Sammen om digitalisering - Høstkonferansen Hedmark og Oppland. «En selvstendig og nyskapende kommunesektor»

Like dokumenter
Sammen om digitalisering - digitaliseringsstrategien for kommuner og fylkeskommuner «En selvstendig og nyskapende kommunesektor»

Sammen om digitalisering - status på arbeidet

KS TROMS HØSTKONFERANSE oktober 2017

Sammen om digitalisering - hva nå?

Sammen om digitalisering - Digitaliseringsstrategi i kommunal sektor

Digitalisering i kommuner og fylkeskommuner vi jobber sammen eforum Trøndelag november 2017

Digitalisering et lederansvar

Sammen om digitalisering - samordning av digitaliseringsarbeidet i offentlig sektor. «En selvstendig og nyskapende kommunesektor»

Den digitale kommune 13. september 9:30 10:30. KS Astrid Øksenvåg

14:20-14:50 Digital post mellom offentlige virksomheter

Samordning av digitaliseringsarbeidet i kommunal sektor KS FIKS. Astrid Øksenvåg

FIKS Plattform for digital samhandling Astrid Øksenvåg KS Kommunesektorens organisasjon

Sammen om digitalisering - status på arbeidet

Nasjonale digitaliseringsprosjekter. hva skjer og hvordan nyttiggjøre seg dem?

Innovasjon og digitalisering - fordi vi vil eller fordi vi må? Lasse Jalling Avdelingsdirektør forskning, innovasjon og kvalitetsutvikling

SvarUt SvarInn, Status og erfaringer. Fagleder Astrid Øksenvåg

Digitalisering i kommunal sektor

Befolkningsutvikling i 2026 ifølge hovedalternativet (MMMM)

Ny regjering, samhandling og ny region.

Spørsmål. #brukar

Den digitale kommune 9. mai KS - Astrid Øksenvåg

Nasjonale digitaliseringsprosjekter

Strukturert omstilling - verktøy og tips fra KS

Hvor står vi? Hva vil vi? Hva gjør vi?

Statsbudsjettet 2017, grunnlag for fortsatt vekst. Kommentarer fra KS 19. oktober Rune Bye

Nasjonale fellesløsninger. KomDigi - Gloppen 11. mars

Robotisering i offentlig sektor

Felles nasjonal innsats for digital transformasjon i kommunesektoren. Hva skjer?

17/ kl 09:00 09:30 Den nye digitaliseringsstrategien for offentlig sektor

Digitale forventninger mot 2025 Kommune- og regionreform

Digitalisering i kommunal sektor. Langesund 5. juni

Hvordan lykkes med økt gjennomføringskraft i digitaliseringsarbeidet i kommunal sektor?

Digitalisering i kommunal sektor Statpeds brukerkonferanse 7. februar 2018

Bergen kommune Kjetil Århus Direktør digitalisering og innovasjon Februar 2017

Bergen kommune Kjetil Århus Direktør digitalisering og innovasjon April 2017

Digitaliseringsstrategien for kommunesektoren og Meldingsformidleren «SvarUT» Ellen Karin Toft-Larsen Spesialrådgiver, Digitalisering, KS

Forslag til statsbudsjett for 2016

Bergen kommune Kjetil Århus Direktør digitalisering og innovasjon Mai 2017

Nasjonale fellesløsninger. KomDigi Trondheim 21. mars

Kommunenes rolle i digitalisering av offentlig sektor

Digitalisering (av arkiv) muligheter for bedre samhandling

KS finansieringsordning for digital transformasjon. Hallvard Hoen

Dagaktivitetstilbud for hjemmeboende personer med demens TILSKUDD. Hamar, Avdeling omsorgstjenester, rådgiver Anneline Svensen

Digitaliseringsstrategi utfordringer og muligheter for kommunal sektor

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Geir Steinar Loeng Arkiv: 037 Arkivsaksnr.: 16/465

Digitalisering og deling i kommunal sektor

Fordeling av somatiske helsetjenester innad i Sykehuset Innlandets opptaksområde

Statistikk 2016/2017 og Regionale planer

Viken den fremste regionen Sammen er vi sterke

Forventninger til digitalisering. Sentrale byggeklosser for digitalisering av plan- og byggesaksprosessen.

12:10 13:00 Den nye digitaliseringsstrategien for offentlig sektor

Hvordan lykkes med digitalisering i kommunal sektor? Kristin Weidemann Wieland Områdedirektør forskning, innovasjon og digitalisering

Fylkesstatistikken 2016/2017 Regionale planer

Økt digitalisering i kommunal sektor

Kommunale fellesløsninger Fra visjon til virkelighet. Rune Sandland, Sjefsarkitekt

Hvordan jobber KS med e-helse?

Digitalisering i kommunal sektor hva gjør KS?

DIGITALISERINGSSTRATEGI FOR DDV-SAMARBEIDET

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Regional. Basis Besøk. Bosted

Minoritetshelse: Helsepolitiske utfordringer som tillitsvalgte må bryne seg på

SEERUNDERSØKELSER LOKAL-TV TV Øst DESEMBER 2014

Meldingsutveksling i forvaltningen - EDU

Hvordan lykkes med økt gjennomføringskraft i digitaliseringsarbeidet i kommunal sektor? - og hvilken rolle kan KS ha i Vikens digitaliseringsarbeid?

Samordning i kommunesektoren på digitaliseringsområdet. Inger Østensjø, direktør for forskning, innovasjon og digitalisering, KS

Om tabellene. Januar - februar 2019

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned

Om tabellene. Januar - mars 2019

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned

Om tabellene. Januar - mars 2018

Om tabellene. Januar - desember 2018

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Bosted. Basis. Besøk. Regional

Digital strategi for HALD Februar 2019

Næringsutvikling i Hedmark

Statlig IKT-politikk en oversikt. Endre Grøtnes Difi, avdeling for digital strategi og samordning

Samarbeid kommunesektoren Digitalisering. Kjetil Århus, Bergen kommune Trine Lind, Oslo kommune

IKT-STRATEGI

Nasjonale fellesløsninger. KomDigi Drammen 26. mars

Plan- og temadata. Norge digitalt regionmøte Midt-Gud

NyAnalyse as FORENKLER OG FORLKARER SAMFUNNET HAMAR-REGIONEN. Befolkningsutvikling og kapasitet i kommunal pleie- og omsorg

Om tabellene. Periode:

Mottakere av arbeidsavklaringspenger. Fylke og alder. Tidsserie måned

Om tabellene. Periode:

Mottakere av arbeidsavklaringspenger. Fylke og alder. Tidsserie måned

- Styring av IKT i kommunene - Betraktninger om styringsmessige implikasjoner av EIEJ

Effek8v Kommune Glade innbyggere Godt Næringsliv

Hvordan lykkes med økt gjennomføringskraft i digitaliserings- og innovasjonsarbeidet i kommunal sektor?

KS SvarUt. DDT 8. april Astrid Øksenvåg - KommIT. KommIT

Krav til digitalisering i stat og kommune

Digitalisering og effektivisering - Offentlig sektor, kommunesektoren og Bergen kommune. november 2016

KS SvarUt Kontaktkonferanse 2014, Grand Hotel mai 2014

Kan det være hensiktsmessig å overføre Kongsvinger sykehus med tilhørende opptaksområde til Akershus universitetssykehus?

Hedmark. Næringsutvikling, befolkningsutvikling og attraktivitet

Kommunal medfinansiering. Betalingsgrunnlag per ansvarlig virksomh.

bosetting av nye kommuneinnbyggere

Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS

DIGITALISERING AV KOMMUNAL SEKTOR

FORELØPIG VURDERING. Kommunereformen i Oppland fylkesmann Sigurd Tremoen

KommITs tanker om standardisering og felleskomponenter

Transkript:

Sammen om digitalisering - Høstkonferansen Hedmark og Oppland «En selvstendig og nyskapende kommunesektor»

Samarbeid Standardisering Fellesløsninger Ny teknologi Samordning Felles mål Koordinering Tempo-tempo! Innbygger i fokus Samme retning Samstyring Felles innsats Én felles stemme

Digitaliseringsstrategi 2017-2020 - satsingsområder Brukeren i sentrum Kommunal sektor tilbyr digitale tjenester som forenkler og effektiviserer for innbyggere og næringsliv, og benytter digital dialog til å involvere på nye måter. Digitalisering som driver for innovasjon og økt produktivitet Offentlige tjenester skal være sammenhengende og helhetlige, uavhengig av hvem som eier funksjonen, lovverket eller løsningen «under panseret» Styrket digital kompetanse og deltakelse Klarspråk, digital deltakelse og digital kompetanse hos innbyggere Effektiv digitalisering av offentlig sektor Kommunal sektor har digitale løsninger som muliggjør effektivisering og samhandling internt og på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer. Kommunal sektor har reell innflytelse på relevante nasjonale satsinger og tiltak innen innovasjons- og digitaliseringsområdene. Informasjonssikkerhet, personvern og dokumentforvaltning Organisere en kommunal «struktur» som kan bidra inn i arbeidet med å bygge kompetanse og avsløre og forhindre dataangrep. Utarbeide en «bransjenorm» for personvern og informasjonssikkerhet i kommunal sektor 3

Digitaliseringsarbeidet i KS innrettes etter: Overordnede mål i digitaliseringsstrategien Organisering og styring av digitaliseringsarbeidet i kommunal sektor Modell som sikrer godt samarbeid og bred involvering fra medlemmene Modell for digital samhandling i kommunal sektor Modell for samordning og samarbeid med staten Mekanismer for finansiering

Modell for organisering og styring av digitaliseringsarbeidet i kommunal sektor Strategi og interessepolitikk KommIT-rådet Prosjekt og portefølje Digitaliseringsutvalget Felles plattform for digitalisering FIKS Fagrådarkitektur Fagrådinfosikkerhet og personvern

Hvordan digitalisere og samhandle Kommunale tjenesteområder Plan, bygg og geodata Helse, sosial og omsorg Oppvekst og utdanning Kultur, idrett og fritid Trafikk, reiser og samferdsel Natur og miljø Næringsutvikling Skatter og avgifter Tekniske tjenester Administrasjon Digitaliseringsstrategien 2017-2020 Brukeren i sentrum

FIKS plattformen digital samordning i kommunal sektor Innbygger og virksomheter Sektorielle løsninger Statlige Kommunale Kommune/Fylkeskommune Nasjonale fellesløsninger Nasjonale løsningskomponenter Nasjonale registerkomponenter Statlige integrasjonsplattformer Fylkeskommunale.. Sakarkivsystem Fagsystem Leverandører -Produkt -Tjenester FIKS-Plattformen FIKS-Meldingsformidler FIKS-Registeroppslag KS Læring KS SvarUt Nasjonale fellesløsninger Nasjonale løsningskomponenter Nasjonale registerkomponenter Statlige integrasjonsplattformer

Forvaltning i FIKS plattformen De to største felleskomponentene i FIKS FIKS KS Læring 100 kommuner (110.000 brukere) FIKS SvarUt

FIKS SvarUt tjenesten Effektivt verktøy for utgående og inngående post Digitalt eller brevpost Innbyggere og virksomheter Mottaker Sak/Arkiv EDU/Best Avsender Difi Integrasjonspunkt Sak/Arkiv EDU/Best DIFI Integrasjonspunkt SvarInn Mottaksservice Sak/ Arkiv Fagsysem Sak/Arkiv Fagsystem Send forsendelse SvarUt Utsending Forsendelsesservice Altinn Utskrift (papirpost) Innsending av PDF (Fakturablanketter) edialog/ Innsending Difi-DPI SvarUt-tjenesten benytter følgende nasjonale komponenter ID-porten (Difi) (forsendelse via sikre kanaler) Altinn (Brønnøysundregistrene) Digital postkasse til innbyggere (Difi) Kontakt- og reservasjonsregisteret (Difi) Oppslag for digital adresse Det sentrale folkeregisteret (Skatteetaten) Enhetsregisteret (Brønnøysundregistrene) Difi-eSignatur SMS

Antall forsendelser Sum 2013 23 714 Sum 2014 240 000 Sum 2015 859 527 Sum 2016 2 543 092 Hittil 2017 2 389 695 Januar 344 527 Februar 660 269 Mars 391 236 April 232 723 Mai 387 193 Juni 373 027 Juli 290 485 August September Oktober November Desember

Andel kommuner med avtaler, fylkesvis 350 kommuner, 19 fylkeskommuner, 16 kommunale virksomheter, 22 statlige virksomheter og KS

De 20 største Virksomhet Antall Oslo kommune 719758 Bergen kommune 183970 Arbeidstilsynet 88624 Mattilsynet 68374 Sør-Trøndelag fylkeskommune 66862 Bærum kommune 43147 Arendal kommune 36753 Fredrikstad kommune 32606 Østfold fylkeskommune 31999 Kristiansand kommune 31970 Virksomhet Antall Bodø kommune 28712 Elverum kommune 27418 Lotteri- og stiftelsestilsynet 26413 Hedmark fylkeskommune 25915 Skedsmo kommune 25643 Harstad kommune 22302 Drammen kommune 21474 Askøy kommune 21328 Fiskeridirektoratet 20972 Telemark fylkeskommune 20779 Inkluderer ikke «Avvist» og «Manuelt håndtert»

Fylkene i Norge, inkl. alle kommuner og fylkeskommuner Radetiketter Ant. fors. Ant. innb Per innb. Gevinst hittil 01 Østfold 129 787 303 131 0.43 5 517 245 02 Akershus 166 191 594 533 0.28 7 064 779 03 Oslo 720 387 658 390 1.09 30 623 651 04 Hedmark 101 324 195 356 0.52 4 307 283 05 Oppland 59 689 188 953 0.32 2 537 379 06 Buskerud 112 212 277 684 0.40 4 770 132 07 Vestfold 25 901 252 012 0.10 1 101 052 08 Telemark 81 441 172 494 0.47 3 462 057 09 Aust-Agder 75 698 115 785 0.65 3 217 922 10 Vest-Agder 83 276 182 700 0.46 3 540 063 11 Rogaland 100 254 470 175 0.21 4 261 798 12 Hordaland 321 455 516 497 0.62 13 665 052 14 Sogn og Fjordane 24 654 109 530 0.23 1 048 042 15 Møre og Romsdal 71 796 265 290 0.27 3 052 048 16 Sør-Trøndelag 125 418 313 370 0.40 5 331 519 17 Nord-Trøndelag 26 972 136 399 0.20 1 146 580 18 Nordland 83 648 241 906 0.35 3 555 876 19 Troms 73 654 164 330 0.45 3 131 032 20 Finnmark 12 098 75 758 0.16 514 286 21 Svalbard 377 2 152 0.18 16 026 Totalsum 2 396 232 5 236 445 0.46 112 833 315

Kommuner med avtaler Hedmark, alle bortsett fra Grue kommune Oppland, alle bortsett fra Nord-Fron kommune Lillehammer, Øyer og Gausdal Hele Valdres

Antall forsendelser per kommune i Hedmark Kommune Antall 0400 Hedmark 28669 0402 Kongsvinger 961 0403 Hamar 9848 0412 Ringsaker 0 0415 Løten 263 0417 Stange 2258 0418 Nord-Odal 0 0419 Sør-Odal 1361 0420 Eidskog 710 0423 Grue 0 0425 Åsnes 5103 0426 Våler 605 0427 Elverum 28520 0428 Trysil 9712 0429 Åmot 3908 0430 Stor-Elvdal 7896 0432 Rendalen 1555 0434 Engerdal 1917 0436 Tolga 1029 0437 Tynset 3809 0438 Alvdal 1547 0439 Folldal 762 0441 Os 802 Totalsum 111235

Antall forsendelser per kommune i Oppland Kommune Antall 0500 Oppland 99 0501 Lillehammer 0 0502 Gjøvik 17495 0511 Dovre 2352 0512 Lesja 2487 0513 Skjåk 1172 0514 Lom 1236 0515 Vågå 346 0516 Nord-Fron 0 0517 Sel 4494 0519 Sør-Fron 1998 0520 Ringebu 529 0521 Øyer 0 0522 Gausdal 0 0528 Østre Toten 3033 0529 Vestre Toten 9292 0532 Jevnaker 2312 0533 Lunner 12101 0534 Gran 6586 0536 Søndre Land 0 0538 Nordre Land 0 0540 Sør-Aurdal 0 0541 Etnedal 0 0542 Nord-Aurdal 0 0543 Vestre Slidre 0 0544 Øystre Slidre 0 0545 Vang 0 Totalsum 65532

Antall forsendelser per måned Hedmark og Oppland fylkeskommune Måned Hedmark Oppland 1 3 972 4 2 2 689 3 3 6 563 14 4 2 947 20 5 4 437 34 6 3 453 2 7 1 885 8 2 723 22 Totalsum 28 669 99

Gevinstanalyse Anslått total besparelse: 84 millioner Inkl. kostnader for bruk av Altinn, SDP og SvarInn Spart papir: 26 tonn SvarUt - kost/nytte Generelle kostnadselementer: Merknader Kostnad per årsverk, inkl. sosiale omkostninger (kr): 550 000 Antall timer per årsverk: 1 294 Antall forsendelser per år: 1 967 275 Andel mottakere via SDP 28 % 6 Andel mottakere via Altinn 23 % 6 Andel mottakere via SvarInn 1 % 6 Andel mottakere via brevpost 48 % 6 Kostnadselementer forbundet med utskrift, konvoluttering, frankering, m.m: Uten SvarUt Med SvarUt Merknader Tid for utskrift konvoluttering, frankering, m.m per forsendelse (minutter): 5 0.00 2 Kostnader for papir, konvolutter, m.m per forsendelse (kr): 1.00 3.25 3,4 Gjennomsnittelig porto per forsendelse (kr): 16.24 6.09 5,6 Kostnader per forsendelse sendt som brevpost: Uten SvarUt Med SvarUt Besparelse Lønn: 35.42-35.42 Produksjonskonstnader: 1.00 3.25-2.25 Porto: 16.24 6.09 10.15 Totalt per forsendelse 52.66 9.34 43.32 Kostnader per forsendelse sendt i digitale kanaler Altinn 1.50 9 SDP 1.69 8 SvarInn 1.50 9 Uten SvarUt Med SvarUt Besparelse Totalt per år: 103 596 478.52 19 970 300.34 83 626 178.18

Antall per innbygger og gevinstpotensiale per år basert på 10 forsendelser per innbygger - Hedmark Kommune Ant. forsendelser Ant. innb. Per innb. Anslag 2017 Gevinst hittil Potensiale 0400 Hedmark 28 669 1 218 719 0 0402 Kongsvinger 961 17 835 0.05 0.08 40 852 7 581 659 0403 Hamar 9 848 30 120 0.33 0.49 418 638 12 804 012 0412 Ringsaker 33 597 - - 0 14 282 085 0415 Løten 263 7 588 0.03 0.05 11 180 3 225 659 0417 Stange 2 258 20 119-95 988 8 552 587 0418 Nord-Odal 5 131 - - 0 2 181 188 0419 Sør-Odal 1 361 7 901 0.17 0.26 57 856 3 358 715 0420 Eidskog 710 6 142 0.12 0.17 30 182 2 610 964 0423 Grue 4 763 - - 0 2 024 751 0425 Åsnes 5 103 7 456 0.68 1.03 216 929 3 169 546 0426 Våler 605 3 760 0.16 0.24 25 719 1 598 376 0427 Elverum 28 520 21 030 1.36 2.03 1 212 385 8 939 853 0428 Trysil 9 712 6 525 1.49 2.23 412 857 2 773 778 0429 Åmot 3 908 4 429 0.88 1.32 166 129 1 882 768 0430 Stor-Elvdal 7 896 2 600 3.04 4.56 335 659 1 105 260 0432 Rendalen 1 555 1 881 0.83 1.24 66 103 799 613 0434 Engerdal 1 917 1 305 1.47 2.20 81 492 554 756 0436 Tolga 1 029 1 620 0.64 0.95 43 743 688 662 0437 Tynset 3 809 5 580 0.68 1.02 161 921 2 372 058 0438 Alvdal 1 547 2 426 0.64 0.96 65 763 1 031 293 0439 Folldal 762 1 592 0.48 0.72 32 393 676 759 0441 Os 802 1 956 0.41 0.62 34 093 831 496 Totalsum 111 235 195 356 0.57 0.85 4 728 600 83 045 836

Antall per innbygger og gevinstpotensiale per år basert på 10 forsendelser per innbygger - Oppland Radetiketter Antall forsendelser Ant. Innb. Per innb. Anslag 2017 Gevinst hittil Potensiale 0500 Oppland 99 4 208 0 0501 Lillehammer 27 476 - - 0 11 680 048 0502 Gjøvik 17 495 30 137 0.58 0.87 743 712 12 811 239 0511 Dovre 2 352 2 701 0.87 1.31 99 984 1148 195 0512 Lesja 2 487 2 055 1.21 1.82 105 722 873 581 0513 Skjåk 1 172 2 204-49 822 936 920 0514 Lom 1 236 2 347 0.53 0.79 52 542 997 710 0515 Vågå 346 3 664 0.09 0.14 14 708 1 557 566 0516 Nord-Fron 5 741 - - 0 2 440 499 0517 Sel 4 494 5 935 0.76 1.14 191 040 2 522 969 0519 Sør-Fron 1 998 3 154 0.63 0.95 84 935 1 340 765 0520 Ringebu 529 4 462 0.12 0.18 22 488 1 896 796 0521 Øyer 5 072 - - 0 2 156 107 0522 Gausdal 6 227 - - 0 2 647 098 0528 Østre Toten 3 033 14 906 0.20 0.31 128 933 6 336 541 0529 Vestre Toten 9 292 13 180 0.71 1.06 395 003 5 602 818 0532 Jevnaker 2 312 6 629 0.35 0.52 98 283 2 817 988 0533 Lunner 12 101 9 044 1.34 2.01 514 414 3 844 604 0534 Gran 6 586 13 695 0.48 0.72 279 971 5 821 745 0536 Søndre Land 5 758 - - 0 2 447 726 0538 Nordre Land 6 751 - - 0 2 869 850 0540 Sør-Aurdal 3 058 - - 0 1 299 956 0541 Etnedal 1 321 - - 0 561 557 0542 Nord-Aurdal 6 458 - - 0 2 745 296 0543 Vestre Slidre 2 168 - - 0 921 617 0544 Øystre Slidre 3 220 - - 0 1 368 822 0545 Vang 1 590 - - 0 675 909 Totalsum 65 532 188 953 0.35 0.52 2 785 765 80 323 920

Prosjekter og finansiering Prosjekter som initieres av staten Kan være nasjonale satsinger som Én innbygger én journal Kan være store prosjekter som Modernisert folkeregister, A-ordningen mm Mer enn 200 statlige prosjekter med ukjente konsekvenser for kommuner og fylkeskommuner pågår Finansieres over statsbudsjettet til den virksomheten som eier prosjektet Det må tas høyde for finansieringsmodeller for kommunal medvirkning Prosjekter som initieres av kommunal sektor og har betydning for å gi innbygger sømløse helhetlige digitale tjenester Inngår i KS /KommIT-rådets portefølje Kan involvere statlige aktører og leverandørene i prosjektet, som f.eks i Digisos Kan omfatte utvikling av nye fellesløsninger for kommunal sektor, som f.eks. MinSide Kan omfatte utvikling av ny funksjonalitet på eksisterende fellesløsninger, som f.eks. SvarUT/SvarInn Samfinansieres

Felles kommunale utviklingsprosjekter 1. Digitale innbyggertjenester på helsenorge.no - DigiHelse 2. Digitale innbyggertjenester sosialtjenesteområdet - Digisos 3. Digitale innbyggertjenester i barneverntjenesten - Digibarnevern 4. FINT3 Felles integrasjoner i fylkeskommunene 5. FIKS/SvarUT ny funksjonalitet 6. KS Læring ny funksjonalitet 7. Skate/veikartprosjekt «Ny i Norge» og «Ny bedrift» 8. Tjenesteportal for innbyggere og næringsliv «Min side» 9. Prosjekt Modernisert Folkeregister innføring i kommuner og fylkeskommuner 10. Plan, bygg og geodata - ebyggesak 11. Plan, bygg og geodata ebyggesøknad i FIKS 12. Plan, bygg og geodata - eplansak

Andre prosjekter 1. Program for Klart språk i kommunesektoren 2. ekommunekonferansen 3. Rådmannsnettverk i strategisk ledelse og IKT 4. Difi/KS samarbeidsprosjekt modeller for samarbeid og samordning av prosjekter kommune/stat - oppfølging 5. KMD/KS samarbeidsprosjekt digital kompetanse i befolkningen 6. Kartverket/KS - Kommunereform digitale konsekvenser 7. Kartverket/KS - Revisjon av GeoIntegrasjonsstandarden 8. EFF/KS utredning om bruk av opplysninger fra a-ordningen i kommunal sektor 9. Utredning om kartlegging av digitale konsekvenser ved skifte av kommunenummer 10. Utredning av kommunal sektors behov for mekanisme for deteksjon og håndtering av IKT sikkerhetshendelser - et kommunecert eller kommune CSIRT 11. FoU - Oppdatert kunnskapsgrunnlag på digitaliseringsområdet 12. E-helseprosjekter

Innbyggers forventninger til kommunen: Tilbyr de tjenestene jeg har behov for, krav på og rett til Tilbyr alle relevante tjenester digitalt Tilpasser tjenestene til mitt behov Gjør det enkelt og intuitivt å finne fram Kommuniserer på et klart språk Gjenbruker opplysninger om meg Tilbyr meg enkel tilgang til alt mitt anliggende med kommunen Gir meg reell kontroll på egne data Misbruker ikke informasjon om meg

Hjemmebaserte tjenester Brukers behov mestring, trygghet, forutsigbarhet Når kommer sykepleieren? Rekker jeg legetimen? Jeg har lyst til å gå ut nå, ikke sitte og vente på sykepleier. Jeg vil stå opp. Det er så slitsomt med alle disse som kommer inn og ut av hjemmet mitt. Jeg gleder meg til sykepleier kommer så jeg har noen å prate med.

De pårørende som ressurs tilgjengelighet og dialog med tjenesten Når kommer hjemmesykepleieren til mor? Har sykepleieren vært hos mor i dag? Får mor den riktige hjelpen hun trenger? Hvordan får jeg informert hjemme-sykepleieren om at mor har utslett? Når passer det at jeg kommer til mor neste uke, slik at hun får mest mulig besøk? Jeg tar med mor på handletur i dag, så da trenger ikke pleieren å komme.

Brukerreiser

DE DIGITALE TJENESTENE I FASE 1

Innbygger kan ha dialog med kommunen. Ansatte mottar i kommunens EPJ

Samlet visning av avtaler med hjemmetjenesten, og eventuelt andre avtaler med helsetjenesten på helsenorge.no Side 31

Komplisert prosess! Lovverk Føringer Tjenester i kommunesektoren Arkitekturprinsipper Interessent- og behovsanalyse Prinsipper Funksjonelt målbilde Funksjonell og teknisk løsningsbeskrivelse Dialog med relaterte nasjonale initiativ Ideer til tjenester Teknisk målbilde Forprosjektrapport Løsningsbeskrivelser Side 32

Overordnet plan for nasjonalt prosjekt 2016 2017 Andre halvår Første halvår Andre halvår Forvaltning og innføring 2018-2022 Videre innføring etter pilotene Etablerer innføringsstrategi Plan for videre innføring Forvaltning Etablerer forvaltningsmodell Prismodell for helsenorge.no Leveranse 1 Design - totalløsning Utvikling helsenorge + EPJ Gerica/Oslo Nasjonal Innføring Utvikling EPJ Visma/Bergen Utvikling EPJ Acos/ØR Pilot Oslo/Bergen Pilot - Øvre Romerike 33

3. Bedre bruk av samfunnets ressurser, forebygging Gevinstanalyse SAMFUNN HELSETJENESTE 2. Enklere oppgaveløsning, bedre samhandling INNBYGGERE 1. Økt forutsigbarhet, tilgjengelighet og medvirkning Mål Nyttekategori Nyttevirkning 1.1 Forutsigbarhet og mestring 1.2 Tilgjengelighet til og samarbeid med tjeneste 1.3 Personvern og informasjonssikkerhet 1.1.1. Bedre oversikt over besøk kontroll og forutsigbarhet 1.1.2. Bedre tidsbruk i hverdagen redusere venting, mer frihet 1.1.3. Styrke trygghet 1.1.4. Øke involvering fra pårørende og frivillige 1.2.1. Bedre tilgjengelighet til tjenesten (bl.a. mindre tid i telefonkø) 1.2.2. Velge kommunikasjonskanal ut i fra preferanser og situasjon 1.2.3. Oversikt og sporbarhet i dialog med tjenesten 1.2.4. Økt medvirkning 1.2.5. Styrke relasjon og øke generell tillit til tjenesten 1.2.6. Møte helsetjenesten ett sted på nettet (helsenorge.no) 1.3.1. Sikker digital meldingsutveksling 1.3.2. Deling basert på fullmakter 2.1 Enklere oppgaveløsning 2.2 Bedre samarbeid med innbyggere 2.3 Grunnlag for videre digitalisering av innbyggertjenester 2.1.1. Mindre tidstap (reduserte bomturer) 2.1.2. Mer effektiv oppfølging av dialog med innbyggere 2.1.3. Redusere henvendelser (på telefon) 2.1.4. Bedre tidsstyring 2.2.1. Bedre forutsetning for å fange opp brukerne sine behov 2.2.2. Møte brukere og pårørende som er mer trygge, mer oversikt 2.2.3. Bedre fange opp praktiske beskjeder ifb med utførelse 2.2.4. Bedre omdømme for tjenesten 2.3.1. Legge teknisk grunnlag for videre utvik. av digitale tjenester 2.3.2. Bygge kompetanse på digitalisering av tjenester 2.3.3. Etablere forvaltningsregime 3.1 Økt forebygging 3.2 Bedre bruk av samfunnets ressurser 3.3 E-helse og digitalisering 3.1.1. Øke evne til å fange opp behov for tiltak tidlig 3.1.2. Likhet i tjenestetilbudet til innbyggere 3.2.1. Spille mer på tjenestemottakernes egne ressurser 3.2.2. Styrke involvering fra pårørende og frivillige 3.3.1. Byggekloss i fremtidige e-helseløsninger 3.3.2. Katalysator for digitalt førstevalg Kvantitative, blå=ikke-prissatte, gul=prissatt Kvalitative

Prissatte nyttevirkninger For innbyggerne - 1.1.2 Bedre tidsbruk i hverdagen redusere venting, mer frihet - 1.1.4 Økt involvering fra pårørende og frivillige For tjenesten - 2.1.1 Mindre tidstap, redusere antall bomturer - 2.1.2 Mer effektiv oppfølging av dialog med innbygger - 2.1.3 Redusere henvendelser på telefon - 2.3.1 Legge teknisk grunnlag for utvikling av digitale tjenester Gevinst 247,3 millioner kroner! Side 35

Finansieringsmodeller digitalisering Kommunal sektor samarbeider om utviklingsprosjekter på digitaliseringsområdet som skal bidra til gode digitale tjenester til innbyggere. Dette gjelder både prosjekter i samarbeid mellom stat og kommune og prosjekter innenfor kommunal sektor. Det er behov for finansieringsmekanisme(r) som fordeler finansieringsansvaret og - byrden på et fellesskap Hovedstyret behandlet sak om finansieringsordning den 6. april og 15. august 36

Felles kommunal finansieringsordning med bidrag fra tre parter KS administrerer pengene Staten - KMD KS - hovedstyre Kr.25+100 mill Kr.30-40 mill Tilgjengelige midler «DigiFin» Kommuner/fylkeskommuner Kr 35 mill +? Prosjekt A Prosjekt B Prosjekt

Forslag kvalifiseres gjennom etablerte strukturer Forslag til prosjekt Evalueres ut fra KS prinsipper for kvalifisering inn i porteføljen Prosess i henhold til KS etablerte rutiner og retningslinjer KommIT-rådet vedtar anbefaling KS Adm Prosjekt/ portefølje Prosjekt A - Styringsgruppe - Prosjektleder - Referansegruppe Utvikling for KS med én eller flere kommuner i front - Levert fra fagsystemleverandører? - I KS-regi (egen utvikling)?

Ferdige løsninger gjøres tilgjengelig for alle fylkes-/kommuner Kommunen deltar i den frivillige ordningen Betaler for tilgang til løsningen KS administrerer Ferdig utviklet løsning Kommune X /Kommunene Kr. Tilgjengelige midler «DigiFin» --------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- Kommunen deltar IKKE i den frivillige ordningen Ferdig utviklet løsning Kommune X 1. Innbetaling til den frivillige ordningen og blir deltaker Kr. + Kr. 2. Betaler for tilgang til løsningen KS administrerer Tilgjengelige midler «DigiFin»

Modeller for finansiering - videre arbeid Modell for organisering og styring av finansieringsmekanismen for utviklingsprosjekter Finansiering fra kommuner og fylkeskommuner brev sendt ut Finansiering fra KS Finansiering fra KMD Ordningen har ikke i dag svar på alt, og flere tema utredes videre samtidig som vi fortsetter digitaliseringsarbeidet Modell(er) for finansiering av forvaltning, drift og vedlikehold av etablerte fellesløsninger i kommunal sektor utarbeides Modell(er) for nasjonal styring, organisering og finansiering av utvikling og drift på e-helseområdet håndteres særskilt

Line Richardsen Avdelingsdirektør Digitalisering Line.Richardsen@ks.no Tlf. nr. 917 61 877 Takk for meg!