TARIFF 2018 Til fylkeslagene Forberedelser til tariffoppgjøret 2018 Våren 2018 er det tid for et nytt hovedtariffoppgjør, og Utdanningsforbundet må gjøre prioriteringer og veivalg før kravene våre kan utformes. Det vises til fylkesinfo 18/2017 om den organisasjonsmessige behandlingen av tariff 2018. Her følger en nærmere beskrivelse av høringen som skjer i fylkes- og lokallag og på arbeidsplassnivå i oktober/november. Pensjon, lønn og arbeidstid i private barnehager er tre tema sentralstyret særlig ønsker tilbakemelding på i denne høringsrunden. Vi ber ulike nivå i organisasjonen om å konsentrere seg om ulike temaer: Pensjon behandles i klubbene og i lokal- og fylkeslag Vi må være forberedt på at pensjon blir tema i forhandlingene både i privat og offentlig sektor, og må ta stilling til pensjonsordninger som vil berøre våre medlemmer i generasjoner framover. Landsmøtet har vedtatt at vi skal ha kollektive, trygge, forutsigbare tjenestepensjonsordninger som skal gi en god alderspensjon livet ut også til dem som må gå av tidlig. Disse verdiene krever en spesiell forankring blant våre medlemmer fordi vi kommer til å bli utfordret på dem i tiden framover. Sentralstyret mener derfor at pensjon bør være et tema som alle nivå i organisasjonen må drøfte i denne runden. Det kan være at noen plasstillitsvalgte synes det er krevende å dra i gang diskusjoner om pensjon. Vi har derfor utarbeidet et eget dokument om pensjon som grunnlag for diskusjoner på arbeidsplassene. Vi oppfordrer dessuten fylkes- og lokallagene til å ta et ekstra ansvar for å oppmuntre til pensjonsdiskusjoner gjennom temamøter og debatter. Logger du deg på som tillitsvalgt og går til Tillitsvalgt pluss, og videre til Ressurser, finner du et pensjonsmanus. Fylkes- og lokallagene kan bruke hele eller deler av dette materialet tilpasset aktuelle målgrupper. 1
Lønn behandles primært av fylkes- og lokallag Fylkeslagene vurderer selv, i dialog med lokallagene, hvordan de involverer de arbeidsplasstillitvalgte. Selv om det i høringsdokumentene særlig refereres til KS som det største området, ønsker sentralstyret også tilbakemeldinger om særskilte utfordringer i de andre tariffområdene. Med bakgrunn i landsmøtevedtak og erfaringer fra tidligere tariffoppgjør, er det mange relevante lønnsspørsmål som kan drøftes. Sentralstyret mener likevel at det i forberedelsene til 2018 er noen særskilte hensyn som må vektlegges. I de største tariffområdene, særlig i KS, er det lite lønnsmidler å forhandle om. Her er også lønnssystemet nylig endret, og sentralstyret mener det må få virke lengre før vi konkluderer på eventuelle behov for endringer. Lønnssystemet i KS vil også ha relevans på utvikling av andre tariffområder. Sentralstyret legger derfor i denne omgang ikke opp til særskilte spørsmål om for eksempel lønnsmessige prioriteringer av enkelte stillingsgrupper/medlemsgrupper. Sentralstyret spør derimot om det er behov for strammere sentrale bestemmelser om lokale lønnstillegg i hovedtariffavtalene blant annet mer objektive og forutsigbare kriterier og forsterkede formuleringer om lønn for kompetanse og kompetanseutvikling. Det er utarbeidet et eget drøftingsnotat om disse problemstillingene, se vedlegg. Fylkeslagene står fritt til å gi tilbakemelding på andre tema som omhandler lønn. Arbeidstid bør være tema på møteplasser for medlemmer i private barnehager Utdanningsforbundet har våren 2017 gjennomført en organisasjonsmessig prosess på arbeidstid i tariffområdene KS og Oslo kommune. En tilpasset prosess vil sammen med denne høringen gå til tariffområder i private barnehager, se eget vedlegg. Fylkeslagene oppfordres til å tilrettelegge særskilt for disse prosessene. Vi minner også på at det vil bli regionale tariffsamlinger januar/februar 2018. Her blir det deltakelse fra fylkes-, lokal- og klubbnivå. 2
Nærmere om pensjon og lønnsspørsmål: Pensjon Landsmøtet i 2015 gjorde følgende vedtak: Vi skal fastholde at det fortsatt skal være trygge og forutsigbare tjenestepensjonsordninger som varer livet ut. Pensjonsordningene skal samlet sett gi et like godt ytelsesnivå for våre medlemsgrupper som dagens ordninger. Grunnlovsvernet av opptjente rettigheter må bli ivaretatt. Dette må gjelde både i privat og offentlig sektor. Det må også være en mulighet for å gå av med en god tidligpensjonsordning (AFP). Der pensjonsordningen ikke er lovfestet skal den være en del av tariffavtalen. Offentlig tjenestepensjon er bare delvis tilpasset pensjonsreformen som er gjennomført i folketrygden. På grunn av levealdersjusteringen blir pensjonen dårligere og dårlige for yngre medlemmer hvis dagens ordning videreføres. AFP for privat sektor (Fellesordningen for AFP) ble lagt helt om da ny folketrygd ble innført. Den gikk fra å være en reell førtidspensjon til å bli en livslang pensjon som kan tas ut tidligst fra 62 år. Profilen er den samme som for folketrygden og privat tjenestepensjon: jo senere du starter uttakene, jo høyere blir den årlige utbetalingen. Du må ta ut folketrygd, helt eller delvis hvis du tar ut AFP. Og du kan kombinere inntekt og AFP uten avkorting i pensjonen. Noen av medlemmene våre i private barnehager er med i Fellesordningen for AFP, blant andre de som jobber i Norlandia, Akasia, studentsamskipnadene og barnehagene med standard tariffavtale. AFP for offentlig pensjon, PBL og FUS: Her er AFP fremdeles en førtidspensjon som kan tas ut i perioden 62 67 år, før du tar ut alderspensjonen. Dermed kan du vente med å ta ut alderspensjonen til du blir 67 år. Hva vil medlemmene? Mange pensjonseksperter gir råd basert på helt andre verdier, for eksempel at pensjon skal være individets valg og at man selv må ta ansvar for å bygge opp en pensjonskapital som sikrer alderdommen. Utdanningsforbundet har vedtatt at det kollektive og solidariske er det viktigste for oss og vil bli utfordret på verdiene våre. Pensjon kommer til å bli et tema i hovedtariffoppgjøret i offentlig sektor, og kan også bli et tema i noen av de private tariffområdene. Vi må derfor være godt forberedt. Forhandlerne våre må vi vite hva som er viktigst for medlemmene. Vi må vite at de slutter opp om prinsippene som landsmøtet har vedtatt og er villige til å kjempe for dem, om dette blir nødvendig. 3
Lønn Lønnsvekst og økonomiske rammer for oppgjøret Både i 2010 og 2012 kjempet Utdanningsforbundet og Unio for en høyere økonomisk ramme i offentlig sektor. Etter Holdenutvalgets rapport i forkant av hovedtariffoppgjøret i 2014, har fordeling internt i hver tariffavtale vært i fokus. Etter årets mellomoppgjør har KS-området et større overheng inn i 2018 enn vanlig. Inkludert glidningen innebærer dette at en del av rammen for hovedtariffoppgjøret i 2018 allerede er disponert (ca. 1,8 %). Derfor vil den disponible rammen i utgangspunktet være mindre. Det samme gjelder andre tariffområder som helt eller delvis har kopiert resultat fra KS-området (Virke og KA). Også i staten er en ganske stor andel av rammen allerede disponert gjennom overheng og glidning (ca. 1,5 %). Oslo kommune har på sin side en høyere disponibel ramme sammenlignet med KS og staten. I Oslo kommune utgjør overheng og glidning om lag 0,9%. I øvrige tariffområder er en mer normal andel av rammen disponibel. Det sentrale lønnssystemet i KS-området Det sentrale lønnssystemet i KS var gjennom en større revisjon i 2016, noe som bl.a. innebar inndeling i lønnsgrupper og harmonisering av lønnsstiger basert på utdanningslengde og utdanningsnivå. Denne revisjonen ble sluttført gjennom mellomoppgjøret i 2017. Lokale lønnstillegg blir nå videreført ved sentral justering av garantilønnstabellen og ansiennitetsopprykk. Sentralstyret vil påpeke at etter mange runder med revisjoner de senere årene kan det være grunn til å videreføre det eksisterende systemet. Det nye sentrale lønnssystemet i KS gir mindre rom for å prioritere mellom ulike stillingsgrupper i skoleverket. Det skyldes at flere av de gamle lønnsstigene for skoleverket nå er harmonisert med lønnsstigene for øvrige stillingsgrupper i KS. En prioritering av f.eks. lærer og adjunkt vil også bety en prioritering av alle andre stillinger med krav om tre fire års høyere utdanning. Med de trange disponible rammene i KS-området i dette hovedoppgjøret ser vi at det er lite økonomisk handlingsrom for å gjøre store endringer i forholdet mellom stillingsgruppene. Et alternativ vil kunne bli å vurdere å fordele et sentralt, prosentvis tillegg. Som nevnt i punkt 2 i innledningen legges det ikke opp til at fylkeslagene særskilt skal behandle spørsmål om lønnsmessige prioriteringer av stillingsgrupper/medlemsgrupper i denne tariffhøringen. Fylkeslag står imidlertid fritt til å legge opp til slike prioriteringsdiskusjoner. 4
Horisontale eller vertikale tariffavtaler En vertikal tariffavtale gjelder for alle ansatte i en virksomhet, mens en horisontal tariffavtale bare omfatter en avgrenset gruppe ansatte i virksomheten. Avgrensingen kan være basert på stilling eller på medlemskap i fagforening. I det statlige tariffområdet er det gjort erfaringer med oppdeling i to tariffavtaler. Det er viktig å innhente kunnskap fra lokale ledd om hvordan dette har fungert. I Oslo kommune jobber Akademikerne med å få etablert egne bestemmelser for lønnsdannelse for flere av sine medlemsgrupper. I KS har vi inndeling i to lønnsgrupper i kapittel 4. Vi har begrenset erfaring med hvordan dette virker, og nå kan det være viktig å konsolidere det vi oppnådde i tariffoppgjøret i 2016. Sentrale bestemmelser om lokale forhandlinger BI har på oppdrag fra Utdanningsforbundet utarbeidet rapporten «Hvordan påvirker lokale individuelle lønnstillegg lærernes motivasjon og arbeidsmiljø?». Denne er omtalt nærmere i fylkesinfo 17/2017. Rapporten vil bli fulgt opp med ytterligere forskning. Målet er å øke vår kunnskap om lærernes opplevelse av rettferdighet ved ulike varianter av individuelle lønnstillegg, og konsekvensene for motivasjon og arbeidsmiljø. Selv om det i de siste tariffoppgjørene har vært en innskjerping av de sentrale bestemmelsene som regulerer den lokale lønnspolitikken, trengs det fortsatt tydeligere sentrale føringer. Bestemmelsene om forutsigbarhet i lønnspolitikken følges ikke godt nok opp lokalt. Erfaringer viser at arbeidsgivere for ofte utøver et subjektiv skjønn om hvem som bør få og ikke få lønnstillegg. Samtidig er kriteriene for lønn for dårlig forankret blant de ansatte. Derfor er det behov for tydeligere bestemmelser om lønnsmessig uttelling for ønsket og tilegnet kompetanse. Hovedtariffavtalen i KS og Oslo kommune inneholder fortsatt bestemmelser om at lønnsfastsettelse bl.a. skal skje på grunnlag av «innsats og resultatoppnåelse». I KS gjelder dette både for ledere og andre stillinger i kap. 3.4 samt for stillinger i kap. 4 og 5. Slike kriterier for lønnsfastsettelse harmonerer svært dårlig med forskningen, som påpeker at individuelle lønnstillegg kan virke negativt på indre motivasjon og arbeidsklima/arbeidsmiljø. Særlig gjelder dette for stillinger som forutsetter en stor grad av skjønnsutøvelse innenfor et profesjonelt handlingsrom. Dersom ledere for dette profesjonsfellesskapet har sin lønn basert på resultater eller andre enkeltfaktorer som kan telles og måles f.eks. budsjettdisiplin, sykefravær, elevenes resultater og medarbeiderundersøkelser vil også det profesjonelle handlingsrommet i skolen og barnehagen påvirkes. Sentralstyret ønsker at fylkes- og lokallagene drøfter problemstillinger rundt bestemmelsene for kriterier for lønn og kompetanse, utvikling og læring, jf. eget vedlegg. 5
Lønns- og forhandlingssystemet i andre tariffområder Staten: Partene ble i tariffoppgjøret 2016 enige om å revidere lønns- og forhandlingssystemet. Fram mot oppgjøret i 2018 vil det foregå prosesser mellom partene som grunnlag for forhandlingene til våren. Av den grunn er det viktig med et godt samarbeid med organisasjonene vi har felles interesser med. Behandlingen av dette arbeidet tas opp i flere råd, utvalg og andre møteplasser i Utdanningsforbundet fortløpende, og sentralstyret stiller derfor ikke spesifikke spørsmål om staten i denne tariffhøringen Oslo kommune: Som tidligere omtalt er en større del av rammen til disposisjon i Oslo kommune. Det gir også flere muligheter for valg av lønnselementer og prioriteringer mellom stillingsgrupper. Valgene kan dreie seg om bruk av generelle tillegg, vektlegging av justeringer og lokale forhandlinger. Her blir det særlig viktig å unngå en lavtlønnsprofil. De private tariffområdene: Det er sannsynlig at resultatet i KS vil prege krav og resultat i de private tariffområdene. Derfor vil mange av problemstillingene som er skissert i lønnssystemet i KS ha fra stor til delvis innvirkning på PBL, FUS, KA, Virke og Spekter. Likevel vil det være spesifikke spørsmål for de ulike tariffområdene som fylkeslag og lokallag kan gi tilbakemeldinger på. Det gjelder både prioritering mellom grupper, og tema rundt forhandlingsbestemmelsene i de ulike tariffområder. Sosiale bestemmelser Sosiale bestemmelser ser ikke ut til å bli hovedtema i tariffoppgjørene i 2018. Vi vet imidlertid at sykelønnsbestemmelser som gir bedre rettigheter enn folketrygdloven er utfordret av arbeidsgiver i flere tariffområder, både i offentlig og privat sektor. Derfor er det viktig å forberede medlemmene på at disse rettighetene kan bli utfordret igjen noe som også vil utfordre solidariteten i vår egen organisasjon. Slike rettigheter berører ganske få medlemmer, men er samtidig svært viktige for medlemmer som rammes av sykdom uten å få sykelønn dekket av folketrygden. Det legges ikke opp til aktivt å diskutere sosiale bestemmelser i den organisasjonsmessige behandlingen. Fylkes- og lokallag står selvsagt fritt til å legge opp til diskusjoner om sosiale bestemmelser. 6