig rapportering for 2016. 1. Selvstendige lærebedrifter Bedrifter som har besvart lærebedriftsundersøkelsen, følges opp av VGO, avdeling for fag- og yrkesopplæring. Svarene som er gitt i Lærebedriftsundersøkelsen gjennomgås, og behov for oppfølging vurderes. Bedrifter som ikke har besvart lærebedriftsundersøkelsen følges opp slik at årlig rapportering blir avgitt. 2. Opplæringskontor Opplæringskontor med 1-2 lærlinger i Hedmark følges opp på samme måte som selvstendige bedrifter. I opplæringskontorene der færre enn 70 % av medlemsbedriftene har rapportert, innkalles styreleder og daglig leder til oppfølgingsmøte med dialog om opplæringskontorets system for opplæringen i sine medlemsbedrifter. I opplæringskontor hvor mer enn 70 % av medlemsbedriftene har rapportert, avvikles oppfølgingsmøte ved behov.

HEDMARK FYLKESKOMMUNE Yrkesopplæringsnemnda Møte 26.01.2017 Orienteringer -Assisterende rektor på Hamar Katedralskole, Hilde Turmo ønsket velkommen og orienterte om skolen. Det ble arrangert skolekonkurranser i flere fag denne dagen og yrkesopplæringsnemnda fikk en omvisning på skolen. Møte med opplæringskontorene og formidlingsansvarlige 8.2.17/ Etablering av lokale nettverk i tråd med samfunnskontrakten Turid Borud og Karl Einar Røste orienterte om planene i forbindelse Samfunnskontraktens målsetting om at alle kvalifiserte søkere skal få læreplass. Det vurderes å etablere nettverk bestående av fagansvarlige på VGO-fagopplæring, Fagforum, formidlingsansvarlige på den enkelte skole, opplæringskontor og lærebedrifter i tillegg til bransjer/aktører partene i arbeidslivet. Det er avtalt et møte med opplæringskontorene og formidlingsansvarlige ved skolene om dette den 8.2.17. I tillegg er det gjennomført et møte med Østlandsforskning med tanke på et eventuelt samarbeid i forhold til prosessen. Konklusjon: Yrkesopplæringsnemnda tar informasjonen til orientering og ber om at saken tas opp igjen i neste møte. Lærlingeombudet orienterer Elev- og lærlingeombudet i Hedmark, Brede Skogbakken orienterte om sin funksjon og det arbeidet han gjør for elever og lærlinger i Hedmark. Hans hovedoppgave er å sikre elever og lærlingers rettigheter. Konklusjon: Informasjonen tas til orientering. Status fagopplæring 1.1.-31.12.2016 Det ble godkjent totalt 34 frittstående lærebedrifter fordelt på 18 forskjellige fag i 2016. Det ble i tillegg godkjent t3 nye opplæringskontor og 77 nye medlemsbedrifter knyttet til opplæringskontor, fordelt på 40 forskjellige fag. Det ble godkjent 736 lærekontrakter. 157 av disse var innen bygg- og anlegg og 150 innen helse- og omsorg. 1.1.-23.1.2017 Det er så langt i år godkjent 5 frittstående lærebedrifter fordelt på 4 forskjellige fag. I tillegg er det godkjent 1 ny medlemsbedrift knyttet til opplæringskontor.

HEDMARK FYLKESKOMMUNE Yrkesopplæringsnemnda Møte 26.01.2017 Nye representanter i yrkesopplæringsnemnda I etterkant av oppnevnelsen av yrkesopplæringsnemnda for perioden 2016-2019 ble det fremmet forslag om vararepresentant for lærling/lærekandidaten. I tillegg søkte to av de valgte representantene om fritak fra vervet. Fylkestinget behandlet saken i desember 2016 med følgende vedtak: -Christina Haulrich Klausen og Bjørg Setså innvilges fritak fra sine verv i yrkesopplæringsnemnda. -Kim Thomas Seterlien oppnevnes som vararepresentant for lærling/lærekandidat. -Hilde Kristin Holtesmo oppnevnes som vararepresentant for Trond Lesjø fra KS. -Marianne Frantzen oppnevnes som representant fra øvrige arbeidstakerorganisasjoner. Konklusjon: Yrkesopplæringsnemnda tar saken til orientering og ønsker de nye representantene velkommen. Samtidig etterlyses det deltakelse fra opposisjonens politikerrepresentant eller vararepresentant. Nemnda er avhengig av at alle valgte representanter deltar på møtene. Eventuelt Møteplan 2017 Leder, Odd Erik Kokkin foreslo å flytte møtedato fra 26.oktober til 19.oktober. AU ble i sak 8/16 gitt fullmakt til å lage et forslag til møtesteder for 2017. Det ble foreslått følgende møteplan for 2017: 16.mars - Trysil videregående skole 1.juni - Ringsaker videregående skole 20. 21.september - Studietur ikke avklart 19.oktober - Fylkeshuset Konklusjon: Forslaget, inkludert flytting av møtedato ble enstemmig vedtatt. Hamar 27.januar 2017 Odd Erik Kokkin Leder

HEDMARK FYLKESKOMMUNE Yrkesopplæringsnemnda Protokoll Sted: Sentrum videregående skole, Kongsvinger Dato: 10.11.2016 Kl.: 12:30-17:00 Til stede: Odd Erik Kokkin(LO) Helene H Skeibrok(LO) Trond Lesjø(KS) Rudi Syversen(lærerorganisasjonene) Gerd Kjølstad(NHO) Unni Dalsegg(NAV) Forfall: Fred Bakkejord(NHO)-vararepresentant kunne ikke møte Gunn Randi Fjæstad(A) vararepresentant kunne ikke møte Bjørg Setså(øvrige arbeidstakerorganisasjoner)- vararepresentant møtte ikke Jon Bernt Hansen(NAV)-i hans sted møtte Unni Dalsegg Tom Christian Synstad (PP) ikke møtt Tom Erlend Husby(for lærlinger/lærekandidater) ikke møtt

HEDMARK FYLKESKOMMUNE Yrkesopplæringsnemnda Møte 10.11.2016 Dessuten møtte: Turid Borud avdelingssjef videregående opplæring Bjørn Gunnar Holst Aas rådgiver videregående opplæring Elisabeth Firing konsulent videregående opplæring Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

HEDMARK FYLKESKOMMUNE Yrkesopplæringsnemnda Møte 10.11.2016 SAKSLISTE Saksnummer (Arkiv)saksnr. Innhold Referater Protokoll fra møte i Yrkesopplæringsnemnda i Hedmark 6.9.16 7/16 16/17104 Søknad om godkjenning av nytt Opplæringskontor - OER - Opplæringskontoret for Elektrofag Romerike 8/16 16/17299 Møteplan for yrkesopplæringsnemnda 2017 Orienteringer NHO, v/gerd Kjølstad orienterer om opplæringskontorenes framtidige rolle Samarbeid med opplæringskontorene og oppfølgingstjenesten i forbindelse med heving av lærekontrakter Tilbudsstrukturen for videregående opplæring i Hedmark, skoleåret 2017/ 2018 Studietur høsten 2017 Godkjente lærebedrifter Lærekontrakter Avlagte fagprøver og resultater Søknad om midler til faglig oppdatering av yrkesfaglærere Eventuelt

Det var ingen merknader til innkallingen og sakslisten for møtet. Innkalling og saksliste godkjent. Ingen saker ble meldt under eventuelt. Referater Protokoll fra møte i Yrkesopplæringsnemnda i Hedmark 6.9.2016. Protokollen godkjent. SAK 7/16 Søknad om godkjenning av nytt Opplæringskontor - OER - Opplæringskontoret for Elektrofag Romerike Innstilling til vedtak: Innstilling til vedtak: Yrkesopplæringsnemnda anbefaler godkjenning av Opplæringskontoret for Elektrofag Romerike som opplæringskontoret for elektrikerfaget i Hedmark. Behandling: Innstilling til vedtak ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Yrkesopplæringsnemnda anbefaler godkjenning av Opplæringskontoret for Elektrofag Romerike som opplæringskontoret for elektrikerfaget i Hedmark. SAK 8/16 Møteplan for yrkesopplæringsnemnda 2017 Innstilling til vedtak: Yrkesopplæringsnemnda vedtar forslag til møteplan for 2017 Behandling: Trond Lesjø fremmet følgende forslag om tillegg til innstillingen: Arbeidsutvalget gis fullmakt til å legge frem et forslag til møtesteder i neste møte. Innstilling til vedtak med tillegg fremmet av Trond Lesjø ble enstemmig vedtatt. Vedtak:

HEDMARK FYLKESKOMMUNE Yrkesopplæringsnemnda Møte 10.11.2016 Yrkesopplæringsnemnda vedtar forslag til møteplan for 2017. Arbeidsutvalget gis fullmakt til å legge frem et forslag til møtesteder i neste møte. Orienteringer -Karriereveileder Odd-Uno Sigvartsen orienterte om formidlingsarbeidet ved Sentrum videregående skole. -Rektor Marianne Bye orienterte om skolen og yrkesopplæringsnemnda fikk en omvisning på yrkesfagavdelingen. NHO, v/gerd Kjølstad orienterer om opplæringskontorenes framtidige rolle Gerd Kjølstad orienterte om prosjektet Yrkesfag 2020 og vurderingen av opplæringskontorenes framtidige rolle. Det sees i den forbindelse spesielt på finansieringsgrunnlaget og avgrensning av ansvarsområdet mellom opplæringskontorene og fylkeskommunen. NHO/Yrkesfag 2020 ønsker å se på muligheten for å styrke opplæringskontorenes rolle. Saken tas til orientering. Samarbeid med opplæringskontorene og oppfølgingstjenesten i forbindelse med heving av lærekontrakter Gerd Kjølstad orienterte om saken. I Oppland er oppfølgingstjenesten i samarbeid med PP tjenesten og NAV koblet inn tidlig i prosessen. Det ble stilt spørsmål ved om ikke dette også kan praktiseres i Hedmark. Konklusjon: Yrkesopplæringsnemnda anbefalte at det isteden benyttes overgangssamtaler der det er behov. Administrasjonen ser nærmere på rutiner i forbindelse med overganger og gir nemnda en tilbakemelding. Tilbudsstrukturen for videregående opplæring i Hedmark, skoleåret 2017/2018 Frist for innspill til behandlingen av tilbudsstrukturen var 28.oktober. Turid Borud orienterte om det som er kommet inn av innspill. Yrkesopplæringsnemnda er oppfordret til å gi kommentarer og innspill til saken i møte 10.11. Det er ønskelig å få innspill som kan bidra positivt for å øke antall læreplasser i fylket. Konklusjon: Yrkesopplæringsnemnda hadde følgende innspill: -På bakgrunn av signaler fra næringsliv og kommune anbefaler yrkesopplæringsnemnda at programområdet Bygg- og anleggsteknikk lyses ut på nytt ved Trysil videregående skole. -Bransjen etterspør flere fagarbeidere innenfor helse og omsorg. Yrkesopplæringsnemnda er skeptisk til trenden med økt satsning på programområdet Helse- og oppvekst med studiekompetanse der målet er videre studier fremfor læreplass.

HEDMARK FYLKESKOMMUNE Yrkesopplæringsnemnda Møte 10.11.2016 Studietur høsten 2017 Yrkesopplæringsnemnda gir administrasjonen i oppdrag å legge fram 3-4 forslag til studietur. Dette presenteres i møte 26.januar. Godkjente lærebedrifter Det er hittil i år godkjent 34 frittstående lærebedrifter fordelt på 18 forskjellige fag. Det er samtidig godkjent 2 nye opplæringskontor. I tillegg er det godkjent 81 nye medlemsbedrifter knyttet til opplæringskontor, fordelt på 37 forskjellige fag. Lærekontrakter Det er godkjent 636 lærekontrakter fordelt på ni fagområder. Bygg og anleggsfaget er det største med 142 kontrakter og helse- og omsorgsfaget følger deretter med 132 kontrakter. Avlagte fagprøver og resultater Det er avlagt 852 fagprøver. 92% av disse ble bestått. Søknad om midler til faglig oppdatering av yrkesfaglærere Fylkeskommunen fikk i 2015 midler til faglig oppdatering av yrkesfaglærere innen BA-, El og TIP-fagene. Utdanningsdirektoratet har også for 2016 avsatt midler til samme formål. Administrasjonen anbefaler at det søkes om midler til faglig oppdatering av yrkesfaglærere innenfor de øvrige fagområdene. Yrkesopplæringsnemnda utfordres til å drøfte saken før søknaden sendes. Konklusjon: Yrkesopplæringsnemnda drøftet saken og mener dette er klok satsning og støtter administrasjonens anbefaling. Eventuelt Ingen saker ble tatt opp.

Saknr. 17/244-1 Saksbehandler: Elisabeth Firing Høring - forslag til strukturtiltak innenfor videregående opplæring i Hedmark Innstilling til vedtak: Saken legges fram for Yrkesopplæringsnemnda i Hedmark uten forslag til vedtak Vedlegg: - Høringsbrev forslag skole- og tilbudsstruktur des.2016 Hamar, 12.01.2017 Kjell G. Melby Assisterende fylkessjef Videregående opplæring Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

Saksprotokoll Utvalg: Yrkesopplæringsnemnda Møtedato: 26.01.2017 Sak: 1/17 Resultat: Annet forslag vedtatt Arkivsak: 17/244 Tittel: Saksprotokoll - Høring - forslag til strukturtiltak innenfor videregående opplæring i Hedmark Behandling: Trond Lesjø fremmet slikt forslag til høringssvar: Yrkesopplæringsnemnda er opptatt av at skole- og tilbudsstrukturen tilfredsstiller arbeids- og næringslivets behov. Der normtallet medfører at et tilbud ikke iverksettes og hvor dette er i konflikt med arbeids- og næringslivets behov må det tilbys alternative opplæringsmodeller. Forslaget fremmet av Trond Lesjø ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Yrkesopplæringsnemnda er opptatt av at skole- og tilbudsstrukturen tilfredsstiller arbeids- og næringslivets behov. Der normtallet medfører at et tilbud ikke iverksettes og hvor dette er i konflikt med arbeids- og næringslivets behov må det tilbys alternative opplæringsmodeller. Dette dokumentet er elektronisk godkjent. Postboks 4404 Bedriftssenteret, 2325 Hamar, Besøksadresse: Parkgata 64, Tlf. 62 54 40 00, postmottak@hedmark.org www.hedmark.org

Fra: Lognseth, Ane Tonette Æ/O=HEDMARK/OU=FIRST ADMINISTRATIVE GROUP/CN=RECIPIENTS/CN=K00DATOLÅ Til: *Kommuner i Hedmark Æ/O=HEDMARK/OU=First Administrative Group/cn=Recipients/cn=KommuneriHedmarkÅ; *Regionrådgiverne Æ/O=HEDMARK/OU=First Administrative Group/cn=Recipients/cn=RegionrdgiverneÅ; 'hedmark@lo.no' Æhedmark@lo.noÅ; 'age.skinstad@nho.no' Æage.skinstad@nho.noÅ; 'nav.hedmark@nav.no' Ænav.hedmark@nav.noÅ; 'postmottak@hihm.no' Æpostmottak@hihm.noÅ; 'fmhepost@fylkesmannen.no' Æfmhepost@fylkesmannen.noÅ; 'efr@forskningsradet.no' Æefr@forskningsradet.noÅ; 'firmapost-ost@vegvesen.no' Æfirmapost-ost@vegvesen.noÅ; 'hedmark@innovasjonnorge.no' Æhedmark@innovasjonnorge.noÅ; Vikerødegården, Janne Æ/O=HEDMARK/OU=First Administrative Group/cn=Recipients/cn=k00cjavÅ; Hansen, Hilde Kristin Æ/O=HEDMARK/OU=EXCHANGE ADMINISTRATIVE GROUP (FYDIBOHF23SPDLT)/CN=RECIPIENTS/CN=Hilde Kristin HansenaebÅ; Hoel, Kari Mette Æ/O=HEDMARK/OU=First Administrative Group/cn=Recipients/cn=k00akmhÅ; Pourbayat, Mostafa Æ/O=HEDMARK/OU=First Administrative Group/cn=Recipients/cn=K00IMPOÅ; 'trond.lesjo@ks.no' Ætrond.lesjo@ks.noÅ; Firing, Elisabeth Æ/O=HEDMARK/OU=EXCHANGE ADMINISTRATIVE GROUP (FYDIBOHF23SPDLT)/CN=RECIPIENTS/CN=Elisabeth Firing196Å; *VGS Rektorer Æ/O=HEDMARK/OU=First Administrative Group/cn=Recipients/cn=VGSRektorerÅ Kopi: Sendt: 19.12.2016 13:43:52 Emne: Høring - forslag til strukturtiltak innenfor videregående opplæring i Hedmark Vedlegg: Høringsbrev forslag skole- og tilbudsstruktur - des 2016.pdf Fylkestinget i Hedmark behandlet i sitt mc8te 13. desember sak om fremtidig skole- og tilbudsstruktur i videregc%ende opplc&ring i Hedmark. http://innsyn.hedmark.org/application/getdocument?filid%68633.0 Fylkestinget besluttet C% sende de foreslc%tte strukturtiltak ut pc% hc8ring.b Saken skal vedtas i fylkestinget i april 2017. HC8ringsfristen er 13. februar 2017.

HC8ringsbrev fc8lger vedlagt. Med vennlig hilsen Ane Tonette Lognseth Prosjektleder skole- og tilbudsstruktur FylkesdirektC8ren TELEFON: 62 54 44 78 MOBIL: 922 16 295

Saknr. 16/16528-1 Saksbehandler: Ane Tonette Lognseth Fremtidig skole- og tilbudsstruktur i videregående opplæring i Hedmark Innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Fylkestinget ber fylkesrådet legge de foreslåtte strukturtiltak innenfor videregående opplæring som beskrives i saken ut på høring, og deretter legge saken frem for fylkestinget. 2. Det forutsettes endelig behandling i fylkestinget i april 2017. ::: Sett inn innstillingen over denne linja... Sett inn saksutredningen under denne linja Vedlegg: - Utredning av skole- og tilbudsstruktur i Hedmark, Norconsult 09.05.16 - Høringsbrev av 23.05.16 - Høringsuttalelser - Saksframlegg bygningsmessige konsekvenser, Eiendom og Innkjøp - Informasjon i inntektssystemet for fylkeskommunene, med beregninger - Notat fra KS til Hedmark fylkeskommune av 18.08.16 Hamar, 17.11.2016 Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent. 1

Saksutredning Fremtidig skole- og tilbudsstruktur i videregående opplæring i Hedmark Sammendrag Hedmark fylkeskommune får reduserte inntekter gjennom ny inntektsmodell fra 2015 som fases inn med full virkning fra 2019. Effekten er en reduksjon i Hedmark fylkeskommunes rammetilskudd på ca. 140 millioner kroner innen 2019. Befolkningsframskrivinger viser markant nedgang for aldersgruppen 16-18 år i Hedmark i årene fremover. Befolkningsutviklingen viser størst elevnedgang i Fjellregionen og Glåmdalen. Det er i saken vist ulike befolkningsframskrivingsalternativer fra SSB. Det er også vist elevtall frem til 2025 ut fra dagens kull i grunnskolen i kommunene i fylket (gsi-tall). De sistnevnte tallene viser at Hedmark som helhet vil få en reduksjon på 11 prosentpoeng i antall 16-18 åringer frem til 2025. Det er kun innvandring eller innenlandsk flytting som vil kunne endre denne forutsetningen. Registrert befolkningsvekst i fylket i perioden 2000-2016 er 4 %, femte svakest i landet. En forventet vekst i perioden 2016-2032 basert på SSBs middelalternativ (MMMM) tilsier 9 % vekst. Fylkesrådet har benyttet dette framskrivingsalternativet for å beregne fremtidig elevtall som grunnlag for strukturalternativene i saken. Dette innebærer at de framskrevne elevtallene, sett hen til utviklingen i fylket hittil, er optimistiske. Dette er viktig å ha med seg som en referanse for drøftingene. Elevnedgangen gir reduserte overføringer til fylkeskommunen, stipulert til vel 42 millioner kroner frem mot 2020. En viktig del av utfordringen er at elevnedgang ikke i seg selv nødvendigvis medfører kostnadsreduksjon for skolene, men fordrer omstillingsprosesser. Selv om det f.eks. blir tre færre elever i en klasse, vil skolen fortsatt ha stort sett de samme driftskostnadene. Siden midlene følger eleven blir det likevel redusert ramme, og skolen må finne løsninger innenfor denne. Dette er tilpasninger som skjer hvert år, på bakgrunn av svingninger i elevtall. Det er dog en grense for hvor langt disse tilpasningene kan gjøres på en forsvarlig måte uten at kjernevirksomheten blir sterkt forringet. Da må det foretas strukturendringer. I mars 2015 besluttet fylkestinget at det på bakgrunn av disse forholdene skulle foretas en gjennomgang av skole- og tilbudsstrukturen. Det er også gjort vedtak om gjennomgang og reduksjon i øvrige sektorer. Utgangspunktet for fylkestingets vedtak var reduserte rammer på ca. 95 millioner kroner for sektor videregående opplæring fra 2014 til 2020. NAVs prognoser viser at det vil bli mangel på kvalifisert arbeidskraft innen flere næringer, kanskje først og fremst helse og omsorgsyrker. Det er derfor viktig at andelen av befolkningen som inngår i arbeidsstyrken holdes høy og kan øke på sikt. Samtidig stilles det krav til stadig høyere kompetanse hos arbeidsstyrken, og økt utdanningsnivå er derfor viktig for å opprettholde høy sysselsetting. Utdanningsnivået i Hedmark er lavere enn i Norge for øvrig innenfor alle aldersgrupper. Dette understreker betydningen av å sikre gode og sterke videregående skoler med kvalitet i læringsarbeidet i fylket vårt fremover. 2

Pr. i dag er det 14 offentlige videregående skoler i Hedmark, med bredt tilbud i alle regioner. Det har vært jobbet systematisk og målrettet med å forbedre gjennomstrømmingen (fullført og bestått) i Hedmark, og det har vært en meget positiv utvikling. Norconsult ble valgt til å gjennomføre en ekstern utredning av fremtidig skole- og tilbudsstruktur. Rapporten forelå i mai d.å. Norconsults foreslåtte alternativ til endring i skole- og tilbudsstrukturen, var å avvikle Storhamar videregående skole og flytte elevene til Hamar katedralskole og Stange videregående skole, flytte Midt-Østerdal videregående skole avdeling Nordstumoen og Solør videregående skole avdeling Sønsterud til Jønsberg videregående skole, samt å samle Solør videregående skoles avdelinger på Flisa og Våler i Våler. Rapporten har vært på høring i perioden mai-september 2016, og det har vært stor interesse for saken. Fylkesrådet har mottatt over 90 høringsuttalelser. Etter at den eksterne gjennomgangen fra Norconsult var sluttført har fylkesrådet gjennomført ytterligere utredninger, i form av vurderinger av eiendomsmasse og investeringsbehov ved ulike strukturalternativer, samt gjennomgått muligheter for øvrige innsparingstiltak innenfor sektoren. Disse utredningene utgjør til sammen fylkesrådets vurderingsgrunnlag for den innstillingen som nå legges frem for fylkestinget. Effekten av nedjusterte rammer for sektoren medfører behov for endringer. For å bevare solide fagmiljøer, og fortsatt ha mulighet for sterkt trykk på kontinuerlig kvalitetsarbeid, mener fylkesrådet at skole- og tilbudsstrukturen må justeres for å være levedyktig på sikt. Fylkesrådets klare vurdering er at kutt i den størrelsesorden som nå er påkrevd ikke er mulig å gjennomføre i form av rammereduksjoner uten medfølgende strukturelle grep dersom kvalitet skal ivaretas. Synkende elevtall vil også uansett medføre at nåværende struktur vil bli vanskelig å opprettholde fullt ut. Fylkesrådet har ikke sett seg bundet av de strukturalternativer som Norconsult har gjennomgått i sin rapport, og flere alternativer er vurdert. Fylkesrådet har valgt å utrede avvikling av følgende skoler og skoleanlegg: Storhamar, Stange, Solør avdeling Sønsterud, Solør avdeling Flisa, Skarnes, Midt- Østerdal avdeling Nordstumoen og Midt-Østerdal avdeling Koppang. Norconsult har i sin rapport beregnet nødvendig arealbehov basert på FEF-arealmodell. De har for flere skoler kommet frem til et lavere arealbehov enn hva fylkeskommunen har kommet til, f.eks. for Storhamar. Fylkeskommunen har kvalitetssikret sine beregninger med utviklerne av FEF-arealmodell. Norconsult har ikke hatt detaljerte gjennomganger av eksisterende bygningsmasse med tanke på arealutnyttelsen av skolene, men basert seg på teoretiske beregninger for nybygg utregnet med FEFmodellen. Dette kan etter fylkeskommunens vurdering gi betydelige feil, siden flere av skolene består av eldre bygg som ikke har samme arealutnyttelse som nybygg. De ulike tilbudene kan ha helt forskjellig arealbehov. Dette er avgjørende å ta hensyn til dersom skoler skal nedlegges og ulike tilbud flyttes til andre skoler som ikke har egnede lokaler. Fylkeskommunen kan ikke se at Norconsult har tatt slike vurderinger. Norconsult har ikke tatt hensyn til kostnader for nødvendige bygningsmessige investeringer som må utføres da en skole legges ned og arealene må erstattes andre steder. I sitt anbefalte alternativ 3

nummer 5 har de kommet frem til at det er nødvendig å bygge på Stange ca. 4.300 m2 (bruttoareal, i rapporten er nettoareal oppgitt), men har ikke tatt med kostnader for dette. Et nybygg på 4.300 m2 vil anslagsvis koste 163 millioner kroner. Fylkesrådets utredning av strukturalternativer viser at noen av alternativene gir muligheter for innsparing hva gjelder de bygningsmessige forholdene, mens noen alternativer tvert imot vil medføre til dels store ekstrakostnader. De sistnevnte alternativer har fylkesrådet ikke valgt å utrede videre utover det bygningsmessige da de ikke gir økonomisk innsparing, noe som er hele utgangspunktet for saken. Etter totalvurderinger som fremgår i saken anbefaler fylkesrådet å avvikle Skarnes videregående skole, og flytte elevene til de to skolene på Kongsvinger. Alternativet gir betydelig økonomisk effekt, og økt reiseavstand for elevene anses å være innenfor hva som er rimelig. Det vil de nærmeste årene bli stadig mer ledig kapasitet på skolene i Kongsvinger grunnet elevnedgang i regionen, og investeringsbehovet blir derfor mindre. Det vurderes også i en slik situasjon som gunstig å samle fagressursene i større grad, og utnytte eksisterende arealer mest mulig effektivt, slik Norconsult også anbefaler. Fylkesrådet anbefaler ikke en avvikling av Midt-Østerdal videregående skole, til tross for at dette ville gitt en økonomisk innsparing og at skolen er i en sårbar situasjon grunnet lave elevtall i dag og ytterligere forventet elevnedgang fremover. Det er i vurderingen særlig lagt vekt på de lange avstandene til andre skoler, at flere elever derfor antagelig vil måtte bo på hybel, og ringvirkningene for området av en avvikling. Det anbefales heller ikke å avvikle tilbudet på Nordstumoen, men fylkesrådet ser det som en forutsetning for å opprettholde tilbudet at det etableres ordninger med medfinansiering fra aktuelle kommuner som slik ordningen er i dag avlastes ansvar og kostnader av fylkeskommunen. Fylkesrådet anbefaler heller ikke en avvikling av skolested Sønsterud og medfølgende flytting av tilbudet til Jønsberg. Dette ville også gitt en økonomisk positiv effekt. Fylkesrådet har lagt vekt på skolestedets eksisterende samarbeid med lokale aktører og tilbudets tilknytning til regionen. Fylkesrådet anbefaler, i tråd med Norconsults anbefaling, å innføre et normtall for minimum antall elever for at et tilbud skal settes i gang. De aller fleste fylker har et slikt vedtatt normtall, og fylkesrådet anser at det vil bidra til større forutsigbarhet for skolene og sikre kvaliteten i tilbudene. I tillegg til normtallet fastsettes gitte vurderingskriterier som betinger en konkret skjønnsmessig vurdering. Dette innebærer en kontinuerlig vurdering av eksisterende tilbudsstruktur. Fylkesrådet anbefaler å opprettholde internatene ved Jønsberg, Storsteigen og Solør avdeling Sønsterud. En avvikling av tilbudet ville gitt en økonomisk innsparing. Internatbygningene er tett integrert med skoleanleggene for øvrig, og det vurderes ikke å være hensiktsmessig med utskilling og salg. Alternativ bruk vurderes også som krevende. Fylkesrådet anbefaler å opprettholde eksisterende samarbeidsavtaler med nabofylkene Oppland og Sør-Trøndelag. Det anbefales en redusert dimensjonering av tilbudet Finn din vei, som er et verktøy for Oppfølgingstjenesten. Det legges opp til reduksjon i tildeling til spesialundervisning i tråd med elevnedgangen, men fylkesrådet ser ikke rom for ytterligere nedtrekk i tildeling til voksenopplæring ut fra eksisterende lovkrav. 4

Fylkesrådet åpner for diskusjon omkring forsøk med samordning av det 13-årige skoleløpet med kommune(-r). Innledning og bakgrunn Inntektssystemet for fylkeskommuner ble endret fra og med 2015, noe som medfører betydelige reduserte inntekter til Hedmark fylkeskommune. Statens inntekter omfordeles til distrikter med sterk vekst, og Hedmark er ikke blant disse. Framskrivinger av befolkningsutviklingen i Hedmark viser nedgang i gruppen 16-18-åringer, som innebærer færre elever i de videregående skolene. Dette innebærer reduserte overføringer fra staten. Skole- og tilbudsstrukturen i videregående opplæring må følgelig tilpasses nye økonomiske rammer og færre elever, samtidig som høy kvalitet skal ivaretas. Saksopplysninger fakta 1.1 Nytt inntektssystem for fylkeskommuner og virkningen for Hedmark fylkeskommune Fylkeskommunenes frie inntekter består av rammetilskudd og skatteinntekter. Rammetilskuddet fordeles gjennom inntektssystemet. Inntektssystemet for fylkeskommuner ble endret fra og med 2015. Dette gjelder både ny kostnadsnøkkel i forhold til utgiftsutjevningen i inntektssystemet og endringer i modell for skatteutjevningen. Nytt inntektssystem for fylkeskommunene ga store omfordelingsvirkninger mellom fylkeskommunene. Endringene som følge av ny kostnadsnøkkel fases inn gjennom en overgangsordning på 5 år, med full virkning fra og med 2019. I tillegg er det etablert en tapskompensasjonsordning for fylkeskommuner som taper på omleggingen av systemet. Kostnadsnøklene skal bidra til at fylkeskommuner som er dyre å drive, skal få kompensert for dette. Målet er å kunne tilby likeverdige tjenester i alle fylker. Det er utformet nye kostnadsnøkler for alle sektorer som inngår i inntektssystemet for fylkeskommunene, dvs. videregående opplæring, samferdsel (kollektivtransport og fylkesveger) og tannhelsetjenesten. Gjennom skatteutjevningen utjevnes delvis variasjoner i skatteinntektene mellom fylkeskommuner. Fra 2015 er skatteutjevningen lagt om til en symmetrisk utjevning mellom fylkeskommunene, jf. tilvarende modell som for kommunene. Dette innebærer at fylkeskommuner med skatteinntekter per innbygger under landsgjennomsnittet kompenseres med en gitt prosentvis sats i forhold til landsgjennomsnittet, mens fylkeskommuner med skatteinntekter over landsgjennomsnittet trekkes med samme prosentvise sats i forhold til landsgjennomsnittet. Effekten for Hedmark fylkeskommune av nytt inntektssystem er en reduksjon i rammetilskuddet på 139,8 mill. kroner innen 2019. Endringene i inntektssystemet fases inn gjennom en overgangsordning på fem år ved at reduksjonen i rammetilskuddet blir faset inn med et likt beløp i 5

fem år. I 2016 vil overgangsordningen slå inn med 40 pst., i 2017 med 60 pst., i 2018 med 80 pst og fra 2019 med 100 pst. I tillegg er det etablert en tapskompensasjonsordning for fylkeskommuner som taper på omleggingen av systemet. Hedmark fylkeskommune får årlig en tapskompensasjon på 21,9 mill. kroner, jf. justert nivå etter vedtatt statsbudsjett 2016 (et årlig fast beløp). Overgangsordningen og tapskompensasjonsordningen gir fylkeskommunene tid til å tilpasse seg et nytt inntektsnivå. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har signalisert et nytt inntektssystem for fylkeskommuner fra og med 2020 i forbindelse med regionreformen, og at tapskompensasjonen gjelder inntil nytt inntektssystem foreligger, dvs. tom. 2019. Hedmark fylkesting har lagt føringer for hvordan fylkeskommunen skal tilpasse seg reduserte rammer, blant annet ved gjennomgang av skole- og tilbudsstrukturen og kunst- og kulturformidlingen. Det er også lagt opp til generelle rammereduksjoner fra 2017 innen alle tjenesteområder, inkludert sentraladministrasjonen. 1.2 Befolknings- og elevtallsutvikling Data om befolkningsutvikling i denne saken er hentet fra Statistisk sentralbyrå (SSB) sine befolkningsframskrivinger og Prognose for befolkningsutviklingen i Hedmark 2016-2040 (Hedmark fylkeskommune, 2016). SSB sine framskrivinger publiseres annethvert år, nå sist i juni d.å. Resultatene av en befolkningsframskriving avhenger i stor grad av hvilke forutsetninger som gjøres om komponentene. Forutsetningene om framtidig fruktbarhet, levealder, innenlandske flyttinger og innvandring lages derfor i ulike alternativer: M mellomalternativ H høyalternativ L lavalternativ K konstantalternativ 0 nullalternativ Til sammen framskriver vanligvis SSB befolkningen i 15 kombinasjoner av disse M-, L-, H-, K- og 0- alternativene. Et beregningsalternativ beskrives ved fire bokstaver i denne rekkefølgen: fruktbarhet, levealder, innenlandsk flytting og innvandring. Betegnelsen hovedalternativ brukes om MMMMalternativet, som angir at mellomnivået er brukt for alle komponentene. Den ferske framskrivningen fra juni i år bygger på litt endrede forutsetninger og gir derfor også et litt justert fremtidsbilde i forhold til den forrige framskriving. Blant annet er befolkningstallet for Hedmark fylke blitt nedjustert til et nivå på 221 000 i 2040. Det er 1 000 mindre enn det SSB forutså i den forrige prognosen. Hedmarks demografiske utgangspunkt, dvs. aldersfordelingen i befolkningen, er blant landets mest utfordrende. Befolkningen reproduserer ikke seg selv, og fylket er dermed helt avhengig av innvandring og tilflytting for vekst. Samtidig vil Hedmark fremover oppleve flere av de samme trender som det sees på nasjonalt nivå: Det vil bli flere innbyggere, flere eldre, flere innvandrere og flere vil bosette seg i sentrale strøk. Innvandrerne og de eldre er de to samfunnsgrupper som ventes å vokse mest. 6

Befolkningsframskrivingene er til en viss grad basert på at man forlenger utviklingen fram til nå. Dette gir gode resultater når befolkningsutviklingen er stabil. Men ved store skift, når samfunnet begynner å fungere på helt nye måter, har historien begrenset verdi. Alle framskrivinger av framtidig folketall, og herunder sammensetningen av befolkningen og dens geografiske fordeling, er usikre. Usikkerheten øker jo lenger fram i tid vi ser, og tallene blir også ekstra usikre når vi framskriver mindre grupper, som for eksempel antall 16-19 åringer. SSBs framskrivingsmodell i kommuner og fylker er en modell som kun ser på demografiske forhold og sammenhenger. Modellen tar ikke hensyn til planer om nedleggelser eller oppstart av bedrifter og offentlige funksjoner, framtidige infrastrukturprosjekter, boligbygging eller lignende. Både på overordnet nasjonalt nivå og regionalt nivå er det også særlig stor usikkerhet knyttet til fremtidig innvandring. I et fylke som Hedmark med en eldre og aldrende befolkning og lite innenlandsk tilflytting, vil innvandringen derfor ha stor betydning for det fremtidige folketall. I og med at innvandringen er vanskelig å fremskrive, vil det generelt derfor være en usikkerhet knyttet til både framskrivingene for fylket i sin helhet, men også for enkeltkommuner, særlig de minste kommunene. Den framskrevne befolkningsveksten ser ut til å bli meget ujevnt fordelt i landet. Veksten er sterk i sentrale strøk, mens mer enn en fjerdedel av kommunene får befolkningsnedgang. Sentraliseringen fører til sterk aldring i distriktskommunene fra et allerede høyt nivå. Det vil være vekst i alle landets fylker, men i ulik grad. De mest folkerike fylkene vokser mest. Nordland og Finnmark vil få den minste veksten. De store byene ventes å få størst prosentmessig vekst. Oslo, som er særlig interessant for Hedmark, ventes å runde et befolkningstall på 700 000 i 2020 og 800 000 i 2030. Måler man befolkningsutviklingen i antall innbyggere er det enda større vekst i randkommunene til landsdelssentrene (regionforstørring). Den sterke sentraliseringen er hovedsakelig en konsekvens av nettoinnflytting (inkl. innvandring) og alderssammensetning (større andel i fruktbar alder). Ifølge SSBs hovedalternativ (MMMM) vil f.eks. tilnærmet hver tredje person i Engerdal være 70 år og eldre i 2040. Siden 2010 har befolkningstallet i Hedmark økt med mellom 700-1200 personer hvert år. I 2015 økte det kun med 203 personer. 1 Befolkningstilveksten i Hedmark skyldes i all hovedsak innvandring fra utlandet, og innvandringen var svakere i fjor enn foregående år. Hedmark har et fødselsunderskudd på 300-400 personer pr. år. Samlet sett har Norge fødselsoverskudd. I perioden 2000-2016 hadde Hedmark en befolkningsvekst på 4 % (den femte laveste vekst blant fylkene). Forventet vekst i fylket beregnet ut fra middelalternativet (MMMM) i SSBs befolkningsframskriving er for perioden 2016-2032 9 %, og for perioden 2016-2040 13 %. 1 Prognose for befolkningsutviklingen i Hedmark 2016-2014 (Hedmark fylkeskommune, 2016) 7

Registrert vekst i fylkene Fylke 2000-2016 Oslo 30 % Akershus 27 % Rogaland 26 % Sør-Trøndelag 19 % Hordaland 19 % Vest-Agder 17 % Buskerud 17 % Østfold 17 % Vestfold 15 % Aust-Agder 13 % Møre og Romsdal 9 % Troms 9 % Nord-Trøndelag 7 % Telemark 5 % Hedmark 4 % Oppland 3 % Finnmark 2 % Sogn og Fjordane 2 % Nordland 1 % Forventet vekst i fylkene (MMMM) Fylke 2016-2032 2016-2040 Oslo 22 % 30 % Akershus 21 % 29 % Vest-Agder 18 % 26 % Rogaland 18 % 26 % Aust-Agder 18 % 25 % Buskerud 18 % 25 % Hordaland 17 % 23 % Østfold 16 % 22 % Vestfold 15 % 21 % Sør-Trøndelag 15 % 20 % Møre og 11 % 15 % Romsdal Nord-Trøndelag 11 % 15 % Hedmark 9 % 13 % Oppland 8 % 12 % Troms 8 % 11 % Telemark 8 % 11 % Sogn og 5 % 8 % Fjordane Nordland 5 % 7 % Finnmark 5 % 7 % Befolkningsframskriving 16-18 år Figurene nedenfor gir en grafisk framstilling av tre forskjellige framskrivingsalternativer for 16-18 åringer i fylkets fire regioner. Disse er basert på SSBs modeller. Det er rimelig å anta at faktisk utvikling vil ligge mellom lavt og høyt alternativ. I tillegg er det rimelig å anta at utviklingen vil være forskjellig mellom regionene. Det kan tenkes at Hamarregionen vil bli liggende et sted mellom middels til høyt alternativ, mens Nord-Østerdal og Glåmdalsregionen antagelig vil ligge mellom middels til lavt alternativ. Felles for alle fire regioner og alle tre framskrivingsalternativene er en nedgang i aldersgruppa 16-18 år de neste 10-15 årene. Fra 2025-2030 vil utviklingen være forskjellig avhengig av region og framskrivingsalternativ. For Nord-Østerdalen vil en uansett framskrivingsalternativ ha en nedgang i den aktuelle aldersgruppa fram mot 2040. For Hamarregionen er det kun det laveste alternativet som vil gi færre antall 16-18 åringer i 2040. 8

9

I tolkning av framskrivingsalternativene er det viktig å påminne om at framskrivingene er basert på historisk utvikling 5-10 år før starttidspunkt for framskrivning. Modellen fanger ikke opp effekt av utvikling i næringsstruktur, samferdsels- og kommunikasjonsutvikling, innvandring m.m. Erfaringsmessig har det også vært variasjoner mht. hvor godt framskrivningene treffer og da spesielt på regionnivå. Desto mer lik en regions utvikling er utviklingen på nasjonalt nivå desto mer treffsikker er framskrivingen. Det medfører større treffprosent for befolkningsmessig større regioner og en for positiv framskriving for distriktsregionene. Dagens elevkull i grunnskolen En annen tilnærming for å illustrere utvikling mht. 16-18 åringer er å ta utgangspunkt i elevtall i år 2016. Dette er illustrert som en indeks som viser utviklingen fram til 2025. Grunnskoledata fremkommer i Grunnskolens Informasjonssystem (GSI). 2 Her finnes blant annet tall over antall elever pr. trinn pr. kommune for det enkelte skoleår. De siste tallene er for skoleåret 2015/16, og viser fra venstre mot høyre i figuren antall elever pr trinn pr. kommune fra 10. klasse tom. 1. klasse. Tallet for 2025 er følgelig antall førsteklassinger i dag som blir elever i videregående skole det året. For Hedmark som helhet vil en få en reduksjon på 11 prosentpoeng i antall 16-18 åringer. Glåmdalsregionen vil få en reduksjon fram mot 2025 på 21 prosentpoeng. 2 www.gsi.udir.no 10

11

12

Tabell. Kilde: GSI. Tallene er basert på det nåværende antall elever ved kommunale grunnskoler og privatskoler i kommunene. Det tas altså ikke høyde for inn- og utvandringen samt interne flyttinger i fylket mellom kommunene. Ved høy innvandring (fra andre fylker i Norge og/eller fra utlandet) vil den negative utviklingen i elevtallet være mindre. På lengre sikt vil også antall fødsler pr kvinne (fruktbarhetstallet) påvirke det forventede elevtall. Hedmark har siden 2009 hatt et lavt og synkende fruktbarhetstall. Figuren ovenfor viser den enkelte regions relative andel av elever i henholdsvis 2016 og 2025. I følge denne kartleggingen vil det være en reduksjon på nesten 800 elever fram til 2025. Dette tilsvarer en 13

reduksjon på mellom 90-100 elever pr. år. Relativt sett vil andelen elever hjemmehørende i Hamar og Sør-Østerdalen øke. Tabellen viser utviklingen på regionnivå, med faktiske tall. 1.3 Næringslivet i Hedmark og dets behov Hedmark er et fylke med lav befolkningsvekst, lav sysselsettingsvekst og liten økning i arbeidsstyrken. Mange kommuner i fylket opplever fraflytting og dermed befolkningsnedgang. Det er få nyetableringer av store bedrifter i fylket som kan bidra til økt sysselsetting. 3 Store deler av sysselsettingen i Hedmark er knyttet til helse- og sosialtjeneste, varehandel, industri, bygg og anlegg, offentlig forvaltning, undervisning, samt eiendomsdrift, forretningsmessig og faglig tjenesteyting. Det er også mange sysselsatte innenfor primærnæringene i fylket. Totalt er det ca. 87 600 sysselsatte i Hedmark. 4 Til tross for ovennevnte viser NAVs bedriftsundersøkelse for 2015 og 2016 at en god del bedrifter i Hedmark har rekrutteringsproblemer på grunn av at det er mangel på arbeidskraft innen en rekke yrker. Den totale mangelen er estimert til 675 personer i undersøkelsen for 2015, tilsvarende tall i 2016-undersøkelsen er 850. Innen helse- og sosialtjeneste er det stor mangel på leger, sykepleiere og helsefagarbeidere. Innen bygge- og anleggsvirksomhet er det mangel på sivilingeniører, ingeniører og ulike fagarbeidere. Innen undervisning er det mangel på lærere. Innen overnattingsog serveringsvirksomhet er det mangel på kokker og servitører. At mange av de bedriftene som har rekrutteringsproblemer har mislyktes i å få ansatt folk og noen må gå til det skritt å ansette folk med lavere eller annen formell kompetanse, viser kanskje at Hedmark ikke er et fylke som tiltrekker seg høyt utdannede og fagutdannede personer. Med den økende ledigheten i andre deler av landet kan mulighetene for rekruttering hos bedrifter i Hedmark bli større. Det foreligger altså både arbeidsledighet, der en betydelig andel er langtidsledighet, og et arbeidsmarked som mangler kompetent arbeidskraft. Ledigheten har en periode vært lavere i Hedmark enn i resten av landet. Ved utgangen av september d.å. var ledigheten i Hedmark 2 %, mot 2,8 % i landet. Det fremgår også av NAVs arbeidsmarkedsprognose for 2016 at utviklingen tilsier at det vil bli mangel på kvalifisert arbeidskraft innen en rekke næringer, kanskje først og fremst innen helse- og omsorgsyrker. Det er derfor viktig at andelen av befolkningen som inngår i arbeidsstyrken, holdes høy, og eventuelt kan øke på sikt. Samtidig stilles det krav til stadig høyere kompetanse hos arbeidsstyrken. Økt utdanningsnivå er derfor viktig for å opprettholde høy sysselsetting. 3 Arbeidsmarkedsprognose 2016 Hedmark, NAV Hedmark, november 2015 (www.nav.no) 4 NAVs bedriftsundersøkelse for Hedmark, 2016 (www.nav.no) 14

I Hedmark er utdanningsnivået lavere enn landsgjennomsnittet, både blant den yngre og den eldre del av befolkningen. 5 Ettersom det er store forskjeller mellom kompetansenivå og behov i ulike bransjer, avspeiler utdanningsnivået også næringsstrukturen i fylket som i mindre grad etterspør høyere utdanning. Det refereres i Regional planstrategi 2016-2020 til en studie fra Telemarksforskning (2014) 6 hvor det fremkommer at Hedmark har et lavere utdanningsnivå enn bransjestrukturen skulle tilsi, særlig i Glåmdalen. Innenfor landbrukssektoren har Hedmark en større andel høyt utdannede enn landet for øvrig. Det fremgår også av Regional planstrategi 2016-2020 at det siden 2009 har vært vekst i arbeidsplasser i Hedmark. Veksten er imidlertid relativt lav sammenlignet med landet for øvrig. I 2014 var arbeidsplassveksten positiv eller uendret i alle fylkets regioner. Hamarregionen har en vekstrate på nivå med landsgjennomsnittet, de øvrige mer moderat. Dette må ses i sammenheng med næringsstrukturen i regionene. De fleste regionene har relativt sett mange arbeidsplasser knyttet til landbruk og industri. Det er næringer som har hatt relativt sterk nedgang. I tillegg har fylket relativt få arbeidsplasser innenfor næringer som har vært i nasjonal- og internasjonal vekst. Antall arbeidsplasser i privat sektor har gått ned siden 2007. Utviklingen av arbeidsplasser i Hedmark skyldes underrepresentasjon av næringer i vekst. I samme periode har det vært en sterk vekst i antall offentlige arbeidsplasser i Hedmark, og utviklingen har vært sterkere enn på landsbasis. Det er nedgang i sysselsettingen innenfor primærnæringene. Hedmark er et fylke preget av mange små og mellomstore bedrifter, og ikke minst mange enkeltpersonforetak. Kun ti private bedrifter eller statlige virksomheter har flere enn 250 ansatte. Det er en utfordring for mange små bedrifter å drive kontinuerlig kompetanseutvikling og FoUbasert innovasjon. Hedmark er det fylket i landet som har nest lavest FoU-aktivitet i absolutte verdier og lavest regnet pr. innbygger. Omstilling til verdiskaping basert på biologiske ressurser gir imidlertid nye muligheter for Innlandet. Hedmark har store deler av Norges landbaserte bioressursgrunnlag og sterke yrkes- og kompetansemiljøer knyttet til det, i tillegg til komplette verdikjeder for forvaltning og utvikling av en rekke biobaserte produkter. 7 Dette er et viktig grunnlag for mulighetene til vekst i fylket fremover. 1.4 Utdanningsnivå for fylket På individnivå viser forskning at utdanning bidrar til å øke en persons livskvalitet og mestring i livet. Lavt utdanningsnivå er relatert til lavere deltakelse i arbeidslivet og større risiko for svekket helse og arbeidsuførhet. Over 30 % av landets befolkning over 16 år har høyere utdanning. I Hedmark er tilsvarende andel 23,8 %. 8 Det er variasjoner mellom kommunene i fylket. Da målet på utdanningsnivået er basert på andelen av befolkningen over 16 år, vil det kunne innebære at kommuner (og regioner) med høy andel eldre vil ha en lav andel med høyere utdanning (det er færre eldre som har høyere utdanning). Men utdanningsnivået i Hedmark er lavere enn i Norge for øvrig, ikke bare totalt sett, men også innenfor alle aldersgrupper. Det er derfor ikke alene aldersfordelingen i fylket som kan forklare det lavere utdanningsnivå. 5 Regional planstrategi 2016-2020, Hedmark fylkeskommune 2016 6 Regional analyse for Hedmark 2014 (Telemarksforskning) 7 Regional planstrategi 2016-2020 8 Fylkesstatistikk 2015, Hedmark fylkeskommune 15

Det er flere kvinner enn menn som har universitets- og høyskoleutdanning, både nasjonalt og i Hedmark. 1.5 Dagens skole- og tilbudsstruktur Skoleåret 2016/17 er det 6870 elever ved de 14 videregående skolene i Hedmark. I 2015/16 var elevtallet 6942, i 2014/15 7002 og i 2013/14 7093 elever (kilde: VIGO, elevtelling pr. 1/10). 16

Offentlige videregående skoler i Hedmark (2016-17) Lysere andeler av diagrammer viser elever fra andre regioner. 17

Nord- Østerdal Sør-Østerdal Hamarregionen Glåmdalen Studietilbud 2016-2017 Nord-Østerdal Storsteigen Elverum Midt-Østerdal Trysil Hamar katedralskole Jønsberg Ringsaker Stange Storhamar Sentrum Skarnes Solør Øvrebyen Bygg- og anleggsteknikk X X X X X X X Design og håndverk X X X X Elektrofag X X X X X X X X Innføringstilbud X X Helse og oppvekstfag X X X X X X X Idrettsfag X X X X X X Kunst, design og arkitektur X X X X Medier og kommunikasjon X X Musikk, dans og drama X X X Naturbruk X X X Påbygging X X X X X X X X X X X Restaurant og matfag X X X Service og samferdsel X X X X X X Studiespesialisering X X X X X X X X X X Teknikk og industriell produksjon X X X X X X X X X Tabell: Tilbud pr. skole og region for skoleåret 2016/17 (tilrettelagte tilbud ikke medtatt). Som det fremgår av tabellen er de fleste skolene kombinerte skoler, dvs. de har både studieforberedende og yrkesforberedende utdanningsprogram. 1.6 Utvikling i søkertall Tallene under angir antall primærsøkere, altså antall elever som har det enkelte utdanningsprogram på den enkelte skole som sitt førsteønske. Tallene angir altså ikke det endelige antall elever pr. utdanningsprogram pr. skole, men elevenes primærønsker. Dette viser dermed tendensen i søkningen de siste fem år. De faktiske elevtall pr. utdanningsprogram pr. skole blir etter inntaket noe annerledes sammensatt, men tabellen viser elevenes ønskede utgangspunkt. Totalt antall søkere pr. juli det enkelte år, fordelt på skole og utdanningsprogram 2012 2013 2014 2015 2016 Elverum videregående skole Bygg- og anleggsteknikk 50 54 46 42 47 Design og håndverk 34 30 23 23 19 Elektrofag 71 61 61 66 81 Helse- og oppvekstfag 122 134 123 120 143 Idrettsfag 111 103 114 99 107 Kunst, design og arkitektur 10 Påbygging 92 89 89 83 61 Service og samferdsel 35 45 34 39 48 Studiespesialisering 296 333 336 389 403 Teknikk og ind. produksjon 57 55 56 51 62 18

868 904 882 912 981 Hamar katedralskole Design og håndverk 135 133 125 91 124 Elektrofag 142 159 139 131 139 Grunnskole 48 45 40 37 29 Kunst, design og arkitektur 11 Medier og kommunikasjon 157 116 128 124 107 Service og samferdsel 116 133 140 109 112 Studiespesialisering 816 841 861 826 756 Teknikk og ind. produksjon 111 96 111 87 73 1525 1523 1544 1405 1351 Jønsberg videregående skole Naturbruk 95 103 118 125 123 Påbygging 115 75 83 107 115 Teknikk og ind. produksjon 9 35 40 45 35 219 213 241 277 273 Midt-Østerdal videregående skole Design og håndverk 1 2 Elektrofag 12 5 6 6 6 Helse- og oppvekstfag 31 24 21 26 31 Medier og kommunikasjon 20 12 13 14 0 Naturbruk 10 10 11 7 6 Påbygging 5 4 Restaurant- og matfag 12 12 21 16 7 Studiespesialisering 33 38 49 45 37 Teknikk og ind. produksjon 19 18 12 15 22 138 121 133 134 113 Nord-Østerdal videregående skole Bygg- og anleggsteknikk 45 27 24 20 25 Elektrofag 43 49 55 47 54 Grunnskole 20 10 11 12 16 Helse- og oppvekstfag 36 56 60 64 81 Idrettsfag 75 85 89 87 87 Musikk, dans og drama 56 57 57 48 48 Påbygging 33 27 44 27 42 Restaurant- og matfag 17 21 31 16 21 Service og samferdsel 10 13 Studiespesialisering 173 191 201 200 165 Teknikk og ind. produksjon 29 36 34 40 38 537 572 606 561 577 Ringsaker videregående skole Bygg- og anleggsteknikk 54 60 43 58 46 Elektrofag 112 124 124 133 125 Helse- og oppvekstfag 159 145 146 138 142 Påbygging 94 78 84 58 64 Service og samferdsel 36 49 39 24 30 19

Studiespesialisering 350 359 356 360 325 Teknikk og ind. produksjon 30 49 31 39 50 835 864 823 810 782 Sentrum videregående skole Design og håndverk 46 41 43 29 38 Elektrofag 77 85 87 93 90 Helse- og oppvekstfag 172 175 194 206 202 Kunst, design og arkitektur 18 Medier og kommunikasjon 130 93 87 83 95 Restaurant- og matfag 77 53 58 53 46 Service og samferdsel 28 25 22 15 19 Studiespesialisering 63 73 60 54 36 Teknikk og ind. produksjon 151 115 107 102 91 744 660 658 635 635 Skarnes videregående skole Bygg- og anleggsteknikk 48 76 65 69 74 Design og håndverk 25 19 17 15 20 Elektrofag 31 45 34 32 45 Musikk, dans og drama 34 38 32 31 32 Påbygging 49 38 51 66 55 Studiespesialisering 119 145 133 160 138 306 361 332 373 364 Solør videregående skole Bygg- og anleggsteknikk 148 183 148 192 232 Design og håndverk 16 20 9 14 1 Elektrofag 26 26 33 28 31 Helse- og oppvekstfag 78 82 84 82 79 Naturbruk 92 69 50 67 68 Påbygging 32 33 45 29 13 Service og samferdsel 31 43 44 30 36 Studiespesialisering 172 168 155 141 143 Teknikk og ind. produksjon 90 78 62 71 73 685 702 630 654 676 Stange videregående skole Bygg- og anleggsteknikk 77 65 78 70 72 Idrettsfag 110 118 98 116 117 Musikk, dans og drama 178 189 172 167 172 Studiespesialisering 152 178 172 178 156 517 550 520 531 517 Storhamar videregående skole Helse- og oppvekstfag 203 174 156 183 256 Idrettsfag 83 86 87 91 100 Påbygging 82 68 73 78 80 Restaurant- og matfag 99 94 84 79 88 Studiespesialisering 19 19 10 11 13 486 441 410 442 537 20

Storsteigen videregående skole Naturbruk 81 84 90 91 80 Påbygging 4 3 81 84 90 95 83 Trysil videregående skole Bygg- og anleggsteknikk 25 25 15 19 12 Helse- og oppvekstfag 30 33 29 31 27 Idrettsfag 84 64 51 50 52 Kunst, design og arkitektur 8 Påbygging 26 27 23 7 Restaurant- og matfag 22 14 12 14 22 Studiespesialisering 111 104 99 92 83 298 267 229 213 204 Øvrebyen videregående skole Idrettsfag 129 114 119 108 109 Påbygging 61 60 68 52 36 Service og samferdsel 25 39 31 20 34 Studiespesialisering 278 329 343 352 326 493 542 561 532 505 Ved inntak til skoleåret 2014/15 fikk 89,2 % av elevene sitt førsteønske oppfylt når det gjaldt valg av studiested og utdanningsprogram. For skoleåret 2015/16 fikk 90,7 % oppfylt sitt førsteønske. 1.7 Kvalitetsbegrepet og resultatutviklingen i videregående opplæring i Hedmark Kvalitet er et nøkkelbegrep i arbeidet med å forbedre grunnopplæringen. For å gi grunnlag for livslang læring er det avgjørende at grunnopplæringen er solid og innfrir krav til et helhetlig læringsutbytte. Regjeringen oppnevnte i 2001 et utvalg for å vurdere innhold, kvalitet og organisering av grunnopplæringen. Dette resulterte i NOU-rapport 2002:10 «Førsteklasses fra første klasse Forslag til rammeverk for et nasjonalt kvalitetsvurderingssystem av norsk grunnopplæring». I rapporten framstilles kvalitet i opplæring på følgende måte: 21

Resultatkvaliteten beskriver det en ønsker å oppnå med den pedagogiske virksomheten, det helhetlige læringsutbyttet for eleven eller lærlingen. Prosesskvaliteten handler om virksomhetens indre aktiviteter, selve arbeidet med opplæringen. Strukturkvaliteten beskriver de ytre forutsetningene i form av organiseringen av virksomheten og de ressursene som er til rådighet. Som figuren viser, er strukturkvaliteten den ytre rammen for både prosesskvalitet og resultatkvalitet. Utgangspunktet for denne saken, er endringer i de økonomiske rammebetingelsene og elevtallsutvikling. I denne saken er det strukturkvaliteten som vil bli hovedtema, samtidig som det ikke skal gå på bekostning av resultatkvaliteten. I en slik gjennomgang blir det derfor viktig å vurdere strukturelle endringer (både skolestruktur og tilbudsstruktur) som samtidig skal ivareta kvalitet og solide fagmiljøer. Et overordnet mål i Opplæringspolitisk plattform, vedtatt av fylkestinget i 2008, er at flere gjennomfører videregående opplæring i Hedmark. SSB regner ut gjennomføring ved gjennomstrømming på systemnivå. Tallet beskriver hvor stor andel av elevene som har oppnådd studie- eller yrkeskompetanse i løpet av de fem første årene etter at de begynte i videregående opplæring. Det har vært jobbet systematisk og målrettet med å forbedre gjennomstrømmingen i Hedmark, og det har vært en meget positiv utvikling. Elevenes kompetanse og karakterer fra grunnskolen er det 22

forholdet som har mest å si for om de gjennomfører videregående opplæring. Elevenes sosiale bakgrunn og foreldrenes utdanningsnivå spiller også en stor rolle. Samtidig kan betydningen av å gå på en skole med høyt bidrag til elevenes læring, være like stor som betydningen av foreldrenes utdanningsnivå. Både når det gjelder elevenes grunnskolepoeng og befolkningens utdanningsnivå er det en liten økning i Hedmark. Fylket ligger imidlertid fortsatt lavest i landet når det gjelder andel av befolkningen med høyere utdanning, og det er store forskjeller mellom kommunene. 9 I tillegg til at en lavere andel av befolkningen i Hedmark har høyere utdanning sammenlignet med landsgjennomsnittet, har vårt fylke også av de laveste grunnskolepoeng nasjonalt. Grunnskolepoeng er beregnet som gjennomsnittet av elevenes avsluttende karakterer fra grunnskolen multiplisert med 10. Det er et mål for det samlede læringsutbytte for elever som sluttvurderes med karakterer, og benyttes som kriterium for opptak til videregående skole. Gjennomsnittlig grunnskolepoeng etter skoleåret 2015/16, rangert etter fylke (Kilde: Skoleporten). 9 Tilstandsrapport videregående opplæring skoleåret 2014/15 (fylkestingssak 2/16) 23

1.8 Private videregående skoler i Hedmark Det er flere private videregående skoler i Hedmark. Norges Toppidrettsgymnas (NTG) har i flere år vært etablert på Kongsvinger. Wang Toppidrett etablerte seg i 2015 på Hamar. Steinerskolen på Hedemarken ligger i Stange. Skole 2012-13 2013-14 2014-15 2015-16 2016-17 Helsepedagogisk Steinerskole på 15 15 17 10 15 Hedmarken Norges toppidrettsgymnas Kongsvinger 40 42 33 33 30 AS Steinerskolen på Hedmarken 39 41 41 36 38 Wang toppidrett Hamar AS 0 0 0 56 105 Sum 94 98 91 135 188 Utviklingen i antall elever i private videregående skoler i fylket er relevant i denne saken, fordi det påvirker fylkeskommunens økonomiske ramme. Når elever går i privat skole medfører det reduksjon i rammeoverføringen til fylkeskommunen og jo flere elever dette gjelder, desto større blir nedtrekket. Et elevtall på 150 i private skoler utgjør ca. 13,5 millioner i reduserte overføringer til fylkeskommunen, og forsterker utfordringen med den øvrige elevnedgangen. 1.9 Beslutning om gjennomgang av skole- og tilbudsstruktur I forbindelse med fylkestingets behandling av årsbudsjettet for 2015, varslet fylkesrådet at det pga. lavere rammeoverføringer fra staten ville bli nødvendig å tilpasse fylkeskommunens virksomhet til dette (fylkestingssak 72/14 Økonomiplan 2015-2018/Årsbudsjett 2015). I tillegg til betydelig reduksjon i frie inntekter viser befolkningsframskrivinger at antall 16-18-åringer i Hedmark vil synke. Disse forholdene i sum innebærer at det blir nødvendig å justere driften til endrede rammebetingelser. I mars 2015 ga fylkestinget derfor i oppdrag til fylkesrådet å foreta en gjennomgang av Hedmark fylkeskommunes skole- og tilbudsstruktur (fylkestingssak 4/15 Mandat for gjennomgang av skole- /tilbudsstruktur i Hedmark). I denne saken ble tabellen under med oversikt over de økonomiske forutsetningene for videregående opplæring i Hedmark fylkeskommune lagt til grunn. Det beskrives behov for en samlet nedgang for sektoren på nærmere 95 millioner kroner. Dette var grunnlaget for fylkestingets vedtak om gjennomgang av skole- og tilbudsstrukturen, og har tilsvarende vært lagt til grunn for fylkesrådets utredninger og arbeid med saken. Det har siden fylkestinget gjorde sitt vedtak skjedd en del endringer i tilknytning til disse forutsetningene, som fremgår av tabellen i konklusjonen. 24

Mandatet for gjennomgangen av skole- og tilbudsstrukturen som fylkestinget vedtok i samme sak var: «a) Foreta en grundig gjennomgang og kartlegging av dagens situasjon, og synliggjøre problemstillinger og utfordringer som Hedmark fylkeskommune står overfor når det gjelder skolestruktur og tilbudsstruktur. b) Vurdere særskilt tilrettelagte opplæringstilbud. Det må forutsettes (og fremkomme) at alle skoler må inneha kompetanse for elever med særskilt tilrettelagt opplæringsbehov. c) Vurdere yrkesfagtilbudene opp mot læreplassituasjonen/næringslivets behov. d) Prioritere fylkeskommunens lovpålagte oppgaver. e) Utrede økonomiske konsekvenser. f) Utrede bygningsmessige konsekvenser. g) Utrede personalmessige konsekvenser. h) Vurdere eksisterende samarbeidsavtaler med nabofylker. 25

i) Vurdere behovet for hybler (tilrettelagte) ved de ulike alternativene j) Vurdere oppfølgingsbehovet for hybelelever, ved de ulike alternativene k) Vurdere behovet for transportordninger for ukependlere ved vgo. Alle elever som bor og går på skole i eget fylke, må kunne komme hjem med kollektive transportordninger i helgene. 2. På bakgrunn av gjennomgang og kartlegging av dagens situasjon samt utredninger, foreslå endringer i både skolestruktur og tilbudsstruktur tilpasset de økonomiske forutsetninger. Flere alternativer skal utredes. Kvalitet og solide fagmiljøer skal ivaretas. 3. Fylkesrådet skal organisere dette arbeidet slik at de ansattes representanter sikres medbestemmelse gjennom hele prosessen. 4. Fylkesrådet orienterer fylkestinget underveis i prosessen. 5. Resultatet fra gjennomgangen skal foreligge innen 1. mai 2016. 6. Fylkesrådet legger rapporten fram for fylkestinget til behandling.» Oppdraget med å foreta den eksterne gjennomgangen ble etter anbudsrunde tildelt konsulentselskapet Norconsult, som har gjennomført lignende utredninger for flere andre fylker. 1.10 Norconsults rapport Norconsult la frem sin rapport 10. mai 2016. De leverte en uavhengig rapport, ved at det ikke ble lagt føringer på arbeidet fra oppdragsgiver utover det som ligger i mandatet vedtatt i fylkestinget. I arbeidet med rapporten ble det gjennomført møter og befaringer på alle skolene, og kartlagt tilbud og arealer på hver skole. Sentrale faktorer er drøftet i rapporten på bakgrunn av tilgjengelig forskning på området og forutsetningene i Hedmark spesielt, blant annet skolestørrelse, fagtilbud og fagmiljø, geografi og næringsstruktur. Alternativene for fremtidig skole- og tilbudsstruktur er utarbeidet på grunnlag av en kriterieliste som Norconsult har utarbeidet, og som har vært førende for hva de har vurdert som viktig. Det fremgår på rapportens side 59: «Viktige momenter i kriterielisten er føringer om: Fagtilbud: Bør styrkes ved at de blir konsentrert til færre skoler. Kapasitet: Samlet skolekapasitet skal dimensjoneres ut fra forventet elevtallsutvikling i regionene, justert for elevenes forventede reisemønster. FEF arealmodell 10 skal legges til grunn for kapasitetsvurderinger. Lokalisering og reisetid: Skolestrukturen bør samsvare med regionstrukturen og alle regionsentre bør ha store og brede skoletilbud. Skoleanlegg: Gode eksisterende skoleareal bør utnyttes, men dersom skolene ikke ligger riktig plassert eller har lavt elevtall, kan man også vurdere å avhende eller selge anleggene. Det tilstrebes at skoler bare skal ha en lokalisering. 10 FEF=fylkeseiendomssjefenes forum. FEF-arealmodell er en modell for planlegging og vurdering av arealbruk i videregående skoler. Modellen er fremkommet ved erfaringstall fra de fleste fylkeskommunene, og er ikke en standard for hvordan skoler skal planlegges, men er ment å være en rettesnor i arbeidet med arealbruk, jf. vedlegg til Norconsults rapport side 7. 26

Alle skolestrukturmodellene som presenteres skal ha minst en skole lokalisert i hver av de fire regionene. Det skal ikke opprettes nye skolesteder i noen av alternativene. Økonomi: Ny skole- og tilbudsstruktur bør redusere presset i driftsøkonomien, blant annet ved færre skoler, færre internatplasser, samling av fagtilbud, fylte klasser og bedre utnyttelse av kapasitet på verksteder og lærekrefter.» Det ble skissert seks alternative skole- og tilbudsmodeller, i tillegg til et 0-alternativ. Et av alternativene ble anbefalt som utgangspunkt for videre arbeid. Det ble også anbefalt «at fylkeskommunen innhenter en ny teknisk gjennomgang av alle skoleanleggene før man går i gang med mulighetsstudier og eventuelle tiltak». Hovedprinsippene i Norconsults anbefalinger ble angitt som følger: Ny skole- og tilbudsstruktur skal sikre en effektiv driftsøkonomi, og fagtilbud skal utvikles i samsvar med næringslivet og det offentliges behov i fylket og aktuell region. Samlet skoleareal skal være i tråd med FEF arealmodell. Investeringsbehovet skal begrenses. Internat skal begrenses. Anbefalingene for øvrig fremgår på side 87-90 i Norconsults rapport, og gjengis ikke i sin helhet her. Når det gjelder de seks strukturalternativene, anbefales alternativ nummer 5 som primæralternativ. I dette ligger å avvikle Storhamar videregående skole og flytte elevene til Hamar katedralskole og Stange videregående skole, flytte Midt-Østerdal videregående avdeling Nordstumoen og Solør videregående skole avdeling Sønsterud til Jønsberg videregående skole, samt å samle Solør videregående skoles avdelinger på Flisa og Våler i Våler. Norconsults primæralternativ er sammenstilt i tabellen under, med flytting av utdanningsprogram og elevantall. RM Nordstumoen 14 til Jønsberg TIP Nordstumoen 7 til Jønsberg NA Nordstumoen 5 til Jønsberg ST Storhamar 60 til Katta ID Storhamar 80 til Katta HO Storhamar 142 til Katta RM Storhamar 84 til Stange NA Sønsterud/Solør 49 til Jønsberg DH Solør 7 til Elverum ST Jønsberg 67 til Stange 1.11 Rammer og føringer for videregående opplæring Opplæringsloven angir rammene videregående opplæring skal gis innenfor. Fastsetting av skole- og tilbudsstrukturen innenfor disse rammene er opp til den enkelte fylkeskommune å beslutte. 27

Grunnet svingninger i elevtall og endringer i søkning til det enkelte utdanningsprogram, foretas det tilpasninger i tilbudsstrukturen for hvert skoleår. I Hedmark fylkeskommune skjer dette gjennom årlige vedtak i fylkesrådet hvor tilbudsstrukturen for neste skoleår blir lagt. 1.12 Endringer i nasjonalt regelverk friere skolevalg mellom fylker og endringer i det yrkesfaglige utdanningstilbudet 1.12.1 Friere skolevalg mellom fylker Stortinget vedtok i juni d.å. endringer i opplæringsloven som gir elevene mulighet for friere skolevalg mellom fylker (jf. Prop. 72 L (2015-2016). Frem til nå har det vært slik at det er fylkeskommunen hvor eleven bor, som skal oppfylle elevenes rett til videregående opplæring og elever har i utgangspunktet hatt rett til inntak i sitt hjemfylke. Elever har også kunnet søke om inntak til videregående opplæring i andre fylker, men fylkeskommunene har ikke hatt plikt til å behandle søknader eller ta imot elever fra andre fylker. Etter lovendringen har opplæringsloven 13-3 følgende ordlyd: «Fylkeskommunar som har ledig kapasitet, har plikt til å gi tilbod til søkjarar frå andre fylke. Heimfylket skal refundere utgiftene til vertsfylket for dei som får skoleplass i eit anna fylke enn der dei bur. Departementet gir forskrift om slik refusjon.» Lovendringen trådte i kraft 1. august 2016, men vil først få effekt ved opptak til skoleåret 2017/2018. Fra og med neste skoleår kan dermed elevene søke hvor de vil, og det er fylket hvor skolen ligger som skal behandle søknaden. Hvorvidt de får skoleplass, vil være avhengig av kapasiteten på den skolen de søker seg til og hvor mange elever som konkurrerer om plassene. Fylkene skal prioritere egne elever, men elever har ubetinget rett til å søke på skoleplass hvor de vil. Elever som av tungtveiende sosiale eller pedagogiske grunner søker plass i andre fylker, skal prioriteres foran andre gjesteelever. Lovendringen regulerer ikke inntak av elever som er bosatt i fylket. Fylkeskommunene avgjør derfor fortsatt om de vil ha fritt skolevalg for søkere som er bosatt i fylket, eller om de vil fastsette skolekretser. I Hedmark er det ikke fritt skolevalg internt i fylket. Når det gjelder økonomiske konsekvenser av lovendringen, så er det presisert at hjemfylket har en ubetinget plikt til å betale for gjesteelever i andre fylker. En forutsetning for dette er fastsatte refusjonsordninger som sikrer at fylkeskommunene får økonomisk trygge rammer for utvikling og eventuelt utvidelse av attraktive tilbud. Departementet foreslår i Prop. 72 L (2015-2016) å legge opp til at det skal benyttes satser for gjesteelevoppgjør som er fastsatt med utgangspunkt i vertsfylkets gjennomsnittlige kostnader. I KOSTRA er det informasjon om fylkeskommunenes utgifter per utdanningsprogram. Det finnes derimot ikke noe godt grunnlag for å fastsette satser på programområdenivå. Etter departementets vurdering er det ikke hensiktsmessig å innføre nye rapporteringskrav for å kunne fastsette mer finmaskede satser. Departementet viser også til at satser med utgangspunkt i utdanningsprogrammene vil samsvare med den måten satser for tilskudd til friskoler er lagt opp, og dermed sikre god helhet og sammenheng med andre ordninger. Departementet legger derfor til grunn at satsene fastsettes med utgangspunkt i utdanningsprogrammene. 28

Direktoratet foreslår 11 i samsvar med Prop. 72 L (2015-2016) at det forskriftsfestes at det fastsettes en kostnadsnøkkel for å beregne satser for gjesteelever. Nøkkelen skal beregne kostnader i det enkelte fylket for hvert utdanningsprogram basert på kostnader rapportert i KOSTRA. I vurderingen av hvordan kostnadsnøkkelen skal beregnes, må det tas stilling til hvilke kostnader/inntekter som skal danne grunnlaget for satsene. Direktoratets nærmere forslag til fastsettelse av satser for gjesteelevoppgjør har vært på høring, og departementet skal beslutte i saken gjennom fastsettelse av forskrift. 1.12.2 Endringer yrkesfag I Meld. St. 20 (2012-2013) På rett vei ble fag- og yrkesopplæringen gjennomgått. Meldingen viste at denne delen av den videregående opplæringen i stor grad gir en kompetanse som verdsettes på arbeidsmarkedet, men at de yrkesfaglige utdanningsprogrammene ikke fungerer like godt når det gjelder rekruttering til lærefagene og tilknytningen til arbeidslivet. Kunnskapsdepartementet ga derfor Utdanningsdirektoratet i oppdrag å gjennomgå utdanningstilbudet innen yrkesfaglige utdanningsprogram i samarbeid med partene i arbeidslivet. Arbeidet skal bidra til at fag- og svennebrevene er godt tilpasset virksomhetenes behov for kvalifiserte fagarbeidere fremover. Det er spesielt utdanningsprogrammene service og samferdsel, helse- og oppvekst, design og håndverk og restaurant- og matfag som har vært sentrale i dette arbeidet. Ved innføringen av Reform 94 og Kunnskapsløftet ble antall Vg2-tilbud redusert. Det var 104 Vg2-tilbud før Reform 94. Etter dette ble det 90, og så gikk det fra 90 til om lag 50 Vg2-tilbud i forbindelse med gjennomføringen av Kunnskapsløftet. Det forelå flere begrunnelser for opprettelsen av færre og bredere Vg2-tilbud. For det første skulle det gjøre det enklere for elevene å utsette valg av fag. For det andre skulle det gi et bedre rekrutteringsgrunnlag for de ulike lærefagene. Videre skulle bredere Vg2-tilbud sikre fleksibilitet og omstillingsevne i arbeidslivet (Meld. St. 30 Kultur for læring). Flere faglige råd har i prosessen nå gitt tilbakemelding på at det er behov for økt faglig spesialisering på Vg2. Bakgrunnen for forslagene er i hovedsak at elevene skal få en mer relevant utdanning som er bedre tilpasset arbeidslivets behov. For fylkeskommunene vil det trolig være større økonomiske og administrative konsekvenser ved flere og smalere Vg2-tilbud enn valgfrie programfag. En splitting av eksisterende Vg2-tilbud til nye Vg2-tilbud med lavt elevgrunnlag kan gjøre det utfordrende for fylkeskommunene å etablere og opprettholde tilbudene. Samtidig kan det også være utfordrende for fylkeskommunene å tilby enkelte valgfrie programfag dersom elevgrunnlaget er lite. Som en hovedregel mener Utdanningsdirektoratet at å splitte Vg2-tilbud vil være det mest hensiktsmessige virkemiddelet i de tilfeller hvor Vg2-tilbudet består av lærefag med få fellesnevnere. Innholdet i læreplanen vil her være omfattende, og derfor blir det vanskelig for skolene å tilby en relevant opplæring. 11 Høring - forskriftsfesting av friere skolevalg i videregående opplæring, Utdanningsdirektoratet, 15.06.16 29

I september d.å. la Utdanningsdirektoratet frem sin anbefaling til Kunnskapsdepartementet. 12 Målet med arbeidet er at opplæringstilbudene skal bli mer relevante for arbeidslivet, at rekrutteringen er i tråd med arbeidslivets behov, og at elevene i større grad skal fullføre med fag/svennebrev eller yrkeskompetanse. Kunnskapsdepartementet skal beslutte hvilke endringsforslag som skal sendes på høring, og etter hvert fatte beslutning om tilbudsstrukturen fremover. Det er lagt opp til at departementet fastsetter ny tilbudsstruktur i juni 2017, med iverksettelse i fylkeskommunene fra skolestart 2019. Endringer i Vg1 og Vg2-tilbud kan få konsekvenser for utstyrsparken på skolene, inkludert bygningsmasse. Utstyret må innrettes etter nye tilbud, enten tilbudet blir bredere eller smalere. Det fremgår i Utdanningsdirektoratets forslag vedr. vurdering av økonomiske og administrative konsekvenser: «Å opprette flere utdanningsprogrammer vil få økonomiske og administrative konsekvenser. Det kan medføre flere klasser/grupper på Vg1 med færre elever i hver klasse/gruppe på enkelte skoler, behov for nye verksteder, utstyr og lærere, eventuelt etter- og videreutdanning. Videre vil opprettelse av smale utdanningsprogrammer medføre en endring i dimensjoneringsarbeidet for fylkeskommunene. Det kan også gi risiko for en økning i antall elever som foretar omvalg. Dersom flere utdanningsprogrammer bidrar til en mer relevant opplæring, vil det kunne bidra til flere læreplasser. Dette kan føre til at flere elever får fullføre opplæringen og mindre bruk av Vg3 i skole. Utdanningsprogram med lite elevgrunnlag vil være sårbart for nedlegging i fylkeskommunene. Myndighetene må sikre at alle utdanningsprogrammer tilbys på et eller flere steder i landet. Avhengig av hvilke løsninger som velges, vil dette kunne medføre kostnader. Endringer i tilbudsstrukturen vil også få konsekvenser for lokal skolestruktur. For fylker med stor geografisk utbredelse, vil en konsekvens kunne være lengre reisevei for elevene.» Flere og smalere Vg2 tilbud vil bety ytterligere utfordringer for tilbudsstrukturen i Hedmark, men direkte konsekvenser vil først kunne vurderes når det endelige vedtaket fra Kunnskapsdepartementet foreligger. Det må uansett påregnes en større sårbarhet knyttet til søkning og å kunne opprettholde tilbud i hele fylket, når tilbudene blir smalere. 1.13 Prosess med gjennomgang av skole- og tilbudsstruktur Norconsult presenterte sin rapport 10. mai d.å. Rapporten er en del av beslutningsgrunnlaget for videre politisk behandling av saken. Fylkesrådet besluttet 23. mai at rapporten og modellene som ble presentert skulle legges ut på høring med høringsfrist 19. september. Organiseringen av den videregående opplæringen i fylket er viktig, ikke bare for elever og foresatte, men også for samfunns- og næringsliv for øvrig. Fylkesrådet vurderte det derfor som både naturlig og av stor 12 Gjennomgang av det yrkesfaglige utdanningstilbudet, Utdanningsdirektoratets anbefalinger til Kunnskapsdepartementet (Utdanningsdirektoratet, 2016) 30

betydning for videre prosess at alle interessenter fikk anledning til å komme med sine innspill før beslutning fattes. 13 Det har i høringsperioden blitt avholdt åpne møter i alle fire regioner hvor fylkesrådet og administrasjonen har orientert om saken og mottatt spørsmål og innspill. Det har også blitt informert om saken for regionrådene (unntatt i Glåmdalen). I tillegg er det avholdt møter med fylkeskommunens rådgivende organer (Hedmark fylkes eldreråd, Råd for likestilling for funksjonshemmede, Hedmark fylkes flerkulturelle råd, Ungdommens fylkesting og yrkesopplæringsnemnda). Fylkesrådet har også deltatt på lokalt initierte møter og med ansattes organisasjoner. Fylkesrådet mottok totalt 94 høringsuttalelser. Disse følger i sin helhet som vedlegg til saken. 1.14 Interne utredninger Etter å ha mottatt Norconsults rapport har fylkesrådet igangsatt ytterligere interne utredninger for å komplettere vurderings- og beslutningsgrunnlaget. Norconsults kartlegging av skoleanleggene var basert på de tilgjengelige tekniske vurderinger, som var utført av Multiconsult i 2001. En av anbefalingene som gis i Norconsults rapport er at det foretas en «ny teknisk gjennomgang før man iverksetter tiltak for endring av skolestruktur», jf. rapportens side 87. Fylkesrådet har sett det nødvendig å fremskaffe oppdaterte tekniske tilstandsvurderinger av aktuelle skoleanlegg, og har derfor fulgt denne anbefalingen. For det første er det påkrevd for å kunne vurdere eventuelle investeringsbehov ved ulike strukturendringsalternativer, men også for å vurdere hvilke investeringsbehov som er nødvendig dersom et anlegg skal beholdes med drift som i dag. Dersom skoleanlegg anbefales avhendet, er det også behov for å få utført takst for å angi størrelse på salgsinntekten. Fylkesrådet avsatte i juni i år en ramme på 1,5 millioner kroner til dette arbeidet i fylkesrådssak 167/16 (Skole- og tilbudsstruktur Kjøp av konsulenttjenester). Arbeidet har vært koordinert fra fylkeskommunens eiendomsavdeling. Det ble i samme sak også avsatt 0,5 millioner kroner til kjøp av eventuelle andre konsulenttjenester i forbindelse med arbeidet med saken. 1.15 Fagmiljøstørrelse/normtall Læreplanene i videregående opplæring er utarbeidet for at eleven skal velge mellom ulike programfag innenfor sitt utdanningsprogram. For å unngå at elevene skal bytte skole underveis i utdanningsløpet, er det dermed vesentlig at Vg1 er av en viss størrelse, ettersom elevene skal spesialisere seg på ulike programfag på Vg2 og Vg3. Dersom elevtallet er lavt og fagmiljøene dermed små, begrenses mulighetene elevene får for å gjøre valg av spesialisering. Fylkesrådet har mottatt opplysninger fra 15 av de andre fylkeskommunene om hvorvidt de har vedtatte normtall for et minste antall elever for at et tilbud skal settes i gang. Kun to av fylkene (Oslo og Vestfold) oppgir at de ikke har noen slik formell bestemmelse eller vedtak. Fylkenes tilbakemelding viser variasjon både med tanke på hva som settes som norm og hvordan normen praktiseres. Praksisen avhenger blant annet av hvordan fylkene finansierer skolene. Det er 13 Gjennomgang av skole- og tilbudsstruktur i Hedmark høring (fylkesrådssak 108/16) 31

to hovedretninger for finansiering; enten en aktivitetsbasert budsjettmodell hvor midlene følger eleven (som vi har i Hedmark), eller en finansiering ut fra klasser. I en klassefinansieringsmodell vil kravet om oppfylling pr. klasse sannsynligvis framstå som tydeligere enn ved en aktivitetsbasert budsjettmodell. I en aktivitetsbasert budsjettmodell kan det vanligvis være litt større variasjon i oppfyllingsgraden, fordi modellen i seg selv synes å virke mer fleksibel. Det foreligger ikke noe vedtak om normtall i Hedmark pr. i dag. Norconsult har som en av anbefalingene i sin rapport at man «setter en grense, som når den overskrides, medfører en konkret vurdering av om tilbudet skal legges ned», jf. rapportens side 88. Fylkesrådet ser det som hensiktsmessig å følge denne anbefalingen. Temaet vil følgelig bli nærmere omtalt senere i saken under fylkesrådets vurderinger. 1.16 KOSTRA Norconsult omtaler i sin rapport at Hedmark har høyere driftskostnader pr. elev enn landsgjennomsnittet, jf. rapportens punkt 11.3. Basert på tall for korrigerte brutto driftskostnader pr. elev i skole for 2015 (kilde SSB/Kostra) fremgår at landsgjennomsnittet er 151.581 pr. elev. Hedmark bruker 166.000 pr. elev i skole. Norconsult konkluderer så med at dersom Hedmark fylkeskommune hadde lagt samme kostnadsnivå som landsgjennomsnittet til grunn, ville dette innebære en kostnadsreduksjon for Hedmark på ca. 104 mill. kr. i 2015. Fylkesrådet har bedt KS om å utarbeide et notat knyttet til videregående opplæring og inntektssystemet. 14 Det foretas en utgiftsutjevning i inntektssystemet til fylkeskommunene, for å sikre at fylkeskommunene i størst mulig grad skal ha like muligheter for å tilby et likeverdig tjenestetilbud innen ulike tjenesteområder, herunder videregående opplæring. Denne utgiftsutjevningen baseres på et beregnet utgiftsbehov for den enkelte fylkeskommune, og ikke fylkeskommunens faktiske utgifter. Utgiftsbehovet beregnes ved hjelp av en kostnadsnøkkel, som er et sett med objektive kriterier og tilhørende vekter som blir brukt til å beregne en indeks for hvor dyr en fylkeskommune forventes å være å drive pr. innbygger i fylket. Innenfor videregående opplæring er det tre kriterier som påvirker utgiftsbehovet, og som fylkeskommunene selv i liten grad kan påvirke. Det er andel innbyggere 16-18 år, andel søkere til høykostnadsutdanningsprogrammer og gjennomsnittlig reiseavstand. Utgiftsbehovet for Hedmark antas ut fra disse kriteriene å ligge 4,22 % høyere enn landsgjennomsnittet pr. innbygger, dvs. at Hedmark har ufrivillige kostnadsulemper som tilsier at vi ut fra vårt utgiftsbehov vil ligge høyere enn landsgjennomsnittet på kostnader. 4,22 % tilsvarer 256 kroner pr. innbygger (dvs. ca. 50,1 millioner kroner). KS skriver videre i sitt notat, jf. vedlegg til saken: «Innenfor videregående opplæring må det i tillegg tas hensyn til at Hedmark sammenlignet med landsgjennomsnittet har færre elever som går i private/statlige skoler, og at etterspørselen i Hedmark derfor forventes å være høyere til fylkeskommunal videregående opplæring enn innbyggertallet i Hedmark isolert sett skulle tilsi. Dette tilsvarer i 2016 om lag 180 kroner per innbygger i merutgiftsbehov for Hedmark som kompenseres gjennom korreksjonsordningen for statlige/private skoler i inntektssystemet. Etablering av nye 14 Informasjon i inntektssystemet for fylkeskommunene, KS notat av 18.08.16 til HFK 32

private/statlige skoler i Hedmark i fremtiden må påregnes å føre til reduksjon i kompensasjonen gjennom denne kompensasjonsordningen.» 180 kroner pr. innbygger tilsvarer ca. 35,3 millioner kroner. Summen av disse kostnadsulempene er følgelig betydelig, og kan samtidig ikke påvirkes av fylkeskommunen. Norconsults fremstilling omfatter ingen slik analyse eller forklaring for de tallene som fremgår i statistikken som er presentert, og gir derfor slik fylkesrådet ser det et mangelfullt bilde. I tillegg til ulike utgiftsbehov mellom fylkeskommunene, er det også forskjeller i inntektsnivå, samt forskjeller i arbeidsgiveravgift og pensjon. Sammenlignet med landsgjennomsnittet viser regnskapstallene for Hedmark med disse nevnte forutsetningene at det for 2015 ble brukt 239 kroner mindre pr. innbygger på videregående opplæring enn landsgjennomsnittet. KS sitt notat og beregninger følger som vedlegg til saken. Vurderinger 2.1 Generelt Reduserte inntekter og synkende elevtall utgjør endrede rammebetingelser som må tas hensyn til fremover. For å bevare solide fagmiljøer, og fortsatt ha mulighet for sterkt trykk på kontinuerlig kvalitetsarbeid, mener fylkesrådet at skole- og tilbudsstrukturen må justeres for å være levedyktig på sikt. Fylkesrådets klare vurdering er at kutt i den størrelsesorden som nå er påkrevd ikke er mulig å gjennomføre som rammereduksjoner dersom kvalitet skal ivaretas. Synkende elevtall vil også uansett medføre at nåværende struktur vil bli svært krevende, hvis mulig, å opprettholde. Fylkesrådet har i sine vurderinger ikke sett seg bundet av de strukturalternativer som Norconsult har vurdert. Det har imidlertid vært naturlig å utrede Norconsults foreslåtte alternativ, i tillegg til andre alternativer som fylkesrådet har ønsket å skaffe mer faktagrunnlag om. Nedenfor følger de strukturalternativer som er utredet med tanke på avvikling av skoleanlegg/flytting av tilbud og elever. Det fremkommer ved dette hvilke alternativer som vil medføre økonomiske besparelser basert på bygningsmessige forhold, og hvilke alternativer som vil medføre det motsatte resultat. Det vurderes fra fylkesrådets side ikke som relevant å gå videre med endringsalternativer hva gjelder skolestruktur som ikke gir økonomiske besparelser etter denne bygningsmessige gjennomgangen. Det er følgelig de alternativer som gir besparelser som vil bli tatt med i videre vurderinger, for å se på hva som er aktuelt å anbefale gjennomført. Fylkesrådet ønsker i tillegg til å vurdere skolestrukturen også å vurdere fremtidig tilbudsstruktur. Fastsettelse av tilbudsstruktur er komplisert og krever vurdering av mange faktorer. Systematikken som anses mest egnet til dette, er etter fylkesrådets vurdering å innføre en norm for minste elevtall for at et tilbud kan igangsettes, i likhet med det de fleste av de øvrige fylkeskommunene har innført. Det er ulike løsninger som er valgt rundt i landet, og det må velges en innretning som passer for forholdene i vårt fylke. 33

I tillegg til gjennomgang av skole- og tilbudsstrukturen er det også sett på øvrige innsparingstiltak, som følger senere i saken. 2.2 Budsjettfordelingsmodell og nærmere om generelle rammereduksjoner Hedmark fylkeskommune har en budsjettfordelingsmodell for skolene basert på aktivitet, og midlene følger eleven. Rammen for utdanningsområdet fremgår av årsbudsjett vedtatt i fylkestinget. Det gjøres tilpasning av skolenes rammegrunnlag ut fra inntaksresultatene i forhold til forrige skoleår, basert på gjennomsnittlig budsjettildeling pr. aktivitetsenhet/utdanningsprogram. Dette danner rammegrunnlag for skolenes fordeling gjennom modellen. I modellen er det egen beregning av samlet undervisningsbudsjett og samlet administrasjonsbudsjett for alle skoler, i tillegg til direkte fordeling av midler etter andel av totalregnskap til f.eks. internatdrift og gårdsdrift. Hva gjelder undervisningsbudsjettet beregnes det en aktivitet for utdanningsprogrammet som er en kombinasjon av elevtall og avtalt plasstall fra VIGO/elevinntaket. Utdanningsprogram vektes etter nøkkeltall i KOSTRA (økonomisk belastning pr. elev, landsgjennomsnitt u/ Oslo). Det foretas egen vekting for Musikk og Dans/drama, Naturbruk og ekstra til landslinjer basert på KOSTRA-tall for Hedmark og fordeling i internregnskap. Skolenes budsjettildeling korrigeres for differensiert arbeidsgiveravgift (3 soner: 14,1 %, 10,6 % (Trysil og sørfylket), 6,4 % (Nord-Østerdal, Storsteigen og Midt-Østerdal). Det gis ekstra tildeling for tilbud med få elever. Sentralt budsjetteres med utgifter til formål som administreres av VGO (fagopplæring, PPT, gjesteoppgjør mv), og midler som fordeles til skolene etter tilsagn. Sistnevnte midler er blant annet knyttet til: Spesialundervisning Minoritetsspråklig opplæring Institusjonsundervisning OT-veiledere Eksamensavvikling Prosjektmidler VO-midler til skolene Lærlingeordningen Alternativt Vg3 i skole Finn din vei Det er gjennomført betydelige effektiviserings- og innsparingstiltak innenfor hovedtjeneste 2 (videregående opplæring) de senere årene, som har hatt direkte virkning på den totale budsjettrammen for området. Dette er viktige forutsetninger når det kommer til å vurdere handlingsrommet for ytterligere rammereduksjoner på området. Som helt sentrale tiltak kan nevnes: Ved at færre elever gjør omvalg og går om igjen på samme klassenivå medfører elevtellingen færre elever og budsjettene blir automatisk nedjustert i henhold til dette. For skoleåret 2009/10 var det 454 elever som gjorde omvalg, mens tilsvarende tall for 2015/16 34

var 270 (dvs. en reduksjon på 184 elever). Et forsiktig anslag gir en beregnet innsparing på 15-16 millioner kroner. Rammen til videregående opplæring ville vært tilsvarende høyere dersom andelen som gjør omvalg var på samme nivå som i 2009/10. Strengere praksis når det gjelder fastsettelse av skolenes plasstall pr. utdanningsprogram og årsnivå. Dette innebærer at skolene får en tildeling som er mer presist i tråd med det faktiske antall elever, noe som igjen innebærer innsparinger på samme måte som punktet over ved at det påvirker skolenes budsjetter gjennom budsjettfordelingsmodellen og dermed også videregående opplæring sitt totale budsjett. Omdisponering av 13 mill. kr. av statlige stimuleringsmidler, tildelt fylkeskommunen for å øke antall lærlinger. Disse midlene disponeres i dag ikke til stimuleringstiltak, men for å dekke lærlingtilskudd til bedriftene og fagprøveavleggelse pga. økt antall lærlinger. Som følge av disse og øvrige grep (f.eks. bedre utnyttelse av arbeidstidsavtalen for pedagogisk personale) har videregående opplæring og skolene måttet se på tiltak for å tilpasse egen organisasjon og drift i henhold til de reduserte rammene, ut fra en målsetting om fortsatt å holde læringstrykket oppe og ha handlingsrom til å kunne prioritere læringsfremmende tiltak. Dersom gjennomføringsgraden blir redusert er det et økt antall elever som gjør omvalg, noe som igjen medfører økte kostnader, som vist i det første kulepunktet over. Fylkesrådet anser likevel at det vil bli nødvendig med en begrenset generell rammereduksjon innenfor videregående opplæring, i tillegg til de konkrete tiltakene som foreslås for å oppnå nødvendig tilpasning til reduserte rammer. Det er derfor gjort vurderinger av konsekvensene av rammereduksjoner på henholdsvis 1 %, 2 %, 3 % og 4 % av virksomhetenes totale rammetildelinger. Det ligger som en forutsetning at gjeldende lov- og regelverk skal følges, og at dagens modell med fullt resultatansvar gjelder. Endringer i elevtall som følge av søkning og tilpasning av tilbudet deretter, er en del av skolenes kontinuerlige tilpasning som ikke vurderes her. Det tas utgangspunkt i et nedtrekk i skolenes nettobudsjett. Resultatordningen, som senest ble evaluert og videreført gjennom vedtak i fylkestinget i desember 2015 (FT-sak 91/15 Endring i reglement for håndtering av virksomhetenes økonomiske resultater), har vært av avgjørende betydning for bedret økonomistyring og mulighet for mer langsiktig planlegging for skolene. Det har ikke totalt sett vært merforbruk for sektoren siden ordningen ble innført. Utgangspunktet for skolene er til en viss grad ulikt, siden noen av skolene allerede har måttet tilpasse driften til lavere elevtall og påfølgende reduserte rammer. En prosentvis reduksjon vil derfor kunne ramme forskjellig skolene mellom blant annet av den grunn. Elevnedgang innebærer ikke automatisk kostnadsreduksjon. Om det blir tre færre elever i en klasse, vil skolen fortsatt ha stort sett de samme driftskostnadene. Tilpasning grunnet redusert ramme etter elevtelling krever gjerne en omstillingsperiode, og tidvis prosess med bemanningsjustering. Det er derfor viktig å se nedtrekk i budsjettrammene i sammenheng med reduserte rammer til skolene etter elevtelling. Skolene har som del av kontinuerlige prosesser knyttet til effektivisering og tidligere salderinger (for enkeltes del også grunnet elevnedgang) gjennomført innsparinger på driftssiden, og allokering av midler fra drift til pedagogiske formål. Det er gjennomgående reduserte årsverk på kontor, renhold 35

og IKT og effektiviseringsgevinst av energibesparende tiltak. Det ubenyttede potensiale for innsparing på driftssiden vil derfor naturlig variere noe. Noen av virksomhetene vil kunne håndtere et nedtrekk på 1 % ved å gjøre ytterligere tilpasninger innenfor driftsrammen. Konsekvensene kan sammenfattes i form av: Reduksjon på omfang av kurs og kompetanseutvikling for personalet Reduksjon av omfanget av skoleturer for elever Redusert/bortfall av buffer til uforutsette hendelser Redusert mulighet for utskiftinger av større materiell og utstyr Redusert mulighet for å avsette midler til fremtidige læringsstøttende behov Redusert forbruk til gratis læremidler Ved 2 % reduksjon beskrives at dette vanskelig lar seg gjøre uten å redusere utlagte ressurser til pedagogisk støtte/rådgiverressurser, faglederressurser og ledelsesressurs, dvs. tiltak som direkte berører kjernevirksomheten. Øvrige tiltak vil være redusert handlingsrom til å sette inn vikarer, økt gruppestørrelse på yrkesfag fellesfag, og generelt uttrekk av de ekstra tiltak og fleksibilitet som er lagt inn for å sette inn ressurser i tråd med behov. Sammenslåing av klasser i fellesfag kan være krevende fordi skolene dels har begrenset antall klasserom dimensjonert for 30 elever. Større klasser vil medføre reduserte muligheter for individuell tilpasning og oppfølging, og risiko for redusert andel som gjennomfører fellesfag. Tiltaket må uansett tilpasses så det ikke kommer i konflikt med minste tidsressurs iht. avtaleverket. 3 % og 4 % reduksjon av rammen anses å ville utgjøre en betydelig forringelse av tilbudet, i form av større grupper, reduserte pedagogiske ressurser og tilsyn i stedet for vikarer. Det vurderes som en risiko at generelle rammereduksjoner relativt raskt vil få direkte konsekvenser for kjernevirksomheten, dvs. det pedagogiske området og medføre reduksjon i læringsaktivitet, pedagogiske årsverk og pedagogisk ledelse. Det vil i neste omgang innebære reduserte muligheter for å opprettholde ressurser til styrkingstiltak for økt gjennomføring utover fastsatte minimumskrav (utvidet ressurs til rådgiver, kontaktlærer mv.). Andre ressurser som er satt inn for å styrke gjennomføringen, som miljøarbeiderressurser, vil også bli berørt. Fylkesrådet ser at rammereduksjonene som foreslås i fylkesrådets forslag til budsjett 2017/økonomiplan 2017-2020 vil innebære krevende utfordringer for hovedtjeneste 2. Dette har i stor grad sammenheng med at tidspunktet for når vedtak og iverksettelse av strukturelle tiltak som gir innsparinger av betydning i sektoren kan gjennomføres, ikke sammenfaller tidsmessig med når fylkeskommunen må foreta tilpasninger til nytt inntektssystem. Det er viktig at denne mellomfasen blir så kort som mulig, slik at rammereduksjonene som er stipulert i planperioden kan gjennomføres på en forsvarlig måte uten at læringstrykket for elevene svekkes. 36

2.3 Utredede strukturalternativer pr. region 2.3.1 Fylkesrådet har valgt å utrede nærmere avvikling av følgende skoler og skoleanlegg: Hamarregionen: 1. Storhamar vgs. 2. Stange vgs. Glåmdalsregionen: 3. Solør vgs. avd. Sønsterud 4. Solør vgs. avd. Flisa 5. Skarnes vgs. Sør-Østerdal: 6. Midt-Østerdal vgs. avdeling Nordstumoen 7. Midt-Østerdal vgs. avdeling Koppang For de ulike avviklingsalternativene er det vurdert flere mulige løsninger. For hvert alternativ er det utredet investeringsbehov (nybygg og ombygginger), rehabiliteringsbehov og salgstakst der dette har vært nødvendig. 2.3.2 Metode og forutsetninger FEF-arealmodell er lagt til grunn i alle utredningene. Beregning av arealer er basert på hele klasser for alle tilbud og trinn, dvs. 15 elever i yrkesfag og 30 elever i studiespesialiserende fag. Det er i samarbeid med den enkelte rektor og Videregående opplæring satt som forutsetning en arealutnyttelse av undervisningsrom for studieforberedende på 70 %. For yrkesfag er arealutnyttelsen satt til 60 %. Det er totalt gjennomført beregning av 18 ulike modeller. Modellene er basert på elevtall framskrevet til år 2023, se egen oversikt under. Resultatene som fremkommer av FEF-arealmodell er vurdert sammen med arealer i eksisterende skoleanlegg. Denne gjennomgangen har avdekket hvilken del av tilbudet som får plass i eksisterende bygg, og hvilket arealbehov som må dekkes i nybygg, og evt. i ombygde eksisterende arealer. Generelt sett så viser gjennomgangene at skoler som får nye tilbud har et noe høyere arealbehov totalt enn det FEF-modellen tilsier. Hovedårsaken til dette er at de eksisterende skolene har en inndeling, form og utnyttelse som det er vanskelig å endre uten større kostnadskrevende ombygginger. For å beregne de årlige FDVU (forvaltning, drift, vedlikehold, utvikling) kostnadene er Holte-nøkkelen benyttet. Holte-nøkkelen er et av Norges mest benyttede beregningsprogram for denne typen kostnader. Holte-nøkkel er konsekvent gjennomført i alle modeller. For å sikre nødvendige kvalitetsmessige vurderinger av arealbehov for den enkelte skole, har rektorene på de enkelte skolene vært involvert. Rektor har først og fremst sett på hvilken kapasitet 37

skolen har, og gjennom den vurderingen vurdert om det er ledig areal/plass for nye elever fra andre skoler, samt hvor de elevene eventuelt kan plasseres på skolen. Det er innhentet takst fra uavhengige takstmenn som har beregnet markedsverdi for skoleanleggene Nordstumoen, Flisa, Sønsterud, Storhamar, Stange og Skarnes. Det er innhentet tilstandsanalyser fra uavhengige konsulenter som har vurdert bygningenes tilstand. I tillegg har de beregnet kostnad for oppgraderingsbehov for å opprettholde skolenes kvalitet i henhold til lover og regler i et 20 års perspektiv. Dette gjelder skoleanleggene Flisa, Sønsterud, Våler, Stange og Skarnes. Grunnet tidligere erfaringer med oppgraderingsarbeider er kostnadene som er beregnet økt med 10 %. Fylkeskommunens eiendomsavdeling har selv vurdert oppgraderingsbehovet til Nordstumoen og Storhamar. Selv om det i beregningene er medregnet en oppgradering av eksisterende skoler, vil disse skolene etter en oppgradering ikke ha samme kvalitet som nybygde skoler. Det er medregnet en nøktern oppgradering og ikke nybyggkvalitet. For å beregne riktig nivå på investeringskostnadene er erfaringstall innhentet fra nylig utført skolebygging bl.a. Nord-Østerdal, Ringsaker og Elverum videregående skoler. I tillegg er kostnader fra Norsk prisbok 2016 og andre skoleprosjekter vurdert. For å beregne lønnsomheten av en investering er nåverdiberegninger utført. Nåverdimetoden er en metode for å beregne lønnsomheten av en investering basert på nåverdien av fremtidige diskonterte kontantstrømmer. Med en positiv nåverdi så vil investeringen være lønnsom, med en negativ nåverdi vil investeringen være ulønnsom. Det er for alle modeller utført nåverdiberegninger. Betraktningstiden er satt til 20 år. Alle summer som er oppgitt i vurderingene som er mva.-pliktige er oppgitt inklusive mva. Alle arealer som er oppgitt i vurderingene er oppgitt som bruttoarealer. 2.3.3 Sammenligning med Norconsultrapporten Norconsult har i sin rapport også beregnet nødvendig arealbehov basert på FEF-arealmodell. De har for flere skoler kommet frem til et lavere arealbehov enn hva fylkeskommunen har kommet til, f.eks. for Storhamar. Fylkeskommunen har kvalitetssikret sine beregninger med utviklerne av FEFarealmodell. Norconsult har ikke hatt detaljerte gjennomganger av eksisterende bygningsmasse med tanke på arealutnyttelsen av skolene, men basert seg på teoretiske beregninger for nybygg utregnet med FEFmodellen. Dette kan etter fylkeskommunens vurdering gi betydelige feil, siden flere av skolene består av eldre bygg som ikke har samme arealutnyttelse som nybygg. De ulike tilbudene kan ha helt forskjellig arealbehov. F.eks. så trenger TIP helt andre lokaler enn studieforberedende utdanningsprogram. Dette er avgjørende å ta hensyn til dersom skoler skal nedlegges og ulike tilbud flyttes til andre skoler som ikke har egnede lokaler. Fylkeskommunen kan ikke se at Norconsult har tatt slike vurderinger. 38

Norconsult har ikke tatt hensyn til kostnader for nødvendige bygningsmessige investeringer som må utføres da en skole legges ned og arealene må erstattes andre steder. I sitt anbefalte alternativ nummer 5 har de kommet frem til at det er nødvendig å bygge på Stange ca. 4.300 m2 (bruttoareal, i rapporten er nettoareal oppgitt), men de har ikke tatt med kostnader for dette. Et nybygg på 4.300 m2 vil anslagsvis koste 163 millioner kroner. 2.3.4 Elevtall Tilbudsstruktur for skoleåret 2016-17 (2. inntak skoleåret 2016/2017) Skole GS ST KDA ID MDD MK BA DH EL HO NA RM SS TIP Elever pr. skole Nord-Østerdal 16 189 85 45 25 44 59 22 25 510 Storsteigen 3 76 79 Elverum 452 13 91 50 20 48 150 53 64 941 Midt-Østerdal 49 8 31 6 7 21 122 Trysil 81 8 57 13 35 24 218 Hamar katedralskole 29 724 13 91 117 108 91 81 1254 Jønsberg 75 122 35 232 Ringsaker 385 54 76 152 31 60 758 Stange 176 90 157 75 498 Storhamar 73 77 196 94 440 Sentrum 32 20 86 38 76 150 48 16 81 547 Skarnes 203 30 83 19 40 375 Solør 157 90 32 58 77 41 76 531 Øvrebyen 361 88 36 485 Elever pr. utd.prog. 45 2960 54 488 232 177 390 194 432 831 281 195 268 443 6990 39

Elevtallsframskriving fra skoleåret 2016-17 (2. inntaket) basert på prosentvis endring fra 2017 til 2023 i SSBs framskriving. SSBs befolkningsframskriving publisert 21. juni 2016 i henhold til alternativ MMMM (middels nasjonal vekst). Skole GS ST KDA ID MDD MK BA DH EL HO NA RM SS TIP Elever pr. skole Nord-Østerdal 13 157 0 71 37 0 21 0 37 49 0 18 0 21 424 Storsteigen 0 2 0 0 0 0 0 0 0 0 63 0 0 0 65 Elverum 0 446 13 90 0 0 49 20 47 148 0 0 52 63 928 Midt-Østerdal 0 48 0 0 0 0 0 0 8 31 6 7 0 21 121 Trysil 0 80 8 56 0 0 13 0 0 35 0 24 0 0 216 Hamar katedralskole 28 696 12 0 0 87 0 112 104 0 0 0 87 78 1204 Jønsberg 0 72 0 0 0 0 0 0 0 0 117 0 0 34 223 Ringsaker 0 370 0 0 0 0 52 0 73 146 0 0 30 58 729 Stange 0 169 0 86 151 0 72 0 0 0 0 0 0 0 478 Storhamar 0 70 0 74 0 0 0 0 0 188 0 90 0 0 422 Sentrum 0 28 18 0 0 76 0 33 67 132 0 42 14 71 481 Skarnes 0 179 0 0 26 0 73 17 35 0 0 0 0 0 330 Solør 0 138 0 0 0 0 79 0 28 51 68 0 36 67 467 Øvrebyen 0 318 0 78 0 0 0 0 0 0 0 0 32 0 428 Elever pr. utd.prog. 41 2773 51 455 214 163 359 182 399 780 254 181 251 413 6516 Dette er elevtallene som er benyttet i utredningene videre i saken. 2.3.5 Oppsummering nåverdiberegninger av bygningsmessige konsekvenser ved fylkesrådets utredede strukturalternativer Alternativene 1.1-3.2 (med minusfortegn) gir økte kostnader, mens alternativene 3.3-5.2 gir innsparinger (angitt for 20 år og årlig). Alternativ 1.1 Storhamar avvikles: Tilbud til Stange, Katta og Jønsberg -270 641 428-13 532 071 Alternativ 1.2 Storhamar avvikles: Tilbud til Stange, Ringsaker og Jønsberg -127 455 737-6 372 787 Alternativ 1.3 Storhamar avvikles: Tilbud til Stange og Katta -184 618 259-9 230 913 Alternativ 1.4 Storhamar avvikles: Tilbud til Katta -160 413 207-8 020 660 Alternativ 1.5 Storhamar avvikles: Tilbud til Stange, Katta og Ringsaker -135 326 042-6 766 302 Alternativ 2.1 Stange avvikles: Tilbud til Storhamar, Katta og Ringsaker -95 359 994-4 768 000 Alternativ 2.2 Stange avvikles: Tilbud til Storhamar og Katta -159 419 570-7 970 979 Alternativ 3.1 Flisa avvikles: Tilbud til Våler -22 796 115-1 139 806 Alternativ 3.2 Sønsterud avvikles: Tilbud til Våler -3 007 019-150 351 Alternativ 3.3 Sønsterud avvikles: Tilbud til Jønsberg 37 667 336 1 883 367 Alternativ 3.4 Flisa og Sønsterud avvikles: Tilbud flyttes til Våler 1 083 933 54 197 Alternativ 4.1 Skarnes avvikles; Tilbud flyttes til Sentrum og Øvrebyen 50 073 311 2 503 666 Alternativ 4.2 Skarnes avvikles; Tilbud til Sentrum og Øvrebyen. MDD og DH frisør til andre skoler 68 557 439 3 427 872 Alternativ 5.1 Koppang avvikles. Tilbud flyttes til andre skoler 72 805 720 3 640 286 Alternativ 5.2 Nordstumoen avvikles. Tilbud videreføres ikke 95 523 379 4 776 169 40

2.4 Hamar-regionen, avvikle Storhamar eller Stange Storhamar videregående skole er lokalisert 2,5 km vest for Hamar bysentrum i Hamar kommune med adresse Mabel Sandbergsveg 25. Eiendommen består av et stort undervisningsbygg på 11.647 m2 oppført i 3 byggetrinn, henholdsvis i 1980, 1995 og 2015. Tomtearealet er 14.990 m2. Eldste del ble delvis oppgradert og ombygget i 1995. Bygget fremstår som godt vedlikeholdt. De eldste fløyene, A og B, har behov for oppgradering. Spesielt gjelder dette tekniske anlegg så som ventilasjon, varme og elektroarbeider som nærmer seg forventet levetid. Et nøkternt oppgraderingsbehov i et 20 års perspektiv er kostnadsberegnet til 25 mill. kroner. Eiendommen har en anslått salgsverdi på 80 mill. kroner. Storhamar har et byggelån fra nylig oppført nybygg på 102 mill. kroner som må betjenes videre. Stange videregående skole er lokalisert 1 km øst for Stange sentrum i Stange kommune med adresse Ljøstadvegen 11. Eiendommen består av et stort undervisningsbygg med flere fløyer og har en størrelse på til sammen 7.598 m2. Bygget er oppført i sin helhet i 1990. Tomtearealet er 23.427 m2. Stange er pr. i dag noe underdimensjonert arealmessig for dagens elevantall og har behov for noe utvidet areal, bl.a. til lærerarbeidsplasser. Bygget har i hovedsak standard fra byggeåret, men har vært oppgradert i nyere tid med ny taktekking, nye vinduer etc. Skolen har et generelt behov for oppgradering. Spesielt gjelder dette tekniske anlegg så som ventilasjon og elektroarbeider som nærmer seg forventet levertid. Et nøkternt oppgraderingsbehov i et 20 års perspektiv er kostnadsberegnet til 53 mill. kroner. Eiendommen har en anslått salgsverdi på 45 mill. kroner. Storhamar vgs. har følgende tilbud 2016: ID: Idrettsfag RM: Restaurant og matfag HO: Helse og oppvekst Påbygg Team 4 Stange vgs. har følgende tilbud 2016: ST: Studiespesialiserende ID: Idrettsfag MDD: Musikk dans drama BA: Bygg- og anleggsteknikk Alternativ 1.1 Storhamar avvikles Tiltak Tilbud Til Stange ID, RM og HO Til Hamar katedralskole (fra Stange) ST og MDD Til Jønsberg Påbygg og Team 4 41

Skole Dagnes elevtall Nytt elevtall Stange 498 510 Hamar Katedralskole 1254 1550 Jønsberg 232 293 For å gjennomføre dette alternativet må det bygges 11.300 m2 nybygg. Det må bygges 6900 m2 (inklusive ny idrettshall på 2200 m2) på Katta, 3000 m2 på Stange og 1400 m2 på Jønsberg. Årsaken til at det må bygges ny idrettshall på Katta er at nybygget har sin naturlige plassering der Ajerhallen er lokalisert i dag. Ajerhallen er for øvrig i dårlig teknisk stand og må uansett oppgraderes betydelig kommende år. Alternativet har et samlet investeringsbehov på 436 mill. kroner. Resultatet av nåverdiberegning med 20 års betraktningstid: Nåverdi: -270 641 428 kr. Gjennomsnittlig årlig ekstrakostnad på: 13 532 071 kr. Alternativ 1.2 Storhamar avvikles Tiltak Tilbud Til Stange ID, RM Til Ringsaker HO Til Jønsberg Påbygg og Team 4 Skole Dagens elevtall Nytt elevtall Stange 498 642 Ringsaker 758 917 Jønsberg 232 293 For å gjennomføre dette alternativet må det bygges 7.900 m2 nybygg. Det må bygges 3900 m2 på Stange, 2600 m2 på Ringsaker og 1400 m2 på Jønsberg. Det er ikke nødvendig å bygge ny idrettshall (leier mer areal i Stangehallen). Alternativet har et samlet investeringsbehov på 314 mill. kroner. Resultatet av nåverdiberegning med 20 års betraktningstid: Nåverdi: -127 455 737 kr. Gjennomsnittlig årlig ekstrakostnad: 6 372 787 kr. Alternativ 1.3 Storhamar avvikles Tiltak Tilbud Til Stange RM Til Hamar katedralskole ID, HO, Påbygg og Team 4 Skole Dagens elevtall Nytt elevtall Stange 498 568 Hamar Katedralskole 1254 1575 For å gjennomføre dette alternativet må det bygges 9.600 m2 nybygg. Det må bygges 6700 m2 (inklusive ny idrettshall på 2200 m2) på Katta og 2900 m2 på Stange (som i dag er noe underdimensjonert). 42

Årsaken til at det må bygges ny idrettshall er den samme som for alternativ 1.1. Alternativet har et samlet investeringsbehov på 352 mill. kroner. Resultatet av nåverdiberegning med 20 års betraktningstid: Nåverdi: -184 618 259 kr. Gjennomsnittlig årlig ekstrakostnad: 9 230 913 kr. Alternativ 1.4 Storhamar avvikles Tiltak Tilbud Til Hamar Katedralskole ID, RM, HO, Påbygg og Team 4 Skole Elevtall 2016 Elevtall ny tilbudsstruktur 2023 Hamar Katedralskole 1254 1665 For å gjennomføre dette alternativet må det bygges 9.100 m2 nybygg (inklusive ny idrettshall på 2200 m2). Alle arealer på Katta. Årsaken til at det må bygges ny idrettshall er den samme som for alternativ 1.1. Alternativet har et samlet investeringsbehov på 329 mill. kroner inkl. mva. Resultatet av nåverdiberegning med 20 års betraktningstid: Nåverdi: -160 413 207 kr. Gjennomsnittlig årlig ekstrakostnad: 8 020 660 kr. Alternativ 1.5 Storhamar avvikles Tiltak Tilbud Til Stange RM Til Ringsaker HO Til Hamar katedralskole ID, Påbygg og Team 4 Skole Dagens elevtall Nytt elevtall Stange 498 568 Ringsaker 758 917 Hamar katedralskole 1254 1387 For å gjennomføre dette alternativet må det bygges 8.300 m2 nybygg. Det må bygges 2900 m2 på Stange, 2600 m2 på Ringsaker og 2800 m2 (inklusive en utvidelse av eksisterende hall på 1000 m2) på Katta. For dette alternativet er det ikke nødvendig med stor ny idrettshall pga. færre elever som flytter til Katta. Ajerhallen rives. Alternativet har et samlet investeringsbehov på 313 mill. kroner inkl. mva. Resultatet av nåverdiberegning med 20 års betraktningstid: Nåverdi: -135 326 042 kr. Gjennomsnittlig årlig ekstrakostnad: 6 766 302 kr. Bygningsmessige vurderinger ved nedleggelse av Storhamar: Nåverdiberegningene for de ulike alternativene viser at det ikke vil være kostnadsbesparende å legge ned Storhamar. Tvert imot, dette vil gi store ekstrakostnader. Årsaken til dette er først og 43

fremst at det er nødvendig å investere betydelig i nybygg for å erstatte lokalene på Storhamar. I tillegg har Storhamar en godt vedlikeholdt bygningsmasse som gjør at fremtidig vedlikehold ikke medfører så store kostnader. Storhamar har også et betydelig lån som må betjenes videre. Salgsverdien av skolen dekker ikke eksisterende lån. For de fleste av alternativene bygges det mindre nybygg enn det som avhendes. Det vil gi reduserte driftskostnader, men det veier ikke opp for de høye investeringskostnadene som er nødvendige. Øvrige vurderinger ved nedleggelse av Storhamar: Grunnet de store investeringskostnadene dette alternativet innebærer, har fylkesrådet ikke gått videre med ytterligere utredninger i tilknytning til nedleggelse av Storhamar. Alternativ 2.1 Stange avvikles Tiltak Til Storhamar Til Ringsaker Til Hamar katedralskole Tilbud ID BA ST, MDD Skole Dagens elevtall Nytt elevtall Storhamar 440 508 Ringsaker 758 801 Hamar katedralskole 1254 1550 For å gjennomføre dette alternativet må det bygges 8.000 m2 nybygg. Det må bygges 1.100 m2 på Ringsaker og 6900 m2 (inklusive ny idrettshall på 2200 m2) på Katta. Det er ikke nødvendig å bygge for at ID-elevene flytter til Storhamar fordi den skolen har noe ledig kapasitet. Årsaken til at det må bygges ny idrettshall er den samme som for alternativ 1.1. Alternativet har et samlet investeringsbehov på 271 mill. kroner. Resultatet av nåverdiberegning med 20 års betraktningstid: Nåverdi: -95 359 994 kr. Gjennomsnittlig årlig ekstrakostnad: 4 768 000 kr. Alternativ 2.2 Stange avvikles Tiltak Til Storhamar Til Hamar katedralskole Tilbud ID, BA ST, MDD Skole Dagens elevtall Nytt elevtall Storhamar 440 580 Hamar katedralskole 1254 1550 For å gjennomføre dette alternativet må det bygges 9.700 m2 nybygg. Det må bygges 2.800 m2 på Storhamar og 6900 m2 (inklusive ny idrettshall på 2200 m2) på Katta. Det bygges kun for BA på Storhamar. Årsaken til at det må bygges ny idrettshall er den samme som alternativ 1.1. Alternativet har et samlet investeringsbehov på 317 mill. kroner. 44

Resultatet av nåverdiberegning med 20 års betraktningstid: Nåverdi: -159 419 570 kr. Gjennomsnittlig årlig ekstrakostnad: 7 970 979 kr. Bygningsmessige vurderinger ved nedleggelse av Stange: Nåverdiberegningene for de to alternativene viser at det ikke vil være kostnadsbesparende å legge ned Stange. Tvert imot, dette vil gi høye ekstrakostnader. Årsaken til dette er først og fremst at det er nødvendig å investere betydelig i nybygg for å erstatte lokalene på Stange. Dette forverrer seg ved at Stange i dag er noe underdimensjonert hva gjelder areal. Det må bygges mer enn det avhendes og dette vil gi noe økte driftskostnader. Stange har et fremtidig behov for oppussing av eksisterende lokaler, men det veier ikke opp for høye investeringskostnader for erstatningslokaler og økte driftskostnader. Øvrige vurderinger ved nedleggelse av Stange: Grunnet de store investeringskostnadene dette alternativet innebærer, har fylkesrådet ikke gått videre med ytterligere utredninger i tilknytning til nedleggelse av Stange. Generelle vurderinger region 3: Fylkesrådet har vurdert øvrige muligheter for innsparing i region 3. Utgangspunktet er at over 40 % av totalt elevtall i fylket er hjemmehørende i regionen. Oppfyllingsgraden på tilbudene er høy. Det er ikke mulig å samle utdanningsprogrammene på færre skoler, uten at det kreves bygningsmessige investeringer. Ut fra budsjettfordelingsmodellen følger midlene også eleven. Det gir følgelig ingen innsparing i seg selv kun å flytte elever fra en skole til en annen, så lenge oppfyllingsgraden på skolene er så høy at det ikke er mulig å fylle opp klassene ytterligere eller slå sammen klasser, og det i tillegg kreves investeringer i bygningsmasse. Det er også over flere år gjort tilpasninger i strukturen som har medført at fylkesrådet nå etter en grundig gjennomgang ikke har identifisert innsparingsforslag hva gjelder strukturen i region 3. 2.5 Glåmdalsregionen, Solør avd. Flisa / Sønsterud flyttes Solør videregående skole avdeling Flisa er lokalisert sentralt i Flisa kommunesentrum i Åsnes kommune med adresse Sundmoen 25. Eiendommen består et undervisningsbygg opprinnelig oppført i 1957, et administrasjonsbygg opprinnelig oppført i 1943 og et mindre garasjebygg. Totalt areal bygningsmasse er på til sammen 4.409 m2. Tomtearealet er 21.239 m2. Bygningsmassen har blitt oppgradert i flere omganger, bl.a. i 1990 og i 2008 da det ble bygget ny kantine på undervisningsbygget. Garasjen er kondemnabel. Til tross for høy alder er byggene i grei teknisk stand utvendig. Innvendig har byggene oppgraderingsbehov, først og fremst tekniske anlegg så som ventilasjon, varmeanlegg og elektro. Men også innvendige overflater. Et nøkternt oppgraderingsbehov i et 20 års perspektiv er kostnadsberegnet til 18 mill. kroner. Byggene vil selv med oppgradering bære preg av å være bygget i en annen tidsalder og ha delvis uhensiktsmessige plannivåer og inndelinger. Eiendommen har en anslått salgsverdi på 17 mill. kroner. Solør videregående skole avdeling Sønsterud er lokalisert på Sønsterud ca. 7 km fra Flisa kommunesentrum i Åsnes kommune med adresse Sønsterud 11. Eiendommen består av en administrasjonsbygning med tilliggende kantine og internat oppført fra 1961 1970, en 45

undervisningsbygning (verksted) bygget i 1961, et garasjeanlegg fra 1950 og en tømmerhytte fra 1989. Totalt areal bygningsmasse er på til sammen 4.850 m2. Tomtearealet er 21.239 m2. Bygningsmassen har blitt oppgradert flere ganger bl.a. administrasjonsbygget med internat i 1983, samt garasjeanlegget i 1983/2000. Bygningene har behov for en del oppgradering og vedlikehold. Det gjelder bl.a. ytre fasader, ventilasjon, elektroanlegg og våtrom. Et nøkternt oppgraderingsbehov i et 20 års perspektiv er kostnadsberegnet til 47 mill. kroner. Byggene selv med oppgradering bære preg av å være bygget i en annen tidsalder og ha delvis uhensiktsmessig planinndeling. Eiendommen har en anslått salgsverdi på 14 mill. kroner. Solør videregående skole har følgende tilbud 2016: Flisa ST: Studiespesialiserende DH: Design og håndverk (Tilbudet utgår) EL: Elektrofag Sønsterud NA: Naturbruk Påbygg Alternativ 3.1 Solør avd. Flisa avvikles Tiltak Til Våler Tilbud ST, EL Skole Elevtall 2016 Elevtall ny tilbudsstruktur 2023 Våler 295 427 For å gjennomføre dette alternativet må det bygges 3.300 m2 nybygg i Våler. Elevene fra Flisa kan benytte eksisterende idrettshall i Våler. Alternativet har et samlet investeringsbehov på 126 mill. kroner. Resultatet av nåverdiberegning med 20 års betraktningstid: Nåverdi: -22 796 115 kr. Gjennomsnittlig årlig ekstrakostnad: 1 139 806 kr Alternativ 3.2 Solør avd. Sønsterud avvikles Tiltak Til Våler Tilbud NA og påbygg Skole Dagens elevtall Nytt elevtall Våler 295 344 For å gjennomføre dette alternativet må det bygges 3.600 m2 nybygg (inklusive garasjer og verkstedbygg) i Våler. Bygging av nytt internat er ikke medregnet. Nye elever benytter eksisterende idrettshall i Våler. 46

Alternativet har et samlet investeringsbehov på 110 mill. kroner. Resultatet av nåverdiberegning med 20 års betraktningstid: Nåverdi: -3 077 019 kr. Gjennomsnittlig årlig ekstrakostnad: 150 351 kr Alternativ 3.3 Solør avd. Sønsterud avvikles Tiltak Til Jønsberg Tilbud NA og påbygg Skole Dagens elevtall Nytt elevtall Jønsberg 232 306 For å gjennomføre dette alternativet må det bygges 2.800 m2 nybygg (inklusive garasjer og verkstedbygg) på Jønsberg. Bygging av nytt internat er ikke medregnet. Nye elever benytter eksisterende gymsal på Jønsberg. Alternativet har et samlet investeringsbehov på 82 mill. kroner. Resultatet av nåverdiberegning med 20 års betraktningstid: Nåverdi: 37 667 336 kr. Gjennomsnittlig årlig besparelse: 1 883 367 Alternativ 3.4 Solør avd. Flisa og Sønsterud avvikles Tiltak Til Våler (fra Flisa) Til Våler (fra Sønsterud) Tilbud ST, EL NA og påbygg Skole Dagens elevtall Nytt elevtall Våler 295 510 For å gjennomføre dette alternativet må det bygges 6.400 m2 nybygg (inklusive garasjer og verkstedbygg) i Våler. De nye elevene benytter eksisterende idrettshall i Våler. Bygging av internat er ikke medregnet. Alternativet har et samlet investeringsbehov på 216 mill. kroner. Resultatet av nåverdiberegning med 20 års betraktningstid: Nåverdi: 1 083 933 kr. Gjennomsnittlig årlig besparelse på: 54 197 kr Bygningsmessige vurderinger ved nedleggelse av skolestedene Sønsterud og Flisa: Nåverdiberegningene for alternativene viser at det kun er flytting av tilbudet på Sønsterud til Jønsberg som vil være kostnadsbesparende. Øvrige alternativer vil være enten kostnadsøkende eller ha tilnærmet samme årlig kostnad som eksiterende skolestruktur. Årsaken til at det er mer lønnsomt å flytte Sønsterud til Jønsberg kontra Våler, er at Jønsberg har noe ledig kapasitet på skolen som kan utnyttes med den følge at det bygges mindre nybygg på Jønsberg. 47

Generelt for alternativene er at det må investeres forholdsvis mye i nybygg for å erstatte Våler og Sønsterud, samtidig som oppussingsbehovene er lave på Flisa og høye på Sønsterud. Det må bygges mindre i nybygg enn det avhendes og dette vi gi noe reduserte driftskostnader. Begge skoleanleggene har forholdsvis lave anslåtte salgsverdier. Øvrige vurderinger ved nedleggelse av skolestedene Sønsterud og Flisa: Flytting av tilbudet på Sønsterud til Jønsberg Som det fremgår av beregningene, er det angitt en årlig besparelse knyttet til kun det bygningsmessige på ca. 1, 8 millioner kroner ved dette alternativet. Fylkesrådet er opptatt av å ha bærekraftige og solide fagmiljøer som kan opprettholde og videreutvikle kvaliteten på naturbruksutdanningene i fylket. Det er viktige forutsetninger for Hedmarks posisjon innenfor dette feltet. Fordelen ved en samling av dagens naturbruksutdanninger på Jønsberg og Solør på Jønsberg er muligheten til å bygge større fag- og kompetansemiljøer, i nærhet til relevante forskningsmiljøer på Hamar og Blæstad. Hedmark Bondelag fremhever i sin høringsuttalelse at landbruket trenger flere landbruksakademikere, og at det samtidig er viktig at naturbruksutdanningene svarer til næringens behov. Fylkesrådet deler denne oppfatningen, dette er viktige premisser for utdanningene innenfor naturbruk og det blir avgjørende med tiltak som bidrar til å styrke de fagmiljøene vi har i en situasjon med synkende elevtall. Fylkesrådet har mottatt flere høringsinnspill, blant annet fra aktører i skognæringen, som understreker betydningen av å sikre et videregående utdanningstilbud innen skogbruk i Hedmark. Fylkesrådet er naturlig nok også opptatt av dette. Det er da heller ikke vurdert å fjerne Vg2-tilbudet innen skogbruk. De fleste elevene på Naturbruk Vg1 er hjemmehørende utenfra Solør (16 av 24 utenfra Solør i skoleåret 2016-17). Det er ut fra elevenes geografiske tilhørighet ikke åpenbart at tilbudet skal tilbys der det gjør i dag. I høringsuttalelsen fra Solør vgs. sies det: «Skolen har til alle tider hatt et tett samarbeid med Åsnes kommune/kommuneskogen, Glommen, SB-skog/Statskog-Borregaard, Nortømmer og ulike lokale skogeiere. Dette samarbeidet har stor betydning for skolen og kvaliteten i undervisningstilbudet. En flytting av naturbruk/skogbruk ut av Solør vil medføre tap av et nettverk, fagkompetanse og ressurser som er en betingelse for kvalitet i opplæringa.». Fylkesrådet vurderer det totalt sett slik at fordelene med å beholde naturbrukstilbudet, inkludert Vg2 skogbruk, på Solør avd. Sønsterud oppveier fordelene og det økonomiske innsparingspotensialet ved å flytte tilbudet til Jønsberg. Dette selv om Jønsberg har tilgang til større skogarealer enn Solør avd. Sønsterud. Det er lagt vekt på det etablerte samarbeidet med lokale aktører i næringen, og skolestedets tilknytning til regionen. Fylkesrådet anbefaler at naturbrukstilbudet på Solør avd. Sønsterud opprettholdes. Flytting av tilbudene på Flisa og Sønsterud til Våler 48

Alternativet innebærer å samle de tre studiestedene tilhørende Solør videregående skole på ett av disse, nemlig Våler. Beregningene viser at det er meget liten forskjell på eksisterende løsning og dette alternativet hva gjelder mulighet for besparelser. Fylkesrådet vurderer det derfor dithen at dersom dette alternativet skal gjennomføres må det foreligge andre vektige grunner enn økonomi. En fordel ved dette alternativet er å få samlet skolen på ett sted. Det er åpenbare utfordringer knyttet til å ha en skole med tre studiesteder. En samling i Våler ville gjort det mulig å forene skolens totale lærerkrefter og ressurser, og frigjort lederressurser og tid som i dag brukes på tre steder. Det ville da vært mulig å jobbe enda mer målrettet på alle nivåer med skolens kontinuerlige kvalitetsarbeid, og i større grad gjort det mulig å skape en felles kultur ved skolen som helhet. Til støtte for å samle skolen på ett studiested, skriver skolen i sin høringsuttalelse at en slik samling ville gitt mange stordriftsfordeler. Drift av ett studiested kontra tre vil redusere kostnader til administrasjon og drift av bygninger. Det vil videre gi bedre muligheter til samarbeid på tvers av utdanningsprogrammene og medføre bedre utnyttelse av både materiell (maskiner og utstyr), pedagogisk personell og servicepersonell. De pedagogiske ressursene ville kunne brukes til det beste for alle utdanningsprogram. De skriver: «Synergieffekten mellom programområdene er stor og disse vil kunne utnyttes effektivt. F.eks. maskinparken samles og driftes fra ett sted. Det vil også bli mye lettere å få til et samarbeid mellom lærere og mellom ledelsen på de ulike utdanningsprogram. Videre vil rektor, avdelingsledere, lærere og elever slippe all kjøring mellom de ulike studiestedene i forbindelse med møter og andre arrangementer. Elevene ville få et større læringsmiljø og et større elevfellesskap.» Fylkesrådet er enig i skolens argumenter på dette punktet. Våler kommune skriver i sin høringsuttalelse at en flytting av avdelingen på Sønsterud til Våler vil sikre en fortsatt nærhet til store skogarealer og fortsatt samarbeid med kommuneskogene og derigjennom en videreføring av allerede etablerte samarbeid. Sambruket mellom utdanningsprogrammene på Sønsterud og Våler vil også gi positive synergier (reparasjon av maskinpark, bruk av verkstedhaller osv.). Skolen anfører imidlertid videre: «Å samle skolen på Braskereidfoss, helt i utkanten av de tre Solørkommunene og bare noen få minutter fra grensa til Elverum, vil gjøre tilbudet mindre tilgjengelig og medføre lang reisevei for mange av elevene.». «Nesten alle elevene til ST og EL rekrutteres fra Åsnes og Grue. En flytting av ST og EL til studiested Våler på Braskereidfoss vil gi disse elevene (til sammen ca. 170 elever) en mye lengre reisevei til skolen.» Av de grunner som angis her ville det vært mer gunstig å samle studiestedene på Flisa, siden det er mer midt i distriktet (4 mil til Elverum og 5 mil til Kongsvinger). Dette vurderes imidlertid ikke som aktuelt, grunnet de arealkrevende tilbudene som ligger i Våler i dag og som det ikke er mulig å flytte/bygge opp andre steder. Fylkesrådet ønsker primært en løsning hvor studiestedene tilliggende Solør vgs. samles. Løsningen med samling i Våler vurderes likevel ikke som en anbefalt løsning totalt sett. Den økonomiske besparelsen er marginal/usikker, og det ses heller ikke som gunstig sett hen til å opprettholde søkningen til skolen å samle alle tilbudene i den nordre utkanten av regionen. Fylkesrådet anbefaler følgelig ikke dette alternativet. 49

2.6 Glåmdalsregionen, Skarnes avvikles Skarnes videregående skole er lokalisert 1 km nord for Skarnes sentrum i Sør-Odal kommune med adresse Skolevegen 22. Eiendommen består av et stort undervisningsbygg med flere fløyer oppført i 1989, 2 verksted/klasserom/lagerbygg oppført henholdsvis 1995 og 2007, samt en mindre bygning som brukes som lager/lakkboks oppført i 1997. Samlet areal for bygningene er 8.544 m2. Tomtearealet er 23.427 m2. Undervisningsbygget har i hovedsak standard fra byggeåret og er ikke vesentlig oppgradert eller ombygget siden den gang. Skolen har et generelt behov for oppgradering. Det gjelder bl.a. ytre fasader inklusive vinduer og taktekking, ventilasjon og elektroanlegg. Et nøkternt oppgraderingsbehov i et 20 års perspektiv er kostnadsberegnet til 68 mill. kroner. Eiendommen har en beregnet salgsverdi på 35 mill. kroner. Skarnes vgs. har følgende tilbud 2016: ST: Studiespesialiserende Påbygg MDD: Musikk dans drama BA: Bygg- og anleggsteknikk DH: Design og Håndverk El: Elektro Alternativ 4.1 Skarnes avvikles Tiltak Til Sentrum Til Øvrebyen Tilbud Påbygg, BA, DH, EL, MDD ST Skole Dagens elevtall Nytt elevtall Sentrum 547 694 Øvrebyen 485 560 For å gjennomføre dette alternativet må det bygges 5.160 m2 nybygg på Sentrum. Øvrebyen har ledig kapasitet i eksisterende arealer og det er ikke nødvendig å bygge på skolen for å flytte ST elevene. Det er forutsatt at MDD kan leie øvingsrom i kommunens bygg Scene U, mens klasserom bygges på Sentrum. Sentrum har også noe ledig kapasitet som kan utnyttes slik at nybygde lokaler begrenses. Alternativet har et samlet investeringsbehov på 179 mill. kroner. Resultatet av nåverdiberegning med 20 års betraktningstid: Nåverdi: 50 073 311 kr. Gjennomsnittlig årlig besparelse: 2 503 666 kr Alternativ 4.2 Skarnes avvikles Tiltak Til Sentrum Tilbud Påbygg, BA, DH uten frisør, EL 50

Til Øvrebyen ST Skole Dagens elevtall Nytt elevtall Sentrum 547 661 Øvrebyen 485 560 For å gjennomføre dette alternativet må det bygges 4.760 m2 nybygg på Sentrum. Øvrebyen har ledig kapasitet i eksisterende arealer og det er ikke nødvendig å bygge på skolen for å flytte ST elevene. Tilbudene MDD og DH frisør tas bort og det er ikke medtatt å bygge nye lokaler for dette. Alternativet har et samlet investeringsbehov på 164 mill. kroner. Resultatet av nåverdiberegning med 20 års betraktningstid: Nåverdi: 68 557 439. Gjennomsnittlig årlig besparelse: 3 427 872 kr Bygningsmessige vurderinger ved nedleggelse av Skarnes: Nåverdiberegningene for de to alternativene viser at det vil være lønnsomt å legge ned Skarnes. Årsaken til dette er først og fremst at både Øvrebyen og Sentrum har ledige lokaler til ta imot nye elever i dag. Dette forsterkes ved at det vil være en elevnedgang i regionen som frigjør ytterligere plass. Dette gjør at det blir nødvendig å investere mindre i nybygg. Reduserte arealer gir lavere driftskostnader. Skarnes har også et betydelig oppussingsbehov. Alternativ 4.2 vil være det mest lønnsomme fordi det det ikke bygges erstatningslokaler for DH frisør og MDD og investeringskostnadene reduseres. Øvrige vurderinger ved nedleggelse av Skarnes: Fremskrevne elevtall som det vises til i faktadelen i saken, viser at nedgangen i antall elever blir betydelig i region 4 Glåmdalen. Fylkesrådet anser det derfor naturlig å se på muligheter for bedre utnyttelse av de totale ressursene som i dag finnes ved de tre sørligste skolene våre. Alternativet som har vært utredet når det gjelder Skarnes, er å avvikle skolen og flytte tilbudene til henholdsvis Sentrum og Øvrebyen. I beregningene for areal- og investeringsbehov er det både utredet en løsning hvor alle tilbudene beholdes i regionen som i dag, men flyttes fra Skarnes til Kongsvinger, og en løsning hvor MDD og DH frisør legges ned og de resterende tilbud flyttes til Kongsvinger. Tilbudene MDD og DH frisør tilbys fra før på henholdsvis Stange og Nord-Østerdal, og Hamar Katedralskole. Skarnes videregående skole skriver i sin høringsuttalelse at de opplever å ha sterke fagmiljøer, og beskriver innholdet i et godt samarbeid med eksterne aktører. Skolen er opptatt av å opprettholde og styrke kombinerte skoler, og lærerne underviser både på studieforberedende og yrkesfaglige program. De mener at dette samarbeidet har bidratt til skolens gode resultater på gjennomføring, med et utgangspunkt hvor en betydelig andel elever har under 30 grunnskolepoeng. Skolen er opptatt av å høyne utdanningsnivået i distriktet, og understreker betydningen i den sammenheng av at videregående opplæring er lett tilgjengelig. Sør-Odal kommune er i sin høringsuttalelse opptatt av at tilbudene ved Skarnes vgs. i stor grad er tilpasset fagønskene og arbeidslivsbehovet i Odalen. Kommunen og regionen har et relativt lavt 51

utdanningsnivå i befolkningen, men skoleresultater og gjennomføringsgrad er nå i ferd med å bedres og det er viktig å opprettholde skolen lett tilgjengelig for ungdommene som bor der. Nord-Odal kommune skriver i sin høringsuttalelse at det er av stor betydning for kommunen at det er tilbud om videregående skole i nærområdet, og har for øvrig de samme merknader som Sør-Odal kommune. Fylkesrådets vurdering er at i den foreliggende situasjon med det betydelige innsparingsbehovet som foreligger, er man nødt til å ta med i betraktningen et alternativ som gir en beregnet innsparing bare på grunnlag av bygningsmessige forhold på vel 68 millioner kroner. Skolen ligger i femten minutters kjøreavstand fra Kongsvinger. Det primære søkeområdet for Skarnes vgs. er Odalen. Fra Mo i Nord-Odal til Kongsvinger er det en halvtimes kjøring (40 km). I tillegg til besparelser knyttet til bygningsmessige besparelser, vil en avvikling av Skarnes vgs. også medføre besparelser knyttet til pedagogisk administrasjon/ledelse og merkantil administrasjon. I fylkeskommunens budsjettfordelingsmodell til skolene er det en egen beregningsmodell for disse kostnadene. Det er en grunntildeling til pedagogisk administrasjon/ledelse til hver skole basert på et minstetall på 150 elever. Denne grunntildelingen utgjør 2,25 millioner kroner. Ytterligere tildeling øker trinnvis ut fra elevtallet, og en del andre faktorer som antall tilbud, antall skolesteder og andel elever på yrkesfag. Skolens budsjett må ikke samsvare med tildelingen da det er opp til skolen å organisere sin virksomhet. Inkludert i denne tildelingen inngår blant annet lønn til ledelse, rådgiverressurser, kontaktlærertillegg og merkantil administrasjon. Skarnes får i budsjettfordelingsmodellen tildelt ca. 7,8 millioner kroner til pedagogisk administrasjon og ledelse/merkantil administrasjon. En nedleggelse av skolen vil ikke innebære en besparelse av hele dette beløpet, da en andel av ledelses- og rådgiverressursene følger elevene. Overføring av det aktuelle antall elever vil påvirke de andre skolene når det kommer til behov for utvidelse av ressurser til administrativ og pedagogisk ledelse. Det forutsettes på denne bakgrunn en besparelse på 50 % av tildelingen, dvs. ca. 3,9 millioner kroner. Fylkesrådet deler oppfatningen til høringsinstansene referert over, som er opptatt av å heve utdanningsnivået i regionen. Resultatmessig har Skarnes hatt en positiv utvikling de siste årene, og presterer omtrent som man kan forvente når det gjelder andelen gjennomført og bestått pr. skoleår, sett hen til skolens elevgrunnlag. Fylkesrådet mener likevel det er riktig, gitt de rammeforutsetninger som foreligger, å anbefale avvikling av Skarnes videregående skole. Det ligger et betydelig innsparingspotensial ved en slik strukturendring. Med færre elever kan både lærerkrefter og skoleanlegg utnyttes bedre ved en samlokalisering og styrking av fagmiljøene, enn ved å få stadig flere ledige kvadratmeter. Det er gode muligheter til å flytte elevene til de to skolene på Kongsvinger, som er innenfor rimelig reiseavstand. Det er ledig kapasitet både på Øvrebyen og på Sentrum. Framskriving av befolkningstall viser størst nedgang i fylket i Glåmdalen. Med bakgrunn i de tidligere angitte fremtidige elevtall kan Øvrebyen ta imot elevene på studiespesialiserende uten at byggeinvesteringer er nødvendig. På Sentrum vil det også være en del ledig kapasitet til de 52

yrkesfaglige utdanningsprogrammene. Fylkeskommunen eier en tomt ved siden av skolen, hvor det er plass til å bygge de nødvendige tilleggsarealer. Grunnerverv er følgelig ikke nødvendig. Av utdanningsprogrammene har også Sentrum Elektro og Design og håndverk i dag. Lokaler til Byggog anleggsteknikk må etableres. Det forutsettes ikke reetablering av tilbudene Musikk, dans og drama og Design og håndverk frisør på Kongsvinger. Tilbudene finnes henholdsvis på Stange og Nord-Østerdal (MDD) og Hamar katedralskole (DH frisør). Det forutsettes ikke økning i totalt antall elevplasser på disse utdanningsprogrammene. Det vurderes som en nødvendig tilpasning å redusere omfanget av særlig dyre tilbud. Hedmark har i dag en høyere andel elever på dyre tilbud enn landsgjennomsnittet. Dette er som tidligere omtalt noe av årsaken til at Hedmark fylkeskommune i sum har høyere kostnader knyttet til hver elev i skole enn landssnittet. Det kan også nevnes at Hamar katedralskole har kapasitet til å ta inn det antall elever som går DH frisør på Skarnes. Skarnes har i dag ansvaret for fengselsundervisningen som tilbys ved Kongsvinger fengsel og Hedmark fengsel avdeling Bruvoll. Fylkesrådet finner det mest hensiktsmessig at dette ansvaret overføres til Sentrum, på grunnlag av tilbudenes art og det aktuelle behovet for lærekrefter. 2.7 Region Sør-Østerdal, Midt-Østerdal avd. Koppang/Nordstumoen avvikles Midt-Østerdal videregående skole avdeling Koppang er lokalisert 1 km sør for Koppang kommunesentrum i Stor-Elvdal kommune med adresse Skolevegen 42. Eiendommen består av et undervisningsbygg og et verkstedbygg på til sammen 2.260 m2. Fylkeskommunen leier bygningene fra kommunen og bygningenes tilstand er derfor ikke vurdert. Midt-Østerdal videregående skole avdeling Nordstumoen er lokalisert 3 km vest for Koppang kommunesentrum i Stor-Elvdal kommune med adresse Nordstumoen 16. Eiendommen består av en hovedbygning oppført i 1890, et undervisningsbygg oppført samme år, et internat oppført i 1979, en to-mannsbolig oppført i 1960, en verkstedbygning oppført i 1950, en driftsbygning oppført i 1960, samt flere andre mindre bygninger. Totalt areal for bygningsmassen er 5.141 m2. Tomtearealet er 270.778 m2 som består av flere teiger. Bygningene har blitt oppgradert flere ganger bl.a. hovedbygningen i 1979 og 2011 og undervisningsbygget de senere år, samt vekstedsbygget i 2000. Bygningene trenger generelt oppgradering og vedlikehold, selv om de er blitt tatt godt vare på. Oppgraderingen vil bl.a. bestå av utskifting av vinduer på flere bygg, ventilasjonsanlegg for hovedbygg, deler av undervisningsbygg og internat, samt andre tekniske arbeider. Et nøkternt oppgraderingsbehov i et 20 års perspektiv er kostnadsberegnet til 19 mill. kroner. Byggene vil uansett bære preg av å være bygget i en annen tidsalder og ha stedvis uhensiktsmessig planinndeling. Eiendommen har en anslått salgsverdi på 9 mill. kroner. Midt-Østerdal videregående skole har følgende tilbud 2016: Koppang ST: Studiespesialiserende MK: Media og kommunikasjon 53

EL: HO: TIP: Elektrofag Helse og oppvekst Teknikk og industriell produksjon Nordstumoen NA: RM: TIP: Naturbruk Restaurant og matfag Teknikk og industriell produksjon Alternativ 5.1 Midt-Østerdal avd. Koppang avvikles Tiltak Til andre skoler Tilbud ST, MK, EL, HO, TIP Det er ikke forutsatt å bygge erstatningslokaler for Koppang, men at elevene fordeler seg på øvrige skoler uten at ekstralokaler må bygges. Resultatet av nåverdiberegning med 20 års betraktningstid: Nåverdi: 72 805 720 kr. Gjennomsnittlig årlig besparelse: 3 640 286 kr Alternativ 5.2 Midt-Østerdal avd. Nordstumoen avvikles Tiltak Tilbud videreføres ikke Tilbud NA, RM, TIP Det er ikke forutsatt å bygge erstatningslokaler for Nordstumoen. Tilbudet legges ned. Resultatet av nåverdiberegning med 20 års betraktningstid: Nåverdi: 95 523 379 kr. Gjennomsnittlig årlig besparelse: 4 776 169 kr Bygningsmessige vurderinger ved nedleggelse av Midt-Østerdal: Nåverdiberegningene for de to alternativene viser at det vil være lønnsomt å legge ned både Koppang og Nordstumoen. Årsaken til dette er at det for de to alternativene ikke bygges erstatningslokaler, men elevene plasseres på andre skoler uten at det bygges. Da bortfaller investeringer i nybygg og driftsutgifter. Det blir ikke nødvendig å oppgradere Nordstumoen i fremtiden og den kan selges. Øvrige vurderinger ved nedleggelse av Midt-Østerdal: Midt-Østerdal videregående skole er i dag fordelt på to lokasjoner, Koppang og Nordstumoen. Skolestedene ble sammenslått til en skole i 2004. Skolen er liten, med 116 elever inneværende skoleår. Det er likevel et bredt tilbud ved skolen, med fem utdanningsprogram på Koppang og tre på Nordstumoen. Koppang: I 2004 startet skolen med undervisning etter SANN-modellen. Denne modellen forutsetter et tett samarbeid med det lokale næringslivet, og har gjort det mulig å ha et så høyt antall utdanningsprogram (pr. i dag fem). Det er krevende å opprettholde tilstrekkelig valgmuligheter i programfag på Vg2 og Vg3 med så få elever. Skoleåret 2015-16 er det totalt 32 elever på 54

studiespesialiserende Vg1-Vg3. Skolen tilbyr i dag kun Vg1 på Elektro og Teknikk og industriell produksjon (TIP). Elevene må til andre skoler for å fullføre skoleløpet etter Vg1. Av inneværende skoleårs 116 elever er 83 hjemmehørende i region 2 Sør-Østerdal, flest fra Stor- Elvdal (52) og Åmot (24). 18 elever er hjemmehørende i Rendalen. Elevtallet på skolen har vært synkende de siste årene, og befolkningsutviklingen i disse tre kommunene angir ytterligere elevtallsnedgang som vist tidligere i saken. Skolen beskriver i sin høringsuttalelse hvordan de jobber aktivt for at de ansattes fagmiljø skal være stort nok, og søker pedagogisk og faglig samarbeid med andre aktører. Det legges også vekt på lang avstand til alternativt skoletilbud på Tynset og Elverum, og at en avvikling av skolestedet vil innebære at flere elever må bo på hybel. Stor-Elvdal kommune skriver i sin høringsuttalelse at det blir lange avstander til skole for elevene dersom Midt-Østerdal vgs. avvikles, og at mange foresatte synes det er tidlig å sende ungdommene sine på hybel når de er 16 år. Kommunen er svært kritisk til å legge ned eller flytte Nordstumoen fordi det vil redusere antall ansatte ved skolen i stor grad, og sårbarheten med tanke på kompetanse vil øke. I tillegg er det mange ansatte ved skolen som har partnere med arbeidsplass i andre bedrifter i kommunen, og kommunen frykter kompetansetapping med negative ringvirkninger. Skolen har et samarbeid med Høgskolens avdeling på Evenstad, og det anbefales at dette samarbeidet videreføres. Regionrådet i Sør-Østerdal er opptatt av at skolens avdelinger på Nordstumoen og Koppang ses i sammenheng, siden det er skolestedenes samlede ressurser som utgjør fagmiljøet. Dette miljøet bør ikke fragmenteres. Det er store avstander til alternative skolesteder, og dette bør veie tungt. Rendalen kommune understreker også de lange avstandene til alternative skolesteder. Det har gjennom høringsrunden kommet forslag om rendyrking av skolen som en yrkesfaglig skole. Fylkesrådet ser ikke dette som et realistisk alternativ. Pedagogisk personale benyttes på tvers av utdanningsprogram i fellesfag, og det vil derfor være krevende å tilby fulle stillinger uten slik sambruk. I tillegg til bygningsmessige besparelser, vil en avvikling av Midt-Østerdal vgs. også medføre besparelser knyttet til pedagogisk administrasjon/ledelse og merkantil administrasjon. Gjennom fylkeskommunens budsjettfordelingsmodell tildeles Midt-Østerdal avdeling Koppang ca. 5,4 millioner kroner til administrasjon. (Det er egen budsjettildeling til avdeling Nordstumoen, basert på andre forutsetninger.) En nedleggelse av skolen vil ikke innebære en besparelse av hele dette beløpet, da en viss andel av disse ressursene følger elevene. Imidlertid er elevtallet som overføres andre skoler så vidt lavt, at det i liten grad vil påvirke mottagerskolenes behov for å justere ledelsesressurser. Det forutsettes på denne bakgrunn mulighet for en besparelse på 90 % av tildelingen, dvs. ca. 4,8 millioner kroner. Nordstumoen: 55

Skolested Nordstumoen gir et heldøgnstilbud til 27 elever med behov for særskilt tilrettelagt opplæring i videregående skole. Skolestedet har bemannet internat. Elevene kommer hovedsakelig fra Hedmark, men elever fra andre fylker kan også søke skolen. Det har de siste årene vært 3 plasser som har vært stilt til disposisjon for elever fra andre fylker. Hjemfylkene betaler en sats på ca. 700.000 kroner pr. plass. Nordstumoen var opprinnelig en statlig spesialskole for jenter med psykisk utviklingshemming. I forbindelse med ansvarsreformen og nedleggelse av statlige spesialskoler, vedtok Hedmark fylkeskommune å overta Nordstumoen fra staten 01.08.92. Det fremgår av fylkestingssak 38/91 at fylkeskommunen overtok både bygninger, eiendom og arbeidsgiveransvaret for ansatte vederlagsfritt, men mot en økonomisk kompensasjon. St. melding nr.54 (89-90) konkluderte med at de statlige spesialskolene enten skulle bli statlige kompetansesentra, overtas av et annet forvaltningsnivå eller legges ned. Hedmark fylkeskommune var en av få fylkeskommuner som overtok en slik skole. Oppland fylkeskommune ble spurt om å overta Vold vgs. i Gausdal, men fylkestinget vedtok ikke å overta skolen av økonomiske grunner. Det avgjørende for fylkeskommunen var at kommunene ikke ville være med å delfinansiere internatet. Nordstumoen er en de få skolene som fortsatt er i drift. Det ble sterkt vektlagt i reformen at elevene burde integreres i sitt hjemmemiljø/nærmiljø. Hedmark fylkeskommune hadde i 1991 43 elever i statlige spesialskoler. Satsen pr. plass skoleåret 1991/92 var kr. 300 000,-. Mange av elevene hadde innvilget uføretrygd fra folketrygden, men fikk da kun utbetalt 1/4 G siden de hadde fri kost og losji. Ved innsøking skoleåret 1993/94 hadde skolen 24 plasser, hvorav 4 var øremerket søkere fra andre fylker. De fleste søkerne hadde ulik grad av psykisk utviklingshemming. Det har vært vanskelig å fylle gjesteelevplasser stabilt og disse ble derfor redusert i budsjettet. I praksis har skolen i dag 24 plasser, men kan øke til 27 dersom det er søkere fra andre fylker. Skolen gir tilrettelagt tilbud innen Naturbruk, Restaurant- og matfag samt Teknikk og industriell produksjon. Det varierer om elevene søker direkte fra ungdomsskolen eller velger å gå ett år i nærmiljøet før de søker. Skolen legger uansett vekt på at elever som tas inn, bør går der i minimum to år. Endring i elevgruppen Etter innføring av Reform -94 har elevgrunnlaget på skolen endret seg betydelig frem til i dag. Skolen har ikke lenger elever med påtagelig psykisk utviklingshemming (PU). De fleste har lett PU, ulike syndromer som ADHD, Asperger og Tourettes, men den største endringen er antall elever med foresatte som har sosiale/rus/psykiatri problemer. Barnevernet er involvert i mange søknader, hvor det også fremgår av søknadene at barnevernet avventer tiltak i påvente av evt. inntak på Nordstumoen. Det er også eksempler på at elever har større sosiale problemer på fritiden enn det som fremkommer i søknadene. Det er vanskelig å finne ledig skoleplass til elever som må sendes hjem i løpet av skoleåret. Elevene kommer fra hele Hedmark, og skoleåret 2015/16 fordelte elevene seg slik: Region 1 5 Region 2 8 Region 3 9 56

Region 4 2 Andre fylker 3 Totalt 27 Behov for internat Det er liten tvil om at internatet er hovedgrunnen til at det søkes til Nordstumoen, og fylkeskommunens oppfatning gjennom kontakt med PP-tjenesten og andre hjelpeinstanser er at det er døgntilbudet som gjør at disse instansene anbefaler skolen. Det fremgår av saken for fylkestinget i 1991 at en av begrunnelsene for fylkeskommunen med å overta skolen, var behovet for et vernet botilbud for elever med bistandsbehov. Det er et mønster at antall søkere varierer til dels mye fra år til år. En forklaring kan være at «rykter» om at det er vanskelig å komme inn på skolen, medfører at færre søker. År Antall søkere 2008 33 2009 27 2010 37 2011 30 2012 36 2013 29 2014 43 2015 32 2016 24 Siden antall søkere til Nordstumoen er relativt jevnt spredt ut over fylket, vil det være enklere å finne skoleplass i nærmiljøet dersom tilbudet ikke opprettholdes. Det er ikke lenger de mest ressurskrevende elevene som går der. Økonomi Budsjettet for Nordstumoen var på 13,7 millioner kroner i 2015, dvs. at hver elevplass beregnes til 507.000 kroner med utgangspunkt i 27 elevplasser. Beregninger viser at opplæringsdelen og bodelen utgjør henholdsvis kr. 300 000,- og 200 000,-. Ved en eventuell nedlegging av tilbudet på Nordstumoen vil en oppnå en besparelse på ca. 4,2 mill. kroner knyttet til bodelen. I tillegg kommer innsparinger knyttet til bygningsmassen mv. Det er mer usikkerhet knyttet til besparelse for opplæringsdelen når man fører elevene tilbake til sin nærskole. Av de kr. 300 000,- som blir frigjort, vil ca. kr. 100 000,- dekke grunnsatsen for en elevplass i henhold til budsjettmodellen i fylkeskommunen (denne ligger ikke inne på Nordstumoen). Spørsmålet er om disse elevene vil kreve større ressurser til spesialundervisning enn de kr. 200 000,- som er igjen. Dersom det søkes til skoler som allerede har etablerte tilrettelagte tilbud for tilsvarende elevgruppe (f.eks. Sentrum, Storhamar, Elverum, Ringsaker eller Skarnes), oppnår vi stordriftsfordeler tilsvarende slik det i dag er på Nordstumoen. Det vil være positivt, for da kan elevsatsen (ca. kr. 100 000,-) som er trukket ut, gå direkte inn i ressursen til en tilrettelagt gruppe. Dersom eleven derimot tas inn i en ordinær klasse, og skolen ikke har andre søkere som kan utgjøre en mindre gruppe (på 5-10 elever), så øker kostnaden. 57

Det er så vidt stor usikkerhet knyttet til hvorvidt det vil være mulig å oppnå noen besparelse på den opplæringsmessige delen dersom elevene fordeles fra Nordstumoen til sine nærskoler, at fylkesrådet ikke har lagt til grunn noen slik beregnet innsparing. Hjemkommunene (i noen tilfeller ved det kommunale barnevernet) til elevene fra Hedmark som i dag går på Nordstumoen, ville for en del av elevenes vedkommende måtte stilt bolig til disposisjon dersom eleven ikke hadde hatt et heldøgnstilbud i skole. Fylkeskommunen sørger for og finansierer følgelig et botilbud som andre instanser (som regel hjemkommunen) i mange tilfeller har ansvar for. Fylkesrådet ser derfor at det må ses på finansiering fra kommunene for å gi økonomisk grunnlag for at fylkeskommunen skal opprettholde tilbudet. Konklusjon Midt-Østerdal: Avvikling av Midt-Østerdal vgs. ville medført en økonomisk innsparing for fylkeskommunen, som det er vist over. Oppsummert utgjør dette: Beregnet innsparing avvikling avdeling Koppang: Bygningsmessige innsparinger ca. 3,6 millioner pr. år Pedagogisk adm./ledelse, merkantil adm. ca. 4,8 millioner pr. år Merkostnader skoleskyss ca. 1 million pr. år Totalt ca. 7,4 millioner pr. år Beregnet innsparing avvikling avdeling Nordstumoen: Bygningsmessige innsparinger ca. 4,8 millioner pr. år Avvikling heldøgnstilbud ca. 4,2 millioner pr. år Totalt ca. 9 millioner pr år Totalt Midt-Østerdal ca. 16,4 millioner pr. år Tilbudet ved skolen er sårbart på grunnlag av elevtallsutviklingen. Fylkesrådet finner det likevel etter en totalvurdering ikke riktig å anbefale avvikling. Det er særlig lagt vekt på de lange avstandene for elevene til annen skole og at flere elever som en følge av det må påregnes å måtte bo på hybel, og de negative ringvirkningene for nærmiljøet og regionen ved en avvikling. Når det gjelder Nordstumoen mener fylkesrådet det må ses på ordninger med finansiering fra aktuelle kommuner for å gi grunnlag for å opprettholde tilbudet, og fylkesrådet anbefaler at det blir en del av høringen å få frem kommunenes holdning til dette. Fylkesrådet ser det for øvrig som mest hensiktsmessig å vurdere skolens tilbud samlet, ut fra det faglige samarbeidet og personellmessige sambruket mellom skolestedene. 2.8 Fjellregionen Fylkesrådet har ikke sett det som aktuelt å utrede endringer av skolestrukturen i Fjellregionen. Elevtallsutviklingen i regionen fremover er imidlertid alvorlig og bekymringsfull. Fylkesrådet vil tilstrebe et samarbeid med Sør-Trøndelag for å kunne tilby et bredest mulig tilbud samlet sett i regionen. Det er ønskelig at tilbudene ved Nord-Østerdal vgs. og Røros vgs. så langt mulig kan være 58

kompletterende, slik at man unngår å sette begges tilbud i spill ved å konkurrere om de samme elevene. Fylkesrådet ønsker å opprettholde gjeldende samarbeidsavtale med Sør-Trøndelag, slik den er beskrevet senere i saken, jf. punkt 2.9.3. Regionrådet i fjellregionen er også opptatt av samordning av tilbudene ved Nord-Østerdal vgs. og Røros vgs. i sin høringsuttalelse. Det vil som følge av elevtallsutviklingen foretas en kontinuerlig vurdering av tilbudsstrukturen i regionen, og innføringen av normtall vil være styrende for håndteringen av dette fremover. 2.9 Ikke-lovpålagte oppgaver I mandatet som fylkestinget vedtok i mars 2015 for gjennomgangen av skole- og tilbudsstrukturen, fremkommer det i vedtakets punkt 1.c at fylkeskommunens lovpålagte oppgaver skal prioriteres. Den ordinære skoledriften er innenfor det som er de lovpålagte oppgavene etter opplæringsloven. Oppgaver og tjenester som tilbys i Hedmark innenfor videregående opplæring i dag, som ikke er lovpålagte oppgaver, er Fylkeskommunale internat Tilbudet ved Midt-Østerdal vgs., avdeling Nordstumoen Samarbeidsavtaler med nabofylker Finn din vei Disse forholdene vil bli nærmere omtalt videre i saken. 2.9.1 Internat Fylkeskommunene har ikke et lovpålagt ansvar for å skaffe bolig til elever som av ulike årsaker går på en skole langt unna hjemmet. Omfanget av fylkeskommunens ansvar er beskrevet i opplæringsloven 7-2 tredje ledd: «Fylkeskommunen skal hjelpe til med å skaffe losji for elevar i vidaregåande skole som bur slik til eller som har så lang veg at dei ikkje kan nytte dagleg skyss til skolen. Om nødvendig skal fylkeskommunen byggje elevheim.» Fylkeskommunen har ikke plikt til å dekke elevens utgifter til innlosjeringen, jf. Ot.prp. nr. 46 (1997-98). Som det også er beskrevet i Norconsults rapport er det bare et fåtall fylker som har tilbud om fylkeseid internat. Hedmark har internat på studiestedene som tilbyr utdanningsprogrammet Naturbruk, dvs. Jønsberg, Solør avd. Sønsterud og Storsteigen. I tillegg er det internat på Midt- Østerdal avd. Nordstumoen, hvor internatet er en integrert del av det pedagogiske opplegget. Tabellen viser fylkeskommunens kostnader knyttet til internatdriften på Storsteigen, Jønsberg og Solør avd. Sønsterud. Inntektene knytter seg hovedsakelig til egenandel/husleie fra elevene og salg kafeteria/kantine. Grensen for å motta borteboerstipend fra Lånekassen er en avstand på 4 mil fra skolen. Som det fremgår utgjør kostnaden for fylkeskommunen for disse tre internatene 2,3-2,9 59

millioner kroner pr. år sett hen til de tre siste regnskapsår. I tillegg kommer kostnadene i forbindelse med den delen av FDV-kostnader som tilligger sentral eiendomsavdeling. Det er den enkelte skole som administrerer internatdriften. Internatet på Solør avd. Sønsterud har 18 enkeltrom og 28 dobbeltrom, med plass til totalt 74 elever. Etterspørselen etter internatplass varierer mellom 55-65 elever, og det pleier å være noe ledighet. Det er elevene som bor lengst unna som er mest interessert i plass på internatet. Også elever ved andre studiesteder på skolen enn avdeling Sønsterud leier også tidvis plass på internatet. Storsteigen har 19 rom med mulighet for enkeltrom eller dobbeltrom, med en maksimal kapasitet på 30 elever. De siste årene har belegget også ligget stabilt på ca. 30 elever. Det er sjelden det bor elever på internatet som har mindre enn 4 mil reise hver vei. Jønsberg har i dag 50 plasser på internatet, etter ombygging som pågår nå blir det 54 plasser. De siste årene har det vært ventelister, og de som bor lengst unna blir prioritert. Norconsult anbefaler i sin rapport at internatene avvikles. Begrunnelsen som anføres er at tilbud om internat ikke er et lovpålagt tilbud, det er få fylker som i dag tilbyr dette og fylkeskommunen vil spare kostnader ved avvikling. Fylkesrådet er enig med Norconsult i at avvikling av internat isolert sett vil medføre kostnadsreduksjon, jf. det som er vist over. Det er imidlertid et mer sammensatt bilde som må vurderes. Internatbygningene er tett integrert med resten av skoleanleggene, og vil derfor vanskelig kunne avhendes eller benyttes av andre til annet formål dersom det øvrige skoleanlegget skal benyttes som i dag. Internatbygningen på Jønsberg har også begrensninger som følge av at den er fredet og verneverdig. Storsteigen har en relativt stor andel elever som kommer fra annen region i Hedmark. For skoleåret 2014/15 utgjorde dette 39 % av skolens totale antall elever. For Jønsberg var tilsvarende andel 11 % og Solør/Sønsterud 30 %. Elevsammensetningen for Storsteigen og Solør/Sønsterud sin del, viser at en relativt sett stor andel av elevene ikke kan bo hjemme og har behov for et botilbud nærme skolen. Disse skolenes beliggenhet tilsier også at antall private hybler kan være begrenset. For inneværende skoleår bor f.eks. 10 av 11 elever på Storsteigen som går på Vg1 Naturbruk med profil hest på internatet. Når det gjelder elevsammensetningen på Jønsberg, er det langt færre elever som kommer fra annen region. Problematikken med alternativ benyttelse/avhending av internatbygningen er imidlertid 60

tilsvarende som for de to øvrige. Til tross for at hoveddelen av elevene kommer fra egen region, er det ventelister for å bo på internatet. Det legges i høringsuttalelsene fra flere vekt på betydningen av tilbud om internat på skolen, særlig for Vg1 elever, i den totale vurderingen som gjøres i valg av skoletilbud. Det oppleves som en trygghet for både elever og foresatte at det fins et botilbud hvor elevene blir ivaretatt, og får et fellesskap med andre. Fylkesrådet er også opptatt av å opprettholde søkningen til tilbudene innenfor Naturbruk. Disse momentene til sammen medfører at fylkesrådet ikke vurderer det som formålstjenlig å avvikle internatene på de tre skolene dersom skoledriften skal opprettholdes som i dag. Det er grunn til å tro at elevene som bor på fylkeskommunalt internat pr. i dag har et billigere boalternativ enn de elevene som må bo på privat hybel. Pr. i dag varierer prisene på internatplass for enkeltrom fra 3.400 3.900 kr., og for dobbeltrom fra 2.600-3.500 kr, inkludert kost i ukedagene. Fylkesrådet mener det bør ses på muligheter for å øke inntektene ved internatdriften, og vil initiere et videre arbeid med dette. 2.9.2 Tilbudet ved Midt-Østerdal vgs., avdeling Nordstumoen Heldøgnstilbudet som i dag gis ved Nordstumoen er ikke et lovpålagt tilbud. Alle elever skal etter opplæringsloven ha tilrettelagt undervisning ut fra individuelle behov. Det er imidlertid ikke pålagt å ha et heldøgnstilbud. Det er ytterst få fylker som fortsatt har tilsvarende tilbud. Fylkesrådet foreslår likevel ikke en avvikling av skolested Nordstumoen. Nærmere omtale av dette er gitt sammen med øvrige vurderinger ang. Midt-Østerdal vgs. tidligere i saken. 2.9.3 Samarbeidsavtaler med nabofylker Som beskrevet i sakens faktadel, er det vedtatt nye nasjonale regler for friere skolevalg mellom fylker. Hedmark har gjennom flere år hatt samarbeidsavtaler med Oppland og Sør-Trøndelag fylkeskommuner, som har regulert mulighetene for de elevene som bor nærmest de nordre nabofylkesgrensene til å få skoleplass henholdsvis på Lillehammer og Røros. Avtalene har vært bedre for de elevene det gjelder enn det som nå er gjeldende etter opplæringsloven, siden elevene med grunnlag i samarbeidsavtalene har søkt til og konkurrert om skoleplass i nabofylket på samme vilkår som disse fylkenes egne ungdommer. De søkerne som ikke har tilstrekkelige inntakspoeng til å komme inn på de søkte tilbud på Lillehammer og Røros, får retten oppfylt av Hedmark fylkeskommune. Avtalen med Oppland har eksistert siden skoleåret 1995/96, og gjelder kun enveis (dvs. at elever fra Brøttum ungdomsskolekrets kan søke til Lillehammer). Avtalen med Sør-Trøndelag gjelder for alle elever fra kommunene Os, Tolga, Tynset, Alvdal, Rendalen, Røros og Holtålen. Opplæringstilbudene ved Nord-Østerdal, Storsteigen og Røros er som hovedregel søkbare for disse elevene. Denne avtalen har vært gjeldende siden skoleåret 2014/15. Hedmark betaler for de elevene som går på Lillehammer og Røros, etter en sats for gjesteelever som er fastsatt av KS. 61

I 2014/15 var det 118 brøtninger som gikk på videregående skole på Lillehammer, og 48 elever gikk i Sør-Trøndelag. 30 elever fra Sør-Trøndelag hadde skoleplass i Hedmark. Skoleåret 2015/16 var det 105 elever fra Brøttum som gikk på Lillehammer. Det nøyaktige antall elever som kommer inn under samarbeidsavtalene varierer naturlig nok noe fra år til år. For økonomiplanperioden har det vært beregnet til 2,3 mill. kr. i årlig kostnad for avtalen med Sør-Trøndelag. For avtalen med Oppland var kostnaden for skoleåret 2014/15 13,3 mill. kr. og for 2015/16 11,6 mill. kr. I og med lovendringen om friere skolevalg, blir det et spørsmål hvorvidt de eksisterende samarbeidsavtalene skal opprettholdes i sin nåværende form, eller om de skal fases ut. Det vil i alle fall være behov for å se på prissettingen i dagens avtaler, slik at den samordnes med de nye refusjonstakstene som blir vedtatt. Ved å si opp avtalene, vil elevene fra Hedmark stille etter vertsfylkenes egne elever i inntaket, noe som kan bety at det blir vanskeligere å få oppfylt førsteønsket for de elevene som ikke vil gå i Hedmark. På den annen side er det økonomisk gunstig for Hedmark å beholde flest mulig av våre elever på skoler i eget fylke, da dette bidrar til å fylle opp klassene og at fylkeskommunen ikke må betale for flere skoleplasser i annet fylke enn nødvendig. Totalt sett vurderer fylkesrådet det slik at det er riktig å opprettholde gjeldende avtaler, da dette fortsatt vil gi elevene i de aktuelle områdene samme mulighet for å velge skoleplass på det stedet de har tilknytning til som sitt naturlige nærområde. 2.9.4 Finn din vei Fylkesrådet vedtok opprettelsen av «Finn din vei» (FDV) i 2012. Tilbudet erstattet den tidligere ordningen «Skole- og arbeidsforberedende kurs», og ble etablert ved en eller flere skoler i hver region i fylket. Finn din vei er et organisert tilbud for ungdom i Oppfølgingstjenestens målgruppe. Det er ikke et lovpålagt tilbud, men et alternativt tilbud til de rettighetsungdommene som faller utenfor videregående opplæring og som heller ikke er i arbeid. Fylkeskommunene er gjennom opplæringsloven pålagt å ha en Oppfølgingstjeneste (OT) som blant annet skal gi tilbud om opplæring, arbeid eller kompetansefremmende tiltak. Finn din vei er et av virkemidlene i denne sammenheng. Et opphold på Finn din vei er begrenset i tid, slik at kandidatene målbevisst veiledes videre til ordinær videregående opplæring, arbeid eller annet kompetansefremmende tiltak. Ungdommene bruker ikke av sin lovfestede ungdomsrett når de er tilknyttet dette tilbudet. Finn din vei skal gjøre ungdommen i stand til å reflektere over egne ønsker og egen framtid, utvikle gode strategier for å mestre både eget liv og skolehverdagen. Videre skal det bidra til å bedre psykisk og fysisk form/helse gjennom fysisk aktivitet og bedre kosthold. For enkelte kan en viktig målsetting være å møte opp og fullføre noe. Opplegget er organisert i ulike moduler. Ved siden av samarbeidet med NAV samarbeider skolene også med helsepersonell, BUP og PP-tjenesten om disse ungdommene. Skolene og OT rapporterer om at tilbudet har hatt stor betydning for mange av ungdommene som har gått på tilbudet. Finn din vei er ikke definert under et utdanningsprogram, og er heller ikke et søkbart tilbud. Inntak til tilbudet foregår gjennom hele året, og alt inntak skjer i samarbeid mellom OT og den aktuelle skole. 62

FDV er opprettet ved følgende videregående skoler og har hatt følgende deltakerantall i gjennomsnitt de foregående tre skoleår: Antall deltakere i gjennomsnitt i løpet av skoleåret Skole 2013/14 2014/15 2015/16 Nord-Østerdal 8,5 Under 5 Under 5 Elverum 13 12,3 11,3 Hamar 6 12,5 6 katedralskole Storhamar 5,5 7,8 6,5 Ringsaker 7,5 8,8 8,3 Skarnes Under 5 Under 5 Under 5 Sentrum Ikke etablert Ikke etablert 5 Solør 7,8 9 10 Gjennomsnittet beregnes ut fra fire telletidspunkter i løpet av skoleåret. Tabellen viser at aktiviteten er varierende, og at noen skoler har svært lav aktivitet. Det er viktig å presisere at det ved skolestart ikke er forventet eller riktig at det skal være mange deltakere. Derfor er det heller ikke realistisk å oppnå et gjennomsnittlig deltakerantall på 15, som er kapasiteten på disse tilbudene. OT rapporterer om at det for tiden er noe færre ungdommer i deres målgruppe som er potensielle deltakere i et FDV-tilbud, men at dette varierer. Begrunnelsen som oppgis er at ungdommene synes å være sykere enn tidligere, og har behov for annen type tiltak enn det FDV kan bidra med. Ringsaker videregående skole har i tillegg et annet alternativt tilbud som også er rettet mot ungdom som ikke er i videregående opplæring. Tilbudet heter OASEN, hvor ungdommene kan følge et eller flere fellesfag eller programfag. Dette er ungdommer som også har behov for motivasjon og trygghet, og å få positive mestringsopplevelser. Kapasiteten er 15 elevplasser. Tilbudet er finansiert med en årlig tildeling på 1,2 mill. kroner. Økonomi Hedmark fylkeskommunes totalbudsjett for Finn din vei er på 10,5 mill. kroner inkl. OASEN på Ringsaker videregående skole. FDV-tilbudene finansieres gjennom en grunntildeling på kr. 800 000,- pr. skole som har tilbudet og en aktivitetsbasert finansiering for deltaker nr. 6-15 på fire telletidspunkter. Ved oppfylling ut over 5 plasser gis en tilleggsfinansiering på kr. 15 000,- pr. deltaker, som utløses gjennom fire tellinger i året. En skole vil kunne oppnå maksimalt 1,4 mill. kroner for et helt skoleår. Da er det tatt høyde for indeksregulering sammenlignet med dagens finansieringsmodell. FDV har i henhold til Videregående opplæring sitt regnskapsresultat gått med et mindreforbruk hvert år siden opprettelsen. Dette skyldes naturlig nok at aktiviteten har vært noe lavere enn forutsatt i budsjettet. I de tilfellene det er så liten deltakelse på tilbudet at skolene ikke får noe mer enn grunntildelingen, vil kostnadene til skolen ofte være større enn det de blir bevilget gjennom finansieringsmodellen. Mindreforbruket som framkommer i VGO sitt regnskap er dermed ikke helt reelt hvis en ser dette opp mot skolenes regnskap. Mulige innsparingstiltak 63

Så lenge dette ikke er et konkret lovpålagt tilbud, står fylkeskommunen i utgangspunktet fritt i vurderingen av kostnadsreduserende tiltak. Det er mange fylkeskommuner som ikke har tilsvarende tilbud, men de kan ha andre alternativer til ungdom som ikke er i videregående opplæring da det er et lovkrav å ha et tilbud. Videre må en forutsette at denne ungdomsgruppa er forholdsvis lite mobil, og at avstand mellom hjem og tilbud ikke kan være for stor dersom tilbudet skal være relevant. For mange av ungdommene på FDV har den første utfordringen vært å møte opp hver dag til fast tidspunkt, og mulighetene for å komme seg effektivt til og fra tilbudet vil kunne ha avgjørende betydning. Her skisseres tre mulige alternativer for innsparingstiltak: Alternativ 1: Mindre justeringer/kutt Ut i fra aktiviteten som har vært innrapportert fra skolene, er et alternativ å fjerne FDV ved tre av skolene, i tillegg til Oasen på Ringsaker. FDV på hhv. Nord-Østerdal, Skarnes og en av skolene på Hamar har såpass lav deltakelse, at det vurderes ikke å få store konsekvenser. Både i Glåmdalsregionen og Hamarregionen vil det fortsatt være flere FDV-tilbud. Fjellregionen vil imidlertid miste sitt tilbud. Det vil si at dette alternativet fortsatt ivaretar mye av behovet som OT har overfor sin målgruppe. En må evt. ta høyde for at noen av de øvrige FDV-skolene i regionen kanskje bør få mulighet til å øke sin kapasitet noe (f.eks. fra 15 til 20 plasser), og vil dermed utløse noe mer i form av det aktivitetsbaserte tillegget. Hvis en forutsetter som under alternativ 2 at de øvrige tilbudene fylles opp og vi opprettholder dagens finansieringsmodell, vil dette kunne utgjøre ca. 3,5 mill. kroner i innsparing. Alternativ 2: Større justeringer/kutt Ut i fra et enda strengere økonomisk perspektiv kan man si at det maksimalt er rom for tre FDV-tilbud i fylket, med utgangspunkt i ett tilbud i Hamar, ett i Elverum og ett i Kongsvinger. I tillegg nedlegges OASEN på Ringsaker. Dette innebærer mer enn en halvering av tilbudet, og en må da beregne at samtlige tilbud som opprettholdes vil ligge på kapasitetsgrensen, og kanskje bør økes noe hvis mulig. Dette vil utgjøre ca. 6 mill. kroner i innsparing dersom de gjenstående tilbudene blir fylt opp gjennom året. Ved en evt. justering av kapasiteten på gjenværende skoler, kan det bli noe mindre i innsparing. Alternativ 3: Fjerne alle tilbudene Dette vil utgjøre 10,5 mill. kroner i innsparing, basert på budsjett. Fylkeskommunen er forpliktet til å ha et tilbud til de rettighetsungdommene som faller utenfor videregående opplæring og heller ikke er i arbeid. Dersom Finn din vei fjernes helt, innebærer det at det må igangsettes andre tilbud for å oppfylle dette kravet. Det er ikke gitt at andre tiltak vil være rimeligere i drift. Fylkesrådet anser det derfor ikke mulig å ta bort dette tilbudet i sin helhet, men at det er rom for en forsvarlig løsning hvor omfanget reduseres. 64

Fylkesrådet anser at alternativ 1 med mindre justeringer er det mest aktuelle alternativet. Dette gir en beregnet innsparing på 3,5 mill. kroner pr. år. Alternativet innebærer at tilbudet fjernes i fjellregionen. Fylkesrådet anbefaler derfor å avsette en sentral ramme på 500.000 kroner til disposisjon for tiltak i regi av OT i fjellregionen dersom det oppstår behov. Innsparing på helårsbasis utgjør som følge av det 3 millioner kroner. 2.10 Spesialundervisning Tildelingen til skolene innenfor spesialundervisning har de tre siste årene foregått gjennom en finansieringsmodell som er bygd opp i to hoveddeler: En øremerket del som skal dekke elever med store tilretteleggingsbehov; kan være direkte knyttet til enkeltelever eller grupper av elever. En grunnfinansiering basert på antall elever ved skolen som har under 3 i gjennomsnittskarakter. Tabellen under viser tildelingen av midler til spesialundervisning for de tre siste skoleår. Tildeling i mill. kr. 2014/15 2015/16 * 2016/17 Øremerket 39,2 42,4 48,6 Grunntildeling 28,0 24,9 29,0 SUM 67,2 67,3 77,6 Tabellen viser at grunntildelingen har vært omtrent på samme nivå, mens øremerket tildeling har økt. Elevene med størst tilretteleggingsbehov har sterke rettigheter, og skolene er som regel forpliktet til å oppfylle det som PP-tjenesten tilrår i sin sakkyndige utredning. Fylkesrådet ser mulighet for å redusere grunnfinansieringen forholdsmessig i tråd med elevtallsnedgangen. Dette innebærer at det er forholdsvis lite å hente tidlig i perioden, men det vil utgjøre noe mer på slutten slik tabellen viser. 2.11 Innføring av normtall I tillegg til endringer i skolestrukturen, foreslår fylkesrådet også tilpasninger i tilbudsstrukturen. Modellen som anbefales for dette er innføring av normtall, dvs. et minstetall for antall elever før et tilbud settes i gang. Som det er beskrevet tidligere i saken har de fleste fylkeskommunene vedtatt normer for minimum antall søkere/elever for at tilbud skal settes i gang for hvert skoleår. Hittil har vi ikke hatt noen slik 65