Norsk fôr )l norske geiter Kra2fôr på utmarksbeite - Kra2fôrstrategier rundt kjeing Geitehelg i Jølster 19 20 november 2016 Helga Kvamsås TINE
Norsk geitemjølk på norsk fôr kvifor? Den globale u+ordringa med å produsere mat 4l ei veksande befolkning FNs organisasjon for mat og landbruk (FAO) beregner at ut fra forventet befolkningsvekst skal ni milliarder mennesker brødføs i 2050. Det kan føre til at verdens matproduksjon ikke lenger i hovedsak vil handle om et fordelingsproblem, men isteden vil verdenssamfunnet kunne oppleve både et fordelingsproblem og et forsyningsproblem med en reell matknapphet Verdens totale kornproduksjon må auke med om lag 50 % frå dagens nivå fram mor 2030 og doblast innan 2060 om ein skal sikre mat av tilstrekkeleg kvalitet til alle (FAO 2009) Store utfordringar med klimaendringar som påverkar matproduksjon og at vi må redusere utslepp av klimagasser FN: FAO/IPCC : Alle land må sikre mat 4l egen befolkning - Baseres på lokalt ressursgrunnlag ( Food And Agricultural Organisa>on, Interna>onal Panel of Climate Change) Den nasjonale u+ordringa: Norsk sjølforsyning 2012 2015 : ca 40 % hvis ein ser på produkt produsert i Norge på norske ressurser. Overordna politisk mål er å auke norsk matproduksjon i takt med befolkningsveksten ( ca 20 % fram mot 2030) der bruk av nasjonale fôrressurser som grovfôr og beite skal vektleggast. ( St. meld nr 9) Den «lokale» ufordringa for produsent og industri: Lønnsom produksjon og omsetning av geitmjølk gjennom produkt av høg kvalitet som forbrukar ynskjer. Forbrukar har forventningar 4l produkt og produksjonsmåte: Trygg mat - billig mat - sunn mat - god dyrevelferd friske dyr klima og miljøvennlig produksjon
Norsk matproduksjon Norsk jordbruk = produksjon av fôr = husdyrproduksjon Legitimiteten til norsk husdyrproduksjon er at vi utnytter de nasjonale ressursene «Grovfôrareal og utnyttelsen av grovfôr er nøkkelen» (Harald Volden, TINE) Kva så med norsk geitmjølkproduksjon? Ø 75 80 % av mjølka blir produsert på norske ressurser ( grovfôr, beite, norske krakfôrråvarer) Ø Grovfôr og beite er basis i produksjonen Ø Utmarksbeiter er ein betydelig ressurs Ø Fri bei>ng i Oell og utmark gir god dyrevelferd og er eit posi>vt omdømme for næringa Ø Verdens friskaste geiter Ø Mjølk av høg kvalitet
Innhold i FORMEL-blandingar (prosent) Favør 80 Elite 80 Energi Premium 80 2016 2014 2016 2014 2016 Norsk korn (inkl. oljefrø) 69 68 56 54 46 Importer korn (mais) 0 0 0 0 8 Importert soya 11 11 12 12 14 Importert rapskake 8 9 11 9 13 Importerte andre råvarer 8 8 16 19 13 (melasse, betepulp, maisgluten) Importerte fezråvarer 0 1 1 2 2 Mineraler, vitaminer mm. 4 3 4 4 4 Felleskjøpet sine FORMEL-blandingar inneheld i gjennomsnitt ca 50 % norske kornråvarer FK: Vi importerer mest proteinråvarer fra soya og raps, men også karbohydrater fra korn, fez fra palmeolje og soya, samt mineraler, vitaminer, aminosyrer mm.
Avdråttsutvikling i kg mjølk per årsgeit 800 Kg melk per årsgeit 750 700 691 685 693 706 716 729 742 725 Kg mjølk 650 617 628 645 600 577 576 592 558 550 500 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 År
Utvikling i kg kraftfôr per 100 kg energikorrigert melk Kg kratfôr per 100 kg EKM 55 53 51 49 47 49 48 48 49 49 47 46 Kg krakfôr 45 43 41 41 44 44 44 42 40 39 38 37 36 35 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 År
Produksjon av geitemjølk med høy kvalitet ved økt bruk av norske fôrmidler og forbedret fôrutnyxelse NMBU Samarbeidspartnere: TINE SA,Norgesfôr AS, Fiskå Mølle AS,INRA Theix, INRA Paris Viktigaste målet er : Auka bruk av norske fôrmidler To fel+orsøk er gjennomført: 1. Reduserte mengder kratfôr på utmarksbeite: Fel+orsøk 2014 i 18 buskapar, ca 2000 geiter 2. Utprøving av ulike strategier for opptrappig av kratfôr rundt kjeing Fel+orsøk 2015 i 8 buskapar, ca 1000 geiter
Økt bruk av norske fôrressurser til produksjon av geitmjølk med topp kvalitet Norske fôrmiddel Grovfôr : Høy/surfôr (gras, belgvekster, dyrking, haustetidspunkt, konservering) Beite : Innmark /Utmark ( lengde på beitesesong, areal, avling, avlingsmengde og kvalitet, behov tilskotsfôring) Kraftfôr : Korn ( bygg, havre, kveite), oljevekster (raps, rybs) belgvekster ( erter) Produksjon av geitmjølk Struktur (geografisk, besetningsstorleik) Produksjon ( total fordeling innefôing, beiteperiode) Årsavdrått ( dyremateriale, helsetilstand, kjeingstid, Ynskej middels/høg dagsavdrått) Fôringsstrategi ( bruk/ fordeling av tilgjengelege fôrresurssar gjennom året) Eigeprodusert fôr / innkjøpt fôr ( innanlandsk eller importerte råvarer) Økonomi Topp kvalitet Kjemisk innhald ( fett, protein, laktose, frie fettsyrer, mineraler, vitaminer) Celletal, bakteriologisk Sensorisk ( FFA) Meieriteknologisk Omdømme ( dyrevelferd, «bærekraftig produksjon»)
Kva moglegheiter har vi? Grovfôr Kvaliteten er den same som på 90 talet ( informasjon frå 140 000 grovfôrprøver) Balanse mellom avlingsmengde og den kvaliteten ein ynskjer Grovfôret: den viktigaste proteinkilda vi har Utnytting av beiter? Kan vi nytte beitene betre? Bruk av kraftfôr gjennom laktasjonen : Kan vi utfordre geitene på høgare grovfôropptak? Avdråttsnivå : Moderat eller høgt? Kraftfôr basert på meir norske råvarer? Norsk kornproduksjon? Karbohydratråvarer, proteinråverer, fettkilder m kva er mulig?
Kraftfôr på utmarksbeiter
Beiteforsøk sommaren 2014: Reduserte kraftfôrmengder til geiter på utmarksbeite Reduksjon av kraftfôrmengde med 30% på energibasis i to periodar - ein tidleg og ein seint i beitesesongen. Kvar periode varte 14 dagar Undersøkte innverknad på: Ø Avdrått Ø Tørrstoffinnhold Ø Frie fettsyrer Ø Beiteaktivitet ( GPS) Resultat Redusert mjølkeavdrått men stabilt innhald av tørrstoff I gjennomsnitt vart avdråtten i kg EKM redusert med 12,5 % i første periode og 8,5 % i andre periode. I gjennomsnitt kompenserte geitene for 43 % av forventa reduksjon i mjølkemengde i periode 1 og 66 % i periode 2. Stor variasjon mellom besetningane Kompensasjonsgrad % Kompensasjon kg EKM x 100 Estimert reduksjon i kg EKM forutsatt ingen kompensasjon Reduksjon av kraftfôr hadde liten innverknad på innhald av frie fettsyrer i mjølka Beiterutene vart lengre utover i beitesesongen og i periodar med reduserte kraftfôrmengder
Utvikling i arealbruk Beiterutene til geitene i (26.06 07.07) Normal kraftfôrmengde 0,8 kg Beiterutene til geitene i Periode 2 (07.08 21.08) Redusert kraftfôrmengde: 0,5 kg
Vektendring i beiteperioden Geitene vart veid 1 2 veker før beiteslepp og etter beitepeioden. 1.laktasjonsgeiter auka vekta si gjennom beitesesongen, 2. laktasjonsgeitene hadde liten vektendring mens 3. laktasjon og eldre geiter reduserte vekta si med i overkant av 2 kg i gjennomsnitt. Variasjonen i vektendring var stor mellom besetningane i forsøket. Holdmobilisering er sannsynligvis ein del av forklaringa på at geitene delvis greidde å kompensere for reduserte kraftfôrmengder. Geitene har imidlertid også gått lenger og utvida beitearealet utover i beitesesongen så energitrongen til vedlikehold har også auka.
Oppsummeringav beiteforsøket: Både ved moderat kraftfôrnivå og høgt kraftfôrnivå som utgangspunkt kan vi forvente ein viss reduksjon i mjølkeavdrått. ( 10 12 %?) Geitene greide å kompensere for en del av reduksjonen i energitilførsel. Kompensasjonen var størst seint i beitesesongen der avdråtten er lågare enn tidleg i sesongen. Kompensasjonen skjer sannsynlegvis ved en kombinasjon av holdmobilisering og auka og/eller meir selektiv beiting. Geiter på høgt kraftfôrnivå kompenserte meir for reduserte kraftfôrmengder enn geiter på lågt kraftfôrnivå. Beitemønster med lengre beiteruter og utnytting av større beiteareal utover i sesongen var tydelegast for geitene på høgt kraftfôrnivå. Reduksjon i kraftfôrmengde såg ikkje ut til å ha negativ effekt på innhald av tørrstoff og nivået av frie fettsyrer i mjølka. God genstatus forklarer sannsynlegvis at mjølka er robust med låg grad av fettspalting
Produksjon av geitemjølk med høy kvalitet ved økt bruk av norske fôrmidler og forbedret fôrutnyxelse Strategi for opptrapping av kratfôr rundt kjeing for å sikre god produksjon og helse hos norske mjølkegeiter Fel<orsøk med utprøving av ulike strategier for opptrappig av kra2fôr rundt kjeing 8 geitebuskapar - ca 1000 geiter
Hovedmål med forsøket : Undersøke korleis ulike strategiar for opptrapping av kratfôr exer kjeing påverkar AvdråX Form på laktasjonskurve Mjølkekvalitet Vommiljø
Opptrappingsstrategi for kraftfôr før kjeing Det vart brukt ein separat opptrappingsstrategi for voksne geiter og åringar før kjeing. Kraftfôrmengde vart bestemt av ynskt avdråttsnivå. Tilrådd kraftfôrmengd til åringar 3 veker før forventa kjeing Anbefalt kratfôrmengde de siste ukene før kjeing, kg/dag Ønska 3 veker før 2 veker før 1 veke før ytelsesnivå 500 600 kg 0,4 0,4 0,4 600 700 kg 0,4 0,4 0,5 700 800 kg 0,5 0,6 0,6 > 800 kg 0,5 0,6 0,7 Tilrådd kraftfôrmengd til vaksne 3 veker før forventa kjeing Anbefalt kratfôrmengde de siste ukene før kjeing, kg/dag Ønska 3 veker før 2 veker før 1 veke før ytelsesnivå < 700 kg 0,4 0,4 0,5 700 800 kg 0,5 0,5 0,6 800 900 kg 0,5 0,6 0,7 > 900 kg 0,6 0,7 0,8
Opptrapping etter kjeing Etter kjeing :Testa to ulike opptrappingsstrategiar i kvar buskap: rask og sein Kvar buskap vart delt inn i 4 grupper : åringar rask/sein og vaksne rask/sein Rask: Auke: 40 g per dag Sein: Auke : 20 g per dag Døme på rask og sein opptrapping frå 0,7 til 1,5 kg kraftfôr etter kjeing. Gruppe 1: 20 g økning/dag Gruppe 2: 40 g økning/dag Kraftfôrmengde som geitene skulle nå i løpet av opptrappingsperioden var bestemt av planlagt avdråttsnivå, grovfôrkvalitet og optimering i TINE Fôrplan Geit. Max kraftfôrmengde : stabil fram til min.laktasjonsdag 90 I praksis vart kraftfôrmengda behalde fram til beiteslepp. Etter beiteslepp var det opp til kvar enkelt korleis ein ville legge opp fôringa vidare i laktasjonen Primær forsøksperiode må difor reknast som dei første 90 dagane då besetningane fulgte same fôringsstrategi KRAFTFÔRMENGDE (G/DAG) 1600 1400 1200 1000 800 600 400 200 0 1 3 5 7 9 11 13 15 17 19 21 23 25 27 29 31 33 35 37 39 41 43 DAGAR ETTER KJEING
Grovfôrkvalitet Variasjon i grovfôrkvalitet på gardane Parameter Gard 1 2 3 4 5 6 7 8 TS (%) 23,9 47,2 36,7 66,2* 21,8 26,6 22,7 28,2 21,5 26,2 22,3 87,7** 23,6 25,8 25,9 40,7 NDF (g/kg TS) 394-596 422 474 537 599 505 558 536 605 422 561 577 586 478 499 FEm (FEm/kg 0,75 0,95 0,81 0,97 0,77 0,83 0,82 0,89 0,81 0,88 0,71 0,96 0,84 0,86 0,8 0,88 TS) AAT (g/kg TS) 72 76 73 76 72 74 73 75 73 75 71 76 74 74 73 75 PBV (g/kg TS) 29 70 32 109 27 43 66 111 11 71-19 68 26 35 52 95 Antall prøver 5 5 3 3 3 4 2 3 (TS = tørrstoff, NDF = Neutral Detergent Fibre, FEm = Fôrenhet mjølk, AAT = Aminosyrer Absorbert i Tarm, PBV = Proteinbalanse Vom) *Høyensilage **Høy
Resultat Avdrått dei første 90 dagar av laktasjonen Mjølkekurve Kjemisk innhold Frie fettsyrer Vektutvikling
Avdrått, kjemisk innhold, frie fettsyrer og celletall frå kjeing til laktasjonsdag 90 Alder Voksen Voksen Åring Åring Opptrappingshas4ghet Rask Sein Rask Sein Total avdråx, kg mjølk 297 295 199 194 DagsavdråX, kg mjølk 3,92 3,85 2,80 2,71 DagsavdråX, kg EKM 3,79 3,76 2,81 2,77 FeX, % 3,90 3,96 4,18 4,26 Protein, % 3,10 3,10 3,25 3,26 Laktose, % 4,71 4,72 4,73 4,75 PLF, % 11,72 11,79 12,16 12,28 Celletall, *1000 546 485 132 231 FFS, mmol/l 0,58 0,59 0,35 0,29 PLF = Protein, Laktose og FeZ FFS = Frie FeZsyrer
Energikorrigert mjølk (EKM, kg/dag) hos geiter ved rask og sein opptrapping av kraftfôr etter kjeing, middel for alle besetninger. 4,5 Voksen rask Voksen sein Åring rask Åring sein 4,0 3,5 3,0 EKM (KG/DAG) 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 1-4 5-8 9-12 13-16 17-21 22-26 27-31 32 --> LAKTASJONSUKE
Fettprosent i mjølka hos geiter ved rask og sein opptrapping av kraftfôr etter kjeing, middel for alle besetninger. 5,0 Voksen rask Voksen sein Åring rask Åring sein 4,5 FeZprosent 4,0 3,5 3,0 2,5 1 4 5 8 9 12 13 16 17 21 22 26 27 31 32 > Laktasjonsuke
Sum % Protein-Laktose -Fett Voksen rask Voksen sein Åring rask Åring sein 16,0 14,0 12,0 PLF-prosent 10,0 8,0 6,0 4,0 2,0 0,0 1 4 5 8 9 12 13 16 17 21 22 26 27 31 32 > Laktasjonsuke
Effekt av opptrappingshastighet på mjølkeavdrått, kjemisk innhold og kvalitet dei første 90 dagar av laktasjonen v Opptrappingshastighet : Ikkje signifikant effekt på dagsavdrått i kg EKM(energikorrigert melk) /dag eller total avdrått dei første 90 dagar av laktasjonen. v Opptrappingshastighet hadde ingen signifikant effekt på innhold av fett, protein og laktose v Opptrappingshastighet hadde tendens til effekt på innhold av fett og PLF. v Tendens til høgare innhold av fett og sum PLF i gruppene på sein opptrapping Voksne geiter på sein opptrapping mjølka 3,85 kg per dag med fettinnhold på 3,96 og PLF innhold på 11,79 Voksne geiter på rask opptrapping mjølka 3,92 kg per dag med fettinnhold på 3,90 og PLF innhold på 11,72 Åringar på sein opptrapping mjølka 2,71 kg per dag med fettinnhold på 4,26 og PLF innhold på 12,28 Åringar på rask opptrapping mjølka 2,8 kg per dag med fettinnhold på 4,18 og PLF innhold på 12,16
Frie fettsyrer (FFS) i mjølka ved rask og sein opptrapping av kraftfôr etter kjeing, -middel for alle besetninger 0,9 Voksen rask Voksen sein Åring rask Åring sein 0,8 0,7 0,6 FFS, mmol/l 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 0,0 1 4 5 8 9 12 13 16 17 21 22 26 27 31 32 > Laktasjonsveke
FFS Frie fettsyrer i mjølka v Opptrappingshastighet :Ingen signifikant effekt på gjennomsnitt av FFS dei første 90 dagar av laktasjonen. v Større forskjell mellom rask og sein opptrapping seinare i laktasjonen, frå laktasjonsveke 13 og utover. Voksne geiter på sein opptrapping tendens til høgare nivå av FFS enn voksne geiter på rask opptrapping. (nivå av FFS er på under 1,0 ) v Åringar på rask opptrapping hadde tendens til høgare FFS enn åringar på sein opptrapping v Betydelig variasjon mellom aldersgrupper: åringar ligg lågare på FFS v Alle buskapar har et opplegg for bruk av bukkar med gunstig kaseingenstatus, v Kontinuerleg framgang for genstatus kan vere årsak til at den yngste årgangen har mjølk med lågare nivå av FFS.
FFS og laktasjonsstadium
Laktasjonskurver hos geiter ved rask og sein opptrapping av kraftfôr etter kjeing, middel for alle besetninger. 5,0 Voksen rask Voksen sein Årring rask Årring sein 4,5 4,0 MJØLKEMENGDE (KG/DAG) 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 LAKTASJONSUKER
Laktasjonskurver for de første 90 dagene av laktasjonen hos geiter ved rask og sein opptrapping av kraftfôr etter kjeing, middel for alle besetninger. 5,0 Voksen rask Voksen sein Årring rask Årring sein 4,5 MJØLKEMENGDE (KG/DAG) 4,0 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 LAKTASJONSUKER
Laktasjonskurver v Svak tendens til at laktasjonskurvene for geiter på sein opptrapping var litt flatare enn for geitene på rask opptrapping v Tendens til at voksne geiter på sein opptrapping mjølka litt meir enn voksne på rask opptrapping i slutten av laktasjonen v Tendens til at gruppene på rask opptrapping når topplaktasjon litt tidlegar enn gruppene på sein opptrapping. Gjeld både voksne og åringar men mest tydelig for åringar. v Tendens til at åringar på rask opptrapping nådde en litt høgare topp enn åringar på sein opptrapping v Hos voksne geiter var det ikkje forskjell på topp mengde mjølk
Mjølkekurver for to buskapar med ulik kraftfôrstrategi før kjeing Besetning 4 Kraftfôrnivå før kjeing voksne geiter: 0,8 kg Besetning 8 Kraftfôrnivå før kjeing voksne geiter: 0,5 kg Kraftfôrnivå før kjeing førstelaktasjonsgeiter: 0,4 kg MJØLKEMENGDE (KG/DAG) 5,0 4,5 4,0 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 1 3 5 7 9 11 13 15 17 19 21 23 25 27 29 31 33 35 37 39 MJØLKEMENGDE (KG/DAG) 5,0 4,5 4,0 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 1 3 5 7 9 11 13 15 17 19 21 LAKTASJONSUKE LAKTASJONSUKE Beiteperiode Voksen rask Voksen sein Beiteperiode Voksen rask Voksen sein Åring rask Åring sein
Mjølkekurver for to buskapar med ulik kraftfôrstrategi før kjeing Besetning 5. Kraftfôrnivå før kjeing voksne: 0,8 kg Kraftfôrnivå før kjeing åringar: 0,6 kg Besetning 6. Kraftfôrnivå før kjeing voksne: 0,6 Kraftfôrnivå før kjeing åringar: 0,5 Mjølkemengde 5,0 4,5 4,0 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 Laktasjonsuke Mjølkemengde (kg/dag) 5,0 4,5 4,0 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 1 3 5 7 9 11 13 15 17 Laktasjonsuke Beiteperiode Tilleggsfôring Voksen rask Voksen sein Åring rask Åring sein Beiteperiode Voksen rask Voksen sein Åring rask Åring sein
Vektendring første 90 dagar Alder Voksen Voksen Åring Åring Opptrappingshas>gheit Rask Sein Rask Sein Vekt ved kjeing kg 61,3 59,7 45,0 44,4 Vekt rundt laktasjonsdag 90 kg 61,7 60,7 47,3 45,9 Vektendring kg 0,41 1,01 2,31 1,46 Diff sein/rask kg 0,6 0,85 2,5 Vektendring frå kjeing 4l laktasjonsdag 90 2 1,5 kg 1 0,5 0 Eldre rask Eldre sein Åring rask Åring sein
Vektendring frå kjeing til laktasjonsdag 90 7. laktasjon 6. laktasjon 5. laktasjon 4. laktasjon 3. laktasjon 2. laktasjon Åring -4-3 -2-1 0 1 2 3 Vektendring, kg Rask Sein
Vektendring I gjennomsnitt auka både 1.laktasjonsgeiter og eldre geiter vekta litt frå første til 2 veging. Vaksne geiter på sein opptrapping auka vekta mest Vektendringane er små. Vektendringa kan bli liten tross ein del mobilisering fordi fordøyelsessystemet sitt volum samtidig kan øke og veie opp for tap av kroppsmasse. Økt vomfylgde «kamuflerer» mobilisering? Oppsummering: Geitene på rask opptrapping mjølka ikkje meir enn geitene på sein opptrapping dei første 90 dagane. Små endringar i vektutvikling Geitene kompenserer for sein opptrapping med høgare grovfôroptak.
Kraftfôr og avdrått Gruppene på rask opptrapping fikk i gjennomsnitt 4 kg meir kraftfôr i opptrappingsperioden Voksne på rask opptrapping brukte 1,4 kg kr.fôr meir per 100 kg melk enn voksne på sein opptrapping Åringar på rask opptrapping brukte 1,0 kg meir per 100 kg mjølk enn åringar på sein opptrapping
Konsekvensar for praksis? Ut frå utslag på mjølkeavdråz første 90 dagar, vektutvikling, utvikling av mjølkekurve, kjemisk innhold og mjølkekvalitet : Moderat/sein opptrappingshas>ghet for krakfôr ezer kjeing er en strategi som kan gi: Ø Høgare opptak av grovfôr i >dleg laktasjon, første 90 dagar Ø Lågare forbruk av krakfôr i første del av laktasjonen Ø Risiko for sur vom og/eller diarè vert sannsynligvis redusert, fordelak>g for heile laktasjonen. Ø Betre vommiljø -> Ø Betre vommiljø -> meir effek>v fôrutnypng guns>g for fez% i mjølka Ø Mindre risiko for diarè -> mindre behandling /medisinering
Ta med vidare: Kan vi u+ordre geitene 4l endå høgare beiteopptak og høgare grovfôropptak? JA potensialet er der Beiteforsøket : Geitene kompenserte for ein del av reduksjon i kratfôr. Mjølkekvaliteten var stabil, også på eit lågare nivå av kratfôr Forsøk med rask/sein opptrapping av kra2fôr efer kjeing: Geitene kompenserte sein opptrapping av kratfôr exer kjeing med høgare grovfôropptak Liten skilnad i avdråx, form på mjølkekurve, mjølkekvalitet.