PSYK111 0 Innføring i psykologi og psykologiens historie Kandidat 148 Oppgåver Oppgåvetype Vurdering Status Praktisk informasjon Dokument Ikke vurdert Levert 1 DEL 1 Innføring i psykologi Skriveoppgave Manuell poengsum Levert 2 DEL 2 Psykologiens historie Skriveoppgave Manuell poengsum Levert PSYK111 0 Innføring i psykologi og psykologiens historie Emnekode PSYK111 Vurderingsform PSYK111 Starttidspunkt 24.11.2016 10:00 Sluttidspunkt: 24.11.2016 14:00 Sensurfrist Ikkje sett PDF oppretta 15.08.2017 13:12 Oppretta av Anna Laupsa Helvik Mengd sider 9 Oppgåver inkludert Ja Skriv ut automatisk retta Ja 1
PSYK111 H16 Praktisk informasjon PSYK111 - Innføring i psykologi og psykologiens historie 24. november 2016 09.00-13.00 Nynorsk: Klikk på innstillinger i høyre hjørne Ingen hjelpemidler tillatt Du skal svare på: 2 av 3 oppgaver i DEL 1 (Innføring i psykologi) og 1 av 2 oppgaver i DEL 2 (Psykologiens historie). Du skal totalt svare på 3 av 5 oppgaver. Alle tre oppgavene må besvares tilfredsstillende for å få bestått på eksamen. Eksamensteksten og besvarelsen din vil være tilgjengelig i Inspera Assessment når eksamen er ferdig. Sensur og Mitt UiB Kunngjøring av sensur er senest 15. desember. Du finner informasjon om begrunnelse, klagemuligheter og frister på Mitt UiB denne datoen. PSYK111 0 Innføring i psykologi og psykologiens historie Page 2 av 9
1 OPPGÅVE DEL 1 Innføring i psykologi DEL 1 - Innføring i psykologi Kandidaten skal besvare 2 av 3 oppgaver. Begge oppgavene må være besvart tilfredsstillende for å få bestått eksamen. Husk å merke tydelig hvilke oppgaver du svarer på. 1. Gjør rede for forholdet mellom holdninger og handlinger. 2. Gjør rede for representativitets- og tilgjengelighets heuristikkene. 3. Gjør rede for sentrale psykometriske standarder for intelligenstester. Svar på 2 av 3 oppgaver her: LEVERING Oppgave 1 Gjør rede for forholdet mellom holdninger og handlinger Det å ha en holdning til en sak eller et objekt innebærer en evaluering. Evalueringen kan være positiv eller negativ. Det er vanlig å dele dette inn i en kognitiv, en affektiv og en handlingsdel. Kognitive vurderinger kan basere seg på tanker, for eksempel kunnskap, mens den affektive delen omhandler emosjoner, for eksempel følelser. Tanker og følelser kan føre til at en handler på en bestemt måte, men det kan også gå motsatt vei. Det vil si at handlinger kan påvirke tanker og følelser. Videre i oppgaven vil det bli svart på følgende problemstillinger: 1. På hvilken måte kan holdninger påvirke handlinger? 2. På hvilken måte kan handlinger påvirke holdninger. 3. På hvilken måte kan holdninger og adferd endres? 1. På hvilken måte kan holdninger påvirke handlinger? PSYK111 0 Innføring i psykologi og psykologiens historie Page 3 av 9
Det er vanlig å tenke at menneskers holdninger kan påvirke og predikere adferd. Forskning har imidlertid vist at dette ikke alltid er tilfelle og at det er flere forhold som påvirker dette. Dette kan være situasjonsspesifikke forhold, for eksempel om en person utsettes for ytre press. Det har også betydning hvorvidt en person har en bevisst holdning til en sak eller objekt. I tillegg har det vist seg at generelle holdninger påvirker generell adferd, mens spesifikke holdninger påvirker bedre de spesifikke handlingene. Generelle holdninger kan for eksempel handle om å være positiv til miljøvern. En generell handling kan da være å uttale seg positivt om dette. En spesifikk holdning kan i dette tilfellet være at en synes det er viktig å resirkulere. Den spesifikke handlingen vil da være at en kildesorterer og resirkulerer avfall. En teori som omhandler hvordan holdninger påvirker adferd er Festingers dissonansteori. Den bygger på at en organisme har behov for likevekt. Dersom en persons holdning og handling ikke er i likevekt med hverandre vil det oppstå kognitiv dissonans. Et eksempel kan være en person som røyker, men som samtidig tenker at det er viktig å ta vare på helsen sin og som har kunnskap om at røyking kan være skadelig. Dersom personen har et bevisst forhold til holdningene sine vil det oppleves som ubehagelig at det ikke er sammenheng mellom holdning og adferd. For å oppnå likevekt kan personen derfor endre adferd, som å slutte å røyke, eller endre holdning, som tankene sine. Her kan forsvarsmekansimer som fortrengning og rasjonalisering etc bidra til at personen vil forsvare handlingen sin. Det kan skje gjennom å si til seg selv at røyking ikke er så farlig likevel og nedvurdere troverdighet av forskning som er gjort. Dersom holdningen skal påvirke adferd vil situasjonen personen er i ha betydningen, for eksempel om det har blitt påvist en sykdom. Det vil også ha betydning i hvilken grad personen opplever at det har en verdi å endre adferd. En studie ble gjort av studenter som deltok i et forsøk der de skulle gjøre en kjedelig oppgave og etterpå lyve tll medstudenter om at oppgaven var morsom, De som ble bedt om å lyve fikk betalt. Noen fikk 1 dollar og noen fikk 20 dollar. Når de etterpå svarte på spørreskjema viste det seg at de som hadde fått 20 dollar svarte ærlig på at de syntes oppgaven var kjedelig, mens de som bare fikk 1 dollar svarte at de syntes oppgaven var morsom. Dette ble tolket som at de som fikk minst betalt rasjonaliserte det faktum at de hadde løyet gjennom å si til seg selv at oppgaven egentlig hadde vært morsom, mens de som fikk best betalt ikke hadde behov for dette siden de kunne forsvare det med at oppgaven var verdt det. Fysiologiske undersøkelser har også vist en større aktivering, som puls og blodtrykk, når en gjør handlinger som ikke er i tråd med ens tanker og verdier, som å lyve. Det støtter Festingers teori om at det oppstår dissonans i en organisme når det ikke er likevekt mellom holdning og adferd. 2. På hvilken måte kan handlinger påvirke holdninger? På samme måte som holdninger kan påvirke handling kan ogå handling påvirke holdning. En teori som belyser dette er Bems selvpersepsjonsteori. Teorien omhandler at et individ ikke alltid har gjort seg opp en mening om en sak eller objekt. Individet vil da observere seg selv når det handler og holdningen vil påvirkes av dette. For eksempel kan individet observere seg selv når det er hyggelig og hjelper en annen person. Individet vil da konkludere med at det liker den andre personen siden han/hun var hyggelig og følte seg vel i denne situasjonen. Studier som er gjort på fysiske tilbakemedlingsmekaninsmer i kroppen støtter opp om denne teorien. For eksempel har det blitt vist at facial feedback påvirker en persons humør og persepsjon. Det kan være når en person smiler. Ansiktsuttrykket vil da kunne føre til mer positive følelser i kroppen. PSYK111 0 Innføring i psykologi og psykologiens historie Page 4 av 9
Noen studier om konformitet og tilpasning til grupper kan også illustrere dette. Asch fant for eksempel i en studie der en forsøksperson skulle svare på enkle visuelle oppgaver, sammen med flere andre som var instruert om å svare feil. 37% av deltagerne svarte feil da feil på oppgaven, i motsetning til bre 1 % i kontrollgruppen som svarte uavhengig av andre. Det vakte oppsikt at deltagerne svarte feil, selv om de ikke ble utsatt for ytre press. En kombinasjon av behov for tilhørighet i gruppen og det at forsøkspersonene trodde de andre hadde rett gjorde at de svarte feil på oppgaven. Dette kan støtte opp om Bems selvpesepsjonsteori i det forsøkspersonens usikkerhet på egen holdnign gjorde at de handlet på en bestemt måte, gjennom å svare feil. En annen studie som viste at handling ikke alltid påvirker holdning, og motsatt, var LaPiers studie. I en tid da det var store fordommer mot kinesere i Frankrike, lot han et kinesisk par besøke flere hundre restauranter. Alle restauranten tok imot og serverte paret. En tid etterpå sendte LaPiere ut et spørreskjema det jan blant annet spurte om restauranten var villig til å servere kinesere. Her svarte de fleste nei. I dette tilfellet ble Bems selvpersepsjonsteori ikke bekreftet. Studien har imidlertid blitt kritisert for svakheter i det at det ikke nødvendigvis var de samme restaurantene som hadde tatt imot paret som fylte ut spørreskjema. 3. På hvilken måte kan holdninger og handlinger endres? Gjennom å bruke kunnskap om hva som påvirker holdninger og handlinger er det mulig å endre disse, eller styrke de som er hensiktsmessige. Festingers og Bems teori kan for eksempel brukes til dette. Selv om teoriene er ulike har det blitt funnet støtte i forskning for begge teoriene. Mens Festingers teori kan egne seg til bruk der det er bevisste holdninger til en sak eller objekt og der det er dissonans mellom holdning og handling, kan Bems selvpersepsjonsteori egne seg til bruk der en person ikke har noen bevisste holdninger til en sak fra før. Forskning som tar sikte på å endre adferd er for eskempel Ajzens teori om planlagt adferd. Den har vist at forhodl som har betydning for adferdsendring kan være sosial støtte. Dette omhandler det som tidligere er sagt om ytre forhold. Å endre adferd innebærer også at personen opplever at det har en reell verdi å endre adferd og at det er meningsfullt å gjøre dette. Gjennom å bruke Festingers teori kan en bevisstgjøre personen på dissonansen mellom holdning og adferd og deretter hjelpe personen til å knytte den spesifikke holdningen opp mot den spesifikke adferden, som å slutte å røyke. Hjelp til å finne troverdig kunnskap og hva som betyr noe for personen kan bidra til å støtte opp under det å oppnå likevekt mellom holdning og handling. Bems selvpersepsjonsteori støtter at også handling påvirker holdning. Kunnskap om dette brukes blant annet i kognitiv adferdsteori, der personer utfører handlinger som igjen påvirker tanker og følelser.dette bygger på aderdsteori der kunnskap om klassisk og operant betingning brukes. For eksempel ved der en har utviklet angst for nøytrale stimuli, som for eksempel en bil etter et biikrasj. Gjennom handlingen å kjøre bil etter ulykken vil følelser av angst etter hvert forsvinne. Forsterkning, der en handling for eksempel belønne, vil kunne føre til følelse av velbehag og positive tanker. Dette fører igjen til at en opplever en positiv holdning. Oppgaven har gjort rede for faktorer som belyser forholdet mellom holdninger og handlinger og hvordan disse påvirkes av hverandre. Det er ikke alltid korrelasjon mellom holdning og handling, noe som kan føre til at mennesker noen ganger gjør ting som de etterpå kan angre på. Det har for eksempel blitt vist gjennom kjente studier av lydighet. Det har imidlertid vist seg at det å ha et bevisst forhold til sine holdninger kan PSYK111 0 Innføring i psykologi og psykologiens historie Page 5 av 9
forebygge at det blir gjort handlinger som kan skade en selv eller andre. Et støttende sosialt miljø der det er åpenhet til ulike perspektiver kan bidra til bevisstgjøring. I samfunnet vil også det å legge til rette for spesifikke handlinger som støtter opp om positiv adferd ha betydning, for eksempel mulighet til å resirkulere. Oppgave 3. Gjør rede for sentrale psykometriske standarder for intelligenstesting. I forbindelse med Darwins evolusjonsteori ble det satt fokus på hvordan individet tilpasser seg miljøet. En konsekvens av dette var større fokus på adferd og funksjonaliteten av denne. Å teste intelligens var en måte å finne ut hvordan et individ var i stand til å tilpasse seg sitt miljø og bearbeide informasjon på en effektiv måte. Den første som studerte dette var Galton, som var søskenbarn til Darwin. Han testet blant annet reaksjonstider, men var ikke heldig med disse studiene.et viktig bidrag fra Galton var imidlertid normalfordelingskurven som siden har blitt et redskap som brukes under intelligenstesting. Binet var den første som klarte å operasjonalsiere intellingensbegrepet. Gjennom å samle inn data om hvordan barn på et bestemt alderstrinn svarte på spørsmål kunne en vurdere avvik fra normalen og tilpasse hjelp til barn som trengte ikke fulgte den normale utviklingen. Det ble skilt mellom barnets mentale alder og kronologisk alder, som helst burde være i et forhold av 1:1. Stern bidro etterhvert med IQ begrepet er mental alder deles på kronologisk alder og divideres med 100. For eksempel et barn med mental og kronologisk alder på 12/12 x 100= 100. 100 er da et mål på gjennomsnittlig intelligens. Terman tok med seg Binets tester til USA og utviklet Stanford/Binet testen som ble populær. På denne tiden var det i USA stort fokus på statistiske forskningsmetoder. Disse ble brukt til å forske videre på intelligensbegrepet. Det førte til det psykometriske perspektivet på intellingenstesting. Fokus i dette perspektivet er hva intelligens består av mer enn hvilke kognitive prosesser som ligger bak, og støtter opp om intelligens. Dette perspektivet innebærer også at begrepet kan operasjonaliseres for å kunne få målbare resulatater. Videre i oppgaven vil det bli gjort rede for sentrale psykometriske standarder for intelligenstesting, som standardisering, normfordeling, reliabilitet og validitet. Standardisering På begynnelsen av 1900 tallet ble intelligenstesting svært populært i flere ulike situasjoner. Blant annet ble det utført storstilt testing av millitært personell for å finne ut hvilke oppgaver de var egnet til å gjøre eller ikke. Det viste seg at testene kunne gi ulike resultater i ulike sammenhenger og det oppsto etter hvert et behov for en felles standard. Det førte til at det kom prosedyrer for hvordan testene skulle utføres og hvem som skulle utføre dem. Det er vanlig idag at testene utføres av psykologer elelr andre som har fått spesifikk opplæring om hvordan testen skal utføres. Det er for eksempel viktig at testpersonene tar testen under like forhold, med samme tidsbruk etc. Det er utviklet protoller som nøyaktig beskriver hvordan testene skal utføres. Dette har betydning for testens reliabilitet og validitet. En svakhet ved dette er likevel at selv om testpersonene svarer på en standardisert test vil det likevel kunne være forhold, som ulik kultur, som kan virke inn. Dette kan kontrolleres gjennom å bruke intelligenstester som tar hensyn til dette. For eksempel som i Wreschlers intelligenstester for voksne og barn der en del er generell for alle og en annen del er emr kulturspesifikk. PSYK111 0 Innføring i psykologi og psykologiens historie Page 6 av 9
Normfordeling En annen psykometrisk standard er normfordeling. Det innebærer at det tas utgangspunkt i normalfordeling for testpersonens alder og kjønn, etnisitet etc. Som tidligere nevnt ble det tidlig testet hvordan millitært peronell i USA svarte på intelligenstester. Det avdekket at den gjennomsnittlige millitærpersonen hadde et under middels score på intelligens. En svakhet med resultatet er at det kan stilles spørsmål ved om normalfordeling var godt nok utredet. En annen utfordring ved dette er at normalfordelingen ved intelligens ser ut til å bli høyere idag enn i tidligere generasjoner. Det kan for eksempel skyldes forhodl som bedre ernæring, mer informasjon etc. Det krever at normalfordelingskurven justeres med jevne mellomrom. Reliabilitet Reliabilitet omhandler at måleinstrumentet som brukes, det vil si testen, er troverdig og nøyaktig. En måte å teste dette på er test-retest. Det innebærer at en utfører testen flere ganger for å sjekke om resultatet er likt, eller tilnærmet likt,hver gang. En vekt bør for eksempel vise det samme dersom en går på vekten to ganger etter hverandre. Reliabilitet krever også intern konsistens. Det betyr at alle variablene som måler det spesifikke begrepet bør måle det samme, det vil si vise høy korrelasjon, helst over 0,8. Det måles ofte ved hjelp av en test som heter Chronbachs Alfa. Inter-judge reliabilitet er også viktig. Det vil si at de som utfører testen, elelr flere forskere, bør være enige om at testen måler det som den skal. Dersom det er unøyaktigheter i måleinstrumentet vil det svekke testens troverdighet. Validitet Validitet omhandler hvorvidt begrepet som måles virkelig måler det det skal og ikke andre forhodl. En intelligenstest bør for eskempel måle intelligens og ikke hukommelse. Det fins flere ulike typer validitet. Noen av de mest sentrale for intelligenstesting er konstruktvaliditet, det vil si at testen virkelig måler det underliggende begrepet. Innholdsvaliditet er også viktig. Det innebærer at testen måler alle de dimensjonene som har betydning. For eksempel vil en test som skal måle matematiske ferigheter ha med om både addisjon, muliplikasjon, dividering og subtrahering. Hvis det er mangler vil det kunne svekke testens indre validitet, eller gyldighet. Prediktiv validitet har også betydning. Det vil si at testen skal kunne assosieres med fremtidige oppnåelser. Intelligens er for eksempel assosiert med akademiske oppnåelse. Hvis de ikke kan si noe om dette vil de ha liten praktisk betydning og det kan stilles spørsmål ved om det er etisk riktig å utføre testen. Ulike tester som måler krystallisert intelligens, som faktakunnskap etc. er achievment tester. Disse har vist seg lettere å oppnå reliabilitet og validitet, mens andre tester som er beregnet på å måle flytende intelligens, som problemløsning der en ikke er avhengig av tidligere kunnskap, eller potensiale for læring, har vist seg vanskeligere å oppnå god reliabilitet og validitet. Blant annet på grunn av at det ikke er enighet om hvordan begrepene kan måles og at alle de relevante aspektene ved begrepet blir målt. PSYK111 0 Innføring i psykologi og psykologiens historie Page 7 av 9
2 OPPGÅVE DEL 2 Psykologiens historie DEL 2 - Psykologiens historie Kandidaten skal svare på 1 av 2 oppgåver. Hugs å merke tydeleg kva oppgåver du vel å svare på. 1. Beskriv viktige element ved den nye eksperimentalpsykologien på slutten av 1800-talet. 2. Grei ut om gestaltpsykologien. Svar på 1 av 2 oppgåver her: LEVERING Oppgave 1 Beskriv viktige elementer ved den nye eksperimentalpsykologien på slutten av 1800 tallet Den nye eksperimentalpsykologien på slutten av 1800 tallet var påvirket av psykofysikkens forskning om sansestimuli, blant annet av Helmutz og Weber, og samtidig av den naturvitenskapelige metoden der eksperimenter var sentralt. Frem til da hadde psykologien som fagfelt var opptatt av studiet av bevissthet, noe Descartes hadde definert. Metoden som ble brukt var introspeksjon. Psykofysikken hadde imidlertid frembragt instrumenter for måling av sansestimuli og det var blant annet funnet frem til ulike terskler for hvor stor intensitet av sansestimuli som måtte til for å persipere stimuliet. Etter hvert som det oppstod et større krav til metode oppsto eksperimentalpsykologien, noe som la grunnlag for at psykologien gikk fra å være et fagfelt, med fokus på bevissthet, til å bli en vitenskap. I Leipzig i Tyskland ble det første laboratoriet for psykologisk forskning startet i 1879 av Wilhelm Wundt. Han la stor vekt på at resultater skulle være målbare og objektive.. Metoden som skulle brukes var eksperimentell introspeksjon. Forsøkene ble utført av han selv og andre forskere og studenter og de observerte seg selv og andre. Wundt mente at dette var viktig for å oppnå reliable målinger, i det at forskeren hadde kontroll med hva han skulle observere, han kunne utføre forsøkene under like forutsetninger hver gang etc. Gjennom å utføre forsøkene som eksperimenter kunne uavhengige variabler manipuleres, og kontroll med andre variabler i omgivelsene ville kunne gi en større sikkerhet for at det virkelig var de manipulerte variablene som PSYK111 0 Innføring i psykologi og psykologiens historie Page 8 av 9
påvirket utfallet. Et viktig element var også at forsøksperson og forsøksleder var likeverdige. Det var viktig at observasjonene som ble gjort skulle være objektive og målbare. Det som skulle observeres var enkle deler av bevisstheten som for eksempel sanseinntrykk, reaksjonstider etc. Wundt ble senere kritisert for begrensningen i at metoden bare egnet seg til å studere de enkleste delene av bevisstheten. Senere viste det seg også at denne forskningen ikke fikk noen banebrytende resultater for psykologien, selv om retningen fikk stor påvirkning for vitenskapeliggjøring av psykologien. Det kan sees som lav økologisk validitet i det at forskningen ble utført i laboratorier og ikke i det naturlige miljøet. En annen svakhet ved forskningen var at forskerne observerte seg selv og andre, i et likeverdig forhold. Dette kan ha ført til at forskernes egne forventningerr om hva de ville finne, kunne spille inn på resultatene. Det ble produsert mange doktoravhandlinger i denne tiden og flere av Wundts studenter påvirket psykologiens utvikling videre, for eksempel Titchener. Eksperimentalpsykologien var reduksjonistisk i det at det ble fokusert kun på de enkleste delene av bevisstheten. Dette ble kritisert av blant annet gestaltpsykologer som tok klart avstand fra det. De mente at mennesker ikke oppfattet deler, men heller helheter. Det vil si at helhet er mer enn summen av delene. Samtidig hadde eksperimentalpsykologien en fordel i det at de brukte anerkjente vitenskapelige metoder og dermed oppnådde større troverdighet. Eksperimentalpsykologien på slutten av 1800-tallet var også strukturalistisk i det at de studerte de enkle delene som bevissthet kan bestå av. I sin samtid var det på denne oppstått et større fokus på den funksjonalistiske betydningen av adferd, fremfor ren strukturalisme, noe blant annet William James og Titchener la vekt på. På tross av svakheter ved eksperimentalpsykologen slik den ble utført av Wundt, har retningen påvirket forskning i psykologi og likestilt det med naturvitenskapen i det psykologien med dette fikk sitt eget forskningsobjekt, bevisstheten, og en forskningsmetode som regnes som vitenskapelig. Idag er det vanlig med eksperimentell forskning i psykologien og nye instrumenter har gjort det mulig å utføre eksperimenter på flere og mer sammensatte deler av bevisstheten. Psykologien idag anerkjenner imidlertid også andre metoder som er mer kvaliteative, for eksempel case studier, med dybdeintervjuer, observasjonsstudier som ikke er eksperimentelle etc. Psykologien som fagfelt har også utvidet sitt forskningsområde til ikke bare bevissthet, men til forskning på adferd og hva som predikerer adferd. PSYK111 0 Innføring i psykologi og psykologiens historie Page 9 av 9