STRATEGI 2010-2018 INSTITUTT FOR INGENIØRVITENSKAP OG SIKKERHET



Like dokumenter
Føringer i fusjonsplattformen. Møte i gruppe for faglig organisering 18.09

Strategisk plan

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim Vedtatt i fakultetsstyret ( )

Høgskolen i Sørøst-Norge. Forskning og faglig utviklingsarbeid

Strategi og eksempler ved UiO

Fremtidens teknologiutdanninger sett fra IVT-fakultetet ved NTNU

Høgskolen i Lillehammer. Strategisk plan hil.no

1. INNLEDNING Styringssignaler UTDANNING 4 3. FORSKNING OG UTVIKLING 5 4. ETTER- OG VIDEREUTDANNING 6

..viljen frigjør eller feller. Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen

Fakultet for kunstfag

SAKSFREMLEGG. Formannskapet har derfor følgende merknader og presiseringer til foreslåtte strategi;

NTNUs politikk for samarbeid med arbeidslivet

STRATEGIPLAN VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET , HS SAK 13/12

Strategi for Sesam Vedtatt av styret ved Senter for samiske studier 3. mai 2010

Avdeling for helse- og sosialfag. Strategisk plan

FORSLAG TIL STRATEGI FOR HSL-FAKULTETET. Innledning

Strategi for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategisk plan

Universitetsbiblioteket i Bergens strategi

UTDANNINGSSTRATEGI

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning.

Forskningsstrategi

Strategi Visjonen: Samskaping av kunnskap. Strategien og samfunnsoppdraget. Læring og utdanning for framtiden.

UNIVERSITETS BIBLIOTEKET I BERGEN

Det samfunnsvitenskapelige fakultet Risikovurdering av handlingsplan April 2009

HiOA - søknad om akkreditering som universitet i Trine B. Haugen Fakultetsrådet HF

Strategi NMBU

Strategi 2024 Leverer kunnskap som løser samfunnets utfordringer

Haugesundkonferansen 2013 Hva skjer i norsk maritim utdanning? Petter Aasen

UTKAST STRATEGI NMBU

UiBs Etter- og videreutdanningstilbud skal ha bredde, oppfattes relevant og bidra til innovasjon

Handlingsplan for Institutt for førskolelærerutdanning

1. Visjon Verdier Formål og profil Dimensjon 1 - Kunnskap om og for velferdssamfunnet... 6

Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning. Strategi Aktuell, viktig, synlig Áigeguovdil, dehálaš, oidnosis

Strategi for Haraldsplass diakonale høgskole

1. Innledning Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) sin visjon er: Det er resultatene for pasienten som teller! Vi gir den beste behandling. Det er l

Mulighetenes øyeblikk Jarle Aarbakke, Britt-Vigdis Ekeli, Curt Rice

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Fakultet for landskap og samfunn. Visjon for Institutt for eiendom og juss

UNIVERSITETET I STAVANGER (UIS)

Arbeidsliv Bærekraft Entreprenørskap

Mål og målgrupper for ny UiO-web

Årsplan IPED

Strategiplan Medisinsk teknologi 2013 Det tematiske satsingsområdet medisinsk teknologi ved NTNU

Politikk for utvikling og kvalitet i studieporteføljen

Strategisk plan for : Bestillingsdokument til avdelinger og hovedfagområder: Mål og strategiske valg

Handlingsplan for: Satsningsområder Sett kryss ved aktuelle satsningsområder.

Sentral handlingsplan 2013

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Strategi

Strategi for samarbeid mellom HiT og arbeidslivet

«Til barns beste» Strategisk plan. Dronning Mauds Minne Høgskole. for barnehagelærerutdanning DMMH

Satsings- og tiltaksområder fra Strategisk plan og virksomhetsmål fra Departementets Tildelingsbrev

Strategisk plan

Realfag og teknologi mot 2030 (Diskusjonsdokument)

Strategisk plan for Norges idrettshøgskole

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Strategi

VERDIER Mot og Refleksjon Generøsitet og Ambisjon Lidenskap og Arbeidsdisiplin

Strategisk plan. Høgskolen i Nord-Trøndelag Nærhet til kunnskap

Strategisk plan

Sterkere sammen. Strategi for

Kompetansetiltak i klyngen. Tine Viveka Westerberg Kompetanserådgiver Norges Rederiforbund

Fakultet for naturvitenskap og teknologi. Strategi Vedtatt i fakultetsstyret , NTF-S Arkivref.

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim

Strategisk plan

BACHELOR I INGENIØRFAG SIKKERHET OG MILJØ

Erfaringer fra fusjon(er) i Tromsø Sogndal Ved Britt Elin Steinveg, UiT

Strategi for Norsk senter for menneskerettigheter (SMR)

Utkast til UBs strategi

Kvalitet og internasjonalisering Arbeidsområde 2

DET SAMFUNNS- VITENSKAPELIGE FAKULTET

UiBs rolle og regionale betydning sett i lys av UH-nett Vest

Det samfunnsvitenskapelige fakultet Utkast til strategi

Internasjonalisering. Prosjekt Læring i arbeidsliv og utdanning. Internasjonalt utvalg

Mennesker og samfunn i Arktis

Strategisk plan UTKAST

Strategi SAMVIT. Fakultet for samfunnsvitenskap 25. September 2014

FARMASØYTISK INSTITUTT STRATEGI. Gyldig fra januar, 2016 Erstatter dokument fra januar, 2013

Agnete Vabø 03/

OVERSENDELSE AV HANDLINGSPLAN SAMT RISIKOVURDERING

NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB

Helse for en bedre verden. Strategi for Det medisinske fakultet, NTNU

Det medisinske fakultet Strategi for Det medisinske fakultet, NTNU

IMKS STRATEGISKE TILTAK

Universitetsbibliotekets strategi

LANGTIDSPLAN FOR INSTITUTT FOR TVERRFAGLIGE KULTURSTUDIER/KULT

Norsk Sjøoffisersforbund UNGDOMSKONFERANSEN 2015

Foto: Thnkstock. Foto: Elin Iversen. NTNUs politikk for samarbeid med arbeidslivet Vedtatt Foto: Maxime Landrot/NTNU

IHO Mål for samfunnsmandatet

Fakultet for miljøvitenskap og naturforvaltning (MINA) - Strategisk plan

Det samfunnsvitenskapelige fakultet. Utkast til strategi

Hørings svar fra Finnmarksfakultetet - FG sosialfag

Forskningsbasert utdanning og bacheloroppgaven Forskningsbasert utdanning i ingeniørutdanningen. Resultat fra NOKUT evalueringen.

Forskningsstrategi Helsefak, UNN og Helse Nord hvor møtes de? John-Bjarne Hansen Prodekan forskning Det helsevitenskapelige fakultet

SAK FS-15/2018. Til: Fakultetsstyret Møtedato: 15. mars Strategi for HSL-fakultetet

Forskrift om endring i studiekvalitetsforskriften

Universitets- og høgskolenettet på Vestlandet (UH-nett Vest)

Strategisk plan

Strategi for Norsk senter for menneskerettigheter

Agenda. Litt om NTNU og NTNUs strategi «Arbeidsmetodikk» Stab Nyskaping Innovasjonsøkosystemet Eksempel prosjekter Refleksjon, videre diskusjon

Strategi 2024 Høringsutkast

Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA)

Transkript:

STRATEGI 2010-2018 INSTITUTT FOR INGENIØRVITENSKAP OG SIKKERHET Vedtatt av instituttstyret den 01.06.10, sak IIS-S 17-10 Strategi for 2010-2018, Institutt for ingeniørvitenskap og sikkerhet 1

1. Innledning Dette er det første strategidokumentet for Institutt for ingeniørvitenskap og sikkerhet (IIS) 1 etter fusjonen med Universitetet i Tromsø. Det siste tiåret har instituttet vært gjennom store omstillingsprosesser, med omskolering av fagpersonell, nedbemanning, nedlegging av studier med svak rekruttering og opprettelse av nye studier. Dette viser at instituttet har hatt vilje og evne til å gjennomføre vanskelige, men nødvendige endringsprosesser. For å gi et bedre innblikk i forhistorien til IIS legges det ved et eget dokument som viser forankringen av vår virksomhet og strategi. Kjernevirksomheten til instituttet har tradisjonelt vært knyttet til undervisning og praksisnær profesjonsutdanning. Det ligger en forventning til at vi også i fremtiden skal ha profesjonsrettede 3-årige utdanninger med kvalitet, yrkesrelevans og fleksibilitet. Samtidig skal vi arbeide med å videreutvikle en enhetlig forsknings- og utdanningsprofil og etablere robuste forskningsmiljø. Instituttet tar mål av seg å bidra med forskning som er relevant for nasjonal og internasjonalt nordområdesatsning, med særlig fokus på sikre operasjoner i nord. Vi ønsker å videreføre de gode tradisjonene fra Høgskolen i Tromsø, i tett samarbeid med privat og offentlig sektor samt partene i arbeidslivet, både regionalt og nasjonalt. IIS har en tverrfaglig profil i et ellers disiplinorientert NT-fakultet. Instituttet har fokus på profesjonsutdanninger og har 3-årige ingeniørstudier i automasjonsteknikk, nautikk, prosess/gassteknologi samt sikkerhet og miljø. Vi har også bachelorstudier i samfunnssikkerhet og miljø og en nyetablert luftfart/trafikkflygerutdanning. Fra 2010 vil IIS for første gang tilby en egen mastergradutdanning; en engelskspråklig master i Technology and safety in the High North. Fra 2009 har instituttet hatt en master i samfunnssikkerhet, i samarbeid med Universitetet i Stavanger. 1 Tidligere Avdeling for ingeniør- og økonomifag (AFI) ved Høgskolen i Tromsø. Strategi for 2010-2018, Institutt for ingeniørvitenskap og sikkerhet 2

2. Visjon Med blikk på våre tradisjoner og fremtidige behov vil visjonen være: Instituttet skal være ledende på utdanning og forskning innen teknologi, sikkerhet og bærekraftig utvikling i nord Dette betyr at IIS skal drive utdanning og forskning som bidrar til å styrke kompetansen i næringslivet og samfunnet for øvrig, innenfor instituttets satsningsområder. Vi skal være nasjonalt ledende på områder hvor naturlig beliggenhet og kompetansefelt tilsier det. Instituttet har et særlig ansvar for nasjonal utdanning og kompetanseheving innen sektorer som maritim virksomhet, olje/gass og sikkerhet. Samarbeid og arbeidsdeling med andre utdanningsaktører i landsdelen og nasjonalt skal tilstrebes. 3. Verdigrunnlag Instituttet tilslutter seg verdiggrunnlaget til Universitetet i Tromsø som vektlegger verdier som nærhet, åpenhet, ærlighet, inkludering, engasjement, ansvarlighet og kreativitet. Med studier og forskning rettet mot olje, gass og maritim næring må instituttet være bevisst sitt ansvar som utdannings- og forskningsaktør. Særlig viktig er det å ivareta hensynet til miljømessig forsvarlig og bærekraftig utvikling. Vi skal ivareta høy faglig integritet i møtet med næringslivet. Instituttet ønsker å ivareta tradisjon og kontinuitet samtidig som vi har evne til omstilling og vilje å gjøre ting annerledes. Strategi for 2010-2018, Institutt for ingeniørvitenskap og sikkerhet 3

4. Utdanning 4.1 Muligheter og utfordringer Samfunnet har stort behov for mennesker med utdanning innen teknologi og sikkerhet. Mangelen på kvalifisert arbeidskraft er betydelig, og våre utdanninger er viktig for å få kvalifisert arbeidskraft til regionen. Konjunkturendringer og skiftende fokus gjør at det reises spørsmål om våre utdanninger er i tråd med samfunnets behov. Vi må være proaktiv for å fange opp kompetansebehov i arbeidslivet. Samtidig som vi skal være tilpasningsdyktig og endringsvillig, er det viktig at instituttet fokuserer på konsolidering av kompetanse og etablering av stabile fagmiljø. Vi skal ha studier som er attraktive for ungdom som ønsker kortere utdanning, men også tilbud for de som ønsker fordypning på masternivå. For å rekruttere flere studenter er vi avhengig av å ha et godt omdømme og robuste fagmiljø. Instituttets forskning må styrkes for å sikre kvalitet i utdanningene våre. Etablering av masterstudier stiller ytterligere krav til forskningsbasert undervisning og veiledningskapasitet. 4.2 Mål a) Instituttet skal bidra til å løfte kompetansen i regionen, og tilby utdanninger med høy kvalitet og med relevans for utviklingen i nordområdene. b) Instituttet skal (gjennom økt rekruttering, økt kvinneandel og redusert frafall) øke antallet studenter til 500 innen 2018. c) Instituttet skal videreutvikle emneporteføljen og studietilbudet gjennom samarbeid på tvers av studieretninger, institutter og fakulteter. 4.3 Strategi Instituttet ønsker å fokusere på tre hovedområder i sitt strategiske arbeid knyttet til utdanning; rekrutteringstiltak, studietilbud og undervisning. Mht. rekrutteringstiltak skal instituttet: a) Utarbeide og sette i gang tiltak for økt rekruttering fra forkurset. b) Iverksette tiltak rettet mot rekruttering av kvinnelige studenter, i tett samarbeid med fakultetet. Strategi for 2010-2018, Institutt for ingeniørvitenskap og sikkerhet 4

c) Etablere og iverksette tiltakspakke for økt gjennomføringsgrad på alle studieretninger (oppfølgingssamtaler, ekstraundervisning, sosiale tiltak, etc.). d) Øke antallet utvekslingsstudenter 2 (gjennom bedre informasjon, veiledning og ved å tilby flere engelskspråklige emner). e) Videreutvikle utvekslingssamarbeidet med prioriterte utdanningsinstitusjoner, blant annet i Russland og Canada. Mht. til studietilbud skal instituttet: a) Bygge opp et faglig og administrativt personell for luftfartsfag. b) Utarbeide og iverksette plan for bedre integrering av forskning og utdanning ved instituttet. c) Iverksette tiltak for økt samarbeid mellom studieretningene, andre institutter og fakulteter ved UiT, så vel som andre utdanningsinstitusjoner. d) Styrke bredden i tilbudet av ingeniør-/profesjonsutdanninger med basis i emneporteføljen. e) Tilby tre 10-studiepoengsemner på engelsk hvert semester. Mht. undervisning skal instituttet: a) Styrke pedagogisk kompetanse ved å ta i bruk nye læringsformer, samarbeide med andre institutt og vektlegge pedagogisk kompetanse ved nytilsettinger. b) Sørge for høy grad av lab og simulatortrening, særlig i profesjonsstudiene. 2 I forslag til ny rammeplan for ingeniørutdanning legges det opp til at et helt semester skal settes av til utveksling/internasjonalisering. Strategi for 2010-2018, Institutt for ingeniørvitenskap og sikkerhet 5

5. Forskning og utvikling 5.1 Muligheter og utfordringer Fra å ha hatt hovedfokus på studier, undervisning og faglig utvikling, er IIS i ferd med å styrke sin forskningsvirksomhet. Likevel har vi lav forskningsproduksjon i forhold til andre institutter ved NT-fakultetet. Vår studieportefølje og forskningsprofil rettet mot sikre operasjoner i nordområdene har relevans for nærings- og samfunnsliv. Det finnes gode muligheter for ekstern finansiering og deltakelse i store prosjekter. Tilsetting av flere fagpersoner i vitenskapelige førstestillinger, gjør oss i bedre i stand til å øke forskningsproduksjonen. Oppbygging av robuste forskningsmiljø fordrer samarbeid med andre forskningsinstitusjoner og næringsliv, både regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Instituttet mangler erfaring med, og tradisjoner for forskning. Det er behov for å bygge opp kompetanse på flere hold (artikkelskriving, søknadsskriving, forskningsadministrasjon etc.). Instituttet har begrensede ressurser til etablere forskningsprosjekter og det er behov for å flere fagpersoner i førstestillinger. Senter for sikre operasjoner i nord (SESiNOR) er etablert av og for næringslivet, og skal bidra til kunnskapsheving og anvendt forskning til nytte for bedrifter og institusjoner i regionen. Den tverrfaglige sammensetningen i senteret og instituttet generelt, gir unike muligheter for å etablere felles forskningsprosjekt. Samtidig kan ulik fagtilhørighet og akademiske tradisjoner være hinder for tverrfaglig samarbeid. 5.2 Mål a) Forskningen ved IIS skal øke i både volum og kvalitet. b) IIS skal videreutvikle en tydelig forskningsprofil forankret i utdanningene våre, rettet mot sikre operasjoner i nordområdene. c) Hvert team skal ha minst ett fagrelatert forskningsprosjekt, gjerne i samarbeid med andre team. d) SESiNOR skal være selvfinansiert og i permanent drift innen 2013, og skal være et aktivum for forskning i tett samarbeid med næringslivet. 5.3 Strategi Instituttet skal: a) Utarbeide en strategi/handlingsplan for faglig utvikling av ansatte, inklusiv individuelle planer for kompetansebygging. Strategi for 2010-2018, Institutt for ingeniørvitenskap og sikkerhet 6

b) Øke antallet ansatte i førstestillinger, både gjennom førstelektorprogram og rekruttering av doktorgradsstipendiater og vitenskapelige førstestillinger. c) Etablere et professorat innen human factors. d) Gjennom ekstern finansiering, utvide SESiNOR til å bestå av 4-5 permanente stillinger og 10-12 stipendiater/forskere. e) Gjennom tett involvering av fagpersonell og næringsliv, arbeide for å forankre SESiNOR som en del av instituttets virksomhet. f) Styrke forskningsadministrativ kompetanse ved SESiNOR og instituttet. g) Etablere kanaler for deling av informasjon om forskningsprogrammer og finansieringsmuligheter på tvers av studieretningene. h) Utnytte potensialet for tverrfaglig forskningssamarbeid innen alle våre studieretninger. i) Aktivt ta i bruk tilgjengelige ressurser ved fakultets- og sentraladministrasjonen for å styrke vår virksomhet. Strategi for 2010-2018, Institutt for ingeniørvitenskap og sikkerhet 7

6. Etter- og videreutdanning 6.1 Muligheter og utfordringer Etter- og videreutdanning (EVU) representerer et betydelig inntektspotensial for instituttet. Vår studieportefølje og forskningsprofil gir mange muligheter innen EVU. Dette ser vi ved at regionalt arbeids- og næringsliv etterspør studier og kurs innen våre fagområder. Eksempelvis har Maritim arktisk kompetanse (MAK) bidratt til betydelig oppmerksomhet rundt vårt institutt. IIS vil bidra til kompetanseheving i regionen, nasjonalt og internasjonalt, gjennom å tilby aktuell EVU. Det kan imidlertid være vanskelig å imøtekomme ønsker og behov i privat og offentlig arbeidsliv. Utvikling og etablering av EVU-tilbud er ressurskrevende og personellsituasjonen ved instituttet er en begrensende faktor. For å øke EVU-virksomheten må personalsituasjonen bedres. Videre har ikke alle studieretninger/team ved instituttet erfaring med EVU. I tillegg er det en utfordring å ivareta de administrative oppgavene knyttet til EVU. 6.2 Mål a) Gjennom å tilby en relevant og god EVU-portefølje i tråd med vår faglige profil, skal instituttet bidra til økt kompetanse både regionalt, nasjonalt og internasjonalt. b) Studieretningene/teamene skal bidra til å utvikle etter- og videreutdanningstilbud, gjerne i samarbeid med hverandre, andre institutter ved UiT eller andre utdanningsinstitusjoner. 6.3 Strategi Instituttet skal: a) Etablere en sterk koordinering, organisering og markedsføring av EVU. b) Bruke relevante nettverk for å i utarbeide nye EVU-tilbud for offentlig og privat arbeidsliv (referansegrupper etc.). c) Opprettholde og styrke Maritim arktisk kompetanse. d) Etablere et utdanningstilbud for loser i samarbeid med Kystverket. e) Sikre at EVU-studier ved instituttet oppfyller samme krav til kvalitet, evaluering, rapportering og videreutvikling som øvrige studietilbud. Strategi for 2010-2018, Institutt for ingeniørvitenskap og sikkerhet 8

7. Formidling og samfunnskontakt 7.1 Muligheter og utfordringer Universitetet i Tromsø er et breddeuniversitet, og det kan være vanskelig å være tilstrekkelig synlig i mylderet av utdanningstilbud. IIS har en spennende studieportefølje, og det er viktig at våre profesjonsrettede ingeniørutdanninger profileres og markedsføres på en god måte. Det er viktig å imøtekomme samfunnets behov for innsyn og informasjon om virksomheten ved instituttet og universitetet generelt. Instituttet imøteser universitetets tiltak for å øke institusjonens synlighet (bl.a. gjennom utgivelse av Labyrint og fellesannonse i lokal- og regionalavisene). Dette skaper gode muligheter for å profilere instituttet, som vi må utnytte. Forskningsresultater bør gjøres tilgjengelig i en form egnet til allmenn forståelse og kunne bidra til utvikling av ny viten for nærings- og arbeidsliv. Instituttet vil gjerne bidra som døråpner for fakultetet overfor næringslivet. 7.2 Mål a) Instituttets profil skal forsterkes og vår virksomhet skal gjøres bedre kjent både internt på UiT og eksternt. 7.3 Strategi Instituttet skal: a) Bruke internett som primærkanal for informasjon. b) Sørge for at internettsidene holder høy standard, utnytter de teknologiske mulighetene, er brukervennlig og holdes løpende oppdatert. Relevante sider skal være tilgjengelig på engelsk. c) Markedsføre studiene aktivt, både ved bruk av interne og eksterne kanaler. d) Tilrettelegge, profilere og formidle instituttets forskning og utviklingsarbeid til sentrale målgrupper. e) Delta aktivt på arenaer der det er det er naturlig at våre ansatte bidrar (utdanningsmesser, populærvitenskapelig aktivitet, fagbasert offentlig debatt, etc.). f) Aktivt ta i bruk støttefunksjonene ved universitetet, både sentralt og på fakultetsnivå (eks. Avd. for kommunikasjon og samfunnskontakt). Strategi for 2010-2018, Institutt for ingeniørvitenskap og sikkerhet 9

g) Utarbeide enhetlig og oppdatert profileringsmateriell som skal være tilgjengelig for bruk av alle ansatte. h) Utvikle lab og demonstrasjonsmodeller til elevbesøk m.m. 8. Økonomiske rammebetingelser 8.1 Muligheter og utfordringer Instituttet har de siste årene hatt en solid og sunn økonomi, med en god balanse mellom drift og lønn. Basisfinansieringen gjennom studiepoengproduksjon er særdeles viktig for instituttet. Dette innebærer at vi må arbeide for økt rekruttering til våre 3-årige profesjonsutdanninger samt opprettholde, og styrke 3+2 modellen. Fusjonen har åpnet en rekke muligheter for instituttet, både med hensyn til studier og forskning. Med vår profesjonsrettede og tverrfaglige profil ønsker vi å bygge allianser på tvers av både disiplin-, institutt-, og fakultetsgrenser. Vi ønsker å utnytte komplementariteten i universitetet og vil ikke bygge opp parallelle studier. Dette kan gi betydelige økonomiske gevinster for instituttet og fakultetet. 8.2 Mål a) Opprettholde og sikre økonomisk handlingsrom i hele virksomheten. b) Opprettholde minimum 20 % av budsjettet til drift. 8.3 Strategi Instituttet skal: a) Øke det økonomiske bidraget gjennom økt studieproduksjon, forskningsproduksjon og EVU. b) Styrke sin utadvendte aktivitet og øke andelen eksternt finansierte prosjekter. Strategi for 2010-2018, Institutt for ingeniørvitenskap og sikkerhet 10

9. Infrastruktur 9.1 Utfordringer og muligheter Fysisk avstand til resten av NT-fakultetet og universitet for øvrig er en utfordring. Slitte lokaler og presset romkapasitet bidrar i noen grad til å vanskeliggjøre virksomheten ved instituttet. På den andre side trives studentene godt ved instituttet, og dette henger sammen med at vi har hatt mulighet til å tilrettelegge lokalene for studentene. SESiNOR ble bygget med begrensede rammevilkår i eksisterende lokaler. Fysisk nærhet vil være viktig for å skape god kontakt med resten av fagmiljøet. Mulighetene som ligger i nybygget på campus er betydelig. 9.2 Mål a) Sikre gode arbeidsforhold for studenter og ansatte. b) Få en bedre og mer effektiv infrastruktur ved innflytting til nye lokaler. 9.3 Strategi Instituttet skal: a) Bidra aktivt og konstruktivt slik at Teknologibyggets byggetrinn 1 ferdigstilles som planlagt i 2014 3. b) Sikre nødvendige investeringer i infrastruktur for luftfartsfag. c) Med utgangspunkt i vår eksisterende simulatorpark, arbeide for etablering av et tverrfaglig simulatorsenter i nybygget på campus. d) Arbeide for samordning og inkludering av SESiNOR i øvrig virksomhet. 3 Innflytting i nybygg vil da sammenfalle med at sjøoffisersutdanningen i Tromsø har 150 års jubileum. Strategi for 2010-2018, Institutt for ingeniørvitenskap og sikkerhet 11

10. Mennesker i organisasjonen 10.1 Muligheter og utfordringer Våre ansatte er instituttets viktigste ressurs. Instituttet kjennetegnes av korte profesjonsutdanninger, og dette gjør at vi berøres av konjunkturer og skiftninger i arbeidslivet. Dette gir oss store utfordringer med hensyn til å skape stabilitet versus å sikre mobilitet i personellet. De siste årene har det vært vanskelig å rekruttere til faglige stillinger innen de ingeniørfaglige studieretningene. Særlig innen maritim studieretning har det vært vanskelig å rekruttere kompetente fagpersoner. Dette henger nøye sammen med situasjonen i den maritime næringen for øvrig. Økonomisk krise og konjunkturnedgang i industrien kan innebære økt rekruttering av både fagpersoner og studenter ved instituttet. 10.2 Mål a) Instituttet skal ha et godt arbeids- og læringsmiljø. b) Kompetansen til instituttets ansatte skal styrkes. c) Kvinneandelen skal økes. 10.3 Strategi Instituttet skal: a) Iverksette kompetansehevingstiltak som mastergradsløp, førstelektorprogram, doktorgradsprogram samt relevant etter- og videreutdanning. b) Aktivt rekruttere egne masterstudenter til doktorgrad. Dette gjøres blant annet gjennom etablering av prosjektet Maritim karriereløp. c) Samarbeide med andre utdanningsinstitusjoner for økt og gjensidig bruk av IIstillinger. d) Aktivt profilere IIS som en god arbeidsplass og studiested for å tiltrekke oss gode fagpersoner og studenter. Strategi for 2010-2018, Institutt for ingeniørvitenskap og sikkerhet 12