Prestasjonsmentalitet - Persepsjon Publisert i Fotballtreneren 2011 Geir Jordet Norsk toppfotballsenter og Norges idrettshøgskole Før jeg mottar ballen kikker jeg kjapt for å se hvilke spillere jeg kan gi den til. Vær alltid bevisst hvem som er rundt deg. (Andres Iniesta, Four-Four-Two Magasin, 2010) Når du ankommer Barça er det første de lærer deg: Tenk, tenk, tenk, raskt. [Xavi starter å gjøre handlingene, ser rundt seg selv]. Løft hodet opp, beveg deg, se, tenk. Se før du får ballen. Hvis du får pasningen, se om han er åpen. Kontroll, se og send pasning på en berøring. Noen trenger to eller tre, og avhengig av hvor raskt spillet er så er det for seint. Alves, en berøring. Iniesta, en berøring. Messi, en berøring. Pique, en berøring. Busquets, meg, sju eller åtte spillere, med en berøring. Raskt. Faktisk pleide ungdomstreneren vår alltid å si: a mig toc. En halv berøring. (Xavi, Four-Four-Two Magasin, 2011) Persepsjon betyr oppfatning og tolkning av det som skjer rundt oss. Dette er utvilsomt en av de mest grunnleggende psykologiske prosessene en kan tenke seg i fotball. Oppgaven som spillere kontinuerlig står overfor på banen er å oppfatte den informasjonen som er relevant for å ta riktige beslutninger, og så handle effektivt i tråd med den. Dermed er persepsjon også en formidabel utfordring for en fotballspiller, gitt alt det som skjer i samspillet med med- og motspillere, ball, bane, dommere, trenere og publikum. Selv om fotballspillere samler inn informasjon gjennom alle sine sanser, inkludert hørsel og lukt, tyder mye på at synssansen er den viktigste. I denne artikkelen vil vi gjøre rede for ett perspektiv på nettopp visuell persepsjon i fotball. Hva er det? Hva kjennetegner de beste? Og hvordan kan dette trenes? Populært i toppklubber I et foredrag som Arsene Wenger holdt i oktober i 2010 snakket han i nærmere 10 minutter om verdien av visuell persepsjon: Det er noen spesielle spillere som alltid ser åpninger. De som ser vil skaffe deg seire. Men det er ikke så mange som er i stand til å se. Flere og flere internasjonale toppklubber virker å være opptatt av nettopp dette. Da vi besøkte idrettspsykologene til Chelsea FC i mars (de har to fulltidspsykologer dog med titlene Assistant Manager og Special skills coach) viste det seg at de helt nylig har begynt å eksperimentere med visuell persepsjon. Samtlige spillere testes i laboratoriet for å finne ut hvor mye informasjon de er i stand til å oppdage på kort tid. Dernest jobber de med å effektivisere denne ferdigheten, ved at spillerne øver i laboratoriet. I Manchester United har de jobbet på tilsvarende vis lenge, med spesielt fokus på spillernes periferisyn altså måten de samler inn og registrerer informasjon i øyekanten. Dette tester de også i laboratoriet, ved å sette spillerne foran en stor lystavle. I kanten av 1
denne tavlen tennes så små lamper som spillerne må reagere på og handle i forhold til. Flere spillere har rapportert at dette gir en god effekt over litt tid. Forskning Hva vet vi så om persepsjon fra forskningen? Persepsjon har systematisk blitt studert av idrettsforskere siden starten av 90-tallet. I de mange laboratoriestudiene som ble gjort har det blant annet kommet fram at spillere på relativt høyt nivå kikker mer på med- og motspilleres bevegelsesmønstre enn på ballen. Spillere på et lavere nivå kikker mer på ball. Ved Norges idrettshøgskole har vi også systematisk studert visuell persepsjon i lang tid. Vi har imidlertid tatt en litt annen tilnærming til dette enn både andre forskningsmiljø og storklubbene. For oss har det viktigste vært det som skjer på banen, altså det vi kan studere i kamper. Helt sentralt i dette er måten spillere fysisk orienterer seg etter med- og motspillere før mottak eller mens de har ballen. På fotballspråket kalles dette å nettopp orientere seg. For oss gir det mening å innføre et nytt ord, nemlig å søke. Et søk vil si en aktiv kropps-/hode-/øyebevegelse med sikte på å se med- eller motspillere. En grunn til at søke/søk er meningsfullt i denne sammenhengen er at vi enkelt kan nyansere og kvantifisere dette ytterligere både i form av antall søk, lengde på søk og type søk. Med dette utgangspunktet har vi gjort en del studier og noen av resultatene vil bli vist til her. I en av de første studiene vi gjorde på dette så vi på hva som kjennetegnet sentrale midtbanespillere på høyt internasjonalt nivå (spilt i en av de 5 største ligaene i verden og med mange landskamper for sitt land) som var spesielt dyktige pasningsleggere (kreative og åpnende gjennombruddspasninger) sammenlignet med spillere på samme høye nivå, men med lavere/andre pasningsferdigheter. Vi var opptatte av det spillerne gjorde før de mottok ballen, men kun i situasjoner der de er avhengige av å snu på hodet for å registrere relevant informasjon og det er stort sett tilfelle i situasjoner der en mottar ballen bakfra (fra medspiller som er nærmere eget mål enn det en selv er). Dette fant vi ut av ved å filme spillerne med høyzoom kameraer i vanlige seriekamper der vi zoomet inn på hver enkelt spiller for å kunne registrere detaljer i måten de brukte blikket sitt på. Noe av det som kom fram var at pasningsekspertene hadde høyere søksfrekvens enn de andre og de var i stand til å søke like før ballen ankom i motsetning til de andre som i dette tidsrommet var mer opptatte av å fokusere på ballen for å forberede mottaket sitt. I tillegg brukte pasningsleggerne, mer enn de andre, såkalte avanserte søk, slik som lange søk (de holdt blikket sitt vekk fra ballen i ett sekund eller mer) og sekvensielle søk (de tok blikket vekk fra ballen, først til en informasjonskilde, så til en annen, og kanskje også til en tredje, før blikket igjen kom tilbake til ballen). I en studie av Premier League spillere for noen år siden brukte vi såkalte PlayerCam opptak fra Sky sports. Disse videoene viser nærbilder av en utvalgt spiller. Totalt så vi på 30 kamper, med video av 54 midtbanespillere og 33 spisser. Resultatene viste entydig at spillere som søker mer aktivt (mange søk på lite tid) i de siste 10 sekundene før mottak presterte bedre med ball enn spillere som hadde lavere søkfrekvens. La oss gi et eksempel. Når midtbanespillerne søkte relativt sjelden før sine mottak (mellom 0 og 0,25 søk/sekund) traff de i gjennomsnitt med 39% av sine framoverpasninger. Når de søkte 2
betydelig mer (0,50 søk/sekund eller mer) traff de med nesten dobbelt så mange av sine framoverpasninger (77%). Ikke overraskende var Frank Lampard og Steven Gerrard de to midtbanespillerne med den høyeste søksfrekvensen av samtlige spillere som vi så på. De samme resultatene fant vi i stor grad når vi så på spisser de presterte bedre med ball når de søkte mye før sine mottak. I en tredje studie, gjort av masterstudent ved NIH, Niklas Nyland, fant vi nivåforskjeller i søksmønster for midtstoppere når de skulle forsvare seg mot innlegg fra kant. Premier League stoppere søkte i gjennomsnitt 0,42 ganger/sekund, mens spillere på lavere nivå (akademi/reservelaget) søkte 0,28 ganger/sekund. Det kom også fram at Premier League stopperne i større grad enn de andre rett- eller sidevendte seg i sekundene før innlegget kom, for på den måten å enklere se etter og oppfatte spissenes bevegelser inne i boksen. John Terry er et eksempel på en spiller som utmerker seg her. Han søker veldig hyppig i sekundene før innlegget går og han beveger seg mye med ryggen mot eget mål. Ofte skjer dette i stort fart ved at han rygger mot mål samtidig som han søker aktivt rundt seg. Se på spillet! Fra disse studiene er konklusjonen ganske enkelt. De beste fotballspillerne ser langt mindre på ballen og langt mer på spillet enn de nest beste spillerne! Dette gir mening. Når en ser på lag med et høyt utviklet pasnings- og mottaksspill, det være seg Barcelona, Arsenal, det Nederlandske landslaget eller andre, så er det lett å bli slått av hvor lite spillerne faktisk ser på ballen. Xavi, Iniesta, Fabregas, van der Vaart, Sneijder og Özil er alle ekstremt opptatt av det som skjer rundt seg, og virker bare sporadisk å hvile blikket på ballen. Både før mottak og når de selv har ballen har de blikket opp, stadig søkende etter informasjon. Selvfølgelig vil dette ha sammenheng med evnen spillerne har til å kontrollere ballen. Når en er trygg på et mottak eller føring er det enklere å ta blikket opp. Dette åpner uansett opp for et ganske interessant paradoks. Kan det hende at den mest effektive treningen for fotballspillere bør dreie seg om å gjøre spillerne så uavhengige som mulig av ballen? Eller sagt på en annen måte, kan norske fotballspillere skaffe seg konkurransefortrinn ved å se mindre, snarere enn mer, på ballen i treningsøvelser? Vi tror at svaret på dette er: JA! En konsekvens av denne forskningen er å alltid forsøke å være i forkant av det som kommer til å skje ved å hele tiden observere gjennom aktive og hyppige søk. Hva skal man da se etter? Da vi observerte Ajax sine ungdomstrenere på Ullerns fotballskole i fjor ble vi slått av hvor mye de fokuserte på nettopp persepsjon ved å hele tiden, undervegs i en gitt spillsekvens, spørre spillerne Hvem er rundt deg?. Dette rører ved et viktig poeng. Det har i seg selv ingen hensikt å kikke mye rundt seg hvis en ikke er i stand til å se noe. Spørsmålene er alltid: HVA skjer rundt deg? HVEM er der? Og hvilke MULIGHETER ligger der for deg? Mange toppspillere oppgir at de tenker på lignende ting undervegs i en kamp. For eksempel Zlatan: Jeg prøver å antesipere hva som kommer til å skje når jeg får ballen, hvor med- og motspillerne mine er og hvor de vil være i løpet av få sekunder. (Four-Four-Two Magasin, 2010). Når dette er sagt så er det å se mye et viktig steg for å etter hvert bli god til å bruke informasjonen. Studier av radiologer, de som tilbringer store deler av sin arbeidsdag med 3
å studere ulike typer røntgenbilder, viser at de blir bedre til å skille ut viktig informasjon av å simpelthen se på mange bilder over lengre tid. Når en eksponerer seg selv for mye informasjon så blir en også etter hvert bedre til å se detaljene og nyansene i informasjonen. En kan dermed tenke seg at en fotballspiller som er i stand til å løfte blikket vekk fra ballen og dermed eksponere øynene sine mye for spillet rundt seg vil etter hvert bli bedre til å registrere nyanser og mønstre i det som skjer. Enkelte spillere har sett mye på spillet siden de var veldig unge. Zinedine Zidane er et eksempel. Da Johnny Ekstrøm spilte sammen med en 18-årig Zidane i Cannes la han tidlig merke til denne unge gutten: I spill tok han veldig mye øyekontakt. Han så veldig mye på deg når han selv hadde ballen, forsøkte å få øyekontakt hele tiden. Det kjentes litt merkelig, jeg var jo ikke vant til det jeg har ikke spilt med noen som kikket, søkte øyekontakt, så ofte som han gjorde. (Alm og Fallby, 2010). Av alle de nærmere 100 profesjonelle spillerne på det absolutt høyeste internasjonale nivå som vi har sett nærbilder av på video er Zidane den spilleren med den høyeste søkfrekvensen i de siste 1-2 sekundene umiddelbart før mottaket. Mange andre, for eksempel Frank Lampard og Cesc Fabregas, søker veldig hyppig 3-10 sekunder før mottaket, men ingen er i nærheten av Zidane like før de tar i mot ballen. For de som er interessert i å se mer av måten Zidane søker på så anbefaler vi å anskaffe og se på filmen som ble laget om ham i 2005 ( Zidane: A 21st Century Portrait ), der de bruker 17 kameraer for å følge ham tett i kampen for Real Madrid mot Villareal. For de som er spesielt interesserte i dette temaet kom det nettopp en ny bok på svensk: Se på spelet: En bok om spilleforståelse i fotball. Den er skrevet av hovedtrener i AIK Stockholm, Andreas Alm og det svenske fotballforbundets idrettspsykolog, Johan Fallby. Alm, som flere kjenner fra hans spillerkarriere i blant annet Kongsvinger, var assistenttrener i AIK i 2009, da de ble svenske serie- og cupmestre. Det året eksperimenterte AIK masse med ulike former for persepsjonstrening og til oss sa han følgende: Vi har trent persepsjon med spillerne siden januar, på alle mulige måter og på søndag ble vi seriemestre og på lørdag spiller vi finale i cupen. Jeg er overbevist på at treningen av persepsjon i spill har gitt oss deler av framgangen. Trening Hvordan skal så dette trenes? Generelt gjelder det å bruke øvelser som tvinger fram aktive søk etter relevant informasjon. Disse øvelsene kan bestå av ulike pasnings- og mottaksvarianter, der riktig valg forutsetter at en har sett seg over skulderen og/eller oppfattet en annen spillers bevegelser riktig. En kreativ trener kan også utfordre spillerne i spill ved å fryse spillet og så be spillerne om å lukke øynene (eller ikke se bak seg) og fortelle eksakt hvordan det ser ut bak ryggen sin. Etter noen slike frys vil du oppleve at spillerne vil bli langt mer aktive og får mer og mer oversikt. Generelt bør øvelser lages slik at spillerne alltid må søke a) litt mer informasjon enn de klarer å få oversikt over, b) litt raskere enn det de mestrer, c) i situasjoner som er litt mer krevende enn det de er komfortable med. Dette kan også gjøres i veldig enkle øvelser på det som i utgangspunktet er lavt funksjonalitetsnivå. En norsk spiller som har trent slik i mange år er Hassan El Fakiri. 4
Han startet med broren sin Omar da han vare bare 13-14 år gammel. Hver gang de trente pasning og mottak, bare de to, la Hassan inn aktive søk i forkant av mottaket. Som han selv sier om dette: Jeg ble bedt om å alltid se over skulderen min når ballen var på vei, om det var noen bak meg. Det var akkurat som om det sto en der. Jeg så ham, tenkte på det som en kampsituasjon og spilte ballen raskt tilbake, akkurat som om jeg var redd for å bli taklet. På denne måten bakes persepsjon inn i en i utgangspunktet veldig grunnleggende øvelse. Hver gang vi bruker denne øvelsen, enten det er med fokus på høy kvalitet i pasning/mottak, eller det bare er for å varme opp og komme i gang, så bør en være bevisst blikket sitt og forsøke å ta i mot ballen uten å se på den. Når dette er sagt så vil definitivt fokusert trening, gjerne med feedback, også på dette området ha mye for seg. En god start er ofte å bevisstgjøre spillerne på betydningen av dette. Det å følge en spiller som Frank Lampard gjennom en hel kamp, bare for å se hvor mye arbeid han gjøre for å skaffe seg informasjon før sitt mottak, vil kunne gi ahaopplevelser for mange. Video vil her være et godt verktøy. Trenere oppfordres til å tenke kreativt rundt ulike måter å trene dette på. Alt som stimulerer spillere til å søke mer aktivt og måtte sortere ut relevant informasjon for å handle riktig vil være et steg i riktig retning. Kanskje vi med enkle metoder her har en mulighet til å hjelpe norske spillere til verdenstoppen på et av de viktigste områdene som ligger til grunn for store prestasjoner med ball? Det å effektivt hente, sortere og bruke informasjon. 5