Introduksjon av vanlig påviste tarmparasitter. Lumnije Dedi 12.04.2012



Like dokumenter
Påskenøtt 7. Camilla Jøsok Nybø Ålesund sykehus

Hvilke mikroorganismer kan være årsaken til de langvarige helseplagene etter Giardia-utbruddet i Bergen 2004? Torgeir Landvik

Duodenitter Giardia lamblia Whipple`sykdom. Else Marit Løberg OUS-Ullevål

Cryptosporidium og Giardia: vurdering av funn i drikkevatn

Gastroenteritt. Jan-Erik Berdal Inf med avd Ahus

Vet. Ulf Erlandsen utdannet Berlin Tertnes & Gården Dyreklinikker

Håndtering av enkelttilfeller eller utbrudd av gastroenteritt og hepatitt A i ankomstsentre og asylmottak

Hepatitt E infeksjon hos blodgivere

Fæces Hud Blod. Fæces parasitter. Diagnostikk. Konsentrering Hurtigtest PCR

ANDERS THORSTENSEN ST.OLAVS HOSPITAL OG NTNU KASUISTIKK HØSTMØTET 2010

VANLIGE SYKDOMMER HOS BARN

bokmål fakta om hepatitt A, B og C

Pasient kasuistikk Refluks og funksjonell dyspepsi. Vernesa Dizdar Gastromed. avd.,hus Funksjonelle mage-tarm sykdommer Oktober 2017

PASIENTHEFTE ULCERØS KOLITT

Naturfag for ungdomstrinnet

Norovirus. Stig Harthug, overlege/professor II Nasjonalt folkehelseinstitutt Aira Bucher, overlege Diakonhjemmet

Retningslinjer for borreliosediagnostikk? Svein Høegh Henrichsen/Bredo Knudtzen Seniorrådgivere,avd allmennhelse

Mikrobiologiske prøver ved borreliose i allmennpraksis. Nils Grude Avd. ovl. Mikrobiologisk avd. SiV, Tønsberg

Undervisning på Dialysen 27/2

Hepatitt E. Nettundervisning NFIM Overlege Jørn-Åge Longva Medisinsk avd., Ålesund sjukehus

Kasuistikk tirsdag Kristin Angel, LIS, lungeavdelingen.

Inflammatorisk tarmsykdom (IBD) - sjelden sykdom med diagnostiske utfordringer

Cøliaki og livskvalitet. Kari Tveito, Gastromedisinsk avdeling, Oslo Universitetssykehus

Kolecystitt og divertikulitt. Kari Erichsen Avdelingsoverlege, Dr.med. Kirurgisk avdeling

Bokmål Fakta om Hepatitt A, B og C

Ekinokokker. Arnulf Soleng Avdeling for skadedyrkontroll Nasjonalt folkehelseinstitutt. Smitteverndagene 2012

Tilbud om HPV-vaksine til gutter i barnevaksinasjonsprogrammet fra høsten Margrethe Greve-Isdahl Overlege

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: Faks: E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett:

Tuberkulose i Afrika for Afrikastudiet Sykdommen. Lungelege Phd Ingunn Harstad

Fakta om hepatitt A, B og C og om hvordan du unngår smitte. Thai/norsk

Skarlagensfeber. Hans Blystad. Smitteverndagene FHI 2015

Betydningen av "nye" patogene mikroorganismer for norsk desinfeksjonspraksis

Cøliaki. Vikas K. Sarna. Gastromedisinsk avdeling, OUS - Ullevål

Farlige parasitter hos rødrev Workshop Rødrev 2011

Cøliaki. En vanlig sykdom. En kompleks sykdom med en autoimmun komponent

Reiseguide. Nyttig å vite om MALARIA

Familiær Middelhavsfeber (FMF)

Stråleskadet tarm. Mekanismer, klinikk, diagnose og behandling. Marianne Aarstad Merok, PhD, LIS Gastrokirurgisk avd AHUS

Sykdom Inkubasjonstid Symptomer Smittemåte Tiltak i barnehagen. Analkløe, særlig på kveld/natt I enkelte tilfeller kan marken ses i anusåpningen

Oppfølging av meslingetilfeller

Pertussis (Kikhoste, Whooping cough 100 dagers hoste) Terje Tollåli Avd.overlege lungeavdelingen NLSH Bodø

Helsenett.no - Sist oppdatert torsdag 15. november :59 Skrevet av Helsenett. Malaria

Diaré,, malabsorbsjon, matvareintoleranse

Reiseguide. Nyttig å vite om MALARIA

Yersiniose hos laksefisk. Geir Olav Melingen Smoltkonferansen på Smøla 31.oktober 2013

Oppfølging av pasienter med EHEC. Emily MacDonald 21. april 2015

Forstørrede lymfeknuter hos fastlegen. Arne Aarflot 29. oktober 2014

Koksidiose hos lam. Resistens og forebygging Ane Odden, stipendiat NMBU

MYGGBÅRNE SYKDOMMER. 21. November 2017 Torunn Nygård Spesialist i infeksjonsmedisin Avdeling for smittevern OUS Ullevål MYGGBÅRNE SYKDOMMER

Forskningsprosjekter på Sørlandet sykehus HF. Unn Ljøstad og Åslaug R. Lorentzen Nevrologisk avdeling

Vil klimaendringene øke sannsynligheten for vannbåren sykdom? Scenarier for fremtiden. Sjefingeniør Wenche Fonahn Folkehelseinstituttet

Brit Aase Vann og avløp Bærum kommune

Hepatitt B Forebygging av perinatal smitte

Livmorhalsscreeningprogram met. - i endring

Rusk i leverprøver ikke alltid et ufarlig funn

Undervisning om Hepatitt

Diagnostikk av HIV-infeksjon

Temadag for helsesøstre Ved Anett Mykleby, overlege Barnenevrologisk seksjon Barne og ungdomsklinikken Ahus

Informasjon om hygieneprosjektet her i Hellvik barnehage

De vanligste barnesykdommene

Flått og fluemark - hvordan takler vi det framover? Lisbeth Hektoen, Helsetjenesten for sau

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon

PASIENTHEFTE CROHNS SYKDOM

Praktiske smittevernrutiner. Gine Schaathun Hygienesykepleier Sykehuset I Vestfold HF 2013

Ebola erfaringer fra Vest- Afrika og norsk beredskap

Forekomst og overlevelse av mikroorganismer i norsk overflatevann

Barnelegesynspunkt Fagdag tuberkulose. FSS, Per Helge Kvistad

PATOLOGISKE FUNN VED INFEKSJONER I GI-TRAKTUS. Peter Blom, Ahus

Schistosomiasis: en oversett tropisk parasittsykdom med ny relevans

Diagnostiske tester. Friskere Geiter Gardermoen, 21. november Petter Hopp Seksjon for epidemiologi

Astma-Kols-Hjertesvikt Likheter og forskjeller

Protozoa eincella parasittar

TBC. Hva er tuberkulose? Tæring. Tone Ovesen Tuberkulosekoordinator UNN Tromsø/ Regional tuberkulosekoordinator KORSN 25.

Infeksjoner i svangerskapet. Grete A.B. Kro Mikrobiologisk avdeling, OUS Rikshospitalet

HPV-vaksine - hvordan går det? Berit Feiring Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt

DIAGNOSTISERING OG BEHANDLING AV DISTALT INTESTINALT OBSTRUKSJONSSYNDROM HOS NORSKE PASIENTER MED CYSTISK FIBROSE. Olav Trond Storrøsten

NYTTIG INFORMASJON OM SKOGFLÅTT OG FLÅTTBÅRNE SYKDOMMER ETT FLÅTTBITT KAN VÆRE NOK.

Referansegruppe for lesbisk og homofil helse Seksuell helse for homofile, bifile og andre menn som har sex med menn

TUBERKULOSE. Kari Furseth Klinge Infeksjonsmedisinsk avdeling, Lillehammer sykehus

Å leve med lupus. Informasjon til pasienter, familie og venner. Lær mer om Lupus

KURS I IKKE-NEOPLASTISK GASTROINTESTINAL PATOLOGI AHUS Mikroskopisk kolitt. TOR J. EIDE Oslo Universitetssykehus


Pasienter med multiresistente bakterier. Kristin Stenhaug Kilhus Smittevernoverlege Seksjon for pasientsikkerhet FoU-avdelingen Helse Bergen HF

Framtidig sauehald krev rett behandling av innvollsnyltarar


RETNINGSLINJER FOR SYKE BARN I BARNEHAGE

Elementærmikrobiologi

Astma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller. Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin

Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose

Binyrebarksvikt for leger i utdanningsstilling OUS, Ullevål

Å leve med lupus. Informasjon til pasienter, familie og venner. Lær mer om Lupus

Kan jeg gå i barnehagen i dag?

Svømmekløe et økende problem som følge av klimaendringene? Arnulf Soleng Avdeling for skadedyrkontroll Folkehelseinstituttet

Viktig sikkerhetsinformasjon

Bokmål Informasjon til foreldre. Om rotavirusvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet

Tarminfeksjoner. Jan-Erik Berdal Infeksjonsmedisinsk avdeling AHUS

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon

Tilfelle av hepatitt A i en av Norges største barnehager i Bydel Gamle Oslo

Fagdag 16.april Marit Skrudland. Mattilsynet

Elementær mikrobiologi

Transkript:

Introduksjon av vanlig påviste tarmparasitter Lumnije Dedi 12.04.2012

1. Parasitt = gr. medspiser stor heterogen gruppe av levevesen mindre medisinsk betydning i land innefor EU økt siste tiårene økt reiseaktivitet økt innvandring endrede spisevaner økt antall immunsupprimerte pasienter endret seksuelle vanner

2. Giardia lamblia En underestimert årsak til gastroenteritt Hyppigst identifisert parasitt på verdensbasis Siste årene blant de vanligste årsakene til vannbårne utbrudd i industrialiserte land

3. Giardia lamblia: morfologi Enecellede tarm flagellat, beskrevet i 1681 A. von Leewenhoek, senere beskrevet av Alferd Giard og Vilhel Dušan Lamb. 8 genotyper (A-G) -type A og B: mennesker, pattedyr -type C-G: ulike pattedyr

4. G. lamblia morfologi Opptrer i 2 ulike former: -trofozoit (vegetativ form): 2 cellekjerner, 8 flageller, en plate som hjelper til å feste seg til tarmveggen - cysteformet (hvileform): ovale/runde, omgitt av cellevegg, 2-4 kjerner

5. Giardia lamblia- livssyklus

6. Epidemiologi- smitte > direkte kontakt smitte - fekalt-oralt under uhygieniske forhold > indirekte smitte: - kontaminert vann - matvarer (grønnsaker, frukt) > seksuell smitte via oral-anal kontakt Smittedosen er lav (10-100 cyster)

7. Giardiasis- klinisk bilde Gir ikke invasive infeksjoner Inkubasjon 7-10 dager (5-25 dager) Asymptomatisk med langvarig bærerskap Symptomer: akutt diare (reisediaré) mild, intermitent diaré kronisk, persisterende diaré - vanntynne diaréer, magesmerter, vekttap Noen - kroniske plager i form av immunologisk betinget malabsorbsjon - kan fremkalle laktose inntoleranse

8. Giardiasis- klinisk bilde forts Ekstraintestinale manifestasjoner: - artritt - aftøse ulcerasjoner - symptomer fra galleveier - urticaria

9. Risikofaktorer for kronisk giardiasis > Verts relaterte faktorer: - immunstatus - hypogammaglobulinemi (IgA defekter) -alder - ernæring status > Parasitt relatert???? - genotype

10. Prevalens av giardiasis i Norge Ikke beskrevet utbrudd i Norge frem til 2004 i Bergen

11. Giardiasis- diagnostikk Ikke invasive metoder: - mikroskopi: påvisning av cyster i avføring, evt. trofozoiter ved kraftig diaré - anbefales flere prøver ved kl. mistanke - ELISA- flere kommersielle tester, varierende sensitivitet/spesifisitet -IF -PCR Invasive undersøkelser: - duodenoskopi/ biopsi/ duodenal aspirat - serologi

12. G. lamblia- diagnostikk

13. Bergen utbrudd - Bergen - 2004 - forurenset drikkevann - N= 1262 2 år etter giardiasis: - post-infektious fatigue 41% (419 av 1017) - abdominale symptomer 38% (389 av 1017) Robertson et al Giardiasis- why do the symptoms sometimes never stop? Trends in Parasitology 2010; 26(2): 75-82

14. Giardiasis- behandling Metronidazol i 5-7 dager eller Tinidazole (Fasigyn) 1x dose eller Albendazole (Zentel) 5 dager Paramomycin (Humantin) hos gravide, ammene

15. Litt historie om Cryptosporidium spp. Beskrevet Ernest Edward Tyzzer i 1907 - oppfattet som veterinær problematikk - hos mennesker beskrevet først i 1976 - først på 1980 tallet ble man oppmerksom da antall tilfeller økte sammenfallende med AIDS epidemien - beskrevet flere vannbårne utbrudd i USA og Europa

16. Cryptosporidium spp. Obligat intracellulær protozo - gastroenteritt hos mennesker og dyr - forekommer globalt, høy prevalens i land med dårlig vann-, og mathygiene - kan påvises hos friske individer - overføres via kontaminert vann, matvarer - direkte fra person til person

17. Cryptosporidium spp. Opportunistisk parasitt. Flere ulike arter Humanptogene arter: - Cryptosporidium hominis- finnes utelukkende hos mennesker - Cryptosporidium parvum- zoonos, humanpatogen, assosiert med høy morbiditet hos friske personer Andre spesies er nonpatogene eller sjelden beskrevet hos mennesker, hovedsakelig med redusert immunforsvar.

18. Cryptosporidium spp.- livssyklus,

19. Cryptosporidium sp.- transmisjon

20. Cryptosporidium spp.- smitte Smitter via oocyster - forurenset vann - matvarer ( rå grønnsaker) - svømmebasseng som utgangpunkt - fra person til person

21. Cryptosporidiasis- risikofaktorer Asymptomatisk infeksjon er svært vannlig - personer med normalt immunforsvar kvitter seg med parasitten i løpet av 2-4 uker - persisterende diaré hos immunsupprimerte pasienter - HIV/AIDS pasienter kan få kronisk infeksjon med alvorlig forløp pga. vedvarende diaré med påfølgende væsketap

22. Kliniske symptomer Inkubasjon: 7 +/- 2 dager - ikke blodig diaré, abdominale smerter, kvalme, oppkast, asteni - 40-60% moderat feber - varighet 10-40 dager - skiller ut oocyster 3-8 dager (opptil 90 dager)

23. Cryptosporidium spp.-diagnostikk Standard mikroskopi: - oocyster er runde, små ca. 4,2 5,4 μm, let å overse Krever spesielle fargmetoder > Modifisert ZN- farging -varirende farging (non- acid faste oocyster) ghost > Auramin farging > IFT

24. Diagnostikk fortsetter Antistoff deteksjon har begrenset verdi - Elisa ELISA flere ulike kitt, hurtig og lett å utføre, sensitivitet rapportert 68-100%, spesifisitet 93-100% - indirekt immunofluorescence assay - immunoblot - PCR-diagnostikk og genotyping Intestinal biopsi

25. Cryptosporidiose- behandling Symptomatisk behandling med rehydrering hos immunfriske Immunsuprimerte pasienter: - Nitazonamid

26. Forebygging Giardia lamblia og Cryptosporidium sp. er blant de vanligste årsaker til vannbårne utbrudd i industrialiserte land - god håndhygiene viktig for å forebygge smitte - unngå ukokte grønnsaker, frukt - drepes ved koking - resistent mot klor, drepes ikke ved vanlig desinfeksjon med klorering Membranfiltrering, flokkulering etterfulgt av sandfiltrering.

27. Entamoeba histolytica En gammel kjent og viktig årsak til Amøbiasis (intestinal-, og lever amøbiasis) - forekommer globalt - sykdommen beskrevet allerede på 1600 tallet - beskrevet av Fedor Aleksandrevitch Lösch 1875

28. Epidemiologi Forekommer globalt: ca. 480.000 p.å. - 10-50.000 utvikler sykdom - 4-10% utvikler symptomer på invasiv amøbiasis - 40-100.000 dør hvert år Risikofaktorer for infeksjon med E. histolytica og risikofaktorer for utvikling av invasiv amøbiasis diskuteres fortsatt

29. E. histolytica- morfologi Forekommer i 2 former: - Trofozoit form, amorfe med pseudopodier, 20-40μm i diameter, - Cyste form, infeksiøs form, runde, let ovale 10-16 μm,1-4 kjerner,

30. E. histolytica- livssyklus 28.

31. Infeksjon med E. histolytica kan være: >Asymptomatisk 80-90% >Symptomatisk: ca. 5% av reisediaréer -intestinal: amøbe- dysenteri med blodig/slimete diaré -ekstraintestinal: kan spres til lever (sjelden gang lunge-, hjerne) og danne abscesser

32. E. histolytica- smitte Mennesker er eneste reservoar Forekommer i land med dårlig hygieniske-, og sanitære forhold Fekalt/oralt smitte via: - drikkevann og matvarer - bading i forurenset vann - seksuell aktivitet (MSM)

33. Diagnostikk av E. histolytica. Det er 4 spesies av Entamoeba spp. som lever i tykktarmen hos mennesker: - E. hartmani - E. histolytica - E. dispar - E. coli - Iodamoeba bütschlii

34. Entamoeba spp. cyster

35. Diagnostikk Intestinal amoebiasis: > standard mikroskopi: E. histolytica samme morfologi, incidens og utbredelse som E. dispar, Men: E. histolytica: patogen E. dispar: nonpatogen Nødvendig med nye tester for å skille E. histolytica fra E. dispar som PCR

36. Amøbiasis- diagnostikk Invasiv amoebiasis: - Antistoffundersøkelse - ELISA - IIFT - PCR

37. Amøbiasis- behandling - Metronidazol, alt. - Tinidazol (Fasigyn) etterfulgt - Furamide eller Humantin (for å utrydde bærertilstand) Behandles alle med påvist E. histolytica-cyster med eller uten GI-symptomer

38. Schistosoma spp. (blodikter) Parasitt som seiret over Napoleon s armé i Nord Afrika Eneste non- hermafroditt trematode

39. Schistoma spp. Snegl- mediert helmintiasis - ca. 600.000 blir eksponert 77 land: ca 200.000 blir infisert (170.000 i Afrika) - lav mortalitet, høy morbiditet - etter malaria er den hyppigste parasitt sykdom i tropiske og subtropiske land

40. Distribusjon av schistosomiasis

41. Schistosoma spp.- livssyklus

42.

43. Schistosoma spp. schisto= spalte (canalis gynecophorum) soma= kropp - utvikles til voksne mark i leveren - lever i permanent kopulering (canalis gynecophorum) i blodårene rundt tarm/ urinblæren - hunn marken legger egg, penetrer slimhinnen, skilles ut med urin/avføring

44. Schistosoma spp. 5 ulike typer S. mansoni => intestinal schistosomiasis S. haematobium => urinar schistomiasis S. japonicum => intestinal schistosomiasis S. mekongi => intestinal schistosomiasis S. intercolatum => rektal og genital schistosomiasis

45. Schistosomiasis- epidemiologi Infeksjon skjer via penetrering av cercarier gjennom inntakt hud under: vassing svømming bading vask av klær i grunnvann ris plantasjer

46. Schistosomiasis- klinisk bilde Inkubasjonstadium: penetrering av cercarier - ofte asymptomatisk - dermatitt med varierende intensitet- «Swimmer's itch» i 2-3 dager Akutt stadium: vandring av schistosomulae, frigjøring av egg (Katayama feber) - feber, hoste, leddsmerter, ødem, lymfadenopati, eosinofili, gastrointesinal diskomfort. Varighet: flere uker.

47. Schistosomiasis- kliniske symptomer Kronisk stadium: følge av vertens immunrespons 3-6 mnd. post infeksjon S. haematobium: - urin symptomer: pollakysuri, dysuri, hematuri, nocturi forkalkninger i urinblære, hydronephrosis - genital: epididymitt Kan føre til kreftutvikling i urinblære

48. Schistosomiasis- kliniske symptomer S. mansoni/ S. japonicum: - diaré, blod/slimm, abdominale smerter, tenesmer - lever/ milt symptomer - levercirrhosis m/ascites S. intercalatum: - diaré, abdominale smerter, tenesmer

49. Schistosomiasis- diagnostikk Flere momenter: - pasientens reise anamnese, klinikk - egg i urin/ avføring Bekreftes ca. 2-3 mnd. etter infeksjon Mikroskopi - avføring/ urin - egg har typisk morfologi med lateral eller terminal spinn - plassering av spinn kan brukes til arts identifikasjon Rektal biopsi: levende eller forkalkete egg Serologi

50. Schistomsomiasis- diagnostikk Undersøkelse av avføring: Kronisk infeksjon: vanskelig å detektere egg - tilfeldig distribuert, krever flere prøver - S. mansoni, S. interculatum, S. japonicum påvises i avføring, en sjelden gang S. haematobium

51. Schistosomiasis- diagnostikk Urin Antall egg varierer fra 0-3 p.m. Viktig å undersøke terminal porsjon av urin ( egg ligger ofte i puss og slim) - 24 timers prøver, centrifugering og mikroskopi av sedimenet - evt. filtrering av urin og mikroskopi av filteret etter farging med ninhydrin, 10 objektiv - S. mansoni og S. japonicum kan en sjelden gang påvises i urin - rektal biopsi: Ziehl farging med methyl green.

52. Schistosomiasis diagnostikk Egg morfologi ofte suffisient for å kunne stille diagnosen - S. mansoni - S. haematobium - S. japonicum

53. Schistosomiasis- diagnostikk Serologi: Komplement til parasitt diagnostikk Flere kommersielle tester - få er i bruk - kompleks livssyklus, stort antall antigener. - IF, hemagglutinasjon, ELISA, WB, immunoelektroforerse - PCR

54. Schistosomiasis- behandling Praziquantel (Biltricide): 40 mg/kg p.o.1x (4 tbl, a 600mg hos voksne) ved S. mansoni/ S. haematobium ved S. japonicum: 60 mg

55. Helmintter Gruppe av Nematoder som trenger modning i fuktig jord før de blir infeksiøse. - trenger å bli svelget for å kunne fortsette sin livssyklus - spredning er begrenset, betinget av varme, fuktighet, livssyklus. God hånd-, og mathygiene, adekvate fasiliteter for avløpsvann/kloakk anlegg er viktig for å ekskludere disse sykdommer.

56. Enterobius (Oxyuris) vermicularis Mennesker er eneste vert - forekommer globalt - ofte i kalde og tempererte områder - inkubasjonsperioden: 1 mnd

57. E. vermicularis, livssyklus

58. Epidemilogi Barnehager, skoler, asylmottak, mentale institusjoner Eksponering: 3 ulike veier: - Autoinfeksjon (anus- finger-munn kontakt),leketøy - individer som bruker samme toalett kan bli eksponert fra kontaminerte gjenstander - inhalasjon fra kontaminerte undertøy - sengetøy i samme husstand

59. Kliniske symptomer Lavgradig infeksjon kan være asymptomatisk. Ved symptomer: - pruritus ani, kløe, urolig søvn hos små barn, tretthet - ved massiv infeksjon kan komme over i genital trakt, uterus, - apendicitt

60. Enterobius vermicularis- dignostikk Lavgradig eosinofili > tape-prøve før toalettbesøk og bading - egg, enkelte ganger voksen mark > egg i urin hos homoseksuelle voksen mark på overflaten av avføring Egg kan påvises i biopsi prøver fra rektum

61. Trichuris trichiura Karakteristisk morfologi, forekommer i varme og tempererte områder Enkelt livssyklus- hunnmarken skiller ut uembrionerte egg og det tar ca. 21 dager til egg utvikles til infeksiøse ut i fuktig jord Oral infeksjon -smitter ikke ved autoinfeksjon

62. T. trichiura, livssyklus

63. T. trichiura- egg Voksen mark 3-5 cm. lang - sitronformede egg - propp i begge poler

64. Patogenese og symptomer Asymptomatisk ved lavgradig infeksjon I tropiske områder ved massiv infeksjon: - dysenteri lignende symptomer, vekttap - apendicitt - rektal prolaps - intestinal invaginasjon

65. Diagnostiklk Lett forhøyet eller normale eosinofile Bekreftes med funn av egg med typisk morfologi ca. 3-4 uker etter inntakk av infeksiøst egg

66. Ascaris lumbricoides Strikt humanpatogen - forekommer globalt, mer prevalent i tropiske områder - hunnmarken => uembrionerte egg (200.000/d) - utvikles til embrionerte egg ut i naturen innen flere uker/måneder, - etter inntak larven klekkes ut og migrerer i ulike vev => 60 dager til voksen mark

67.

68. Patogenese og symptomer Asymptomatisk ved lett infeksjon Massiv infeksjon: magesmerter, dårlig matlyst, urolig intestinal obstruksjon hos barn under migrering kan komme ut via nese, munn destruksjon av galleveier penetrere tarmvegg og gi peritonitt

69. A. lumbricoides, voksen mark

70. Diagnostikk Larvestadium: 3-4 dager etter inntak av egg: eosinofili, Løfflers- syndrom ( pulmonal infiltrasjon med eosinofile celler (PIE) Voksen mark i tarmen: magesmerter, appendicitt, ileus Påvisning av egg i avføring eller oppkast

71. A. lumbricoides, egg

72. Hakeorm Ancylostoma duodenale: hake (Midtøsten, Nor-Afrika, India) Necator americanus: skjærende plate (Sør-Amerika, Afrika Sørøst-Asia, Kina, Indonesia)

73. Hakeorm- livssyklus Egg => utvikles til larver i jord subcutan penetrering og migrering Utvikles til voksen mark innen 49 dager

74. Hakeorm- livssyklus

75. Symptomer Inkubbasjonperioden: - dermatitt, erytem - irriterende hoste under vandring av larver i lunge i larver i lunge vev Voksen mark: - magesmerter, kolikklignende, flatulens - diaré, duodenitt - alvorlig anemi ved kronisk infeksjon

76. Diagnostikk Standard mikroskopi - deteksjon av typiske egg direkte i avføring eller etter konsentrasjon

77. Helmintose- behandling To typer medikamenter: Mebendazol (Vermox) Pyrvin (Vanquin), hos gravide og barn <2 år

Takk for oppmerksomhet. Spørsmål?