Utkast rådmannens saksforelegg og vedtak: LOKAL GJENVINNING AV VÅTORGANISK AVFALL I VESTFOLD OG GRENLAND EN SAK OM INVESTERING I LOKAL AVFALLSINFRASTRUKTUR ( Grenland Vestfold Biogass AS ) Rådmannens forslag til vedtak: X kommune vil i generalforsamlingen i Vesar gi sin tilslutning til forslaget fra Vesars styre 12.02.2013 om å sikre lokal gjenvinning av våtorganisk avfall for Vestfold og Grenland. 1. Bakgrunn Etter omfattende utredninger de siste 4 årene, er det nå klart for å ta en beslutning om det skal etableres infrastruktur for lokal produksjon, distribusjon og bruk av biogass og biogjødsel. Prosjektet omfatter bygging av et produksjonsanlegg på Rygg i Tønsberg og bruk av biogass i busser, renovasjonsbiler og andre offentlige transportmidler. Bruk av biogjødsel i landbruksnæringen bidrar til å gjenvinne viktige næringsstoffer (erstatning av kunstgjødsel), og tilfører humus som gir forbedret jordstruktur for et bærekraftig landbruk. Anleggets beliggenhet muliggjør erstatning av prosessvann i biogassproduksjonen med flytende husdyrgjødsel med returtransport av biogjødsel fra anlegget ut til landbruksnæringen. Vesars styre har gjort vedtak om å anbefale generalforsamlingen i Vesar flg.: 1. Det etableres et bestillerselskap, Grenland Vestfold Biogass AS, med ansvar for å håndtere våtorganisk avfall (matavfall & slam) på vegne av eierne. Selskapet skal eies av VESAR, Tønsbergfjordens Avløpsutvalg IKS (TAU), Grenland (RiG, Våtorganisk) under stiftelse samt de kommuner som fremgår av utkast til stiftelsesdokument 2. Selskapet skal også ha ansvar for å realisere et miljø- og kostnadseffektivt anlegg for behandling av det våtorganiske avfallet i regionen med tilhørende infrastruktur for produksjon og distribusjon av biogjødsel og oppgradert biogass. Selskapet skal prosjektere og oppføre et biogassanlegg lokalisert på Rygg, Tønsberg. Anlegget skal eies av Tønsberg kommune og selskapet skal leie anlegget 3. Stiftelsesdokumentet, vedtekter og aksjonæravtale godkjennes jf. vedlegg 3.
4. Følgende forutsetninger skal være oppfylt før selskapet stiftes Minst 80 % av de aksjonærene som er angitt i utkast til stiftelsesdokument har tiltrådt dette Minst 80 % av de aksjonærene som er angitt i utkast til stiftelsesdokument har tiltrådt utkast til aksjonæravtale Det foreligger forpliktende vedtak fra aksjonærenes side om at den samlede tonnasjen (enerettstildelt av eierne) av våtorganisk avfall (slam og matavfall) vil bli levert til selskapet i den tid leieavtalen gjelder Leieavtale med Tønsberg kommune er godkjent av Tønsberg bystyre med tilhørende kortsiktig og langsiktig finansiering Tønsberg kommune har godkjent reguleringsplan for Rygg med det valgte tomtealternativ Det foreligger forpliktende vedtak fra ansvarlig fylkeskommunalt organ om at sentrale bussruter (tilsvarende et årsforbruk på 1,5 millioner liter diesel eller mer) i Vestfold/Grenland vil bli satt ut på anbud med krav om bruk av biogass (klimanøytralt drivstoff) som erstatning for diesel Det foreligger bindende kontrakter med landbruksprodusenter for mottak av minst 48.000 m3 biogjødsel som tilsvarer 80% av årlig produsert mengde biogjødsel fra anlegget basert på en årlig gassproduksjon på 27 GWh pr år 5. Etter at selskapet er stiftet kan styret i bestillerselskapet iverksette bygging når følgende betingelser er oppfylt: Det foreligger bindende tilsagn fra Enova på investeringsstøtte Samtlige kontrakter som VESAR har inngått i etableringsfasen, er transportert til bestillerselskapet De totale investeringskostnader (basert på anbud) inkludert kostnader til kjøp av eiendommen, ikke overskrider mer enn kalkylens totale estimat på 135 millioner kroner i 2012 kroner + 20 % Innstillingen fra styret i Vesar med saksforelegg er vedlagt (vedlegg A). Alle vedlegg til styrets innstilling og til dette saksforelegget er samlet på flg. Link: http://www.vesar.no/biogass_saken_vestfold_grenland/cms/284 2. Organisering Hovedelementene i forslaget til organisering er flg.: Det etableres et selskap Grenland Vestfold Biogass AS med en bestillerfunksjon. Dette tilsvarer organiseringen av Vesar. Vesar vil bli største aksjonær, og kommunene som eier Vesar, må levere matavfallet fra husholdningene til dette anlegget. Tønsberg kommune bygger anlegget på kommunens tomt på Rygg, og leier anlegget ut til Grenland Vestfold Biogass AS for en 20 års periode. Driften av anlegget konkurranseutsettes. Det er flere aktuelle driftere i Vestfold og i det nordiske markedet. Biogassen distribueres gjennom eksisterende gassinfrastruktur. Brukere av gassen vil være aktører som vinner anbudet for bussruter på oppdrag fra VKT og avfallsinnhenting på oppdrag fra VESAR, samt andre private og offentlige transportører.
Det er inngått avtaler med Landbruksnæringen om mottak av biogjødsel som erstatning for kunstgjødsel. Deltagere i Grenland Vestfold Biogass (Greve Biogass AS) er VESAR, TAU og Grenlandskommune (Skien, Porsgrunn, Siljan, Bamble og Kragerø) samt enkeltstående slamkommuner. En helhetlig beskrivelse av de enkelte elementene i systemet for gjenvinning av det våtorganiske avfallet, er nærmere beskrevet i vedlegg B. 3. Miljøeffekt En hovedbegrunnelse for å gjennomføre tiltaket har vært å oppnå en positiv miljøeffekt. I dag blir matavfallet fra husholdningen fraktet til Linköping i Sverige, der det blir brukt til produksjon av biogass til bruk i lokale transportmidler og biogjødsel til bruk i landbruksnæringen. Det er fra rådmennene i Vestfold reist spørsmål om miljøregnskapet og den samlede miljøeffekten av tiltaket. Daglig leder har besvart dette på følgende måte: Miljø- og klimaeffektene er nærmere beskrevet i vedlegg C. Matavfallet fra Vestfoldkommunene blir i dag fraktet med veitransport til Linköping i Sverige der det blir benyttet i et tilsvarende anlegg som er planlagt bygd på Rygg. Et av flere alternative løsninger til å bygge på Rygg kunne ha vært å videreføre denne løsningen. Anlegget i Linkøping er nesten optimalt miljø- og klimamessig da det ikke foregår noen avvanningsprosesser som er vanlig i norske anlegg, og produktene biogass og biogjødsel utnyttes på en best mulig måte. Foruten økonomi er det tre forhold som gir et bedre klimaregnskap for anlegget på Rygg sammenlignet med anlegget i Linkøping: Laguner og andre lagertanker for mottak og mellomlagring av biogjødsel vil være tildekket i Vestfold i motsetning til i Linkøping. Utslipp knyttet til omlasting og transport utgår. Erstatningskomponenten for vann i prosessen i Vestfold vil være husdyrgjødsel som gir ett vesentlig bedre klimaregnskap enn å bruke melk eller vann slik de gjør i Linkøping. I forhold til de fleste andre anlegg i Norge vil andre og tredje kulepunkt også være relevant. I tillegg vil flere anlegg i Norge ha en dårligere effekt på klimaregnskapet knyttet til teknisk løsning, distribusjon og bruk av biogass og biogjødsel. Anleggene som håndterer matavfall i stor skala i Norge, er noe ulikt utformet, og gir dermed ulike miljø- og økonomigevinster. For å forenkle fremstillingen opp mot anlegg i Norge, har vi derfor valgt å sammenligne lokal gjenvinning av matavfallet på Rygg med å levere matavfallet fra Vestfold til Oslo kommunes nye biogassanlegg. Dette anlegget ligger i Nes kommune, 6 mil nord for Oslo, og er et av de siste som er bygget i Norge. Oslo kommunes anlegg i Nes kommune går for å være Europas mest avanserte biogassanlegg. Anlegget har en god miljøutnyttelse da den utnytter alle næringsstoffene i matavfallet, gjennom avanserte prosesser. Sammenlignet med andre anlegg som er bygget i Norge gir dette anlegget en høy miljø- og klimaeffekt. Ved prosessering av Vestfold sitt matavfall der, vil ca. 15-25 % av energien i matavfallet gå til omlasting, transport, nedkjøling
av gass og avvannings og inndampingsprosesser. Ved prosessering av matavfallet i planlagt anlegg på Rygg, vil kun ca 0,5 % av energien i matavfallet gå til omlasting og transport. Et annet viktig klimatiltak er kombinasjonen av våt husdyrgjødsel og tørt matavfall som gjør at en unngår bruk av store mengder prosessvann en ellers måtte brukt dersom bare matavfallet skulle vært behandlet for seg. Anleggene som vi ser som de mest aktuelle alternativene til å bygge selv i Vestfold, kan ikke hente ut denne effekten, dels fordi disse anleggene ikke er bygget slik, og dels fordi effekten bare kan hentes ut dersom anlegget ligger i et landbruksområde som kan levere store mengder husdyrgjødsel i forholdsvis kort avstand. Hvordan anlegget er bygd og hvordan prosessering av matavfallet i anlegget skjer, er av avgjørende betydning for å ta ut mest mulig av miljø- og klimagevinstene av matavfallet. Anlegget på Rygg er planlagt for å bli det enkleste, mest miljø- og kostnadseffektive anlegget i Norge. Beliggenheten, inngåtte kontrakter med landbruksnæringen og Skagerak Naturgass, samarbeids- og utviklingsavtalen med Tekniska Verken/ Svensk Biogass, samt muligheten til å erstatte prosessvann med flytende husdyrgjødsel er nøkkelen til dette. Når det gjelder klimaavtrykk knyttet til selve byggingen av anlegget, er også det godt ivaretatt i prosjektet. Ved inngåtte kontrakter har man sikret seg muligheten til å gjenbruke og modernisere et eksisterende forbehandlingsanlegg. Dette gir store reduksjoner i klimaavtrykk ved at eksisterende betonggulv, mottaksbunkere og vegger benyttes fremfor å støpe nytt. I tillegg til full bruk av eksisterende bygningsmasse, vil en del ståltanker og annet utstyr gjenbrukes. Overtagelse av anlegget vil også utløse renovering og gjenvinning av store mengder stål fra tanker som det ikke er behov for i det nye produksjonsanlegget. Dette stålet vil bli benyttet i ny stålproduksjon, og bidra til et positivt klimaregnskap med lavere energiforbruk og mindre uttak av jomfruelig råstoff. Investering i to råtnetanker på 6000 m3 med fundamentering vil isolert sett bidra til merutslipp. Det er grunn til å anta at både anlegg i Linkøping, Nes(Oslo) og andre steder vil måtte utvide med flere råtnetanker på sikt for å ta i mot det våtorganiske avfallet fra Vestfold. Effekten av dette blir da den samme, uansett hvor man leverer matavfallet. I korthet kan alle miljø- og klima problemstillingene kort punktvis oppsummeres slik: Klimaeffekten ved å bruke biogass som drivstoff vil bli den samme for miljøet, om den blir produsert på Rygg, i Oslo kommunes anlegg eller i Linkøping. Klimaeffekten ved å bruke biogjødsel henger sammen med om det er etablert en infrastruktur for lagring av biogjødsel hos landbruksnæringen, om lagrene er tildekt eller om anlegget er tvungen til å investere i avvanningsprosesser som reduserer klimagevinsten Frakten av avfallet til andre anlegg utenfor fylket eller landet, vil påføre klimaet en merbelastning i forhold en lokalisering på Rygg, større jo lenger avstanden er. Den positive klimaeffekten ved prosessering av matavfall blir vesentlig høyere når man kan erstatte prosessvann med husdyrgjødsel (flytende). Klimaeffekten ved å bruke tilgjengelig deponigass på Rygg er positiv Klimaeffekten ved å bruke eksisterende gass infrastruktur med sertifikater med opprinnelses garanti er positiv Gjenbruk av eksisterende bygningsmasse og utstyrmedfører en minimalt klimaavtrykk
For hver enkelt av de miljø- og klimaproblemstillingene som er nevnt over, kommer bygging på Rygg bedre eller omtrent like godt ut mht utslipp til atmosfæren som de alternative løsningene. Den totale effekten er derfor positiv. Hvor stor den vil være, er noe avhengig av forutsetningene man bygger en slik analyse på. I vedlegg C som basert på en rapport fra Østfoldforskning, er det gjort en beregning som viser den samlede netto besparelsen av klimagassutslipp i utgangspunktet vil være ca. 200 kg CO 2 pr tonn matavfall som prosesseres i anlegget, og som anvendes som drivstoff og som flytende biogjødsel. Ved å benytte bløt husdyrgjødsel som nødvendig utspedingsvann vil den netto besparelsen av klimagassutslipp øke til ca. 270 kg CO 2 pr tonn. Dette gir bedre klimaregnskap enn dagens løsning, og andre aktuelle løsninger for håndtering av matavfallet. For matavfallet fra Vestfold vil netto besparelse av klimagassutslipp årlig være på ca 3 400 tonn CO 2. I forhold til dagens løsning som er veldig bra gir tiltaket en klimagevinst på ca. 200 tonn CO 2 knyttet til transport, ca. 900 tonn CO 2 knyttet til tiltaket om å erstatte prosessvann med husdyrgjødsel og ca. 1 700 tonn CO 2 knyttet til tildekte laguner for å forhindre klimagassutslipp. Rådmannen finner at dokumentasjonen er tilstrekkelig for å konkludere med at tiltaket som planlegges, vil ha en positiv miljøeffekt. 4. Økonomi Det avgjørende for kommunene økonomisk sett er effekten etableringen vil ha for renovasjonsgebyret. Med de forutsetningene som er valgt, viser kalkylene som ligger til grunn for prosjektet, at det vil bli en mindre reduksjon av renovasjonsgebyret i forhold til dagens løsning med transport til Linköping. Forutsetningene for en slik reduksjon, er på det nåværende tidspunkt ennå usikre, og i styret i Vesars innstilling inviteres det til at generalforsamlingen skal stille en rekke vilkår før selskapet kan stiftes formelt. Andre risikofaktorer er at netto investeringsramme holder, og at driftsselskapet som blir valgt, klarer å gjennomføre driften av anlegget på Rygg som forutsatt i kalkylene. Det er fra rådmenn i Vestfold reist spørsmål om økonomiske konsekvensene, inklusive risiko. Daglig leder har besvart dette på følgende måte: Ulike risikoelementer er simulert til å opptre separat og samtidig i den detaljerte økonomiske analysen og simuleringsmodellen som er laget for dette prosjektet. Dette er gjort på grunnlag av modeller som ble utviklet i forbindelse med OPS-prosjektet. Modellene er kvalitetssikret og gjennomgått av Tekniska Verken/ Svensk Biogas. For innbyggerne utgjør kostnadene for å gjenvinne matavfallet en relativt liten del av renovasjonsgebyret. I dag utgjør det anslagsvis kr. 100 av gebyrene som ligger rundt kr 2.000 i snitt pr. abonnement i Vestfold. Ut fra dagens marked og priser er etableringen av et lokalt anlegg for prosessering av matavfall og slam beregnet til å kunne gi en besparelse pr. tonn matavfall på mellom 100 400 kr., inklusiv omlasting og transport. I % er dette besparelse på mellom 15 50 %. Pr. abonnent utgjør den årlige besparelsen i størrelsesorden 10 60 kroner pr. år.
Hvis prisen kommunene må betale blir 10 % mer for å få levert matavfallet til Grenland Vestfold Biogass AS enn det som er forutsatt i kalkylen, antas dette å gi en økning i renovasjonsgebyrene på ca. 4-9 kr. Med utgangspunkt i dagens utgiftsnivå for kommunene med levering til Linköping, vil likevel kostnadene fortsatt ligge lavere enn i dag. De gjenstående risikofaktorene som ikke er eliminert eller håndtert i innstillingen til generalforsamlingen, er i hovedsak renteutviklingen. En Nibor rente økning på for eksempel 5 % - poeng i 2025, vil gi en økning i gebyret pr. abonnent på ca kr 5 pr. år. Hvis denne renteøkningen allerede skjer i 2015, vil økningen pr. innbygger være på ca kr 10,- pr. abonnement pr. år. Hvis renteøkningen kombineres med redusert mengde næringsavfall vil utslaget bli større. At anlegget i utgangspunktet er effektivt dvs at det kan drives lønnsomt med de markedsbetingelser som gjelder pr. i dag, er en forutsetning for å sette hele prosjektet i gang jfr. de økonomiske kalkylene. Etter rådmannens oppfatning vil dette prosjektet som andre investeringer, være forbundet med risiko for eierne. Selskapet vil ikke bli formelt stiftet før de viktigste risikofaktorene er brakt under kontroll, så langt det er mulig. Usikkerhet om fremtidig markedsutvikling er for øvrig en risiko de fleste investorer i mer eller mindre grad må håndtere. 5. Juridiske spørsmål Det er fra rådmenn i Vestfold reist spørsmål om forslaget er innenfor de regler som må følges blant annet anskaffelsesreglene, selvkostreglene og regler som begrenser offentlig støtte av næringsvirksomhet. Daglig leder har besvart dette på følgende måte: Etablering av biogassanlegget baserer seg på at det stiftes et aksjeselskap (Grenland Vestfold Biogass AS) eiet av VESAR, TAU, RIG og 7 slamkommuner (Hof, Holmestrand, Horten, Andebu, Siljan, Kragerø og Bamble) Det forutsettes at samtlige eiere samtidig forplikter seg til å levere tilgjengelig våtorganisk avfall (matavfall og slam) til dette. Driften av anlegget legges ut på anbud og det vil gå tydelig frem i anbudsgrunnlaget at pris på behandling av matavfall og slam fra husholdningen skal fremkomme. Det er denne kostnaden som skal belastes innbyggerne via avløps- og renovasjonsgebyret. Hvert 5 år skal driften av anlegget konkurranseutsettes som for de andre ordningene Vesar opererer. Noen av hovedspørsmålene har vært: 1. Kan en tilføre alt våtorganiske avfallet fra husholdningene til eget anlegg uten konkurranse? Ja, men det må før eller samtidig med at kontrakt inngås fattes et separat vedtak der VESAR tildeler Greve Biogass AS rett til behandling av matavfallet. Et selskap som selv har fått tildelt rett kan selv tildele denne retten til annen part forutsatt at dette er ett offentligrettslig organ.
Anlegget må sees på som en del av den offentlige infrastrukturen på lik linje med gjenvinningsstasjoner og vann- og avløpsnett. I tillegg vil driften av anlegget blir konkurranseutsatt hvert 5. år. Det er derimot ikke anledning å tildele det våtorganiske avfallet til f.eks Oslo uten en anbuds konkurranse. 2. Hva om markedet utvikler seg slik at alternative anlegg kan ta imot avfallet fra husholdningene til en lavere kostnad? Dersom kostnaden for behandling av matavfall skulle bli vesentlig høyere enn i markedet for øvrig (inklusiv omlasting og transport), vil vi etter hvert måtte vurdere å avvikle selskapet. Kommunene vil da gjennom gebyrene måtte dekke både kostnader til ny behandling pluss kostnader til leie av anlegget i perioden som gjenstår. Hvis det skjer f.eks etter 10 år, vil en slik avvikling kunne gi en årlig gebyr økning pr. abonnement på ca. kr 90,- avhengig av Nibor renten på det tidspunktet. Denne gebyr økning vil delvis kunne kompenseres gjennom lavere priser på behandling av matavfallet (inklusiv omlasting og transport). Dette er et worst case scenario der anlegget blir stående tomt uten noen inntektsbringende aktiviteter i hele den gjenværende perioden. 3. Kan det oppstå fare for kryssubsidiering med en privat driver Ja, det vil alltid kunne oppstå en viss fare for kryssubsidiering. Alle norske behandlingsanlegg er i noen ulike varianter heleide offentlige bedrifter som både mottar våtorganisk avfall fra husholdningene (selvkost) og næringsavfall (leverandøren må betale). Alle er i hovedsak bygget for i hovedsak å håndtere eget våtorganisk avfall, men konkurrerer på det åpne markedet med private næringsaktører. Dette medfører ofte konflikter i forhold til kommunal/privat konkurranse om det samme avfallet. Behandling av matavfallet fra husholdningen på Rygg skal skje etter selvkostprinsippet og tilsvare kontraktsprisen (gatefee). Anbud og anbudsdokumentasjonen skal redusere faren for kryssubsidiering. Det er opp til den tilbyder som vinner anbudet å prosessere næringsavfall i anlegget gjennom sine næringsavfall porteføljer, eventuelt konkurrere på markedet for å skaffe ytterligere næringsavfall inn i anlegget og gjennom dette bære en ytterligere andel av kostnadene inn i anlegget. 4. Reglene om begrensning i offentlig støtte av næringsvirksomhet Det vil ikke bli gitt noen offentlig støtte til næringsvirksomhet. Det vil være en offentlig anbudskonkurranse i henhold lov om offentlige anskaffelse og EØS regelverk.
Salg av gass til Skagerak Naturgass er ikke en anskaffelse og er dermed ikke omfattet av lov om offentlig anskaffelse. Det ble før kontrakt ble inngått likevel gjennomført en konkurransepreget dialog med aktuelle avtagere, i dette tilfellet Skagerak Naturgass og AGA. Det er i flere nyere KOFA-avgjørelser lagt til grunn at videre tildeling av enerett til avfallsbehandling ikke er i strid med EØS-avtalen og dette er også nylig uttalt fra ESA s side. I og med at selskapet først kan stiftes når det foreligger et gyldig generalforsamlings vedtak, er det nødvendig at det allerede nå inngås avtaler som sikrer og tilrettelegger for gjennomføringen av prosjektet. Slike avtaler er inngått med VESAR som avtalepart, dog under forutsetning av at avtalen kan transporteres videre til Bestillerselskapet når dette er stiftet. Av denne grunn har en valgt en kombinasjon av opsjonsavtaler/betingete avtaler. Disse baserer seg på at de først blir forpliktende for VESAR/Bestillerselskapet dersom/når bestillerselskapet blir gyldig stiftet, og vilkårene for igangsetting av prosjektet er til stede. For de øvrige avtalepartene er imidlertid de avtaler som inngås forpliktende fra avtaleinngåelsen, dog slik at de blir fri, dersom prosjektet ikke blir gjennomført. Ovenstående innebærer at det allerede nå er lagt føringer for alle eiere i de forslag til vedtekter og aksjonæravtaler som foreligger. Oppsummert er det juridisk avklart at valgt eiermodell er innenfor rammen av Lov om offentlige anskaffelse og EØS-avtalen. Det er også avklart at det ikke er nødvendig med endring av Vesar s vedtekter for å gå inn i denne konstruksjonen. Faren for kryssubsidiering må håndteres både i konkurransen om hvem som skal drive anlegget, og i regnskaps- og dokumentasjonssystemet når driften kommer i gang. Så langt rådmannen ser er spørsmålene om juridiske forhold besvart tilfredsstillende. Også på dette området kan det komme utfordringer som en i dag ikke ser. Siden flere av disse problemstillingene i så fall ikke bare vil gjelde Grenland Vestfold Biogass AS, men de fleste norske anlegg med tilsvarende funksjoner, gjør at de må møtes på overordnet nivå, og ikke av det enkelte selskap alene. 6. Risiko for Tønsberg kommune som grunneier og utleier av anlegget Det er fra rådmenn i Vestfold reist spørsmål om hvilken risiko Tønsberg kommune tar og til hvilken pris og risiko tar kommunene som eiere. Daglig leder har besvart dette på følgende måte: VESAR har på oppdrag fra generalforsamlingen den 24. april 2012, og med bakgrunn i grundig evaluering av OPS-prosjektet, kartlagt risikoen og systematisk eliminert risikoene. Den finansielle risikoen knyttet til OPS-renten på 8,5% og avkastningskrav på 15% er håndtert gjennom en egen avtale med Tønsberg kommune. Dette var bare en liten del av det risikobildet som ble kartlagt og priset i forbindelse med OPS-saken. Tønsberg overtar ingen av de risikoene som var priset inn i OPS- anbudsgrunnlaget, og som vi senere har evaluert og helt eller delvis eliminert. I sak 122/12 i bystyret den 21.11.12 har Tønsberg kommune gjort følgende vedtak:
1. Tønsberg Kommune er positiv til å eie et biogassanlegg som leies ut til Vesar AS eller et bestillerselskap som Vesar oppretter i samarbeid med andre avfallsleverandører i området. 2. Rådmannen gis fullmakt til å fremforhandle en avtale med Vesar AS /bestillerselskap. 3. Avtalen legges frem for godkjenning i Bystyret. Det er under utarbeidelse en 20 års leieavtale for leie av biogassanlegget foreløpig mellom Vesar og Tønsberg kommune. Leieavtalen skal transporteres til Bestillerselskapet Leieavtalen sikrer Tønsberg kommune leieinntekter i den 20-årsperioden avtalen gjelder for. Bestillerselskapet vil være ansvarlig for å betale leien til Tønsberg kommune i leieperioden. Tønsberg kommune vil ha svært liten risiko knyttet til avtalen med en så lang avtaleperiode som 20 år. Aksjonærene i Bestillerselskapet vil sitte med risikoen for at anlegget i avtaleperioden av ulike grunner ikke svarer til forventningene som kalkylene forutsetter, eksempelvis at anlegget blir åpenbart ulønnsomt eller teknologisk utdatert. Etter daglig leders oppfatning er dette en risiko som ikke kan utelukkes, men at den er liten, dersom alle de øvrige forutsetningene knyttet til marked og leveranser kommer på plass. Det planlagte anlegget er langt på vei identisk med anlegget i Linköping, og i prosjekteringsprosessen vil vi benytte ekstern kompetanse for å sikre at anlegget blir det mest mulig effektivt både økonomisk, teknisk og miljømessig. Rådmannen har ikke merknader på dette punktet og tar redegjørelsen til orientering. 7. Medvirkning fra andre Lokaliseringen sentralt i Vestfold gjør det mulig med et tett samarbeid med landbruket. De relativt korte avstandene gjør at en unngår kostbare prosesser (avvanning) og reduserer transportbehovet av store volumer. Grenlandskommunene og TAU har vært en viktig del av prosjektet og skal behandle saken på samme måte som kommunene i Vestfold. De setter som forutsetning at Vestfoldkommunene først har tatt en prinsippavgjørelse, før de tar standpunkt til sin deltakelse. Aktuelle driftere som er aktuelle, har betydelig porteføljer av våtorganiske avfall fra næringslivet som vil inngå i produksjonen på Rygg. Det er dessuten kjent at flere næringsmiddelvirksomheter i Vestfold har utilfredsstillende løsninger for sitt våtorganiske avfall i dag, og at et anlegg på Rygg, vil kunne løse disse økonomiske,- miljø- og klimamessige utfordringene. 8. Rammevilkår Det kan ikke utelukkes at det kan komme endringer i rammevilkår som endrer forutsetningene for prosjektet, eksempelvis at tilskuddssatsene endres i forhold til dagens ordning. En kan dermed komme i den situasjonen at en går glipp av tilskudd, fordi man er tidlig ute. Selv om en ikke kan utelukke en slik risiko uansett når man investerer, er dette i denne sammenheng et moment siden det er kjent at nye virkemidler vurderes. Det er fra rådmenn i Vestfold reist spørsmål hvordan mulig endrede rammebetingelser kan endre prosjektet. Daglig leder har besvart dette på følgende måte:
VESAR har i ikke tatt høyde for de eventuelle forbedrede rammevilkår som vil kunne komme som følge av Biogasstrategien som skal legges frem for stortinget i vårsesjonen. Det er dog i kontrakter med landbruksnæringen tatt hensyn til at økte landbrukstilskudd vil komme prosjektet til gode. Enovastøtte er i dag knyttet til blant annet avkastning og energi pr investert krone. Vi forventer å få maksimal tilskuddsats ut fra dagens regler og daglig leder mener det er lite sannsynlig at endringen i Biogasstrategien vil øke satsene. Det er fra bransjen spilt inn at man ønsker et program som dekker hele verdikjeden. Dette vil prosjektet kunne dra nytte av. Endringer i rammevilkår for bruk at biogass i transportnæringen er det grunn til å anta vil bidra til å bedre lønnsomheten i prosjektet og for transportnæringen. 9. Rekkefølgen på beslutningene Det er fra rådmenn i Vestfold reist spørsmål hvorfor det er nødvendig at kommune tar beslutning før de vesentlige forutsetningene for eksempel VFK/VKT beslutning om mottak av gass til bussflåten. Daglig leder har besvart dette på følgende måte: Stiftelse av selskapet Grenland Vestfold Biogass AS og bygging av anlegget er betinget av at flere forutsetninger blir oppfylt. Dette er viktige forutsetninger for å eliminere den økonomiske og miljømessige risikoen i prosjektet for Vesar og de andre eierne. Fylkeskommunen har fattet en prinsipp beslutning om å bruke biogass som drivstoff i bussflåten. Det er naturlig at Fylkeskommunen /VKT avventer beslutning fra eierkommunene i før de starter utarbeidelse av anbudsdokumenter for bussruter. Dette arbeidet bør påbegynnes våren 2013, da sentrale bussruter i Vestfold løper ut i 2014. Forutsetning om at 80% av aksjonæren tiltrer vedtaket, har med risiko knyttet til råvarer inn i anlegget og gjøre. Renovasjon i Grenland og TAU har tydeliggjort at de ikke ønsker å behandle denne saken før aksjonærene i VESAR har behandlet saken. Forutsetning om at 80% av biogjødsel laguner/lagrer i landbruket er kontraktsfestet, er en viktig forutsetning for bygging av anlegget. Rådmannen finner det naturlig at Vesarkommunene som initiativtakere til utredning av biogassprosjektet i Vestfold, først gir sin tilslutning til å opprette bestillerselskapet. Andre aktuelle eiere har gitt uttrykk for at de vil realitetsbehandle tilslutning til selskapet når Vesarkommunene har avklart sitt standpunkt. 10. Konklusjon Biogassprosjektet i Vestfold har vært utredet i en periode på 4 år. Det ligger nå til rette for å ta en beslutning. Kommunene i Vestfold gjennom sitt selskap Vesar vil være bærebjelken i det nye selskapet som foreslås dannet, for å realisere en verdikjede for behandling av våtorganiskavfall i Vestfold. Sentralt i denne verdikjede står et nytt anlegg på Rygg i Tønsberg kommune. Prosessen har fått som resultat at flere viktige risikofaktorer er blitt vesentlig redusert eller eliminert, og med flere deltakere vil den bli ytterligere redusert.
Lokaliseringen til Vestfold gir en gunstig global miljøeffekt. For innbyggerne i Vestfold er det gode muligheter for at renovasjonsgebyrene blir redusert. Realiseringen av biogassprosjektet gir pedagogiske muligheter for lokalt i Vestfold å vise fram hele verdikjeden fra husholdningenes daglige sortering av avfall til biogassen brukt i som drivstoff i busser og renovasjonsbilene, og som erstatning for kunstgjødsel på gårdene i området. Det er grunn til å tro at dette i det lange løp vil øke miljøbevisstheten hos innbyggerne, og motivere til enda bedre kildesortering enn i dag. Rådmannen vil derfor anbefale at kommunen slutter seg til at Vesar kan delta i Grenland Vestfold Biogass AS som aksjonær.