Temperaturen i det norske kraftmarkedet

Like dokumenter
TNS Gallups Energibarometer som temperaturmåler på kraftbransjens omdømme

Hvordan påvirker fornybarsatsing og el-sertifikater opinionen?

Hva er hemmeligheten bak fornøyde kunder og et godt omdømme? Energi Norge 21. september 2011

Kommunikasjon til sluttbrukerne.

Kraftbransjen sett utenfra

Kraftmarkedet endres, men er kundene blitt mer fornøyde?

Klima og energi: Hva mener det norske folk om fornybar og fossil energi?

Nå går alt så meget bedre!

Utdrag av rapporten. TNS Gallups Energibarometer nr. 50 Oktober Foto: Statnett

AMS: Tidspunkt for ferdigstillelse nærmer seg, men hva mener forbrukerne?

Nordmenns klimaengasjement Eva Fosby Livgard, TNS Gallup

Hvilken holdning har strømkundene til automatisk måleravlesning?

Grønn strøm. Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder

Velkommen til presentasjon av resultater fra TNS Gallups Klimabarometer 2013

TNS Gallups Klimabarometer

Elsertifikater. Muligheter og utfordringer

TNS Gallups Klimabarometer Sperrefrist til 7. mai. #Klimabarometeret

TNS Gallups Klimabarometer mai 2015

Kraftnettet er den fysiske markedsplassen. Kraften tas ut på ulike spenningsnivåer, f. eks. 230 V, 400 V og 22 kv

Kommunikasjon og omdømme

TNS Gallups Klimabarometer mai 2015

SET konferansen 2011

Gass er ikke EUs klimaløsning

ENDRINGER I KRAFTMARKEDET

Opprinnelsesgarantier for fornybar energi

Trondheimskonferansen

Utkoblbart forbruk. Kabelstrategi Offshore/Utland. Hva skal sikre fleksibilitet i fremtiden? Jan Bråten

Nordmenns byttevaner finansielle tjenester

NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN

Utbygging av fornybar energi og landskapskonsekvenser

Kundenes holdning til mindre og mellomstore energibedrifter, medlemmer av KS Bedrift og FSN

Trenger verdens fattige norsk olje?

Grønne forretningsmuligheter. Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge

Hvordan slår politiske valg ut på kraftbransjen?

Petroleumsindustrien og klimaspørsmål

Energi, klima og miljø

Morgendagens kraftpriser mulige virkninger på forbrukernes tilpasning. Jørgen Bjørndalen, 19/

Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen

Vindkraft som innsatsfaktor i norsk næringsliv NVEs vindkraftseminar, Drammen 3.juni 2019 Eystein Gjelsvik, Samfunnspolitisk avd.

KTI: Eidefoss M.h.t. kartlegging av de ulike selskapers omdømme så er blant annet følgende områder dekket av undersøkelsen:

Fornybar energi et valg for fremtiden. Hanne Karde Kristiansen Konserndirektør Troms Kraft AS

CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk

Nordmenns byttevaner. Byttefrekvenser og bruk av offentlige digitale sammenligningstjenester

Statsbudsjettet 2019 Et budsjett for en mer bærekraftig verden?

Grønne sertifikat sett fra bransjen

OLJEN OG NORSK ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN UNIVERSITETET I BERGEN, 17. NOVEMBER 2015

GU_brosjyre_2015.indd :57

Opprinnelsesgarantier og Grønn strøm

Klimaendringer krever bransje endringer. hvordan kan Enova hjelpe i arbeidet med nye fremtidsrettede utfordringer!

SDØE 1. kvartal Pressekonferanse Stavanger 10. mai 2010 Marion Svihus, økonomidirektør Laurits Haga, markedsdirektør

Utarbeidet 24. september av handelsavdelingen ved :

Hva betyr EU-politikken for utviklingen av norsk. for norsk energibransje?

Spar strøm spar miljøet. Fakta om vedfyring

Om Norge, oljepengene, oljeprisen og oljeinvesteringene

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak

Kraftbransjen i 2020: Veien fra visjoner til virkelighet

Fornybar fetter eller fossil forsinker? Anders Bjartnes, Energidagene, 19. oktober 2012

Miljøkostnader av Vindkraft. Ståle Navrud og Lene Axelsen Institutt for Økonomi og Ressursforvaltning Universitetet for Miljø og Biovitenskap

Norsk oljeproduksjon, globale klimautslipp og energisituasjonen i fattige land

Solenergi for landbruk

TNS Gallups Klimabarometer 2/09. Pressemappe

Energy Roadmap Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen 7. 8.

Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje

Lave strømpriser nå! GARANTIKRAFT avtalen som gir god sikkerhet ved store svingninger i kraftprisen

Konsernsjefen har ordet

Økonomiske virkemidler gir det atferdsendringer?

VISSTE DU AT...? B. Utslipp av klimagasser. Med og uten opptak av CO2 i skog

Framtiden er elektrisk

Hva koster energi? Ståle Navrud Handelshøgskolen ved UMB Institutt for Økonomi og Ressursforvaltning

HAVENERGI ET BUSINESS CASE FOR NORGE?

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR

NyAnalyse AS. Kilde: SSB

OLJEN OG NORSK ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN NTNU, 29. SEPTEMBER 2015

Strømkunder på vandring? Forbrukernes mobilitet i strømmarkedet

Fornybarpotensialet på Vestlandet

LOs prioriteringer på energi og klima

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Evaluering av Energiloven. Vilkår for ny kraftproduksjon. Erik Fleischer Energiveteranene 12.nov.2007

«Energiewende vil få betydning for Norge og norske rammebe8ngelser.»

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007

Nr Rekordhøyt strømforbruk på Askøy. Støtte til barn og unge i Askøy Energi og Askøy Energi Kraftsalg er Miljøfyrtårnsertifisert

politikerne å snakke om bruk av naturgass i Norge?

Bioenergi oljebransjens vurderinger og ambisjoner. Høringsmøte om bioenergistrategi OED 21. november 2007

Norge som batteri i et klimaperspektiv

KTI: Haugaland Kraft 2013

Vindkraft i Norge: Hva snakker vi egentlig om? Vidar Lindefjeld Hjemmeside: lanaturenleve.no.

Det grønne skiftet. ØstSamUng 12/ Thomas Cottis

Foredrag Ung miljø: Klima konsekvenser urettferdighet og klimapolitikk. Thomas Cottis Klimaekspert Høgskolelektor Gårdbruker

Nr % lavere kraftpris i Sparte du klimaet for 1 tonn CO2 utslipp i 2012? Støtte til barn og unge i 2013

Vilkår for forsyning til industri i ulike regimer og land

Klimarisiko. Anders Bjartnes 3. Juni 2019

Pengepolitikken og utsiktene for norsk økonomi

Byttedagsundersøkelsen 2013

Miljøstatus Fra ord til handling? Sund Energy Green Energy Day, Bergen, 23 september

Strømkostnader til vatningsanlegg hva slags utvikling kan bonden regne med? 28.november 2018 John Marius Lynne Eidsiva Nett AS

Makrokommentar. Oktober 2014

Energi for framtiden på vei mot en fornybar hverdag

LOS Partner bedriftens veiviser til lavest mulig kraftpris

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB

Erfaringer fra markedsføring hva kan bransjen forbedre? Anne-Margrethe Jensen Produktsjef el

Transkript:

Temperaturen i det norske kraftmarkedet Energi Norge Markedskonferansen 2012 eva.fosby.livgard@tns-gallup.no

Temperaturen i kraftmarkedet Kraftbransjens omdømme Hva vi kan skimte i horisonten Hva skaper fornøyde kunder Kundenes holdning til Elsertifikater

Kraftbransjens omdømme

Utsnitt av skala 1-100 Utvikling i kraftbransjens omdømme 2002-2012 54 52 52 51 49 47 46 46 47 47 47 45 43 43 43 43 44 45 44 43 42 41 41 38 38 38 38 37 35 35 33 33 31 30 40 41 42 45 44 46 52 50 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 4 Kilde: TNS Gallups Energibarometer

Uten reserver kan omdømmet raskt brytes ned og det tar lang tid å bygge det opp igjen!

Utsnitt av skala 1-100 Utvikling i kraftbransjens omdømme 2002-2012 47 45 35 31 37 33 33 38 43 38 43 43 42 41 41 38 38 30 35 46 46 47 47 43 44 44 47 54 52 52 51 45 43 49 40 41 42 45 44 46 52 50 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 6 Kilde: TNS Gallups Energibarometer

2008-2009 En presset internasjonal økonomi ga lave priser på olje gass og kull Spotpris råolje, Brent Blend Kroner pr. fat. Månedstall

og dermed lavere priser på strøm her i Norge Kilde: Konkurransetilsynet

Reputation score The correlation between power price and the reputation of the power supply industry Observed power price R2=0,845 Source: TNS Gallup Energy Barometer www.konkurransetilsynet.no Eva Fosby Livgard Norway Session 6 Paper 0051

Power price in NOK øre/kwh Power price development and the power industry s reputation 75 0 70 65 60 55 50 45 40 35 30 25 20 15 10 5 0 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 5 10 15 20 25 30 35 40 45 50 55 60 Reputation score 1-100 Power price Reputation score Source: TNS Gallup Energy Barometer Norwegian Competition Authority

Hva skjer i andre bransjer?

Utsnitt av skala 1-100 2006-2012 Kraftbransjen Banknæringen Forsikringsselskap 64 60 56 52 61 55 52 51 Mobiltelefoniselskap Bredbåndsleverandører 58 53 52 50 49 49 60 60 57 54 54 52 49 48 45 46 45 44 40 36 32 30 28 2006 2009 2010 2011 2012 Kilde: TNS Gallups Energibarometer

Selv om det er mange likhetstrekk mellom telekom og kraftbransjen Avregulert 1990-tallet Linjenettet monopolbelagt Forbruk konkurranseutsatt Samme kundegruppe Direkteaksess til husstandene Er det allikevel helt ulike forhold som styrer omdømmeutviklingen

Omsetning i privatmarkedet for ulike trafikkretninger og abonnement m.m. Millioner kroner eksklusive mva Utvikling over tid, 1999-2011 Kilde: Post og Teletilsynet

Hva med oljeindustrien?

T1/02 T2/02 T3/02 Q1/03 Q2/03 Q3/03 Q4/03 Q1/4 Q2/04 Q3/04 Q4/04 Q1/05 Q2/05 Q3/05 Q4/05 Q1/06 Q2/06 Q3/06 Q4/04 Q1/07 Q2/07 Q3/07 Q4/07 Q1/08 Q2/08 Q3/08 Q4/08 Q1/09 Q2/09 Q3/09 Q4/09 Q1/10 Q2/10 Q3/10 Q4/10 Q1/11 Q2/11 Q3/11 Q4/11 Q1/12 Q2/12 100 Utvikling i Oljepris Brent Blend Per kvartal Oljepris Brent Blend kroner per fat 800 700 80 60 40 Internasjonal politisk uro Vedlikeholdsstans ved europeiske raffinerier Stor japansk etterspørsel Lavere dollarkurs 600 500 400 300 Oljepris 200 20 100 0 0 2002-2012 Kilde: SSB

Værforhold, tilgang på reserver og politiske beslutninger påvirker prisutviklingen

Men de internasjonale forholdene betyr mer for oljeprisen enn for kraftprisen

T1/02 T2/02 T3/02 Q1/03 Q2/03 Q3/03 Q4/03 Q1/4 Q2/04 Q3/04 Q4/04 Q1/05 Q2/05 Q3/05 Q4/05 Q1/06 Q2/06 Q3/06 Q4/04 Q1/07 Q2/07 Q3/07 Q4/07 Q1/08 Q2/08 Q3/08 Q4/08 Q1/09 Q2/09 Q3/09 Q4/09 Q1/10 Q2/10 Q3/10 Q4/10 Q1/11 Q2/11 Q3/11 Q4/11 Q1/12 Q2/12 Kraftpris 100 80 Prisutvikling Kraftpris i øre per kwh Oljepris Brent Blend kroner per fat 800 700 600 60 500 400 Oljepris 40 300 200 20 100 0 0 2002-2012 Kilde: SSB, Konkurransetilsynet

Prisutvikling 95 oktan vs. kraftpris 1998: Prisen på 95 oktan kr 8,39 Kilde: SSB

Er det forskjell mellom en bransje som arbeider med fornybar energi og en bransje som arbeider med ikke fornybar energi?

Ser forbrukerne med andre øyne på prispolitikken i oljebransjen enn i kraftbransjen?

2006 56 Kraft Olje 30 35 40 45 19 Totalinntrykk Prispolitikk Informasjon Kilde: TNS Gallups Energibarometer

Hvorfor er det slik?

Oljeindustrien er landets stolthet og gullgruve som sikrer oss fremtiden

OLJEFONDET VOKSER: Oljefondet opp 55 mrd. Siden nyttår har størrelsen på Statens pensjonsfond Utland, oljefondet, steget med over 180 milliarder kroner. Bare i mai steg fondet fra 1.908.134 millioner til 1.963.871 millioner kroner, ifølge Norges Banks månedsbalanse offentligjort i dag, en oppgang på 55,7 milliarder. Det tilsvarer en oppgang i mai på 11.859 kroner pr. nordmann. Veksten i fondet tilsier at beløpet under Knut Kjærs (bildet) forvaltning passerer 2.000 milliarder kroner, eller 2 billioner, i sommer. Oljefondet vokser delvis fordi forvaltningen gir litt avkastning rett som det er, men særlig fordi Finansdepartementet sluser inntekter fra oljevirksomheten over i fondet. Departementet fastsetter størrelsen på den månedlige avsetningen til fondet. Hver måned kjøpet Norges Bank valuta lik differansen mellom denne avsetningen og de anslåtte valutainntektene i SDØE. I juni kjøper Norges Bank valuta for 400 millioner kroner dagen. Statens pensjonsfond Utland la på seg til 1.963.871 millioner kroner i mai. Kilde: E24, 15. juni 2007

Oljeindustrien fremstår som teknologisk avansert

Oljeindustrien viser Norges konkurransedyktighet internasjonalt Kilde: OED 29. august 2012

Oljeindustrien fremstår som krevende og risikofylt

Men også som forurensende

2006 2012 56 Kraft Olje 52 53 Kraft Olje 54 30 35 40 45 38 37 42 19 Totalinntrykk Prispolitikk Informasjon Totalinntrykk Prispolitikk Informasjon Kilde: TNS Gallups Energibarometer

Hva vi kan skimte i horisonten

Ungdom i alderen 16-19 år er vesentlig mer positive til kraftbransjen enn befolkningen forøvrig! Kilde: TNS Gallup på oppdrag for Energi Norge

Skår 1-100 Totalinntrykk av kraftbransjen 63 50 16-19 år Strømkunder Kilde: TNS Gallup på oppdrag for Energi Norge

Hver fjerde ungdom i alderen 16 19 år kan tenke seg utdanning innen fornybar energi Kilde: TNS Gallup på oppdrag for Energi Norge

17% av ungdom i alderen 16 19 år kan tenke seg å jobbe i kraftsektoren Kilde: TNS Gallup på oppdrag for Energi Norge

Gode fremtidsmuligheter God lønn Viktig for framtiden Sikker arbeidsplass Kilde: TNS Gallup på oppdrag for Energi Norge

Kunnskap, holdninger og atferd i forhold til kraftnæringen synes å være nært knyttet til hvor i landet ungdommene bor Kilde: TNS Gallup på oppdrag for Energi Norge

Skår 1-100 De som er bosatt i «kraftkommuner» har en mer positiv holdning til kraftnæringen 69 62 Bosatt i kraftkommune Bosatt i annen kommune Kilde: TNS Gallup på oppdrag for Energi Norge

Klimaendringer i norske medier 2007-2011 Antall saker 4753 4736 3894 3372 3042 2742 2416 2603 2062 1057 H1 07 H2 07 H1 08 H2 08 H1 09 H2 09 H1 10 H2 10 H1 11 H2 11 Kilde: TNS Gallup Klimabarometer 2011

76% av forbrukerne synes de har gjort nok for å begrense eget energiforbruk Andelen øker fra 66% i 2007

38% vet at det er lurt å begrense energiforbruket, men de synes at de har viktigere ting å tenke på Andelen er den samme som i 2007

Det er den økonomiske kostnaden som bekymrer forbrukerne mest (63%) ved eget strømforbruk De færreste (27%) tenker på miljøet

40% av forbrukerne mener det er for mye fokus på klimaendringer og utslipp av klimagasser Er folk i ferd med å gå lei klimafokuset?

76% av forbrukerne synes de har gjort nok for å begrense eget energiforbruk To av tre forbrukere mener myndighetene ikke gir nok insentiver for at de skal begrense energiforbruket! Andelen øker fra 66% i 2007

De senere års fokus på klimaendringer har hatt liten innflytelse på folks holdninger og vilje til å endre atferd!

Kundetilfredshet

Måler kundenes tilfredshet med Kjernevirksomhet Informasjon Kundebehandling Betaling Levering Varsling Reaksjonsevne Dekker behov WEB-sidene Serviceinnstilling Tilgjengelighet Løsningsevne Regningens utforming Nettleie Kraftpris Kunde Tilfredshets Indeks (KTI) Tilfredshet Forventninger Ideell leverandør

Fornøyde kunder og et godt omdømme skapes gjennom Sikre leveranser Gode varslingsrutiner ved brudd God informasjon under brudd Høy reaksjonsevne ved skade God kundehåndtering Relevant informasjon Konkurransedyktig pris Velordnet kjernevirksomhet Kilde: TNS Gallup Energibarometer

Pek på hvilket viktig bidrag kraftnæringen gir lokalt som arbeidsplass, samfunnsbygger og bidragsyter til lokal samfunnsøkonomi Kilde: TNS Gallup Energibarometer

Kundenes holdning til Elsertifikater

Nordmenn er stabilt misfornøyde med norsk klimapolitikk 100% Norske politikere gjør altfor lite for å begrense klimautslipp i Norge (helt/delvis enig) 50% 56% 58% 59% 59% 42% 40% 37% 34% Norge er et foregangsland internasjonalt i klimaspørsmål (helt/delvis enig) 0% Høst 2009 Vår 2010 Høst 2010 Høst 2011 Kilde: TNS Gallup Klimabarometer 2011

Lykkes i stor / svært stor grad med å begrense utslipp Nordmenn har høye forventninger til mange sentrale aktører, men resultatene oppfattes som svake 30 25 RESULTATER: Lykkes i sitt arbeid for å begrense utslipp Universiteter/ forskningsinstitusjoner Miljø organisasjoner 20 15 10 Bilbransjen Oljeindustrien Industrien Regjeringen 5 0 Kommuner Finansbransjen 20 30 40 50 60 70 80 90 100 Forventninger til aktørenes rolle (stor / svært stor grad) FORVENTNINGER om aktiv rolle for å begrense klimautslipp Kilde: TNS Gallup Klimabarometer 2011

8 av 10 er utålmodige med satsningen på fornybar energi 100% «Norge satser i for liten grad på utbygging av fornybar energi» (helt / delvis enig) 59% 66% 73% 78% 79% +20%-poeng! 50% 0% Vår 2009 Høst 2009 Vår 2010 Høst 2010 Høst 2011 Kilde: TNS Gallup Klimabarometer 2011

Foto: E-CO 67% mener at ny utbygging av vannkraft er nødvendig for å nå klimamålene Andelen øker fra 53% i 2009 Kilde: TNS Gallup Klimabarometer 2011

Men er de villige til å betale prisen?

Mer enn halvparten (55%) av landets strømkunder er kjent med elsertifikatordningen Kilde: TNS Gallups Energibarometer

Informasjon fra kraftselskapene har trolig bidratt til at det er høy kjennskap blant strømkundene til elsertifikatordningen

Elsertifikatordningen: 38% er positive til at myndighetene tar initiativ til å øke produksjonen av ny fornybar energi, samtidig som de pålegger forbrukerne økte strømkostnader på om lag 150 kroner per år Kilde: TNS Gallups Energibarometer

Det er viktig å ta miljøhensyn og satse på fornybar energi Det sparer miljøet generelt, mener prisen kan være vesentlig høyere, så lenge miljøet vinner Gir større inntjening for de som driver med mindre kraftverk Bra med fokus på fornybar energi Vi må ta vår del av det det koster oss å bo på jorda Det er en jevn og rettferdig fordeling Kostnaden er såpass lav i forhold til min strømregning. Det er positivt for miljøet. Stimulering til investeringer i fornybar energi gir lønnsomhet på langt sikt De 150 kr i året vil jeg betale hvis det fører til å få fornybar energi Bra med vind og solenergi Fint å hindre bruk av kullkraft Fornybar energi er alltid positivt Vi trenger fornybar energi, og det verdt en ekstrakostnad på bare 150 kr. pr år. Miljøet er allmennhetens ansvar Kraftnettet og produksjon må bygges ut Utbygging av fornybar energi er positivt. Finansieringer er for så vidt ikke rett. Men prisene er i dag ganske lav så prisen er til å leve med Ved å satse på fornybar energi må man tåle at det koster litt Det sikrer det vi driver med i mange år fremover Det er viktig at en satser på fornybar energi, og dette er viktig for miljøet Viktig å stimulere til kreativitet, raskere utvikling av grønne kilder En liten sum å betale for å bruke renere energi Bra med nye kraftkilder! De vil bare det beste, og det er bra med fornybar energi Kilde: TNS Gallups Energibarometer

33% stiller seg negative til elsertifikatordningen Kilde: TNS Gallup Klimabarometer

Du betaler til noe du ikke tror på. Og ta med skogen i CO regnskapet da er vi på null. Dette er forferdelig. Politikerne har ikke peiling på hva de driver med. Føler at de satser på feil steder. Vi har fornybar energi i Norge fra før Stoler ikke på at det blir gjort riktig Hvorfor skal man importere og eksportere samtidig? Klarer ikke å forstå sammenhengen. Jeg betaler nok! Tror ikke på global oppvarming De begynner med et lavt beløp og øker dette etter hvert. Beløp blir ikke liggende på 150 kr. Stoler ikke på dette. Bare tull og tøys. Gjøre alt mer komplisert for kunden. Skjulte avgifter har vi nok av. Betaler allerede mere enn nok på skatter og avgifter, staten får betale det selv. Norge har mer enn nok kraft., men vi eksporterer altfor mye ut. Ikke ødelegge norsk natur for å levere til Europa. Bør forske på andre energikilder. Blir lei av at vi må betale mer som forbruker og føler at man egentlig ikke får noe tilbake De tjener mer enn nok i dag. Ser ikke grunnen til å legge mer beløp på forbrukerne. Har ikke tro på at det får det til å fungere Hvorfor skal forbrukerne betale når myndighetene har vært dumme i mange år De kan ikke love ting som de ikke fullfører Føler at dette er enda et triks for å få mer penger inn i statskassen, uten at forbrukeren har nytte eller gode av det Tar inn så mye avgifter at de kan betale for det selv. De må gjerne forske på fornybar energi men ikke pålegge det kundene. Vindmøllene ødelegger landskapene De kan ikke bevise at det har noen effekt i forhold til natur Myndighetene følger ikke opp Norge har penger nok! Kilde: TNS Gallups Energibarometer

Elsertifikater: 38% er positive. For 25% av forbrukerne spiller ordningen ingen rolle Et flertall i befolkningen (63%) har dermed ingen innvendinger mot ordningen om elsertifikater Kilde: TNS Gallup Klimabarometer

Prosentandel som vil betale Betalingsvillighet for grønne sertifikater 100% Vår 2009 75% Høst 2009 Vår 2010 50% 25% 0% 500 1000 1500 2000 2500 3000 3500 4000 4500 5000 >5000 Kroner ekstra per år Andelen som er villig til å betale minst det beløpet som står. Dvs. 58 % vil betale 500 kroner eller mer, ca. 50 % vil betale minst 1000 kroner eller mer osv. Respondentene har kunnet velge mellom alternativ fra kr 0 (vil ikke betale mer), 500 kr, 1000 kr, deretter 500 kroners intervaller opp til 5000 kr, samt mer enn 5000 kr og vet ikke. Kilde: TNS Gallup Klimabarometer

Takk for meg! eva.fosby.livgard@tns-gallup.no