Likeverdige helsetjenester Det offentliges rolle og ansvar



Like dokumenter
Kommunikasjonspolitikk og kommunikasjonsstrategi med minoritetsperspektiv?

Yrkesetiske retningslinjer for sykepleiere

Kravet til faglig forsvarlighet

Forsvarlighetskravet i helsepersonelloven. Turnuslegekurs

Turnuslegekurs

Likeverdige helsetjenester

Faglig forsvarlighet; pasientsikkerhet og kvalitet

12/ Ombudet kontaktet A på telefon, og han uttalte da at han som regel ikke aksepterer å bli undersøkt av kvinnelige leger.

Minoriteters møte med helsevesenet

det medisinske fagområdet som omhandler forholdet mellom arbeid og helse

NSFLIS fagkongress 25. september 2014 Alice Kjellevold

FORSVARLIGHET - om faglig kompetent og omsorgsfull sykepleie. Øyvind Nordbø, spesialrådgiver NSF NSFLIS Hamar 26. september 2019

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå

Kravene i lovverket. Befolkningen skal få - Tilstrekkelige tjenester - Av forsvarlig kvalitet - Når det er behov for det

Hva innebærer kravet om faglig forsvarlighet? Gorm Are Grammeltvedt avdelingsdirektør Statens helsetilsyn

Helsetilsynets rolle for legemiddelsikkerhet til barn.

Bachelor i sykepleie

God kommunikasjon via tolk. Jessica P. B. Hansen Tolkesentralen Seksjon for likeverdig helsetjeneste, OUS

Når er nok nok! - om faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp

«Kva betyr forsvarleg helsehjelp og vesentlig helseskade hos pasientar med nedsett samtykkekompetanse?» Pasient og brukarrettslova kapittel 4A

Være i stand til å identifisere situasjoner hvor det kan være aktuelt å bruke bestemmelsene i pasientrettighetsloven kap. 4A

First Hotel Ambassadør, Drammen

RETNINGSLINJER FOR LIKESTILLING OG MOT DISKRIMINERING

Helsepersonells handleplikt

Etiske retningslinjer i Helse Sør-Øst

Helse og omsorgstjenesteloven 3-5. Kommunens ansvar for øyeblikkelig hjelp

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier med beskrivelser av forventet læringsutbytte

Retningslinjer for likestilling og mot diskriminering

Juridiske betraktninger på reisemedisin

Kommunikasjon, informasjon og medvirkning

Gode helsearbeidere med riktige holdninger

ALLMENNLEGENS ROLLER;

Likestillings- og diskrimineringsrett

Plan for arbeid mot rasisme, diskriminering og krenkelser Verran kommune

Yrkesetiske retningslinjer for Ambulansepersonellets. yrkesorganisasjon

Internundervisning om taushetsplikt. Helle Devik Haugseter Jurist, Kvalitetsseksjonen

Oslo universitetssykehus Stab samhandling og internasjonalt samarbeid v/ Elisabeth Alstad

Forslag til RETNINGSLINJER FOR LIKESTILLING OG MOT DISKRIMINERING. Tillitsvalgtes svar.

Barmhjertighet, omsorg og respekt bare floskler? - og litt om ondskap.

Kommunikasjon, informasjon og medvirkning

Yrkesetikk skaper gode tjenester!

12/ PCG Det ble hevdet at A er blitt utsatt for diskriminering på grunn av etnisitet i

Forslag om endringer i Etiske regler for leger

«Kva er forsvarleg helsehjelp og kva ligg i omgrepet vesentlig helseskade?»

ICNs ETISKE REGLER FOR SYKEPLEIERE

Bachelor i sykepleie OMRÅDER TIL REFLEKSJON

Verdier og etisk reglement for Tingvoll kommune

Erfaringskonferanse: Styrking av likeverdig og integrerende helsetjenester for minoritetsbefolkning i Hovedstadsområdet 29.

Kommunikasjon, informasjon og medvirkning

Den eldre akutte syke pasienten kasuistikker. Jørgen Dahlberg

Dokumentasjon og betydningen for en helhetlig og personorientert omsorg

ETISKE RETNINGSLINJER i Helse Sør-Øst

12/ A mente seg diskriminert av B skole ved at skolen informerte Nav om at familien var reist utenlands eller flyttet ut av landet.

Innledning I. Etiske retningslinjer Helse Midt Norge. Versjon 1.0

SV-125 Generell informajson

Design og trykk: Profesjonsetiske retningslinjer for veterinærer. Den norske veterinærforening Telefon:

Tilsyn med helsetjenester

Dokumentasjon- hvorfor, hva og hvordan Eldreomsorgens ABC

Pasientrettar. Geir Sverre Braut, Stavanger universitetssjukehus. Kontorleiarkonferanse (STYRK) Stavanger, 19. september 2014

FUNKSJONSBESKRIVELSE FOR AKUTTSYKEPLEIERE. Utarbeidet av utdanningsutvalget Godkjent av styre NSFs Landsgruppe av Akuttsykepleiere

Behandling av pasienter som ikke samtykker, og bruk av tvang. Jørgen Dahlberg

Helsejuss, klage og tilsynssaker

Innspill fra OMOD i møte med Helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm -Erichsen 23.mars 2010

Ana Carla Schippert. Enhet for utvikling Avdeling for helsefremmende arbeid Migrasjonshelse

Legens habilitet og taushetsplikt i barnevernssaker

Nærmere om rettsreglene om pasientens rett til informasjon

Oslo SRHR står for seksuell og reproduktiv helse og rettigheter.

Lærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3

Skikkethet vs egnethet

Norskprøven som døråpner til arbeidsmarkedet?

Oddvar T Faltin teamleder, helse- og omsorgstjenester Pasient- og brukerombudet i Oslo og Akershus Loen, 6.juni 2018

Anvendelse av helsepersonelloven for hjelpekorpset og ambulansetjeneste

Taushetspliktens bakgrunn og begrunnelse hvilke interesser skal taushetsplikten beskytte? Ved førsteamanuensis Bente Ohnstad

RENDALEN KOMMUNE HANDLINGSPLAN FOR LIKESTILLING Vedtatt i kommunestyret sak 17/12.

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

Selvbestemmelsesrett, altså at helsehjelp bare kan gis når pasienten har samtykket

Navn på avsender av høringen (hvilket universitet/høyskole, kommune, statlig etat, brukerorganisasjon osv.)

Dagkirurgiske avtaler og juridisk ansvar

10/737-7-AJB

Emne Sykepleie fokus og funksjon (praksisstudier i sykehjem) (HSSPL40112) 1. studieår

Samtykkekompetanse og helsehjelp til pasienter som motsetter seg helsehjelp. Internundervisning - geriatri. Tirsdag ***

Lærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3

Nå skal vi følge kurdiske Avar i forløpet fra hjemmet hennes til Ahus og hjem igjen.hun blir akutt syk hjemme og tilkaller Trine som er

Hva gjør Helsedirektoratet for å sikre utsatte barns rett til helsehjelp?

Ana Carla Schippert Koordinator for Migrasjonshelse. Avdeling for helsefremmende arbeid Migrasjonshelse

Samiske helsetjenester Føringer og strategier, regionalt og nasjonalt. Tone Amundsen Rádevadde-Rådgiver 21. august 2019

Diskriminering på grunn av graviditet/foreldrepermisjon Iselin Huuse, rådgiver i LDO

Etiske retningslinjer for Glåmdal sekretariat IKS Basert på etiske retningslinjer for NKRFs medlemmer

Prioriteringsstemmen som aldri blir synlig. Per Nortvedt, Senter for medisinsk etikk

WEBVERSJON AV UTTALELSE I SAK 06/1208

Seksjonsvise leveregler. v/ Anne Karine Roos, avdeling for sykepleie

FAGLIG FORSVARLIGHET NØDVENDIG HELSEHJELP xx.xx.20xx

Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling

Handlingsplan mot trakassering

PASIENTSIKKERHET, FORSVARLIGHET, INTERNKONTROLL. Bodø, april 2015 Olav Molven

Samtykke og tvang Juss og medisin. Jørgen Dahlberg

Du koga sånn ja,dar e forskjillige måda å koga på (Tønes) Variasjoner over faglig forsvarlighet på intensiv.

Yrkesetiske retningslinjer for Helsefagarbeidere

Ombudets uttalelse. Sakens bakgrunn. Partenes syn på saken 12/

På go fot med fastlegen

Transkript:

Likeverdige helsetjenester Det offentliges rolle og ansvar Etikk, profesjonalitet og forpliktelser Perspektiver og utfordringer Akhenaton de Leon/OMOD 07.11.07

Etiske regler for leger Vedtatt av landsstyret 1961 med endringer, senest 2002 I. Alminnelige bestemmelser 1 En lege skal verne menneskets helse. Legen skal helbrede, lindre og trøste. Legen skal hjelpe syke til å gjenvinne sin helse og friske til å bevare den. Legen skal bygge sin gjerning på respekt for grunnleggende menneskerettigheter, og på sannhet og rettferdighet i forhold til pasient og samfunn. 2 Legen skal ivareta den enkelte pasients interesse og integritet. Pasienten skal behandles med barmhjertighet, omsorg og respekt. Samarbeidet med pasienten bør baseres på gjensidig tillit og skal, der det er mulig, bygge på informert samtykke.

Yrkesetiske retningslinjer for sykepleiere 1. Sykepleiens grunnlag Grunnlaget for all sykepleie skal være respekten for det enkelte menneskes liv og iboende verdighet. Sykepleie skal baseres på barmhjertighet, omsorg og respekt for grunnleggende menneskerettigheter. 2. Sykepleieren og pasienten Sykepleieren ivaretar den enkelte pasients integritet, herunder retten til en helhetlig omsorg, retten til å være medbesluttende og retten til ikke å bli krenket. 3. Sykepleieren og pårørende Sykepleieren viser respekt og omsorg for pårørende. 4. Sykepleieren og sykepleiepraksis Sykepleieren erkjenner og vedkjenner seg et faglig og personlig ansvar for egne handlinger og vurderinger.

5. Sykepleieren og profesjonen Sykepleieren opptrer på en måte som styrker pasientens og samfunnets tillit til profesjonen og respekten for sykepleietjenesten. 6. Sykepleieren og medarbeidere Sykepleieren skal vise respekt for kollegers og andres arbeid og være til støtte i vanskelige faglige eller personlige situasjoner. Dette er ikke til hinder for å ta opp brudd på faglige, etiske eller kollegiale grunnprinsipper. 7. Sykepleieren og arbeidsstedet Sykepleieren skal sette seg inn i den målsetting og funksjon arbeidsstedet har, og være lojal mot gjeldende regler og instrukser, så langt disse er i samsvar med sykepleiernes yrkesetikk. 8. Sykepleieren og samfunnet Sykepleieren er oppmerksom på sitt profesjonelle og etiske ansvar overfor pasienter, arbeidsstedet og samfunnet, både i et nasjonalt og globalt perspektiv.

Pasientrettighetsloven 1-1. Formål Lovens formål er å bidra til å sikre befolkningen lik tilgang på helsehjelp av god kvalitet ved å gi pasienter rettigheter overfor helsetjenesten. Lovens bestemmelser skal bidra til å fremme tillitsforholdet mellom pasient og helsetjeneste og ivareta respekten for den enkelte pasients liv, integritet og menneskeverd. 3-5. Informasjonens form Informasjonen skal være tilpasset mottakerens individuelle forutsetninger, som alder, modenhet, erfaring og kultur- og språkbakgrunn. Informasjonen skal gis på en hensynsfull måte. Helsepersonellet skal så langt som mulig sikre seg at pasienten har forstått innholdet og betydningen av opplysningene. Opplysning om den informasjon som er gitt, skal nedtegnes i pasientens journal.

Helsepersonellloven 1. Lovens formål Lovens formål er å bidra til sikkerhet for pasienter og kvalitet i helsetjenesten samt tillit til helsepersonell og helsetjeneste. 2. Lovens virkeområde Loven gjelder helsepersonell og virksomheter som yter helsehjelp i riket. 4. Forsvarlighet Helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kan forventes ut fra helsepersonellets kvalifikasjoner, arbeidets karakter og situasjonen for øvrig. Helsepersonell skal innrette seg etter sine faglige kvalifikasjoner, og skal innhente bistand eller henvise pasienter videre der dette er nødvendig og mulig. Dersom pasientens behov tilsier det, skal yrkesutøvelsen skje ved samarbeid og samhandling med annet kvalifisert personell.

Lov om forbud mot diskriminering på grunn av etnisitet, religion mv. (diskrimineringsloven). 1. Formål Lovens formål er å fremme likestilling, sikre like muligheter og rettigheter og å hindre diskriminering på grunn av etnisitet, nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge, språk, religion og livssyn. 4. Forbud mot diskriminering Direkte og indirekte diskriminering på grunn av etnisitet, nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge, språk, religion eller livssyn er forbudt. Med direkte diskriminering menes at en handling eller unnlatelse har som formål eller virkning at personer eller foretak på grunnlag som nevnt i første ledd blir behandlet dårligere enn andre blir, er blitt eller ville blitt behandlet i en tilsvarende situasjon. Med indirekte diskriminering menes enhver tilsynelatende nøytral bestemmelse, betingelse, praksis, handling eller unnlatelse som fører til at personer på grunn av forhold som nevnt i første ledd blir stilt særlig ufordelaktig sammenliknet med andre.

Informasjonspolitikken Den statlige informasjonspolitikken består av tre mål og fem prinsipper for hvordan statlige virksomheter skal informere og kommunisere. Til sammen legger målene og prinsippene føringer for hvordan informasjons- og kommunikasjonsvirksomheten i staten bør utøves.

Mål Befolkning, næringsliv og organisasjoner skal ha lik og alminnelig tilgang til å delta aktivt i den demokratiske prosessen få informasjon om sine rettigheter, plikter og muligheter ha reell tilgang til informasjon om det offentliges aktiviteter. Informasjonspolitikken skal dessuten bidra til at informasjon benyttes som virkemiddel for å nå politiske mål. Prinsipper kommunikasjonsprinsippet prinsippet om aktiv informasjon helhetsprinsippet linjeprinsippet prinsippet om informasjon som lederansvar

Grupper med spesielle behov Prinsippet om aktiv informasjon innebærer at kravet til egeninnsats skal være lavest for de gruppene av befolkningen som har vanskeligst for å nå fram til det offentlige. Derfor må virksomheter som sender ut informasjon som er myntet på hele eller store deler av befolkningen, sørge for at denne informasjonen også foreligger i en slik form og blir formidlet på en slik måte at den når fram også til grupper som har særskilt behov for tilrettelegging. For rettigheter, ordninger og lignende som spesielt gjelder slike grupper, må informasjonen planlegges med utgangspunkt i målgruppenes evne til å kommunisere og ta til seg informasjon. Det kan for eksempel innebære bruk av sosiale nettverk, tilrettelagt ny teknologi og aktiv bruk av førstelinjen.

Prinsippet om informasjon som lederansvar Det er et lederansvar å virkeliggjøre statens informasjonspolitikk i forvaltningen. Ledelsen er ansvarlig for at informasjon og kommunikasjon blir brukt på en profesjonell og etisk forsvarlig måte i arbeidet i den enkelte virksomhet.

Politiske dokumenter St.meld. nr. 20 (2006-2007) Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller St.meld. nr. 49 (2003-2004) Mangfold gjennom inkludering og deltakelse Ansvar og frihet St.meld. nr. 16 (2002-2003) Resept for et sunnere Norge Folkehelsepolitikken

Perspektiver og utfordringer Større mangfold når det gjelder pasienter og sykdomsbilder Flere pasienter med sammensatt problematikk Utfordringer knyttet til språk og kultur Økende sosiale helseforskjeller Tilgang til helsetjenester Tilgjengelighet på informasjon om helse Fordommer og forskjellsbehandling i helsevesenet

Hva kan gjøres? Utarbeide gode strategier og retningslinjer for kommunikasjon og informasjon på alle nivåer Mer forskning på innvandreres helseproblemer Mer forskning på tilgang til helsetjenester Økt fokus og på forebyggende helsearbeid blant innvandrere Økt fokus på sosiale helseforskjeller Økt fokus på utdanning og rekruttering av personer med språkog kulturkompetanse Økt fokus på og bevissthet om fordommer og forskjellsbehandling i helsevesenet

Det kan komme noe godt ut av denne tragiske hendelsen ved at vi bruker den som en påminnelse om hvorfor vi er her, nemlig for å yte god omsorg overfor pasientene og sikre at pasientene skal være trygge under hele behandlingen. Vi må aldri glemme visjonen vår, at absolutt alle skal oppleve at de får gode og likeverdige helsetjenester når de trenger det sitat Bente Mikkelsen, administrerende direktør i Helse Sør-Øst RHF.

Of all the forms of inequality, injustice in health care is the most shocking and inhumane Dr. Martin Luther King