HLVÅRSPLN I KRLE VÅR 1. TRINN 2017/18
TID EMNE LÆRINGSMÅL LÆRINGSKJENNETEGN/ VURDERINGSKRITERIER Religion og livssyn: Jødedom: symbol og sabbat Gud og Moses Hva er livssyn Livssynshumanisme: Human-Etisk forbund Høy måloppnåelse Middels måloppnåelse Lav måloppnåelse J N U R Inn i livet 1 Lærerens bok s. 56-63 Elevens bok s.30 36 Salaby Læringsstrategier: Tankekart Tegnekart Lese bilde rbeidsmetode: Fortellinger Rollelek Samtale Lage ord rbeidsoppgaver Rim Dikt Kristendom - Jødedom og Livssyn - Lære om Human- Etisk forbund Høy måloppnåelse i emnet «Jødedom» innebærer å: - Kjenne til jødedommen - Vite hva synagoge er og Tora er - Vite at jødene tror på èn Gud Jødedom, islam, hinduisme, buddhisme og livssyn Etter 4. år skal elevene kunne: Samtale om jødedom og hvordan religiøs praksis kommer til uttrykk gjennom leveregler, bønn, Tora-lesing, matregler og høytider. Fortelle om profeten Muhammeds liv, åpenbaringen av Koranen og innholdet i sentrale deler av Koranen. Samtale om Islam og hvordan religiøs praksis kommer til uttrykk gjennom leveregler, bønn, Koran-lesing, matregler og høytid Lytte til samtale om tekster og fortellinger som uttrykker et humanistisk livssyn Samtale om hvordan livssynshumanismen kommer til uttrykk gjennom leveregler og seremonier Filosofi og etikk samtale om familieskikker i hverdag og høytid på tvers av religioner og livssyn føre en enkel dialog om samvittighet, etiske leveregler og verdier Begreper humanisme: humanisme, livssyn, livssynshumanisme, leveregler, seremoni, omsorg Begreper jødedom: jøde, synagoge, tora, rabbiner, spiseregler, bønn, gudstjeneste, sabbat Sanger / musikk: Fra jødisk gudsstjeneste, Hevenu shalom aleichem Bønneutrop Høy måloppnåelse i emnet «Humanisme» innebærer å: - Kjenne til humanisme og livssynshumanisme. - Kjenne til viktige verdier i humanismen.
Dramatisering Musikk Maling Se på kunst Muntlige ferdigheter Å kunne skrive Å kunne lese Å kunne regne Digitale ferdigheter Bruker talespråket til å kommunisere og forklare etikk og filosofi. Lytter etter informasjon og argumentasjon. Uttrykker og begrunner egne meninger. Gjengir innhold med egne ord og stiller oppklarende spørsmål Bruker ulike typer symboler og skriftlige nedtegnelser for å gi utrykk for tanker og opplevelser, og for å gjengi historier. Kan gjenkjenne ordbilder brukt i undervisningen og lese enkle ord basert på gjennomgåtte bokstaver. Kan følge med og oppfatte digitalt tilgjengelig materiale, som bilder, tekster, musikk og film, som kan gi nye muligheter for kommunikasjon og dialog TID EMNE LÆRINGSMÅL LÆRINGSKJENNETEGN/ VURDERINGSKRITERIER F E B R U R Fortellinger frå Det nye testamentet: Fødsel og navngiving Hurra for et nytt menneske Barnedåp Jesus blir døpt Inn i livet : Lærerens bok s. 64-71 Elevbok s. 37-43 Salaby Læringsstrategier: Tankekart Tegnekart Lese bilde rbeidsmetode: Fortellinger Samtale Lage ord rbeidsoppgaver Kristendom Hovedområdet kristendom omfatter kristendommen i historisk perspektiv og hvordan kristendommen blir forstått og praktisert i verden og i Norge i dag, Bibelen som kilde til kulturforståelse og tro og kristendommens betydning for samfunn og kultur. -samtale om kristendom og hvordan religiøs praksis kommer til uttrykk gjennom leveregler, bønn, dåp, gudstjeneste og høytider - Kristendommen og fortellinger fra Det nye testamentet - Lære om barnedåp Jødedom, islam, hinduisme, buddhisme og livssyn Filosofi og etikk Høy måloppnåels e Middels måloppnåelse Lav måloppnåelse Høy måloppnåelse i emnet Fortellinger fra Det gamle testamentet : Elevene kan gjenfortelle innholdet i fortellingen om Jesus blir født Elevene kan tegne en illustrasjon til fortellingene. fortelle om innholdet i sentrale tekster fra evangelienes framstilling av Jesu liv og virke i Det nye testamente kjenne til kristen salmetradisjon og et utvalg sanger, også
samiske Begreper: Bibelen, Det gamle testamentet, Det nye testamentet, dåp. Sanger: Fylt av glede over livets under Muntlige ferdigheter Å kunne skrive Å kunne lese Å kunne regne Digitale ferdigheter Gjenfortelle tekster. Snakke om innholdet i tekster. Skrive enkle ord og setninger fra fortellinger de har hørt. Kan gjenkjenne ordbilder brukt i undervisningen og lese enkle ord basert på gjennomgåtte bokstaver. Kan følge med og oppfatte digitalt tilgjengelig materiale, som bilder, tekster, musikk og film, som kan gi nye muligheter for kommunikasjon og dialog TID EMNE LÆRINGSMÅL LÆRINGSKJENNETEGN/ VURDERINGSKRITERIER Kristendommen: Fortellinger frå det nye testamentet: Påske (eller april, alt etter som når denne er frå år til år). Fortsetter emne fra februar-fødsel og navngiving: Fødsel og navn i Islam Humanistisk navnefest Fødsel og navn i Buddhismen Fødsel og navn i Hinduismen Fødsel og navn i Jødedommen Kristendommen og påskefortellingen fra nye testamentet - Hvordan andre religioner feirer fødsel og navngiving Høy måloppnåelse Middels måloppnåelse Lav måloppnåelse
Inn i livet: Lærerens bok s. s. 72 85 Elevens bok s. 44-55 Salaby Høy måloppnåelse i emnet Fortellinger fra Det gamle testamentet : Elevene kjenner innholdet i fortellingen om Jesu død og oppstandelse Elevene kan tegne en illustrasjon til fortellingene. Elevene kjenner til hvordan andre religioner markerer fødsel og navngiving M R S Læringsstrategier: Tankekart Tegnekart Lese bilde rbeidsmetode: Fortellinger Samtale Lage ord rbeidsoppgaver Sang Kristendom Hovedområdet kristendom omfatter kristendommen i historisk perspektiv og hvordan kristendommen blir forstått og praktisert i verden og i Norge i dag, Bibelen som kilde til kulturforståelse og tro og kristendommens betydning for samfunn og kultur. (se ellers kompetansemål nederst i planen). Jødedom, islam, hinduisme, buddhisme og livssyn Hovedområdet jødedom, islam, hinduisme, buddhisme og livssyn omfatter disse religioner og utvalgte livssyn i historisk perspektiv, deres skrifttradisjoner som kilde til kulturforståelse og tro, og hvordan disse religioner og livssyn blir forstått og praktisert i verden og i Norge i dag. På ungdomstrinnet skal dette hovedområdet også gi innblikk i andre religioner og livssyn som er representert i Norge, og i annet religiøst og livssynsmessig mangfold. (Se ellers kompetansemål nederst i planen). Begreper; Bibelen, Det gamle testamentet, Det nye testamentet, Humanisme, navnefest, oppstandelse, palmesøndag, skjærtorsdag, langfredag, 1. påskedag, 2. påskedag. Filosofi og etikk Høy måloppnåelse i emnet «påske»: Elevene kan fortelle hvorfor de kristne feirer påske Elevene vet at egg symboliserer nytt liv Elevene kjenner navnene på dagene i påskeuka Muntlige ferdigheter Å kunne skrive Å kunne lese Å kunne regne Digitale ferdigheter Gjenfortelle tekster, Skrive enkle ord og Kan gjenkjenne Kan følge med og oppfatte og snakke om setninger fra ordbilder brukt i digitalt tilgjengelig innholdet i tekster. fortellinger de har materiale, som bilder,
hørt. undervisningen og lese enkle ord og setninger. tekster, musikk og film, som kan gi nye muligheter for kommunikasjon og dialog TID EMNE LÆRINGSMÅL LÆRINGSKJENNETEGN/ VURDERINGSKRITERIER Høy Middels Lav måloppnåelse måloppnåelse måloppnåelse Fortellinger fra det gamle testamentet: I begynnelsen: Gud skaper verden Noahs ark P R I L Inn i livet : Lærerens bok s. 86 93 Elevens bok s. 56-62 Læringsstrategier: Tankekart Tegnekart Lese bilde rbeidsmetode: Fortellinger Samtale Lage ord rbeidsoppgaver Kristendom - Kristendommen og fortellinger fra Det gamle testamentet Hovedområdet kristendom omfatter kristendommen i historisk perspektiv og hvordan kristendommen blir forstått og praktisert i verden og i Norge i dag, Bibelen som kilde til kulturforståelse og tro og kristendommens betydning for samfunn og kultur. (se ellers kompetansemål nederst i planen). Begreper: skape, ark, Jødedom, islam, hinduisme, buddhisme og livssyn Filosofi og etikk Høy måloppnåelse i emnet Det nye testamentet innebærer å: Elevene kjenner innholdet i fortellingene «Gud skaper verden» og «Noahs ark». Elevene kan gjenfortelle historien om Noahs ark. Elevene kan forklare begrepet å skape Sanger: Måne og sol, skyer og vind. En elefant kom marsjerende Muntlige ferdigheter Å kunne skrive Å kunne lese Å kunne regne Digitale ferdigheter
Gjenfortelle tekster. Snakke om innholdet i tekster. Skrive enkle ord og setninger fra fortellinger de har hørt. Kan gjenkjenne ordbilder brukt i undervisningen og lese enkle ord basert på gjennomgåtte bokstaver. Kan følge med og oppfatte digitalt tilgjengelig materiale, som bilder, tekster, musikk og film, som kan gi nye muligheter for kommunikasjon og dialog TID EMNE LÆRINGSMÅL LÆRINGSKJENNETEGN/ VURDERINGSKRITERIER Vennskap Høy Middels Lav måloppnåelse Inn i livet: måloppnåelse måloppnåelse Tenk om vi venner M I Lærerens bok s.94-95 Elevens bok s. 64 Repetisjon og evt gå i dybden på aktuelle tema fra året som har gått. Filosofi og etikk: Vennskap Å tilgi Høy måloppnåelse i emnet «Å tilgi» innebærer å: - Vite hva tilgivelse er. - Forstå hva som skal til for at en skal tilgi og bli tilgitt. - Kunne uttrykke enighet og uenighet. - Hva det vil si å være en venn J U N I Læringsstrategier: Tankekart Tegnekart Lese bilde Kristen dom Jødedom, islam, hinduisme, buddhisme og livssyn Filosofi og etikk Etter 4. år skal elevene kunne: Uttrykke tanker om livet, tap og sorg, godt og ondt, og gi respons på andres tanker. Føre en enkel dialog om samvittighet, etiske leveregler og verdier
Begreper: Å tilgi, tilgivelse, å såre hverandre, å be om unnskyldning, unnskyld, hevn, sinne, samvittighet. Sanger: rbeidsmetode: Tenkj om vi var venner, du og je Fortellinger Samtale Lage ord rbeidsoppgaver Dramatisering Musikk Maling Se på kunst Muntlige ferdigheter Å kunne skrive Å kunne lese Å kunne Digitale verktøy Bruker talespråket til å kommunisere og forklare etikk og filosofi. Lytter etter informasjon og argumentasjon. Uttrykker og begrunner egne meninger. Gjengir innhold med egne ord og stiller oppklarende spørsmål Bruker ulike typer symboler og skriftlige nedtegnelser for å gi utrykk for tanker og opplevelser, og for å gjengi historier. Kan gjenkjenne ordbilder brukt i undervisningen og lese enkle ord basert på gjennomgåtte bokstaver. regne Innebærer å møte matematiske uttrykk og tallsymbolikk Kan følge med og oppfatte digitalt tilgjengelig materiale, som bilder, tekster, musikk og film, som kan gi nye muligheter for kommunikasjon og dialog GRUNNLEGGENDE FERDIGHETER Muntlige ferdigheter i RLE Å kunne lese i RLE Å kunne skrive Å kunne regne i RLE Digitale ferdigheter i RLE Å kunne uttrykke seg muntlig i RLE innebærer å bruke talespråket til å kommunisere og forklare religioner og livssyn, etikk og filosofi. Muntlige ferdigheter som samtale, dialog, fortelling og utgreiing er midler til undring, refleksjon og argumentasjon. I faget legges det stor vekt på fortellingen som muntlig uttrykk. Å kunne lese i RLE innebærer å oppleve og forstå tekster. Lesing brukes for å innhente informasjon, tolke, reflektere over og forholde seg saklig og analytisk til fortellinger og fagstoff i så vel tradisjonell som multimedial formidlingsform. Å kunne skrive i RLE innebærer å kunne uttrykke kunnskaper om og synspunkter på religion og livssyn, etikk og filosofi. Skriving klargjør tanker, erfaringer og meninger og er en hjelp til å tolke, argumentere og kommunisere. Skriving i RLE innebærer også å møte ulike estetiske skriftuttrykk og gjøre bruk av dem. Å kunne lese i RLE innebærer å oppleve og forstå tekster. Lesing brukes for å innhente informasjon, tolke, reflektere over og forholde seg saklig og analytisk til fortellinger og fagstoff i så vel tradisjonell som multimedial formidlingsform. Å kunne bruke digitale verktøy i RLE er en hjelp til å utforske religioner og livssyn for å finne ulike presentasjoner og perspektiver. En viktig ferdighet er å kunne benytte digitalt tilgjengelig materiale, som bilder, tekster, musikk og film på måter som forener kreativitet med kildekritisk bevissthet. Digitale medier gir nye muligheter for kommunikasjon og dialog om religioner og livssyn. Disse mediene gir også muligheter for bred tilgang til materiale om aktuelle etiske problemstillinger. HOVEDOMRÅDER Kristendom Jødedom, islam, hinduisme, buddhisme og livssyn Filosofi og etikk Hovedområdet kristendom omfatter kristendommen i historisk perspektiv og hvordan kristendommen blir forstått og praktisert i verden og i Norge i dag, Bibelen som kilde til kulturforståelse og tro og kristendommens betydning for samfunn og kultur. På området skal ulike tradisjoner og kirkesamfunn innenfor kristendommen behandles. Hovedområdet jødedom, islam, hinduisme, buddhisme og livssyn omfatter disse religioner og utvalgte livssyn i historisk perspektiv, deres skrifttradisjoner som kilde til kulturforståelse og tro, og hvordan disse religioner og livssyn blir forstått og praktisert i verden og i Norge i dag. På ungdomstrinnet skal dette hovedområdet også gi innblikk i andre religioner og livssyn som er representert i Norge, og i annet religiøst og Hovedområdet filosofi og etikk omfatter filosofisk tenkemåte og etisk refleksjon. Noen sentrale filosofer inngår, og grunnleggende livsspørsmål, moralske verdivalg og etiske begrunnelser står sentralt. Området omfatter også holdninger og aktuelle etiske problemstillinger i barns og unges liv, i lokalsamfunnet og i den globale verden. Innenfor hovedområdet
livssynsmessig mangfold. behandles sammenhenger mellom etikk, religion og livssyn. Mål for opplæringen er at eleven skal kunne fortelle om innholdet i sentrale tekster fra 1. og 2. Mosebok i Det gamle testamente fortelle om innholdet i sentrale tekster fra evangelienes framstilling av Jesu liv og virke i Det nye testamente lytte til og samtale om noen apostel- og helgenfortellinger beskrive lokale kirker, finne spor av kristendommens historie i lokalmiljøet og i distriktet og presentere funnene på ulike måter samtale om kristendom og hvordan religiøs praksis kommer til uttrykk gjennom leveregler, bønn, dåp, gudstjeneste og høytider kjenne til kristen salmetradisjon og et utvalg sanger, også samiske gjenkjenne kunst og gjøre bruk av estetiske uttrykk knyttet til kristendommen KOMPETNSEMÅL Mål for opplæringen er at eleven skal kunne: Jødedom fortelle om liv og virke til Moses, åpenbaringen av Toraen og innholdet i sentrale deler av Toraen samtale om jødedom og hvordan religiøs praksis kommer til uttrykk gjennom leveregler, bønn, Tora-lesing, matregler og høytider gjenkjenne kunst og gjøre bruk av estetiske uttrykk knyttet til jødedommen Islam fortelle om profeten Muhammeds liv, åpenbaringen av Koranen og innholdet i sentrale deler av Koranen samtale om islam og hvordan religiøs praksis kommer til uttrykk gjennom leveregler, bønn, Koran-lesing, matregler og høytider gjenkjenne kunst og gjøre bruk av estetiske uttrykk knyttet til islam Hinduisme fortelle om en av hinduismens guder og gudinner samtale om hinduismen og hvordan religiøs praksis kommer til uttrykk gjennom leveregler, puja, matregler og høytider gjenkjenne kunst og gjøre bruk av estetiske uttrykk knyttet til hinduismen Buddhisme fortelle om Siddhartha Gautamas liv og hans oppvåkning som Buddha samtale om buddhismen og hvordan religiøs praksis kommer til uttrykk gjennom leveregler, bønner, meditasjon og høytider gjenkjenne kunst og gjøre bruk av estetiske uttrykk knyttet til buddhismen. Humanisme lytte til og samtale om tekster og fortellinger som uttrykker et humanistisk livssyn samtale om hvordan livssynshumanisme kommer til uttrykk gjennom leveregler og seremonier gjenkjenne kunst og gjøre bruk av estetiske uttrykk knyttet til humanisme Mål for opplæringen er at eleven skal kunne fortelle om filosofen Sokrates uttrykke tanker om livet, tap og sorg, godt og ondt og gi respons på andres tanker samtale om familieskikker i hverdag og høytid på tvers av religioner og livssyn føre en enkel dialog om samvittighet, etiske leveregler og verdier gjengi gjensidighetsregelen og vise evne til å gjøre bruk av den i praksis samtale om respekt og toleranse og motvirke mobbing i praksis bruke FNs barnekonvensjon for å forstå barns rettigheter og likeverd og kunne finne eksempler i mediene og ved bruk av Internett Formål Religioner og livssyn gjenspeiler menneskers dypeste spørsmål og har gjennom historien bidratt til å forme individ, fellesskap og samfunn. Kunnskap om religioner og livssyn er vesentlig for enkeltmennesket, for å kunne tolke tilværelsen og for å forstå kulturer i ens eget samfunn og i samfunn verden over. Barn og unge i dag møter et mangfold av kulturpåvirkninger og verditradisjoner. Kristen tro og tradisjon har gjennom århundrer preget europeisk og norsk kultur. Samtidig har humanistiske verditradisjoner gitt kulturarven et videre tilfang. Religiøst og livssynsmessig mangfold setter i stadig større grad preg på samfunnet. Kjennskap til ulike religioner og livssyn, etikk og filosofi er en viktig forutsetning for livstolkning, etisk bevissthet og forståelse på tvers av tros- og livssynsgrenser. Religion, livssyn og etikk som allmenndannende fag skal bidra til felles kunnskapsgrunnlag og referanserammer, bidra til ny innsikt og gi rom for dialog tilpasset de ulike alderstrinn. Kunnskaper om religioner og livssyn og om den funksjon disse har både som tradisjon og som aktuelle kilder til tro, moral og livstolkning, står sentralt i faget. Faget skal være en møteplass for elever med ulik bakgrunn, der alle skal bli møtt med
respekt. Undervisningen skal stimulere til allsidig dannelse og gi rom for undring og refleksjon. Videre skal faget bidra til evne til dialog mellom mennesker med ulik oppfatning av tros- og livssynsspørsmål. Dette innebærer respekt for religiøse verdier, menneskerettighetene og menneskerettighetenes etiske grunnlag. Faget skal gi kjennskap til kristendommen, andre verdensreligioner og livssyn og til etiske og filosofiske emner. Det skal gi kjennskap til den betydning kristendommen har som kulturarv for samfunnet vårt. Kristendomskunnskap skal av den grunn ha den kvantitativt største andelen av lærestoffet. Dette innebærer at det vil være rom for lokale variasjoner i fordelingen mellom hovedområdene i faget for å oppfylle kompetansemålene. Religion, livssyn og etikk er et ordinært skolefag som normalt skal samle alle elever. Opplæringsloven legger til grunn at undervisningen skal være objektiv, kritisk og pluralistisk. Det innebærer at den skal være saklig og upartisk og at de ulike verdensreligioner og livssyn skal presenteres med respekt.. I undervisningen skal det ikke være forkynnelse eller religionsutøvelse. Likeverdige pedagogiske prinsipper skal legges til grunn. Det innebærer at alle religioner og livssyn skal behandles på en faglig og sakssvarende måte ut fra sitt særpreg og mangfold. Tilpasset opplæring er et overordnet prinsipp. I undervisningen skal det benyttes varierte og engasjerende arbeidsmåter som skal bidra til å formidle alle sider ved faget. Det må samtidig utøves varsomhet ved valg av arbeidsmåter. Spesielt gjelder varsomheten arbeidsmåter som foresatte og elever ut fra egen religion eller eget livssyn kan oppleve som utøvelse av annen religion eller tilslutning til annet livssyn. Både individuelle og lokale hensyn bør ivaretas. Dersom eleven melder om fritak fra deler av den ordinære opplæringen i henhold til opplæringslovens 2-3 a, skal det følges opp med tilpasset opplæring. Det forutsettes løpende samarbeid mellom hjem og skole og god informasjon om hvordan opplæringen planlegges gjennomført.