VIRKSOMHETSPLAN FOR SNEHVIT FAMILIEBARNEHAGE

VIRKSOMHETSPLAN FOR SNEHVIT FAMILIEBARNEHAGE 2014-2017 Nærhet, trygghet g kjærlighet

1. OM BARNEHAGEN Snehvit Familiebarnehage er en liten barnehage i kselige mgivelser på Stinta like utenfr Arendal sentrum. Barnehagen er gdkjent fr 10 plasser fr barn i alderen 0-6 år. Barnehagen har 1 avdeling. Snehvit ble gdkjent fr 6 plasser i juli 2000. Det ble utvidet g gdkjent fr 2 nye plasser fra 1.8.2001. Ytterligere 2 plasser ble gdkjent fra g med januar 2002. Barnehagen kan ha 4 barn under 3 år g 6 barn ver 3 år. Hvis flere barn under 3 år, skal barnegruppen reduseres. Kmmunen kan gi dispensasjn fr antall flere små barn. Lkalene inne er hjemmekselige g hagen ute er inngjerdet g har lekeapparater, kjøkkenhage g frukttrær. 2. BARNEHAGENS FYSISKE MILJØ Barnehagen har utarbeidet et eget dkument på «barnehagens fysiske miljø». Denne innehlder infrmasjn i frhld til 10-24 i frskrift m miljørettet helsevern i barnehager g skler. Barnehagen skal legge til rette fr trivsel, kreativitet, nysgjerrighet, utfrdringer, lek g læring. Det fysiske miljøet i barnehagen skal være utfrmet slik at dette blir ivaretatt. Gjennm HMS arbeid ivaretas sikkerheten til lkalene, utstyret g lekeapparatene Det hygieniske frhldet ivaretas med et gdt gjennmført HMS arbeid slik at det er hyggelig, ryddig g rent rundt ss. 3. EIERFORHOLD Snehvit familiebarnehage eies g drives av Grethe Sigbjørnsen. Barnehagens eierfrm er Enmannsfretak.

4. LOV OM BARNEHAGER 1. Frmål Barnehagen skal i samarbeid g frståelse med hjemmet ivareta barnas behv fr msrg g lek, g fremme læring g danning sm grunnlag fr allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen g humanistisk arv g tradisjn, slik sm respekt fr menneskeverdet g naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd g slidaritet, verdier sm kmmer til uttrykk i ulike religiner g livssyn g sm er frankret i menneskerettighetene. Barna skal få utflde skaperglede, undring g utfrskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre g naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper g ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder g frutsetninger. Barnehagen skal møte barna med tillit g respekt, g anerkjenne barndmmens egenverdi. Den skal bidra til trivsel g glede i lek g læring, g være et utfrdrende g trygt sted fr fellesskap g vennskap. Barnehagen skal fremme demkrati g likestilling g mtarbeide alle frmer fr diskriminering. 5. BARNEHAGENS FORMÅLSPARAGRAF Barnehagen drives etter Lv m barnehager g har samme frmålsparagraf sm ffentlige barnehager. 6. FORMÅL Humr g latter skal være en viktig del av hverdagen vår. Vi vil være varme g tydelige vksne. Vi vil vise respekt fr hvert enkelt barn g deres frutsetninger. Vi vil ta hensyn til naturen rundt ss g dele gde naturpplevelser med barna. Lek g læring skal være sentralt i hverdagen. 7. VEDTEKTER Ved tildeling av barnehageplass mttar alle fresatte vedtekter fr barnehagen. Disse bør fresatte sette seg gdt inn i. Vedtektene setter rammer fr driften av barnehagen. 8. BEMANNING Familiebarnehager har ikke krav m pedaggisk bemanning, men det skal gis pedaggisk veiledning til assistenten av en persn sm ppfyller utdanningskravet i lven 18. Barnehagen skal ha førsklelærer minimum 12,5 timer pr uke. Snehvit familiebarnehage har pedagg i 100 % stilling. I tillegg til pedagg er det assistenter i 1,4 årsverk. Eier er aktiv deltaker i barnehagen g er et av persnalet.

Eier har ansvar fr øknmi g administrative ppgaver Øvrig persnell er renhlder g vaktmester. 9. ÅPNINGTIDER OG FERIER Barnehagen hlder åpent fra kl. 07.30 til kl. 16.30 ukens 5 første dager. Barnehagen har feriestengt fra g med 8. juli til g med 7. august. Barnehagen har juleferie fra g med 23.12 til 02.01. De inneklemte dagene før Skjærtrsdag har barnehagen stengt. 10. BARN SOM BLIR HENTET FOR SENT Persnalet følger følgende rutiner hvis barn ikke blir hentet på tiden: Freldrene blir kntaktet eller vi ringer andre kntaktpersner Sjekke eventuelle frsinkelser i frhld til kllektiv trafikk Plitiet kntaktes fr undersøkelse m eventuelle ulykker Hvis barnet ikke er hentet etter 1 time, kntakter persnalet Barnevernet. Vi avtaler med Barnevernet m hva sm skal skje videre Barnevernet har nå ansvar g vil følge dette videre Ved frsinket henting av barna, vil det kmme et gebyr på 300,- på hver påbegynte halvtime. 11. OPPTAK Eier fretar pptak i h.h.t. regler i Lv m barnehager. OPPTAKSKRITERIER: 1. Barn med funksjnshemming skal ha priritet ved pptak, dersm barnet etter sakkyndig vurdering er funnet å ha utbytte av pphld i barnehage ( 9). 2. Barnevernsbarn skal gså ha første priritet i vår barnehage. 3. Barn til ansatte. 4. Søsken til de sm går i barnehagen 5. Alder. Barnehagen har regler sm skal følges i frhld til alder g antall. 6. 5 åringer/barn med utsatt sklestart OPPTAKSKRETS fr Snehvit familiebarnehage er i hvedsak Arendal Kmmune. Barn fra andre kmmuner kan gså tildeles plass i barnehagen.

OPPTAKSPERIODE: Barnehageplassen kan dispneres fram til smmerferien det året barnet fyller 6 år, såfremt ikke barnehagen nedlegges eller ved gjentatte ganger brudd på kntraktens betingelser 12. PLANLEGGINGSDAGER Barnehagen har satt av 5 planleggingsdager i året. 2 av disse tas på dagtid (høst g vår) g 3 blir tatt på kveldstid. Barnehagen vil derfr være stengt lille julaften g de 2,5 dagene før skjærtrsdag, på grunn av avspasering fr persnalet. Planleggings-dagene skal brukes til å frberede det pedaggiske innhldet i barnehagen vår. 13. OPPSIGELSER Oppsigelsesfristen er 1 måned, dvs. at hvis plassen sies pp midt i året, må det betales fr ppsigelsesmåneden g neste måned. Dersm ppsigelser fra barn eller persnale gjør at frtsatt drift ikke er mulig, gjelder den samme ppsigelsestiden på 1 måned, fra eier til freldre. Det samme gjelder dersm barnehagen pphører. Siste ppsigelsesmåned før smmerferien er april. Eks.1: Hvis man sier pp før 1. april (fra 2.mars til g med 1.april), går barnet i barnehagen frem til smmerferien. Eks.2: Hvis man sier pp før 1.mars, går barnet i barnehagen ut mars måned. Eks.3: Sier man pp plassen etter 1.april g før 1. august, blir siste måned i barnehagen august. 14. FORELDREBETALING Eier fastsetter freldrebetaling fr 1 år av gangen. Eventuelle endringer skal meldes til fresatte skriftlig g i gd tid før iverksetting. Freldrebetaling skjer frskuddsvis hver måned. Det betales fr 11 måneder pr år. Juli måned er barnehagen stengt g betalingsfri! Barnehagen verhlder max.pris på fulle plasser, sm er gitt av staten. I tillegg kmmer kst på 220,- pr. mnd fr full plass g 110,- pr. mnd fr delt plass. Det gis 30 % i søskenmderasjn fr barn nr. 2 g 50 % søskenmderasjn fr barn nr. 3. 15. FORELDRESAMARBEID Samarbeidsutvalg: Samarbeidsutvalget består av representanter fr freldre/fresatte g ansatte i barnehagen, slik at hver gruppe er likt representert.

Barnehagens eier kan være representert etter eget ønske, men ikke med flere representanter enn hver av de andre gruppene. Styrer har møte-, tale- g frslagsrett i styret. Styrer har ikke stemmerett med mindre vedkmmende er valgt medlem. Representanter fr freldrene g de ansatte velges fr ett år m gangen. Eieren bestemmer selv funksjnstiden fr eierrepresentanten. Samarbeidsutvalget skal være et samarbeidsrgan fr freldrene, persnalet g eieren, g skal ha ansvaret fr den alminnelige driften i nær kntakt med barnehagens styrer. Samarbeidsutvalgets ppgaver: Fastsette årsplan fr barnehagens pedaggiske virksmhet. Se til at barnehagen blir drevet innenfr rammen av lv m barnehager g barnehagens vedtekter. Uttale seg m endringer av vedtektene. Uttale seg m persnalinstruks. Freldreråd: Freldrerådet er det frmelle rganet sm gir alle freldre medinnflytelse på barnehagens virksmhet. Freldrerådet består av freldre/fresatte til alle barna i barnehagen. Eier har ansvar fr å innkalle til freldrerådsmøte. Freldrerådet bør ha møte minst t ganger i året. Freldrerådet skal frelegges, g har rett til å uttale seg i, saker sm er viktige fr freldrenes frhld til barnehagen. Freldrerådet skal fremme samarbeidet mellm hjem g barnehage. Ved avstemning i freldrerådet gis det en stemme fr hvert barn. Freldrekntakter: En freldrekntakt er en representant fr freldrene, valgt av g blant freldrene i barnehagen. Freldrekntakten er bindeleddet mellm barnehagen g freldrene. Freldrekntaktene skal: Ha gd kntakt med alle freldrene i barnehagen g frmidle deres ideer g synspunkter til de rette instanser. Legge fram saker sm samarbeidsutvalget vil høre freldrenes mening m skriftlig eller muntlig på freldremøte. Det skal være 2 freldrekntakter i barnehagen. Den ene skal være medlem av samarbeidsutvalget. 16. SAMARBEID MED ANDRE BARNEHAGER Barnehagen har et gdt samarbeid med andre barnehager i Arendal kmmune. Vi har jevnlige møter g deler ideer g erfaringer. Vi besøker andre barnehager på dagtid, er på tur sammen med andre barnehager g får besøk av andre barnehager. Vi har bygget pp gd kntakt med 6 andre barnehager i distriktet.

17. ANDRE SAMARBEIDSPARTNERE Barne- g familieteamet (Brsjyre kan lastes ned på www.arendalkmmune.n) Helsesøster/kmmunelegen PPT g andre stimulerings instanser Barnevernet (se egen veileder fra Kunnskapsdepartementet «Til barnets beste samarbeid mellm barnehagen g barneverntjenesten», kan lastes ned på www.regjeringen.n) Barnehage- g sklekntret Grunnsklen Andre barnehager 18. PERSONALET Barnehagens samlede kmpetanse er kunnskaper g ferdighet sm alle ansatte har til sammen. Det er derfr viktig fr gd kvalitet at hele persnalet er i stadig utvikling. Dette vil gså medføre til at de ansatte får et felles synspunkt av barnehagens pedaggiske innhld. Persnalet i frhld til barna: Jbbe målrettet med barnehagens årsplan Være gde rllemdeller Gå brt til barnet, vi rper ikke. Gi rs i fellesskap/ris i enerm Gi tydelige g krte beskjeder. Være gde lyttere Ta barnas følelser på alvr. Vi skal møte dem med respekt Mtivere barna til mestring Være høflig med barna Persnalet i frhld til fresatte: Lytte til fresattes ønsker g behv Gi fresatte råd g tips i frhld til ppdragelse, hvis dette er ønskelig Vær imøtekmmende g fleksible Være høflig g møte fresatte med respekt Persnalet i frhld til sine kllegaer: Dele erfaringer g veilede hverandre Være gde prblemløsere Gi hverandre psitive bemerkninger i hverdagen Tilby hverandre hjelp Være ljale mt hverandre Vær psitiv, tenk psitivt Ta pp saker på medarbeidersamtaler eller persnalmøter

Det skal være et gdt samarbeid mellm persnalet ved planlegging av årsplan, månedsplan g andre planer sm blir laget. Persnalet skal sammen følge de planer sm er laget g sørge fr at årsplanens mål g innhld blir gjennmført på en gd måte. Medarbeidersamtaler: Det blir avhldt medarbeidersamtaler 2 ganger i året. 1 på høsten g en på våren Persnalmøter: Det blir avhldt persnalmøte 1 gang i måneden. Persnalet kmmer sammen g evaluerer månedens aktiviteter g legger planer fr neste måneds innhld. 19. VIRKSOMHETSPLAN Virksmhetsplanen er utarbeidet fr 3 år av gangen. 2014-2017. Virksmhetsplanen skal fungere sm et verrdnet styringsverktøy fr barnehagen g skal definere frmål, hvedmål g hvedaktiviteter. Virksmhetsplanen er med på å gjøre virksmhetens frmål tydelige g synlige. Freldrerådet får virksmhetsplanen til rientering. Virksmhetsplanen blir utdelt til alle fresatte g den blir sendt til barnehage- g sklekntret. 20. ÅRSPLAN Barnehagen skal tilby barn under pplæringspliktig alder et msrgs- g læringsmiljø sm er til barns beste, gi barna utfrdringer sm er tilpasset barnets alder g funksjnsnivå. Årsplanen er et verktøy fr persnalet- g en infrmasjn til freldrene. I årsplanen finnes det krttidsplaner g langtidsplaner. Årsplanen blir fastsatt av samarbeidsutvalget. I august får alle fresatte utdelt hver sin årsplan. Denne vil gså ligge tilgjengelig på barnehagens hjemmeside. En årsplan har flere funksjner. Blant annet er den barnehagens arbeidsredskap sm skal sikre at vi bevisst driver barnehagen i en bestemt retning. Den innehlder infrmasjn m barnehagens pedaggiske arbeid, m hvrdan vi ønsker å arbeide med lek, læring g msrg. Gjennm en årsplan kan freldre g barn være med på å bestemme barnehagens innhld, g gjennm en årsplan kan kmmunen føre tilsyn med hver enkelt barnehage. Årsplanen innehlder gså beskrivelse m hvrdan vi jbber med: Psykisk helse Ssialt samspill Overgang barnehage skle Freldremedvirkning Barnehagens satsningsmråder Språkstimulering Lekens betydning

21. HELSEFORHOLD BARN OG PERSONALE Barnehagen er under tilsyn av distriktets helsesøster g kmmunelege g skal drives i samsvar med «lv m barnehager». Barnehagen har følgende rutiner fr helsefrhld hs barn g persnal: Helseerklæring fr barn leveres ved ppstart Helseerklæring fr persnal leveres ved ansettelse (eget skjema fr helsepplysninger) Tuberkulsekntrll skal freligge fr alle ansatte etter pphld i risiksner i lengre enn 3 måneder. Fresatte får utdelt regler fr sykdm i barnehagen/når skal barn hldes hjemme Barnehagen har egen handlingsplan fr sykdm 22. INTERNKONTROLL Barnehagen har utarbeidet et gdt fungerende HMS-system. Internkntrllmappen står tilgjengelig i barnehagen fr ansatte g fresatte. Hele persnalet skal sette seg inn i barnehagens HMS-arbeid. Dette skal sikre gde rutiner fr barnehagens helse, miljø g sikkerhet Persnalet setter seg gdt inn i heftet «helse, miljø g trivsel i barnehagen» Persnalet skal sammen, kvalitetssikre internkntrllsystemet, slik at frbedringer eventuelt blir utført. Dette gjøres t ganger i året. 23. TAUSHETSPLIKT Persnalet i barnehagen har taushetsplikt etter 21 i barnehagelven. Overtredelse av taushetsplikten kan bli straffet etter straffelven 121. Alle ansatte må skrive under på taushetserklæring ved ansettelse. På planleggingsdag høst g vår har barnehagen fast rutine fr gjennmgang av taushetsplikten. 24. OPPLYSNINGSPLIKT Barnehagepersnalet har pplysningsplikt i frhld til 22 g 23 i lven. På planleggingsdag høst g vår har barnehagen fast rutine fr gjennmgang av pplysningsplikten. 25. POLITIATTEST De ansatte i barnehagen må legge frem tilfredsstillende plitiattest.

26. FORSIKRING Alle barn er frsikret i den tiden i er i barnehagen g til/fra barnehagen. Barna er gså frsikret på turer sm barnehagen har. 27. VEDTEKTENES VARIGHET Vedtektene fastsettes av eier g legges fram fr samarbeidsutvalget. Vedtektene revideres ved endringer i lvverket, eierfrhld g gdkjenning. Kpi av de til enhver tid gjeldende vedtekter sendes til Pedaggisk nettverk g Fylkesmannen i Aust-Agder. 28. VISJON OG DRØM FOR BARNEHAGEN VÅR Barnehagen vår skal skape trygghet g glede, humr, latter, nærhet g kjærlighet. Vi skal bruke all vår kreativitet g utfldelse til å skape en virksmhet sm vi kan være stlte av. Vårt ønske er å ha en liten hjemmekselig barnehage der alle barn blir sett, hørt g respektert. Vi skal være gde venner g ha nestekjærlighet fr alle. Alle mennesker ønsker å bli sett, hørt g verdsatt g dette skal være grunnleggende fr vår barnehage. Vi skal skape et miljø sm er til det beste fr barn, fresatte g ansatte. Dette gjøres gjennm medvirkning fra alle parter g sm da vil skape et gdt samarbeid. Barnehagen ønsker å stadig være i utvikling. Vi vil alltid tenke på at vi kan bli bedre. «Frandring fryder» sies det g vi vil derfr være i frandring g gjøre det beste fr at alle skal ha det bra. Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, vitebegjær g lærelyst g bidra til et gdt grunnlag fr livslang læring. (Ram.pl) 29. LÆRING Barnehagen drives i samsvar med Lv m barnehager g Rammeplanen fr barnehager. Målet med rammeplanen er å gi barnehagens persnale en frpliktende ramme å arbeide etter- når det gjelder planlegging, gjennmføring g vurdering av barnehagens innhld. Dette skjer i nær frståelse g samarbeid med barnas hjem. Rammeplanen mtaler syv ulike fagmråder sm barnehagen skal arbeide med i frhld til barna i løpet av året.

Disse fagmrådene er: 1. Kmmunikasjn, språk g tekst 2. Krpp, bevegelse g helse 3. Kunst, kultur g kreativitet 4. Natur, miljø g teknikk 5. Etikk, religin g filsfi 6. Nærmiljø g samfunn 7. Antall, rm g frm 30. KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST Å være aktive sammen med barna er veldig viktig. Kmmunikasjn, språk g tekst legger grunnlaget fr et gdt utviklet muntlig språk. Tilrettelegge aktiviteter med barna g være med sammen med dem. Bøker, sanger, bilder, media, rim g regler. Lytte til lyder g rytme i språket, lære tallsiffer g bkstaver. Ha samtaler med hvert enkelt barn g barnegruppa sammen. Lytte. Telle, srtere, lese, lekeskrive. Barna skal ppleve spenning g glede ved alle disse aktivitetene. Barn skal føle glede ved å kmmunisere g trygghet til å benytte ulike språk- g tekstfrmer i hverdagen. (Ram.pl) 31. KROPP, BEVEGELSE OG HELSE Hverdagen skal rganiseres slik at det finnes en gjennmtenkt veksling mellm perider med r, aktiviteter g måltider. Persnalet skal gi barna kunnskaper m kst, hygiene, aktivitet g hvile. Barnehagen skal bidra til at barna får en psitiv selvppfatning gjennm krppslig mestring. Vi skal gi dem gde erfaringer med friluftsliv g uteliv til ulike årstider. Barna skal utvikle frståelse g respekt fr egen g andres krpp g vite at alle er frskjellige. Persnalet skal følge pp barns lekeinitiativ g tilby lek g spill der barna er fysisk aktive g pplever glede gjennm mestring g fellesskap. (Ram.pl) 32. KUNST, KULTUR OG KREATIVITET Å skape ne sammen, bidrar til samhørighet. Å ta frem fantasien, kreativiteten g skapergleden er svært viktig. Daglig skal barna ha tilgang til å kle seg ut, ta frem instrumenter, lese bøker, se på bilder g ha tilgang til et rikelig g variert materiale fr skapende virksmhet/hbby. Leke kunstnere g ppleve g lære m kunstnere. (Ram.pl) 33. NATUR, MILJØ OG TEKNIKK Barnehagen skal lære barna frståelse fr planter g dyr, landskap, årstider g vær. Vi skal vise kjærlighet til naturen, frståelse fr samspill i naturen g mellm mennesker g naturen. Vi skal undre ss sammen ver naturens mangfldighet, ppleve gleden sammen ved å ferdes i naturen. Barna skal få kunnskaper m dyr, fisker, fugler, innsekter g planter. Vi skal gi barna kunnskap m fødsel, vekst, aldring g død. (Ram.pl)

34. ETIKK, RELIGION OG FILOSOFI Barnehagen skal reflektere g respektere det mangfldet sm er representert i barnegruppen, samtidig sm den skal ta med seg verdier g tradisjner i den kristne kulturarven. Barna skal få kjennskap til kristne høytider g tradisjner, de skal få kjennskap til tradisjner knyttet til høytider i religiner g livssyn sm representerer barnegruppen. Vi skal være frbilder fr barna g pptre slik at barna kan få støtte i egen identitet g respekt fr hverandre. (Ram.pl) 35. NÆRMILJØ OG SAMFUNN Barnehagen skal bidra til at barn møter verden utenfr familien med tillit g nysgjerrighet. Vi skal styrke kunnskap m g tilknytning til lkalsamfunnet, natur, kunst g kultur, arbeidsliv, tradisjner g levesett. Barn skal medvirke i å utfrske g ppdage nærmiljøet sitt. Vi skal gjøre kjent med at samene er Nrges urbeflkning g får kjennskap til samiske frtellinger, sagn g andre deler av samisk kultur g hverdagsliv. Vi skal gi barna anledning til meningsfylte møter med persner, arbeidsplasser g institusjner i barnehagens nærmiljø g sørge fr at barna får bearbeide g utdype sine pplevelser. Bruke litteratur g mediene. (Ram.pl) 36. ANTALL, ROM OG FORM Barnehagen har et ansvar fr å ppmuntre barns egen utfrskning g legge til rette fr tidlig g gd stimulering. De skal ppleve glede ver å utfrske g leke med tall g frmer, mønster, srtere g sammenligne. Vi skal være lyttende g ppmerksmme i frhld til den matematikken barnet uttrykker gjennm lek, samtaler g hverdagsaktiviteter. Vi skal sørge fr at barna har tilgang til g tar i bruk ulike typer spill, teknlgi, tellemateriell, klsser, leker g frmingsmateriell g tilby materiell sm gir barna erfaringer med klassifisering, rdning, srtering g sammenligning. La barna skape ulike frmer g mønstre. Vi skal legge til rette fr at barna i lek g hverdagsaktiviteter får erfaringer med ulike typer mål, målenheter g måleredskaper g stimulere barna til å fundere rundt avstander, vekt, vlum g tid. (Ram.pl) Barna skal sikres en psitiv utvikling den tiden de er i barnehagen. Dette vil vi synliggjøre ved bservasjner g dkumentasjn. Ansatte jbber målbevisst med barnehagens årsplan g dets pedaggiske innhld Alle vksne skal være gde rllemdeller Ansatte skal stadig være i utvikling At barn får rike, felles pplevelser g del i kunnskaper på mange mråder, er gså en frutsetning fr at det skal bli gd lek g et gdt samspill mellm barna. (Ram.pl.)

37. DOKUMENTASJON SOM GRUNNLAG FOR REFLEKSJON OG LÆRING: Barns læring g persnalets arbeid må gjøres synlig. Barnehagens dkumentasjn kan gi freldrene, lkalmiljøet g kmmunen sm barnehagemyndighet infrmasjn m hva barn pplever, lærer g gjør i barnehagen. Dette er infrmasjn m barnegruppas pplevelser g ikke enkeltbarnet. Månedsbrev til freldrene er en dkumentasjn på det vi har gjrt i barnehagen den siste måneden. Hverdagsaktiviteter nteres gså i permen. Pedaggisk leder bruker «den didaktiske relasjnsmdellen» ved dkumentasjn på deler av det pedaggiske arbeidet. Månedsrapprt innehlder dkumentasjn på de 7 fagmrådene sm vi har jbbet med. Barnehagen tar masse bilder sm er en str del av vår dkumentasjn. Bilder g aktiviteter vil jevnlig bli ppdatert på vår hjemmeside. Skriftlig bservasjn g vurdering av enkeltbarn er pedaggisk leders ansvar. Denne type dkumentasjn er underlagt taushetsplikt. Freldrene har rett til å se dkumentasjn m egne barn. 38. OVERGANG BARNEHAGE SKOLE Rammeplan fr Barnehagen sier at barnehagen, i samarbeid med sklen, skal legge til rette fr barns vergang fra barnehage til første klasse. Barnehagen må gi sklen kunnskap m barnehagen g medvirke til en gd dialg i vergangen. Barnehagens dkumentasjn kan gi infrmasjn m hva barn pplever, lærer g gjør i barnehagen. INNHOLD I FØRSKOLEGRUPPEN I BARNEHAGEN: Barna har egne arbeidshefter Trafikkpplæring Kildesrtering Knsentrasjnstrening Besøksdag på sklen Overgangsmøte med sklen Overnatting i barnehagen 39. FORELDREMEDVIRKNING Barnehagen ønsker at fresatte deltar i planleggingsarbeid fr utarbeidelse av årsplan. Dette gjør vi ved freldremøter g skjema fr medvirkning sm fresatte fyller ut. Her kan freldre sammen med barna skrive hva de ønsker at barnehagens innhld skal være. Det er gså satt pp fra persnalet m eventuelle satsningsmråder sm vi ønsker å jbbe med det neste barnehageåret. Det tilbys freldresamtaler 2 ganger i året der vi er lydhøre fr eventuelle ønsker fra fresatte. Ideer g tips fra freldre skal evalueres g følges pp m mulig.

40. BARNS MEDVIRKNING Barn har rett til å uttrykke seg g få innflytelse på alle sider ved sitt liv i barnehagen. (jf. FNs barneknvensjn artikkel 12, 1). Både krppslig g språklig gir barna uttrykk fr hvrdan de har det i barnehagen. Nettpp derfr gjelder det å ta imt barnets uttrykk g la det få gjøre inntrykk. Respekt fr barns likeverd, sm er en grunnleggende verdi i barnehagen, kmmer til uttrykk i de hldninger sm persnalet møter barn med. En msrgsfull relasjn er preget av lydhørhet, nærhet, innlevelse g evne g vilje til samspill. (Ram.pl) BARNEHAGELOVEN 3. Barns rett til medvirkning Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk fr sitt syn på barnehagens daglige virksmhet. Barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltakelse i planlegging g vurdering av barnehagens virksmhet. Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder g mdenhet. Leken er et allment menneskelig fenmen der barn har høy kmpetanse g engasjement. (Ram.pl)

BARNS MEDVIRKNING I SNEHVIT FAMILIEBARNEHAGE Barns medvirkning skal integreres i arbeidet med fagmrådene i rammeplanen. Direkte eller indirekte (La barn bli hørt g ha påvirkningskraft fr hva sm skal skje i barnehagen, hvrdan ting gjennmføres.l) Se det enkelte barnet eller barnegruppen (gjøre eventuelle endringer fr å tilpasse barns mdenhet eller utvikling) Være reflektert ver barnehagens innhld g arbeidsmetder, lydhør ver barns signaler underveis g være villige til å gjøre endringer. Viktig at de minste barna gså får mulig fr å uttrykke seg (til trss fr begrenset verbalt språk) Møt de med interesse g respekt! Følelsesuttrykk må tlkes! (vksen- barn relasjnen) Vær bevisst på frskjeller i barnegruppen! Vi har ulike frutsetninger g væremåter de stille barna - vær bevisst på hvem sm får mest ppmerksmhet g hvilken type ppmerksmhet sm blir gitt. Alle skal få mulighet fr å uttrykke seg! Knfliktløsning - hvrdan pptrer den vksne. Blir alle parter hørt? " Children must be given their say, but they d nt always have t be given their way" Hvrdan innhente pplysninger m barns synspunkter???? I barnehagen har vi en snakkestav sm vi bruker i samlingsstunden. Barna får full ppmerksmhet g får mulighet fr å ytre seg m ting sm er viktige fr dem. Nen ganger blir det sm barna sier, ntert på ei tavle, bk sv. Frilek: barna kan i str grad bestemme hva de skal gjøre g i hvilket rm (i Snehvit trekker vi ikke lapper) Små barn uttrykker seg nnverbalt, krppslig, men gså med gråt. Er vi lydhøre venfr gråten g frstår at det uttrykker barns misnøye ver ting eller frmidler en spesiell følelse knyttet til en situasjn. Kan vi gjøre nen endringer i gitte situasjner? Vet vi hva barna i vår barnehage er redde fr/ ikke liker??? Ved jevne mellmrm tar vi i bruk Kari Grssmanns bk Undrebka mi. Den tar pp ulike temaer g har gde spørsmål til barna, i tillegg til inspirerende bilder! Ved kunstneriske uttrykk (b.la hbby) trenger ikke alle å lage like ting, vi legger fte frem materiell sm barna selv kan velge i. Om det er nen sm ikke ønsker å gjøre hbby, så trenger de ikke det. Ingen tvang, men heller ppmuntring! Barna bestemmer sel v når de ønsker å avslutte aktiviteten.

Litteratur: ABRAHAMSEN, G - 2002 - "km, så skal vi heller finne på ne mrsmt!" små barns gråt g de vksnes reaksjner STEINKJER, E - 2005 - Små barn sanser med mer enn øynene, m tddlere i møte med kunst. BJERKE, L - 2004 - Barns medvirkning i praksis 41. LEK Lekens betydning er fr mange barn først g fremst glede. Gjennm lek kan barnet samtidig utfrske miljøet rundt seg, å bearbeide det sm er vanskelig i mgivelsene eller seg selv. Kjennetegnet på lek er at den er en frivillig aktivitet sm barnet selv velger å delta i. Leken er på lissm - den ligger utenfr det vi kaller den virkelige verden. Leken er lystbetnt fr barnet g kan samtidig gi rden, spenning g være en frberedelse til vksen alder. Fr å kunne leke trenger barn gdt g variert utstyr sm verktøy fr leken. Opplevelser, frtellinger g nye erfaringer sm de vksne tar initiativ til g tilrettelegger fr, gir nødvendig stff til lekens videre utvikling. En må likevel ikke miste det vesentlige i leken: Å LEKE- er fr barnet et mål i seg selv. Persnalet skal være i leken på barns premisser. Barnehagen må sørge fr at alle barn får varierte g psitive erfaringer med å bruke språket sm kmmunikasjnsmiddel, sm redskap fr tenking g sm uttrykk fr egne tanker g følelser. (Ram.pl.) 42. SPRÅKUTVIKLING En gd språkutvikling er viktig fr barn både på krt g lang sikt. Evnen til å bruke språket er avgjørende fr hvrdan barn kan kmmunisere med vksne g med andre barn, hvrdan de kan sette rd på erfaringer, frtelle m ne viktig, diskutere g reflektere sammen med andre. Språk er avgjørende fr læring, ssiale relasjner g vennskap. På lengre sikt er språkutviklingen avgjørende fr å kunne være en deltaker i et mderne demkrati g i et kunnskaps- g utdanningssamfunn. Språkutviklingen er både muntlig g skriftlig vi snakker g lytter, vi leser g skriver. Den grunnleggende utviklingen skjer i barnehagealderen. (Ref. fra Temahefte m språkmiljø g språkstimulering i barnehagen). Barnehagen skal systematisk jbbe fr språkutvikling i barnehagen. Barna kartlegges i frhld til språk med ulike skjemaer.

Vi bruker «Snakkepakka». Vi skal ha gde samtaler med barna Vi skal være gde lyttere Høytlesning Myldrebøker «Snakkestav» i samlingen 43. MAT I BARNEHAGEN Barnehagen serverer 2 måltider m dagen. Disse skal både være varierte g sunne. Barna skal få kjennskap til matlaging g et sunt ksthld Barna hjelper til med å dekke brdet Vi synger fr maten før måltidet begynner De eldste barna hjelper de yngste barna under måltidet Barnehagen har egen «takk-fr-maten-sang» Barna hjelper å rydde av brdet Ansatte skal sette seg inn i «mat g hygiene i barnehagen» 44. FYSISK UTFOLDELSE Barna skal få gde fysiske pplevelser både ute g inne Barna skal være ute 2 ganger m dagen. Minst 1 gang i vinterhalvåret. Gjennm ukentlig turdag skal barna få gde naturpplevelser 45. PSYKISK HELSE Barna skal bli sett, hørt g respektert Barnehagen skal ha varme g tydelige vksne Ansatte henvender seg til barna på en respektfull g gd måte Barna skal få snakke m følelser Ansatte tar barns følelser på alvr Barnehagen markerer psykisk helsedag sm er 10. ktber. På frhånd snakker vi m følelser g jbber med bilder av frskjellige følelser. Bøker med tema følelser. Ssial kmpetanse handler m å kunne samhandle psitivt med andre i ulike situasjner. (Ram.pl)

46. SOSIAL KOMPETANSE Barna skal etablere gde ssiale ferdigheter, slik at de lærer å samspille med hverandre. Barnehagen har et eget pplegg fr arbeid med ssial kmpetanse. Her møter vi Pinnsvin g Kanin. De er gde venner men kan gså bli litt «sinte på hverandre». Vi jbber med 10 vennekrt. Tema på vennekrtene er: O Å SAMARBEIDE O Å VENTE PÅ TUR O Å DELE O Å VISE FØLELSER O Å VISE GLEDE O Å ROE SEG NED O Å SI STOPP O Å SI UNNSKYLD O Å LYTTE OG BLI ENIG O Å SNAKKE SAMMEN 47. OBSERVASJON Persnalet skal freta bservasjner av hvert barn i løpet av barnehageåret Det skal skrives rapprter sm belyser både hva barnet strever med g hva barnet mestrer. Fr barn med spesielle behv vil det bli utarbeidet en pedaggisk rapprt. Vi bruker da en mmentliste/sjekkliste sm hjelp. Rapprten vil innehlde barns språklige fungering, fysisk, mtrisk g sansemessig utvikling g fungering, lek, ssialt samspill g emsjnell fungering, knsentrasjn, ppmerksmhet/ppgaverientering g uthldenhet, barns uttrykk, samt endringer i barns adferd. Fr barn med språkprblemer vil vi bservere med skjema «TRAS». Etter samtykke fra fresatte vil alle barna bli bservert med skjema «Alle med». 48. KOMPETANSEHEVING Viser til egen kmpetanseplan fr barnehagen. 49. STUDENTERS PRAKSIS 24.Øvingspplæring (Barnehagelven)

Barnehagens eier plikter å stille barnehagen til dispsisjn fr øvingspplæring fr studenter sm tar førsklelærerutdanning. Barnehagens styrer g pedaggiske ledere plikter å veilede studenter i slik øvingspplæring. Snehvit familiebarnehage tar imt studenter sm tar førsklelærerutdanning. Barnehagen tar gså imt praksiskandidater sm utdanner seg til barne- g ungdmsarbeidere. Elever fra både ungdmssklen g videregående skle er velkmmen til utplassering hs ss. 50. FASTE RUTINER I BARNEHAGEN Samlingsstunden: Samlingsstunden er en viktig del av barnehagehverdagen. Hver dag kl. 10.30 samles stre g små. Vi synger, har rim g regler, frteller eventyr, dramatiserer g musiserer. Vi avslutter gjerne samlingen med dans eller sanglek. I samlingsstunden skal det være tid til gde samtaler, undre ss sammen g filsfere sammen. Musikk g rytme: Musikk g rytme er en annen viktig del i barnehagehverdagen vår. Barn elsker musikk g vi ønsker derfr å bruke ekstra mye tid på sang, kreativ dans, musikk g rytmikk. Dette er ne sm fenger både små g stre, g sm gir krppslig mestrings-følelse. Vi har følgende hjelpemidler fr vårt arbeid med musikk g rytme: «Min egen musikkbarnehage» «Rytmehuset» Gdt med instrumenter Julehøytiden: I desember måned er det julefrberedelser. Juleverksted Pepperkakebaking Juletrepynting Julebrd fr barna

Lucia feiring g grøtfest fr freldre g barn Vi lager gjerne en liten julemusikkvide. Fra 1. desember åpner vi julekalender hver dag. Alle barna får 2 pakker hver. Barnehagen rdner med pakker. Hver mrgen ser vi på «Jul i Skmakergata» Naturpplevelser: Vi skal undre ss sammen ver naturens mangfldighet, ppleve gleden sammen ved å ferdes i naturen. (Ram.pl) Barnehagen skal lære barna m hva sm fregår i naturen i de ulike årstidene. Vi vil bli kjent med naturens grunnelementer, vær g vind. Gjennm å være «småkrypfrskere» skal vi lære m insekter g småkryp sm vi finner i naturen. Vi skal lære m fisk, fugler g dyr. Gjennm arbeidet med kjøkkenhagen skal vi lære m planter g hvrdan det spirer g grr. Barna skal få gde naturpplevelser når vi ferdes utenfr barnehagens utemråde. Vi skal lære å ta vare på naturen.

Freldrekaffe: Mauren Liten? Jeg? Langt ifra. Jeg er akkurat str nk. Fyller meg selv helt på langs g på tvers fra øverst til nederst. Er du større enn deg selv kanskje? (Inger Hagerup) 2 ganger i året har vi freldrekaffe i barnehagen. Da inviterer vi alle fresatte, kser ss med kaker g kaffe. Det blir gså en liten fremføring av barna, med sang g musikk. Påskehøytiden: Barnehagen skal på en enkel måte frklare barna hva påske høytiden står fr. De skal få ppleve gleden ved den kristne høytid. (barnehagelven) Påskeverksted Påskeharen kmmer med påskeegg i hagen Påskemiddag av skinkestek med tilbehør. Tur med Klbjørn: Vi går til byen g tar Klbjørn ver til Hisøya. Dette er like kselig hver gang. Vi har med niste g drikke g raster på en lekeplass i nærheten. Her har de klatrevegg, sandkasse g ftballbane. Vi spaserer rundt g ser på det kselig miljøet på Hisøya. Bndegårdstur: Hvert år tar barnehagen turen til en bndegård. De siste åra har vi vært på Nedenes. Her er det veldig kselig, g bnden er helt fantastisk g viser ss rundt på gården hans. Vi spiser lunsjen vår ute i hagen. Kjøkkenhagen vår: I mai lager vi vår egen lille kjøkkenhage. Her setter vi pteter, sukkererter g annet. Ptetene tar vi pp på høsten g har ptetuke. Da lager vi middag med innhøstingen vår. Karneval/andre fester i barnehagen: Når Snehvit familiebarnehage har fest, så kser vi ss skikkelig. Karneval g fastelavn feires sammen g vi kser ss med fastelavnsbller g slår katta ut av sekken.

På høsten har vi bamsefest i barnehagen. Da har alle barna med seg hver sin bamse. Vi lager krner g feirer bamsens fødselsdag. Bursdagsfeiringer i barnehagen: Bursdagsfeiringer blir det gjerne mange av i løpet av barnehageåret. Bursdagsbarnet får en fin pyntet krne g fine tegninger fra alle barna. Denne dagen er det bursdagsbarnet sm er i sentrum g får bestemme eventyr g andre aktiviteter. Så sant ikke annet er avtalt så vil vi i barnehagen rdne ne gdt g spise denne dagen. Smmerfest: I juli måned har vi smmerfest i barnehagen. Da samles barn, fresatte, bestefreldre g persnal til grilling i hagen. Barnehagen rdener med mat. Sameflkets dag: Barnehagen markerer sameflkets dag 6. februar. Vi lærer litt m samene g deres levemåte. Det blir en aktivitetsdag sammen med Springkleiv barnehage der vi setter pp lavv, kaster lass g lager bids sm er en samisk rett. Barnehagedagen: Barnehagedagen er et samarbeid mellm Fagfrbundet g Utdanningsfrbundet. Målet er å synliggjøre innhld g aktiviteter i barnehagen, g bidra til å øke frståelsen fr arbeidet dessuten å være en hyggelig markering fr barn g vksne. (Wikipedia) Denne dagen kser vi ss ekstra. Har et tema fr dagen. «Barna er de sm har krte krpper g aldri spaserer, men fte hpper g ruller i gresset g klatrer i trærne. Barna er de sm får skrubbsår på knærne» Barna er de sm gjør rampestreker g hisser pp naben med bråkete leker, g sliter ut vksne med Lud g Vri. Barna er de sm har veldig gd tid. (Ukjent)

17. mai feiring: Barnehagen har egen 17. mai Feiring. Vi går i tg rundt Stinta mrådet, synger g kser ss. Etterpå blir det pølser g is i hagen.