Intensivsykepleiers vurdering av smerter hos den sederte respiratorpasienten Master i Sykepleie Klinisk forskning og fagutvikling Høgskolen i Oslo og Akershus September 2016 Sunniva Austlid Intensivsykepleier/ Sekjonssykepleier, Intensiv UNN NSFLIS Fagkongress 2017
Hensikt Kartlegge og beskrive hvordan intensivsykepleierne vurderer smerte hos den sederte intensivpasienten Kartlegge og beskrive hvilke forhold intensivsykepleieren mener har betydning når de vurderer smerter hos den sederte pasienten Kartlegge hvordan intensivsykepleieren mener praksis for smertevurdering og smertebehandling fungerer i egen avdeling Mål: Bidra til kvalitetsforbedring i behandling av intensivpasienter
Forskningsspørsmål 1. Hvilke kliniske tegn bruker intensivsykepleierne som indikatorer på smerter hos den sederte pasienten og i hvilken grad er det en sammenheng mellom intensivsykepleierens erfaring og bruk av kliniske tegn? 2. Hvilke hjelpemidler bruker intensivsykepleierne for a vurdere smerter hos den sederte pasienten? 3. Hvordan prioriterer intensivsykepleierne nytteverdien av kunnskap og erfaring når de vurderer smerter hos den sederte pasienten? 4. Hvordan mener intensivsykepleierne at praksis for smertevurdering og behandling av smerter hos den sederte pasienten fungerer i egen avdeling? 5. Hvordan vurderer intensivsykepleierne egen kompetanse i forhold til vurdering av smerter hos den sederte pasienten og i hvilken grad er det en sammenheng mellom intensivsykepleierens erfaring og vurdering av egen kompetanse.
Smerte Ubehagelig sensorisk og emosjonell opplevelse som assosieres med aktuell eller potensiell vevsskade (International Association for the Study of Pain) Todelt emosjonell og sensorisk Subjektiv opplevelse ikke nødvendigvis proporsjonal med skadens størrelse eller alvorligheten av sykdom Preoperativ angst kan føre til økt bruk av analgetika postoperativt Yngre har mer smerter enn eldre Dårlig søvnkvalitet gir lavere smerteterskel (Go genur & Rosenberg, 2013)
Forekomst av smerter Intensivpasienter opplever smerter under intensivoppholdet (Eti Aslan, Badir, Karadag Arli, & Cakmakci, 2010; Fink, Makic, Poteet, & Oman, 2015; Gélinas, 2007) Prosedyresmerter ekstremt vanlig (K. A. Puntillo et al., 2014) - Fjerne thoraxdren - Innleggelse av arteriekran - Trachealsuging - Leieendring 77 % av intensivpasientene husker smerte fra intensivoppholdet (Gélinas, 2007).
Smertevurdering Intensivsykepleieren har ansvar for a lindre lidelse, smerte og ubehag (Funksjonsbeskrivelse for intensivsykepleiere, 2002). Selvrapportering regnes som gullstandard Visuell Analog Scale (VAS) eller Numeric Rating Scale (NRS) Vitale tegn skal ikke brukes alene for å vurdere smerter hos den sederte pasienten på respirator (Barr et al., 2013). Regelmessig vurdering av smerter ved hjelp av smertekartleggingsverktøy anbefales (Barr et al., 2013). Behavioral Pain Scale (BPS) og Critical Care Pain Observation Tool (CPOT) - pa litelige og validerte kartleggingsverktøy for a vurdere smerter hos pasienter som ikke kan kommunisere (Barr et al., 2013).
Design og metode Kvantitativ tverrsnittsundersøkelse Spørreskjema - Spørreundersøkelse gjennomført ved to generelle intensivavdelinger i Norge Utvalg: Intensivsykepleiere anses å være representativ for populasjonen Bruttoutvalg 147 Nettoutvalg 136 Svarrespons 93%
Statistiske analyser Statistikkprogrammet SPSS Frekvenstabeller Deskriptiv statistikk Korrelasjonsanalyser Spearman s Rho signifikansnivå p = 0,05
Beskrivelse av utvalget
Konklusjon De fleste intensivsykepleiere vurderer smerter daglig Benytter seg av få hjelpemidler (kartleggingsverktøy) Lite undervisning om smerter og smertevurdering Lite oppfølging i bruk av hjelpemidler som BPS De fleste intensivsykepleiere bruker ofte kliniske observasjoner som indikatorer på smerte. Kombinasjon av endring i adferd sammen med endring av vitale tegn er gode indikatorer på smerte Intensivsykepleierens handlinger er i hovedsak erfaringsbasert i mindre grad kunnskapsbasert
Takk for meg! Sunniva Austlid 2017
Det er resultatene for pasienten som teller! Vi gir den beste behandling