Aktive bønder fremtidens leilendinger?

Like dokumenter
Fôr fra leiejord hva er transportkostnaden?

Aktive bønder - fremtidens leilendinger? - Hvilke konsekvenser har endringene i landbrukets arealbruk for økonomi og agronomi i landbruket?

Aktive bønder fremtidens leilendinger?

Transport og grovfôrkostnader.

Økt produksjon. For de fleste vil ønsket om økt kjøtt- eller mjølkeproduksjon bety et økt behov for mer fôr, både av kraftfôr og grovfôr

Aktive bønder fremtidens leilendinger?

Mekaniseringsøkonomi og økonomi ved endringer i grovfôrproduksjonen. Jan Karstein Henriksen Norsk Landbruksrådgiving Agder

Fremtidens økonomiutdanning. Oslo 6/2-12 Lars Kjuus, økonomirådgiver NLR Øst

Totaløkonomiske tilpasninger for grovfôr/kraftfôr - storfèkjøttprod Fagdag 5. mars Jan Karstein Henriksen Norsk Landbruksrådgiving Agder

ved Gunnar J Forbord Grovfôrmøter Norsk Landbruksrådgiving 2017 Grovfôrøkonomi

Hva viser dataene oss?

Torger Gjefsen, Petter Klette og Oddbjørn Kval-Engstad

Engdyrking og grovfôrkvalitet

TEMA Nr. 2 - Januar 2015

Kompass as MASKINKOSTNAD OG ØKONOMI HAR DU EN RIKTIG TILPASSET MASKIN OG REDSKAPSSTRATEGI PÅ DITT BRUK?

Samarbeid om spredning av husdyrgjødsel til beste for bonde, klima og økonomi

Hva koster graset? Regionsvise forskjeller i grovfôrkostnader og sammenlikning med kraftfôrpris Astrid Een Thuen

Kritisk : STORFE OG MELK: «GROVFORET»

Grovfôrøkonomi. Vet du hva grovfôret ditt koster? % vet det ikke. Hva koster egenprodusert fôr fra dyrking til utfôring på fôrbrett?

Stordrift i kornproduksjonen En analyse av driftsgranskingsbrukene for korn

Hva er dyrest? Grovfôr eller kraftfôr? En studie av driftsgranskingene 2014

Kva kostar det å produsera grovfôr? Bioforsk/NLR samling Fureneset 17. sept Torbjørn Haukås, NILF

Transport på kryss og tvers innan driftseiningar i jordbruket

Rundballer plansilo? Bakgrunn:

Kost effektvurderinger av tiltak mot fosfortap fra jordbruksarealer

De økologiske mjølkeprodusentene tjente bedre i 2012

SITUASJONSBESKRIVELSE. Mange har et utgangspunkt der grovfôrkvalitet og mengde kunne vært bedre

Bonde, Bjørn Aasen. Ammeku produksjon, kjøttferase Limousin.

Optimal gjødselplan. Kvinesdal Svein Lysestøl

DAGER IGJEN DAGER AKTIV SVAR SVAR % GJENNOMFØRTE % 2194

Kriterier for Lofotlam

Økonomien i robotmelking

Økonomi nydyrking Fylkesmannen i Rogaland 14. September 2017 Tveit Regnskap AS

Godt økonomisk resultat ved fôring av melkeku

Er vi beredt? Kompetanse og ressurser. Meldal 9. januar 2019 Håvard Bjørgen

God grovfôrdyrking Billigere og bedre grovfôr

Utviklingen i jordbruket i Troms. Innledning til Hurtigruteseminaret november 2016

Grovfôrproduksjon hvordan best utnytte graset. Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU

Balansert gjødsling. Anders Rognlien, Yara

Kurs: Bruk og lagring av husdyrgjødsel og forvaltning av miljøkrav. Monica Dahlmo Fylkesmannen i Rogaland

Nordisk byggtreff Hamar Elisabeth Kluften. Produksjons og bygningsøkonmi

Gjødselplan. Froland 7. april 2016 Josefa Andreassen Torp

INVESTERINGER I LANDBRUKET

Lykkelig som stor? Erfaringer og økonomiske analyser fra store melkesamdrifter i Nord- Trøndelag

Stordrift på korn i Norge En analyse av driftsgranskingsbrukene for korn

Valg av driftstekniske løsninger på melkebruk med mye transport

Nitrogen balanser og effektivitet Energibruk. Matthias Koesling

Ta vare på matjorda driveplikt og jordleie i Troms

Fjellandbruket. Oppdal og Rennebu

OPPLÆRINGSREGION NORD. Skriftlig eksamen. LBR3005 Økonomi og driftsledelse. Våren Privatister. VG3 Landbruk. Utdanningsprogram for Naturbruk

Muligheter i å investere i bygg til ammeku

Ny Giv Tjen penger på sau

Moderat økning i lønnsomhet for nord-norske gårdsbruk i 2014

Utviklingen i jordbruket i Finnmark. Innledning på Landbrukskonferanse i Vadsø 21. august 2019 Hanne Eldby, AgriAnalyse

Økonomien i intensiv/ekstensiv oppfôring av okser. Fagsjef Ann-Lisbeth Lieng Felleskjøpet Agri SA

Landbrukets utvikling siden 1950; utviklingstrekk av betydning for vannkvaliteten. Seminar Norsk Vannforening Ås 6. nov Hans Stabbetorp

Tine Driftsplan. Driftsoverskudd før avskriving og lønn.

Norsk jordbruk = suksess

Tjen penger på sau. Skei i Jølster Januar Harald Pedersen Tveit Regnskap AS

Krav til avling i økologisk korndyrking

Foregangsfylke økologisk melk og kjøtt. Økologisk Innovasjonskongress Røros 12.november 2015 Eva Pauline Hedegart

Klimasmart plantedyrking - tiltak på gårdsnivå

Rådgivning på bruk med økonomiske utfordringer

Våre arealressurser. Omfang og hvordan kan de bidra til en forbedret matproduksjon? Arnold Arnoldussen, Hamar,

Fôrsituasjonen Avlingsskadeerstatning. Norges Bondelag

Status i jordbruket. Utvikling og politikken bak

Beiteleieavtale. Mellom. Beiteleier:., eier av gnr..og bruksnr i kommune. Denne avtalen er inngått.(dato), og inneholder følgende punkter:

Nettoinntekt Driftsoverskudd landbruk Lønnsinntekter Annet

Effektiv og miljøvennlig gjødselhåndtering

Kan produksjon av biogass gi bedre utnyttelse av nitrogen og fosfor i husdyrgjødsel og matavfall

Melkekuas bestilling i restauranten. Er melkeproduksjonens legitimitet avhengig av hva kua spiser og hvor melka produseres

Ofte stilte spørsmål ved utfylling av søknad om erstatning ved avlingssvikt

AVLINGSTAP VED JORDPAKKING KONTRA TAP VED UTSATT SÅTID KONSEKVENSER FOR OPTIMAL MASKINKAPASITET

Korn og kraftfôrpolitikken

Utviklingen i jordbruket i Troms. Innledning for Landbrukskonferansen 29. mars 2017 Hanne Eldby, AgriAnalyse

Mål med Lykkelig som stor

mekaniseringsøkonomi Fast årlig kostnad; Nypris innbytte brukstid Nypris + innbytte x rente 2

Driftsgranskningene 2014 Økonomien på robotbruk Storfekjøttproduksjon

Bruksutbygging Økonomi

-Setter du pris på graset ditt?

Trenger vi økt norsk kornproduksjon?

Kornøkonomi - En analyse av driftsgranskingsbrukene for korn

Endring i bruksstørrelser, eiendom og rådighet til jordbruksareal årsaker og mulige følger

Eiendomspolitikk. Advokat Karoline A. Hustad

Kven oppnår høgast lønsemd av økologiske og konvensjonelle bruk? Kven er mest effektive?

Helhetlig strategisk plan for utvikling av gården. Lillestrøm 14/ Lars Kjuus

Tilstanden til grøftesystemer i Vestfold, behov og økonomi Innledning ved nygrøfting

Trender i norsk landbruk 2018 H E D M A R K O G O P P L A N D

Hva koster grovfôret?

Fra et samfunnsøkonomisk ståsted: er kremasjon med urnenedsettelse å foretrekke framfor kistegravlegging?

TINE Mjølkonomi. Brukstype. Fjøstype. Driftsform 61

Jord som voksemedium

Bakgrunn for prosjektet Jorda i drift

1 Vurdering av sats for kompensasjon ved restriksjoner i bruk av utmarksbeite på grunn av rovvilt

Miljø- og klimavennlig melkeproduksjon Sissel Hansen, NORSØK. 6 Februar 2019 Stjørdal

Kompetanse for framtida. Økt matproduksjon (i Trøndelag ) - er det mulig? Ragnhild K. Borchsenius rådgiver

Hvordan søke om avlingsskade. v/anne Bjørg Rian, jordbrukssjef

MOTIVASJON FOR ØKOLOGISK KORNPRODUKSJON Anne Strøm Prestvik, Norsk institutt for bioøkonomi

Notat Økonomien for samdrifter i melkeproduksjon. Svein Olav Holien NILF. Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning

Tilstrekkelig antall bønder er en forutsetning for å nå målet om økt matproduksjon. Foto: Arnar Lyche

Transkript:

Aktive bønder fremtidens leilendinger? Stjørdal, 07.06.2017 Per Helge Haugdal

Tema: Jordleie utvikling og konsekvenser Grovfôrkostnader og transportkostnader. Utfordringer og muligheter

Utvikling i leiejordandel

Prosjektet Aktive bønder - fremtidens leilendinger? Få fram kunnskap om noen konsekvenser av strukturutviklinga, spesielt omkring jordleie og transportavstander Gjennomført av Norsk Landbruksrådgiving Namdal Finansiert av LMD (sentrale BU-midler), Fylkesmannen i N-T, N-T Fylkeskommune, Namdal Produsentlag

Hva har vi gjort? Beskriv bruken av jordbruksarealet vi har målt transportavstander på alle gårdsbruk i 4 kommuner, spørreundersøkelse til alle utleier i 4 kommuner Beskriv de økonomiske konsekvensene av dagens drift av jordbruksarealet - regnskapsanalyser for 30 bruk Omsett kunnskapen til praktisk veiledning prøver å gjøre det kompliserte tilgjengelig.

Prosjektkommuner: Nærøy Vikna Grong Overhalla Ant bruk som søker produksjonstilskudd 143 58 70 137 Gjennomsnittlig antall daa dyrket mark/ bruk 262 284 306 331

Intervju av utleierne Svar fra 184 av ca. 700 utleiere av jord: Viktig for utleierne: God drift og at leietaker bor i bygda skårer høyest Pris og slektsforhold ikke så viktig 65,7% har 10 års leiekontrakter 95,6 % sier at leieprisen ikke er avhengig av produksjonstilskuddet Variasjon i leiepris fra 0 til 1000 kr / da

Hva sier utleierne? 88 % sier det IKKE er aktuelt å selge Beredskapsgrunner Slektsforhold Har vært i slekta Ikke lønnsomt å selge

Hvor langt kjører driverne? Gjsn avstand eget areal Gjsn avstand leid areal Gjsn andel leid Maks avst. eget Maks avst. leid Grong Overhalla Vikna Nærøy 1 km 0,8 km 1,5 km 1,1 km 4,3 km 2,9 km 3,3 km 3,5 km 34% 28% 34% 36% 9,6 km 13,9 km 15,3 km 20,3 km 18,8 km 45 km 21,6 km 28,8 km

Slik ser det ut hos oss: Eksempel fra Nærøy kommune

Og hvordan kunne det ha vært i en idiell verden? 500 m Arealet innenfor en avstand på 500 m fra gården er 780 dekar. Gjennomsnittsavstand 250 m, og ingen transport.

Hvordan blir egentlig transportbehovet? Transport av maskiner og redskaper for å gjøre arbeidsoperasjoner og spesielt i grovfôrproduksjon: Transport av avling (60 80 % vann) mellom jord og fjøs Transport av husdyrgjødsel (90-97 % vann) andre vegen

Regnskapsanalyser Antall bruk Grong Overhalla Vikna Nærøy 6 9 6 9 Variasjon i gj. sn. kjøreavstand 0,7 km 3,9 km 0,3 km 3,3 km 0,4 km 5,7 km 0,6 km 5,6 km

Regnskapsanalyser Registrerer reell kapital som er bundet i maskiner og bygninger knytta til fôrproduksjon Avskriver maskiner lineært over 15 år, bygninger over 30 år Leasing omregnes til avskrivninger over 15 år Arbeidsforbruk i grovfôrproduksjon registreres. Eget arbeid prises med kr 200 pr time Kapital i jord, fôrlager og maskiner forrentes med 3 % Vi avgrenser kostnaden til det som foregår utenfor fjøsdøra.

Hva koster grovfôret? Regnskapsanalyser 2012

Selvkost / avstand

Transportkostnad Bruk av arbeidstid, egen eller leid Drivstoff Slitasje, vedlikehold Kapitalkostnader på maskiner og redskaper Maskinleie

Transportkostnad Intervju om hvor mange timer som er brukt på transport og hvor mange timer som er brukt i grovfôrproduksjon totalt Transportkostnaden er anslått slik: Transportkostnad = Arbeidskostnad i transport + maskinleie transport + totale maskinkostnader i grovfôrproduksjon *(transporttimer / alle traktortimer i grovfôrproduksjon)

Transportkostnad / avstand

Litt oppsummering om transportkostnad Våre anslag med grunnlag i regnskapsanalyser: gjennomsnitt 23 øre pr Fem og km variasjon 10 25 øre pr FEm

Litt oppsummering om transportkostnad Vi mener å ha god dekning for å si at: transportkostnaden i grovfôrproduksjonen for de fleste vil ligge mellom kr 0,05 og 0,25 kr pr km og FEm, eller mellom 20 og 100 kr pr km og dekar med avlingsnivå 400 FEm pr dekar.

Samla kostnad eller marginal kostnad? I vurdering av enkelttiltak kan marginal kostnad være mer interessant enn total kostnad Disse kostnadene må anses som marginale: Arbeidskostnad (leid eget arbeid?) F. eks. 200 kr pr time Drivstoffkostnad, ofte 100 kr pr time på en moderne traktor (8 kr x 0,09 liter x130 hk) Vedlikehold?? Fordelt pr time kan det være på i størrelsesorden halvparten av drivstoffkostnaden.

Eksempel: Transport av gras med vogn Forutsetninger: Avstand 10 km Lessevogn 35 m3 Kjører 1 lass pr. time Marginal kostnad: 360 kr pr lass =60 kr pr tonn =135 kr pr dekar =30 øre pr f.e =3 øre pr f.e og km Lass: 6 tonn gras 2,25 tonn pr dekar 5 kg pr f.e. 450 f.e pr dekar

Eksempel: Transport av rundballer Forutsetninger: Avstand 10 km Rundballehenger 18 baller Kjører 1 lass på 1 1/2 time (1 time kjøring + ½ time lasting / stropping Marginal kostnad: 540 kr pr lass =30 kr pr rundball =90 kr pr dekar =20 øre pr f.e =2 øre pr f.e og km 2,25 tonn pr dekar 5 kg pr f.e. 450 f.e pr dekar Rundballvekt 750 kg 150 f.e. pr rundball

Eksempel: Transport av rundballer Forutsetninger: Avstand 50 km Lastebiltransport 32 baller Pris kr 2 500 for Tid for opp- og avlasting 1 time Kjøring begge veier Samla kostnad: 2 500 kr pr lass =80 kr pr rundball =240 kr pr dekar =53 øre pr f.e =1,1 øre pr f.e og km

Transportkostnader fôr marginale (eget arb/utstyr) / samla (leid lastebil) Y =Kostnad i kr pr. FEm. X = km 1,00 0,90 0,80 0,70 0,60 0,50 0,40 0,30 0,20 0,10 0,00 Lessevogn, 6 tonn gras Rundballhenger 18 rundballer Leid lastebil 32 rundballer 0 5 10 15 20 25 30 35 km

Eksempel: Transport av husdyrgjødsel Forutsetninger: Avstand 10 km Tankstørrelse 10 tonn ( m3) Kjører 1 lass pr. time Marginal kostnad: 350 kr pr lass =35 kr pr tonn ( = ca.gjødselverdien) =175 kr pr dekar =39 øre pr f.e =3,9 øre pr f.e og km

Eksempel: Transport av husdyrgjødsel Forutsetninger: Avstand 10 km Lastebiltransport 17 kbm Kjører 2 lass pr time Samla kostnad: Pris kr 1 000 pr time =30 kr pr tonn =150 kr pr dekar =33 øre pr f.e =3,3 øre pr f.e og km

Transportkostnader husdyrgjødsel marginale (eget arb/utstyr) / samla (leid lastebil) 1,40 1,20 1,00 0,80 0,60 0,40 0,20 Y =Kostnad i kr pr. FEm. X = km Egen tank 10 m3 Leid lastebil, 17 m3 0,00 0 5 10 15 20 25 30 35 km

Hvor langt er det lønnsomt å kjøre til grovfôrareal? Fôr skal kjøres fra jord til fjøs - og gjødsel andre vegen Kr Grovfôrkostnad Kraftfôrpris Ønsker du hjelp til å finne denne på gården din? Transportavstand

Hvilke muligheter har vi? Skaffe oss jord som er nærmere Dyrke? Kostnad 4 000 12 000 kr pr da Kjøpe? 88 % av utleierne svarer at de ikke vil selge jorda. Leie? Hva kan vi betale for leiejord til ulike produksjoner: Grønt korn grovfôr? Jfr transportkostnad: Jord som ligger 5 km unna gården kan ha en ekstra kostnad på minimum 100 kr, kanskje 500 kr pr dekar.

Hva kan du betale i jordleie? Kr Jordleie Kraftfôr er billigere! Lønnsomt å leie jord til fôrproduksjon Transportavstand

Har landbruket noen mulighet til å optimalisere tilgangen på leiejord? Arealformidling i organisert form? Arealbank? Markedsplass for utleie av jord?

Men først kan / må vi Utnytte avlingspotensialet på den jorda vi har!

Beregna avlingsnivå, Tine EK. Blått = Landet, Rødt = Nord-Trøndelag

Noen råd til bonden: 1. Utnytt avlingspotensialet på den jorda du har som ligger nærmest gården! 2. Vedlikehold jorda og praktiser god agronomi! 3. Vær ikke redd for å betale et par hundre kroner mer i jordleie for jord som har optimal beliggenhet dersom den er viktig for deg 4. Vurder om kraftfôr blir billigere enn grovfôr når transportavstanden overstiger 5 til 10 km 5. Gjødseltransport over 15 km vil oftest koste mer enn verdien av gjødsla

Videre jobbing: 1. Finne og synliggjøre kostnadene med transport 2. Etablere arealbank / formidlingsaktør / markedsplass for jordleie 3. OBS: Fare for at nivået på jordleie presses oppover!!

Takk for oppmerksomheten!