Postadresse Postboks 987 2604 LILLEHAMMER Besøksadresse Norsk Fjellsenter, Brubakken 2, 2686 Lom Norsk Tindesenter Havnegata 2, 6300 Åndalsnes Kontakt Sentralbord: +47 61 26 60 00 Direkte: +47 91557809 fmoppost@fylkesmannen.no http://www.nasjonalparkstyre.no/reinheimen Arild Seyffarth Mølleveien 7B 3440 Røyken Saksbehandlar Ingvild Øyjordet Vår ref. 2017/3812-4 432.2 Dykkar ref. Dato 20.09.2017 Romsdalen landskapsvernområde - Dispensasjon - Oppføring av bod på hytte ved Tunga Sameie i Brøstdalen - Arild Seyffarth Nasjonalparkstyret for Reinheimen har 18.09.17 i sak 37/17 gjort slik samrøystes vedtak: «Med heimel i naturmangfoldlova 48, får Arild Seyffarth avslag på søknad om oppføring av bod på hytte i Brøstdalen i Romsdalen landskapsvernområde. Tiltaket er ikkje i tråd med vernereglane og kan føre til uheldig presedens som kan uthole vernereglane.» Klage Vedtaket kan klagast inn for Miljødirektoratet av partar i saka eller andre som har rettsleg klageinteresse med ein frist på 3 veker jf. forvaltningslova 28. Ei eventuell klage skal rettast til Miljødirektoratet, men sendast til Nasjonalparkstyret for Reinheimen. Utskrift av saksprotokoll er vedlagt. Med helsing Ingvild Øyjordet nasjonalparkforvaltar Etter våre rutinar er dette brevet godkjent og sendt utan underskrift Kopi til: Statens naturoppsyn v/thomas Rødstøl Rauma kommune Fylkesmannen i Møre og Romsdal Kristine Sørlie Nasjonalpark Naturreservat Landskapsvernområde Reinheimen Brettingsmoen Tafjorden-Reindalen, Trollstigen, Romsdalen, Lordalen, Finndalen, Ottadalen
NASJONALPARKSTYRET FOR REINHEIMEN Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2017/3812-3 Sakshandsamar: Ingvild Øyjordet Dato: 15.08.2017 Utval Utvalssak Møtedato Nasjonalparkstyret for Reinheimen 34/17 18.09.2017 Romsdalen landskapsvernområde - Dispensasjon - Oppføring av bod på hytte ved Tunga Sameie i Brøstdalen - Arild Seyffarth Forvaltar si innstilling Med heimel i naturmangfoldlova 48, får Arild Seyffarth avslag på søknad om oppføring av bod på hytte i Brøstdalen i Romsdalen landskapsvernområde. Tiltaket er ikkje i tråd med vernereglane og kan føre til uheldig presedens som kan uthole vernereglane. Saksprotokoll i Nasjonalparkstyret for Reinheimen - 18.09.2017 Samrøystes som innstillinga. Vedtak Med heimel i naturmangfoldlova 48, får Arild Seyffarth avslag på søknad om oppføring av bod på hytte i Brøstdalen i Romsdalen landskapsvernområde. Tiltaket er ikkje i tråd med vernereglane og kan føre til uheldig presedens som kan uthole vernereglane. Saksopplysningar Dokument i saka - Søknad frå Arild Seyffarth, e-post 08. juni 2017. - E-post 08.06.17 frå Arild Seyffarth «Riktig betegnelse Størrelse på Tunga eiendom». - Sak 40/16 vedteke i Reinheimen nasjonalparkstyre 19.09.2016. http://www.nasjonalparkstyre.no/reinheimen Saksbehandlar Ingvild Øyjordet Side 2 av 9
- Klima- og Miljødepartementet 2015. Retningsliner for vurdering av presedens i byggjesaker etter naturmangfaldlova 48. - Miljødirektoratet 2014. Rundskriv om forvaltning av verneforskrifter (M106-2014), kap. 7 naturmangfaldlova (nml) 48. Søknaden http://www.nasjonalparkstyre.no/reinheimen Saksbehandlar Ingvild Øyjordet Side 3 av 9
http://www.nasjonalparkstyre.no/reinheimen Saksbehandlar Ingvild Øyjordet Side 4 av 9
Søkjar sendte ei korrigering til søknaden same dag; Kom i søknaden til å si at Tunga har et omfang på 90-100 000 kvadratkilometer. Det riktige er selvfølgelig dekar eller mål. Ber om at riktig betegnelse blir medtatt i søknaden. Skisse identisk med søknad 19.02.2016. Det er ingen bygg knytt til «opprinneleg plassering» skissert. http://www.nasjonalparkstyre.no/reinheimen Saksbehandlar Ingvild Øyjordet Side 5 av 9
Vurdering Søknaden blir vurdert etter: - Verneforskrift for Romsdalen landskapsvernområde, 24.11.2006 - Forvaltningsplan for Reinheimen, mars 2010 - Naturmangfaldlova (Nml), 19.06.2009 Forskrift og lovverk Verneformål Formålet med vern av Romsdalen landskapsvernområde er å: - ta vare på eit særprega og vakkert naturlandskap med det biologiske mangfaldet som pregar landskapet - ta vare på innslag av kulturlandskap der seterhus, setervollar og kulturminne etter fangst og beitebruk utgjer ein vesentleg del av landskapet sin eigenart - ta vare på eit samanhengande naturområde varierande frå høgfjellet med leveområda til villreinen i Ottadalen nord til dalbotnen av Rauma elv - ta vare på geologiske førekomstar og landskapsformer, der dei bratte fjellsidene mot Romsdalen utgjer eit særprega landskapselement i området. Ålmenta skal ha tilgang til naturoppleving gjennom utøving av tradisjonelt og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging. Verneforskrift Romsdalen landskapsvernområde er i medhald av verneforskrift 3 pkt. 1.1 verna mot inngrep; http://www.nasjonalparkstyre.no/reinheimen Saksbehandlar Ingvild Øyjordet Side 6 av 9
Området er verna mot inngrep som kan endre eller verke inn på landskapet sin art eller karakter. Med dei unntaka som følgjer av forskrifta punkt 1.2. og 1.3. er det forbod mot inngrep som oppføring, påbygging og ombygging av bygningar eller anlegg og andre faste eller midlertidige innretningar, vegbygging, vassdragsregulering, oppdemmingar, inngjerding av utmarksareal, oppdyrking og beitekultivering, treslagsskifte, drenering og annan form for tørrlegging, uttak, oppfylling, planering og lagring av masse, framføring av luftleidningar, bergverksdrift og annan form for grave-, sprengings- eller borearbeid, sprøyting med kjemiske middel, plassering av campingvogner og bubilar, riving av seteranlegg, etablering og merking av turstiar, forureining og forsøpling. Kulturminne skal vernast mot skade og øydelegging. Opplistinga er ikkje uttømmande. Fylkesmannen avgjer i tvilstilfelle om eit tiltak kan endre landskapet sin art eller karakter vesentleg. Pkt. 1.3. opnar for at forvaltningsstyresmakta kan gje løyve til enkelte nærare definerte tiltak. Verneforskriften opnar for nybygg berre der formålet er a) jordbruk- eller seterformål og b) i regi av beitelag til beitebruk og tilsyn. Det er ikkje spesifisert unntaksregel for nybygg til hytter i verneforskriften, og ein søknad om dispensasjon krev da behandling etter den generelle dispensasjonsheimelen 4, dvs. vurdering etter naturmangfaldlova 48. Dispensasjon frå vernevedtak er heimla i naturmangfaldloven 48: «Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra et vernevedtak dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig.» «I dispensasjon etter første ledd skal begrunnelsen for vedtaket vise hvordan forvaltningsmyndigheten har vurdert virkningene som dispensasjonen kan få for verneverdiene, og hvilken vekt det er lagt på dette.» Forvaltningsplan Retningsliner for nye bygg 3, pkt. 1.3 er omtalt i forvaltningsplanen; Oppføring av nye bygg til formål nemnt i verneforskrifta kan godkjennast etter søknad. Det skal ikkje gjevast løyve til nybygg dersom dette strir mot verneformålet. Ein skal mellom anna vurdere om det aktuelle tiltaket kan endre landskapet sin art eller karakter. Ved søknader om nybygg skal ein leggje vekt på om det allereie finst bygningar som kan settast i stand eller byggjast om slik at dei dekkjer formålet med det ønskte nybygget. For fritidsbygg kan forvaltningsstyresmakta tillate ei utviding slik at samla areal ikkje overstig 75 m 2 (BRA) etter Norsk Standard NS3940, inkl. eventuelle uthus og anneks, maks. 3 bygningar. Rundskriv om forvaltning av verneforskrifter (M106-2014) kap. 7 omtalar naturmangfaldlova (nml) 48. Føringar tilseier at nml 48 skal vera ein sikkerheitsventil for tiltak som ikkje kunne forutsjåast eller spesielle/særskilte tilfelle som ikkje vart vurdert på vernetidspunktet. Nml 48 kan ikkje anvendast for å utvide rammen i vernevedtakt og skal i fyrste rekkje nyttast ved bagatellmessige inngrep eller forbigåande forstyrringar. http://www.nasjonalparkstyre.no/reinheimen Saksbehandlar Ingvild Øyjordet Side 7 av 9
Verneforskriften opnar ikkje for nybygg til fritidsbustader i Romsdalen landskapsvernområde, og tiltaket kan såleis ikkje definerast som eit bagatellmessig tiltak som ikkje var tenkt på da verneforskriften vart vedteke. For eldre verneområde som har få unntaksreglar, eller forskrifter som ikkje er tilpassa praksis etter nyare verneforskrifter i samanliknabare område, kan nml 48 brukast for tiltak som det etter vanleg praksis gjevast unntak for i nyare verneforskrifter. Verneforskriften for Romsdalen LVO er frå 2006 og relativt ny, og det er nærliggande å tru at arealgrenser vart teke stilling til ved oppretting av verneområdet. I rundskrivet om nml 48 heiter det at: bestemmelsen er en kan-bestemmelse, som innebærer at det skal foretas en konkret vurdering av om det skal gis en dispensasjon dersom vilkårene er oppfylt. I avveiingen om dispensasjon skal gis må det foretas en skjønnsmessig vurdering. Blant annet vil omfanget, miljøvirkningen og nødvendigheten av de tiltak som det søkes dispensasjon for, ha betydning. Frå sak 40/16 går det fram at hytta er ein av dei inste på Tunga med utsikt til Ulvådalsvatnet, og består av 1 bygg som har eit totalareal på 75 m 2. Det er tilkomst med bil heilt fram til hytta. Søknaden frå 2016 er tilsvarande som søknad i 2017, med unntak av at oppføring av nybygget den gongen vart grunngjeve som gjenreising av eit eksisterande bygg. Søknaden vart i sak 40/16 samrøystes vedteke i nasjonalparkstyret 19.09.2016 vart søknad om oppsetting av uthus avslått med grunngjeving at det totale bygningsarealet på hytta i dag er 75m 2 og såleis maksimalt utnytta, og at dispensasjon vil kunne skape uheldig presedens og uthole vernereglane. Søkjar skriv i søknaden; «Tidlegare søknad er avslått med begrunnelse om at undertegnedes søknad kunne skape presedens. Ved gjennomgang av samtlige hytter på Tunga viser det seg at alle har vedskjul eller bod(er) med mulighet for lagring av ved utendørs. Basert på dette meiner søkjar at ein dispensasjon ikkje vil skape presedens overfor andre på Tunga. I følgje vernereglane for fritidsbygg i Romsdalen LVO kan ikkje forvaltningsstyresmakta tillate ei utviding som overstig 75 m 2, inkl. uthus, totalt 3 bygg. Det totale bygningsarealet på hytta i dag har nådd maksimal grense på 75m 2. Søkjar grunngjev nybygget med at dagens løysing med lagring av ved i kjellaren er uheldig og at det er behov for oppbevaring av ytterlegare to gass/propanflasker for oppvarming i hytta og på terrassen. Propan blir i dag lagra utvendig i metallskap montert på hytteveggen, med plass til to gassbehaldar, som blir brukt til komfyr og kjøleskap. Behovet for nytt bygg for lagring av ved og propan blir vurdert til å ikkje vera til stades for det som er høgst nødvendig for ei hytte. Det er i dag fleire alternativ for lagring og oppvarmingsløysingar. Det er bilveg heilt inn til hytta i sommarsesongen og nødvendig transport av utstyr og ved/propan kan leggast til denne tida av året. http://www.nasjonalparkstyre.no/reinheimen Saksbehandlar Ingvild Øyjordet Side 8 av 9
Tiltaket vurdert i høve til verneformål og miljørettslege prinsipp i naturmangfaldlova Tiltaket må vurderast mot naturmangfaldlovas 8-12, jf. 7. Kunnskapsgrunnlaget ( 8) er vurdert som tilfredsstillande når det gjeld biologiske verdiar i området. Det er gjennom naturbase og synfaring (07.08.17) god oversikt over kva som kan påverke landskap, økosystem, naturtypar og artar. Det er ikkje vurdert som nødvendig å bruke føre-var-prinsippet ( 9). 10 Økosystemtilnærming og samla belastning. I denne saken må en også vurdere om en tillatelse i dette tilfelle kan føre til at andre vil søke om dispensasjon til tilsvarende tiltak, jf. Retningsliner for vurdering av presedens i byggjesaker etter naturmangfaldlova 48, Mdir 07.04.2015. Det er 10 parter i Tunga Sameie med små og til dels store hytter. I tillegg er det mange hytter og seterbygninger i Brøstdalen ved Kabben, Horgheimsetra, Furholen og i Vermedalen. I forvaltningsplan er det ikkje oppgjeve samla totalt tal på hytter i verneområdet. Det er stort sannsyn at det vert fleire tilsvarande søknader om oppføring av nye bygg ved hytter, både i Romsalen landskapsvernområde, men òg i dei andre landskapsvernområda i Reinheimen. Å gå utover fastsett arealgrense vil skape uheldig presedens og føre til ei utholing av vernereglane. Dispensasjon til dette konkrete tiltaket vil kunne føre til uheldig presedens som kan uthole vernereglane. Samla belastning blir vurdert til at nytteverdi er mindre enn ulempene. 11 Kostnadene ved miljøforringing skal berast av tiltakshavar. 12 Miljøforsvarlege teknikkar og driftsmetode. Spørsmåla er vurdert til ikkje relevant. Konklusjon Ut i frå ei total vurdering blir søknad om oppføring av bod på hytte ved Tunga sameige i Brøstdalen i Romsdalen landskapsvernområde tilrådd avslått. Tiltaket er ikkje i tråd med vernereglane og kan føre til uheldig presedens som kan uthole vernereglane. http://www.nasjonalparkstyre.no/reinheimen Saksbehandlar Ingvild Øyjordet Side 9 av 9