Om diagnose, diagnosekode og diagnosekategori, om sepsis, om nyheter 2009. Diagnose



Like dokumenter
De viktigste endringene i norsk ICD

Koding av sepsis - en ny oppfatning og dennes konsekvenser for NordDRG. Infeksjon Biokemisk påvist sepsis ( ekte SIRS?)

Spørsmål om koding. Viktig nyhet ICD

Endringsdokument for norsk utgave av ICD

Nytt (og en del gammelt) i kodingsregler Avd. helsefaglige kodeverk informerer DRG-forum

Nytt om sepsis. Kurs for fastleger Overlege Aira Bucher

Kodeverkene ICD-10, NCMP, Særkoder Koding av sepsis og ved blødning ved keisersnitt Koding på poliklinikk. Øystein Hebnes, KITH,

Sverd- og stjernekoder. Olafr Steinum Sverige - med hjelp av Gunnar Henriksson

Endringer i ICD-10 gjeldende fra 2017

Sepsis. Øystein Undseth Overlege, Akuttmedisinsk avdeling OUS Ullevål

Svar: Ved utredning av pasient for årsak til urinveisinfeksjon som er kurert og ikke lenger forårsaker symptomer brukes koden Z09.8 Etterundersøkelse

Sepsis Akuttmedisinkurs for legevakt

Hva er sykdomsrelatert underernæring?

Nye sepsiskriterier hvordan slår de ut for geriatriske pasienter? Gry Klouman Bekken Overlege Inf.med.avd, OUS Ullevål

1. DESEMBER 2008 (V1.1)

Mer om sepsis. Lise Tuset Gustad Fag og forskningssykepleier/ Post Doc Sykehuset Levanger/ ISB NTNU

DRG forum mars Spørsmål om koding. Olafr Steinum

Endringsdokument for norsk utgave av ICD

PASIENTHEFTE ULCERØS KOLITT

Rapport Intern koderevisjon - Sepsis Sykehuset Innlandet HF

Tanker fra sykehus som er revidert

Hud og bløtdelsinfeksjoner. Eivind Damsgaard Bergen Legevakt Legevaktkonferansen 2017

Den eldre pasienten. Temadag Fosen DMS 4.des 2017 Kaja Flatøy, Akuttsykepleier

Når kniven må til - operativ behandling av trykksår. Christian Tiller Plastikk- og håndkirurgisk avdeling Stavanger Universitetssykehus

Referat fra møte i Avregningsutvalget 16. mai 2014, kl , Radisson Blu Airport Hotel, Gardermoen

Reoperasjoner, Infeksjoner, Sverd/Stjerne. St. Olavs Hospital Roar Juul

Eksamen for medisinske kodere i Sverige

Retningslinjer for diagnosekoding ved PCI-behandling av akutt og kronisk koronarsykdom. 1 Faser i utredning og behandling

Akutt pankreatitt -en kirurgisk diagnose? Undervisning for allmennleger Lars Wabø, assistentlege Kir.avd. Diakonhjemmet sykehus

Hvorfor er kliniske opplysninger viktig for en mikrobiolog?

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon

Barneleddgikt (Juvenil Idiopatisk Artritt- JIA)

Sepsis England ÅRSAKER TIL MØDREDØD HELE VERDEN Dødsfall i Norge n=67. Others. Early pregnancy. Sepsis CNS. Psychiatric.

KODE NIVÅ Beskrivelse ICD-6/7 ICD-8 ICD-9 ICD Infeksiøse inkl , A00-B99 parasittære sykdommer

Å leve med lupus. Informasjon til pasienter, familie og venner. Lær mer om Lupus

Kodeveileder. Vi sa det var umulig, men han ville ikke høre!

Å leve med lupus. Informasjon til pasienter, familie og venner. Lær mer om Lupus

Medikamentell Behandling

Alvorlige infeksjoner hos intensivpasienter Sepsis 68 år gammel mann D: ca. coli recidiv Preoperativ strålebehandling. Ulf E.

Enhetlig koding på tvers av sykehus og foretak, en utfordring. Sidsel Aardal overlege, dr.med. Helse Bergen

Opplæring i koding / klassifikasjon ved SUS. Aase Lode Kalberg, overlege

Veiledning til NCMP 2008 Innledning

ICD

Osteomyelitt Kronisk osteomyelitt hos voksne Mars 2019

Nye kodeveiledninger for kreft og fødsler

Diagnostikk av infeksjoner hos pasienter i sykehjem

INFORMASJON VED UTSKRIVELSE ER VI GODE NOK?


Kasuistikk. Risiko for blodpropp. Koagulasjon - oversikt. Trombedannelse. Arvelig Trombofili

Infeksjoner etter kirurgiske inngrep

Retningslinjer for koding ved fødsel og kompliserende tilstander til svangerskap, fødsel og barseltid

Gjennomført kodepilot ved Sykehuset Telemark HF. Resultater Seksjon for plastikkirurgi Prosjektleder Silje Adele Angell

Sårinfeksjoner etter kirurgiske inngrep

Nedre Romerike Kommunal akutt døgnenhet (KAD)

Norsk kvinnelig inkontinensregister (NKIR) Validering av komplikasjoner på Sykehuset Østfold HF for perioden

Kolecystitt og divertikulitt. Kari Erichsen Avdelingsoverlege, Dr.med. Kirurgisk avdeling

Medisinske koder på epikrisen et hinder for korrekt pasientklassifisering?

Diagnostikk av infeksjoner hos pasienter i sykehjem

Rasjonell antibiotikabehandling i sykehjem. Overlege Gry Klouman Bekken Avdeling for smittevern OUS

Akutt sykdom hos pasient i sykehjem

STØTTE SEG PÅ? DRG-forum november 2017

Denne presentasjon bygger på følgende dokumenter

Diagnostikk av infeksjoner hos pasienter i sykehjem

ICD-10 KODEVEILEDNING 2007 Innledning

VIKTIG SIKKERHETSINFORMASJON TIL FORSKRIVER

Kvalitetsprosjektet Presentasjon for DRGForum s konferanse onsdag 8. mars 2006

Henoch-Schönlein Purpura

Påskenøtt 7. Camilla Jøsok Nybø Ålesund sykehus

Nytte av prokalsitonin og nøytrofil CD64 som markør for postoperativ infeksjon

Prioriteringsveileder - Gastroenterologisk kirurgi. gastroenterologisk kirurgi. Fagspesifikk innledning - gastroenterologisk kirurgi.

Velkommen til sårkurs - grunnleggende sårbehandling. Stian Folkestad Sårsykepleier

Fremtiden. Dag Berild Infeksjonsavdelingen OUS

Infeksjoner etter kirurgiske inngrep

Retningslinjer for diagnose- og operasjonskoding ved søvnrelaterte respirasjonsforstyrrelser

Nytt om de kliniske kodeverkene fra 2020

Svar fra ehelse på innsendte spørsmål fra HNT. Bente Sofie Nessan, Spesialrådgiver Helse Nord-Trøndelag

opphold Koding, DRG og ISF, har vi skjønt det?

Tumor Nekrose Faktor Reseptor Assosiert Periodisk Syndrom (TRAPS) eller Familiær Hiberniansk Feber

Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose

Nyheter i kodeverkene 2010

Oslo universitetssykehus Avdeling for smittevern. Egil Lingaas 09/2011. Oslo universitetssykehus Avdeling for smittevern. Egil Lingaas 09/2011

Trykksår. Avdelingssykepleier Tove Knudsen Fagutviklingssykepleier Eva S. Engebrigtsen

Helsedirektoratets time

Journalanalyser for å avdekke pasientskader

Kasus 4. Senter for barne- og svangerskapsrelatert patologi

Hvor farlig er det å puste inn bioaerosoler?

Barn påp. reise. 8. sept Harald Hauge overlege

Diagnostiske aspekter ved UVI-er hos sykehjemspasienter.

PASIENTHEFTE CROHNS SYKDOM

SE DINE PASIENTER I ET NYTT LYS FORSTÅ THERAKOS FOTOFERESE. Nyttig informasjon for pasienter

Naturfag for ungdomstrinnet

Pasientveiledning Lemtrada

Hvordan kan KAD styrke geriatrien? Seleksjon av pasienter til kommunal akutt døgnenhet


Primære immunsviktsykdommer

Prioriteringsveileder - Revmatologi

Intensivbehandling av barn i Norge. Torleiv Haugen Barneteamet Avd. for Anestesiologi Rikshospitalet OUS 2015

Referat fra møte i Avregningsutvalget 10. april 2014, kl , Rica Hell Hotel, Værnes

Lars Aabakken Medisinsk avd Oslo Universitetssykehus/Rikshospitalet

NV Sykdom og helsesvikt

Transkript:

Om diagnose, diagnosekode og diagnosekategori, om sepsis, om nyheter 2009 Olafr Steinum 2009 o Er et klinisk begrep Diagnose o Er en fri medisinsk formulering av pasientens sykdom o Ingen pas har en annen spesifisert sykdom eller uspesifisert sykdom o Det er legens formulering av diagnosen som er det viktige, ikke diagnosekodene olafr steinum 2009 2 Best før 17. januar 2009 1

Eksempel fra epikrise o Andre spesifiserte komplikasjoner til inngrep, ikke klassifisert annet sted (T818) o Fistel i magsesekk og tolvfingertarm (K316) o Pleuraeffusjon, ikke klassifisert annet sted(j90) o Candidainfeksjon i lunge (B371) o Infeksjon etter inngrep, ikke klassifisert annet sted (T814) o Streptokokker, serogruppe D som årsak til sykdommer klassifisert i andre kapittel (B952) o Kirurgisk prosedyre med anastomose, bypass eller kartransplantasjon (Y832) o Andre spesifiserte stafylokokker som årsak till sykdommer klassifisert i andre kapitler (B957) o Utilsiktet punktion og laceration under ingrepp, ikke klassifisert annet sted (T812) o Under kirurgisk prosedyre (Y600) olafr steinum 2009 3 Best før 17. januar 2009 Diagnoser o Fistel i magesekk etter gastric bypass operasjon T81.8, K31.6, Y83.2 o Pleuravæske med candidainfeksjon J90.9, B37.1 o Postoperativ sårinfeksjon etter gastric bypass med streptokokker og stafylokokker T81.4, B95.2, B95.7, Y83.2 o Intraoperativ skade på magesekk T81.2, S36.3, Y60.0 olafr steinum 2009 4 Best før 17. januar 2009 2

Diagnose - diagnosekoder o En diagnose er et klinisk begrep som kan beskrives med en eller flere diagnosekoder o Det finnes ingen én til én- relasjon mellom diagnose og diagnosekoder o Urinveisinfeksjon med E. coli N30.0 + B96.2 o Uretersten med hydronefrose N13.2, N20,1 olafr steinum 2009 5 Best før 17. januar 2009 Medisinsk koding Koding av medisinsk informasjon er ikke det samme som å klassifisere informasjonen. Klassifikasjon er å overføre informasjon til statistiske grupper for analyse. olafr steinum 2009 6 3

Diagnose - diagnoseklassifikasjon o En kodekategori som beskriver annen sykdom, skal alltid endres i pasientens journal til den aktuelle andre sykdommen som pasienten faktisk har. o Eksempel: K80.1 Gallestein med annen galleblærebetennelse olafr steinum 2009 7 Diagnosekoder o ICD10-kodene er som postnummer o Mange forskjellige gateadresser kan finnes under samme postnummer o Tekstene til kodene er en omtrentlig beskrivelse av postnummerområdet, f eks Majorstua i Oslo o Av og til behøver man komplettere postnummeret særskilt, for å beskrive en kompleks adresse olafr steinum 2009 8 4

30 Stroke 2006 Sverige Statistikor med konfidensintervall 25 Liggetid (dager) 20 15 10 Middel Median 5 0 1 2 3 4 5 6 7 8 Antall diagnosekoder Medel Median1 olafr steinum 2009 9 Antall diagnosekoder per sykehusopph Data: Patientregistret, Sverige Number of diagnoses total 2,5 2,4 2,3 2,2 2,1 2 1,9 1,8 1,7 1,6 1,5 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 Year År 2007 olafr steinum 2009 10 5

N Sverige: 3 Regioner 18 18 Landsting Västerbotten Clinical Clinical Coders: Coders: Ja, Ja, utbildade Nej Nej Jämtland Blandmodell Dalarna Värmland Göteborg Stockholm Södermanland Halland Blekinge Malmö olafr steinum 2009 11 Gjennomsn. antall ICD-10-koder per sykshusopphold Diagnoser per VTF Medel 3,5 Västerbotten 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 Halland Dalarna Halland Jämtland Jönköping Skåne Stockholm Södermanland Uppsala Värmland Västerbotten Västmanland Västra Götaland Örebro Östergötland 0,0 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 olafr steinum 2009 Data: Patientregistret, Sverige 12 6

olafr steinum 2009 13 Inflammasjon: Betennelse: Inflammasjon - infeksjon Irritasjonstilstand i et vev forårsaket av kroppens reaksjon mot traume autoimmunitet infeksjon neoplasme (kreft) med rubor - dolor - tumor calor og functio laesa (rødme smerte hevelse varme neds. funksjon) Infeksjon: Sykdom forårsaket av et levende smittestoff olafr steinum 2009 14 7

Antistoffer i aksjon! Bang Bang olafr steinum 2009 15 olafr steinum 2009 16 8

Sepsis definisjoner 1. SIRS Systemisk inflammatorisk responssyndrom (SIRS - Systemic Inflammatory Response Syndrome) Feber >38.2 eller <36 Respirasjonsfrekv >20/min eller PaCO 2 <4,3 LPK >12 eller <3.2 Takycardi >100 Se: 1. ACCP/SCCM Consensus Conference Committee. Definitions for sepsis and organ failure. Chest 1992;101:1644-1655 2. Annane D et al. Septic shock. The Lancet 2005;365:63-78 3. Vårdprogram för tidig identifikation och handläggning av vuxna patienter med svår sepsis/septisk chock. 2008. http://www.infektion.net/klinik/sepsis/vardprogram_sepsis.pdf. olafr steinum 2009 17 Sepsis definisjoner 2. SIRS + infeksjon = Sepsis Definisjon: Samlet sykdomsbilde med infeksjon og to av følgende: Feber >38.2 eller <36 Respirasjonsfrekv >20/min eller PaCO 2 <4,3 LPK >12 eller <3.2 Takycardi >100 Obs: Forekomst av bakterier i blod (positiv blodkultur) inngår ikke i definisjonen Sepsis er altså når en infeksjon forårsaker en generell inflammasjonsreaksjon i kroppen olafr steinum 2009 18 9

R65 Systemisk inflammatorisk responssyndrom - SIRS R65.0 SIRS av infeksiøs årsak uten organsvikt R65.1 SIRS av infeksiøs årsak med organsvikt R65.2 SIRS av ikke-infeksiøs årsak uten organsvikt R65.3 SIRS av ikke-infeksiøs årsak med organsvikt R65.9 SIRS uspesifisert R65.1 Alvorlig sepsis olafr steinum 2009 19 Septisk sjokk A41.9 Uspesifisert sepsis Septisk sjokk Forslag Bruk istedet som tilleggskode: R57.8 Annet spesifisert sjokk Eller vent til neste år på ny spesifikk kode fra WHO: R57.2 Septisk sjokk olafr steinum 2009 20 10

Sepsis - definisjoner 3. Alvorlighetsgrad Sepsis Alvorlig sepsis Septisk sjokk Graderende tilleggskoder olafr steinum 2009 21 Sepsis Sepsis er altså når en infeksjon forårsaker en generell inflammasjonsreaksjon i kroppen. Sepsis er et aspekt av infeksjonen, og derfor en tilleggsinformasjon. Vi skal registrere infeksjonssykdommen først, og deretter eventuelle septiske manifestasjoner. olafr steinum 2009 22 11

Sepsis - definisjoner 3. Alvorlighetsgrad Bruk først kode for tilstandet som har forårsaket sepsis! Graderande tilleggskoder Sepsis Alvorlig sepsis Septisk sjokk R65.1 R57.8 olafr steinum 2009 23 Sepsis - SIRS + infeksjon Infeksjonsutløst syndrom forårsaket av kroppens svar på systemisk inflammasjon Infeksjon Biokjemisk påvist sepsis ( ekte SIRS?) MMMMMM ikrobiologisk Mikrobiologisk påvist sepsis Alvorlig sepsis Fysiologisk påvist sepsis (SIRS) Septisk sjokk olafr steinum 2009 24 12

Sepsis som hovedtilstand? Sepsis er hovedtilstand når en bakterieinfeksjon er generell og sprer seg i blodet med systemisk påvirkning uten definert organopprinnelse for infeksjonen. Eksempel: Meningokokksepsis. Streptokokksepsis Om infeksjonen har en definert opprinnelse skal organsykdommen være hovedtilstand. Eksempel: Galleveissepsis Pneumoni Akutt pyelonefritt olafr steinum 2009 25 De viktigste endringene i norsk ICD-10 2009 Ny kode for virushepatitt der viruset er ukjent, inkluderer også akutt hepatitt uten kjent årsak: B17.9 Akutt uspesifisert virushepatitt Akutt hepatitt INA 13

Tilstander med blodpropptendens har hittil vært kodet under D68.8 Andre spesifiserte koagulasjonsforstyrrelser. Dette har skapt noe forvirring siden koagulasjonsdefekt kan tolkes som manglende koagulasjon, altså blødningstendens. To nye koder tydeliggjør dette: D68.5 Primær trombofili Aktivert protein C resistens [faktor V Leidenmutasjon] Antitrombinmangel Protein C-mangel Protein S-mangel Protrombingenmutasjon D68.6 Annen trombofili Antikardiolipinsyndrom Antifosfolipidsyndrom Tilstedeværelse av lupus antikoagulant Ekskl: disseminert intravaskulær koagulasjon (D65) hyperhomocysteinemi (E72.1) Fra tidligere finnes kode for øsofagusvaricer pga. andre sykdommer: I98.2 * Øsofagusvaricer ved sykdommer klassifisert annet sted Nå deles denne opp i kode for varicer med og uten blødning: I98.2 * Øsofagusvaricer uten blødning ved sykdommer klassifisert annet sted Øsofagusvaricer ved: leversykdommer (K70-K71, K74.- ) schistosomiasis(b65.- ) I98.3* Øsofagusvaricer med blødning ved sykdommer klassifisert annet sted Øsofagusvaricer ved: Leversykdommer (K70-K71, K74.- ) schistosomiasis (B65.- ) 14

L89 Dekubitalsår og trykkskade Decubitus Liggesår Gipssår Merk: ved flere områder med ulike stadier brukes bare koden for det høyeste stadiet olafr steinum 2009 29 Dekubitalsår - stadieinndeling Nyhet 2009 L89.0 Dekubitalsår og trykkskade stadium I Trykkskade begrenset til kun erytem Merk: Skaden sees som et definert område med vedvarende rødhet (erytem) på lett pigmentert hud, mens på mørkere hud kan den ha vedvarende blålig til rødlig fargetone, uten tap av hud. Ekskl: Akutt traumatisk overflateskade (kapittel XIX) L89.1 Dekubitalsår stadium II Dekubitalsår eller trykkskade med: abrasjon delvis tap av hud som inkluderer epidermis og/eller dermis hudtap INA L89.2 Dekubitalsår stadium III Dekubitalsår eller trykkskade med tap av alle lag av hud som inkluderer skade eller nekrose av subkutant vev ned til underliggende fascie L89.3 Dekubitalsår stadium IV Dekubitalsår eller trykkskade med nekrose av muskel, ben eller andre støttestrukturer som sene og leddkapsel L89.9 Uspesifisert dekubitalsår og trykkskade Dekubitalsår eller trykkskade uten angivelse av stadium olafr steinum 2009 30 15

Nye koder for SIRS, som er betegnelsen på en generell forsvarsreaksjon i kroppen etter bestemte kriterier: R65.0 Systemisk inflammatorisk responssyndrom av infeksiøs årsak uten organsvikt R65.1 Systemisk inflammatorisk responssyndrom av infeksiøs årsak med organsvikt Alvorlig sepsis R65.2 Systemisk inflammatorisk responssyndrom av ikke-infeksiøs årsak uten organsvikt R65.3 Systemisk inflammatorisk responssyndrom av ikke-infeksiøs årsak med organsvikt R65.9 Uspesifisert systemisk inflammatorisk responssyndrom 16