Fakultet for naturvitenskap og teknologi. Strategi Vedtatt i fakultetsstyret , NTF-S Arkivref.

Transkript

1 Strategi Vedtatt i fakultetsstyret , NTF-S Arkivref.: 2009/6452-6

2 Innhold Referanser... 3 I. Visjon... 5 II. Verdigrunnlag... 5 III. Forskning og utvikling... 6 III.1. Muligheter og utfordringer... 6 III.2. Mål... 6 III.3. Strategi... 6 IV. Utdanning... 7 IV.1. Muligheter og utfordringer... 7 IV.2. Mål... 7 IV.3. Strategi... 7 V. Formidling og profilering... 8 V.1. Muligheter og utfordringer... 8 V.2. Mål... 8 V.3. Strategi... 8 VI. Økonomiske rammebetingelser... 9 VI.1. Muligheter og hovedutfordring... 9 VI.2. Mål... 9 VI.3. Strategi... 9 VII. Mennesker i organisasjonen VII.1. Muligheter og utfordringer VII.2. Mål VII.3. Strategi VIII. Infrastruktur VIII.1. Muligheter og utfordringer VIII.2. Mål VIII.3. Strategi Referanser [1] Klima for forskning (St.meld. nr. 30), [2] Nordområdestrategien Nye byggesteiner i nord [3] UiT Strategidokument [4] UiT forskningsmelding 2007/2008, [5] UiT utdanningsmelding, [6] MNF strategi (rev 2006) [7] Statsbudsjettet 2010 [8] MNF Årsplan 2009 [9] MNF-Publiseringsresultat i 2008 (eph 2009/7080-1) [10] Strategi NT-fak Status og utfordringer Side 3

3 I. Visjon Når Universitetet i Tromsø er 50 år i 2018, er fakultetet i den internasjonale forskningsfronten innen flere felt og et anerkjent og synlig kraftsenter for kunnskap og teknologiutvikling i nordområdene. Det er god balanse mellom nysgjerrighetsdrevet grunnforskning og temaorientert forskning i aktivt samarbeid med nærings- og samfunnsliv. Fakultetets forskningsbaserte studietilbud spenner fra korte profesjonsutdanninger til ph.d. De har et godt omdømme og er naturlige førstevalg for landsdelens utdanningssøkende innen naturvitenskap og teknologi. For norske og utenlandske studenter som søker utdanninger innen arktiske tema, er fakultetet foretrukket. Studietilbudene er av høy kvalitet og har over 1000 studenter, hvorav 40 % er jenter. Fakultetet er en foretrukket og viktig samarbeidspartner med gode nasjonale og internasjonale relasjoner til institusjoner innen forskning og utdanning og samfunnet for øvrig. Fakultetet har aktivt samarbeid og god dialog med næringslivet. II. Verdigrunnlag Fakultetets verdigrunnlag bygger på prinsippet om likt menneskeverd, åpenhet og inkludering. Beslutninger og prosesser skal være transparente og holde de høyeste etiske standarder. Den faglige aktiviteten skal gi rom for akademisk frihet, kreativitet og nyskapning. ta et særlig ansvar for ny viten om jordens helse gjennom forskning og utdanning som bidrar til en miljømessig, bærekraftig utvikling. Side 5

4 III. Forskning og utvikling Fakultet for naturvitenskap og teknologi III.1. Muligheter og utfordringer Forskning innen energi, klima og miljø er viktig for å forstå og forutsi jordas tilstand og er nødvendig for utviklingen av samfunns- og næringsliv. Fakultetets tematiske satsinger omfatter Arktis og nordområdene Romforskning/-teknologi, bioteknologi og funksjonell genomforskning Marin forskning evitenskap og informasjonsteknologi (IKT) Energi, klima og miljø Forskingen hevder seg godt nasjonalt og er internasjonalt ledende på noen fremragende konkurransearenaer. Stortingets satsinger gir fakultetet nye muligheter særlig innen temaene ressurs og miljøovervåking, romforskning, marin bioprospektering, samt energi og klima. Utfordringene er å: Skape balanse mellom nysgjerrigdrevet forskning og program/tematiske satsinger. Rekruttere gode fagfolk Videreutvikle forskningsledelse og kvalitet Øke eksternfinansiering og graden av fullfinansiering Fornye og drive forskningsinfrastruktur. III.2. Mål M1. etablere robuste forskningsgrupper med kvalitet på høyt internasjonalt nivå som har forskningsproduksjon over nasjonalt snitt for sammenlignbare institusjoner. På utvalgte fagområder skal fakultetet være ledende. M2. øke volumet av eksternt finansiert forskningsvirksomhet til det doble av fakultetets. grunnbevilgning, hvorav minst 50 % skal være fullfinansiert. M3. i økende grad anvende fakultetets kompetanse i samarbeid med nærings- og samfunnsliv. III.3. Strategi S1. Fakultetets satsinger skal videreføres, og nye satsinger skal velges i lys av internasjonale og nasjonale satsinger, potensial for samarbeid og komparative fortrinn. S2. Forskningsressursene (forskningsterminer, rekrutteringsstillinger, individuell forskningstid mm) skal tildeles strategisk med vekt på kvalitet og (forsknings)produksjon. S3. Forskningsledelse, fagevalueringer og strategisk samarbeid med de beste miljøene er virkemiddel for å utvikle kvalitet, robuste fagmiljø og økt eksternfinansiering. S4. Fullfinansiering skal brukes strategisk til å styrke de respektive institutt. S5. utvikle attraktive ph.d - utdanninger gjennom nye og etablerte forskerskoler. S6. Alle førsteamanuenser/professorer skal være aktiv ovenfor eksterne finansieringsmuligheter, bl.a. EU, Forskningsrådet og næringslivet. S7. styrke samarbeidet med aktuelle institusjoner i nordområdene og randsonen, spesielt NORUT, Polarmiljøsentret, samt miljøene i Narvik, Andøya og på Svalbard. S8. forbedre støtteapparat og verktøy for søknader og kontraktsforhandlinger. Side 6

5 IV. Utdanning IV.1. Muligheter og utfordringer Det er stort behov for høyt utdannet arbeidskraft innen naturvitenskap og teknologiske fag i Nord Norge og nasjonalt. Fakultetet har kompetanse og infrastruktur som gir store muligheter til å tilby attraktive, forskningsbaserte studier tilpasset samfunnets og næringslivets behov. De viktigste utfordringene er å: rekruttere flere studenter øke gjennomføringsgraden øke andelen kvinnelige studenter bidra til bedre samhandling, konsentrasjon og arbeidsdeling mellom relevante utdanningsinstitusjoner regionalt og nasjonalt Fakultetet har et spesielt ansvar for å bidra til å dekke behovet for lektorer i realfag God kontakt mellom studenter og ansatte på en attraktiv campus er et fortrinn, og evalueringer og studentsamtaler viser at studentene trives. Kandidatene må bedre bevisstgjøres egen kompetanse og verdi ved fullført studium, slik at de blir budbringere for egne kvaliteter og derved kan bidra til å styrke fakultetets renommé. IV.2. Mål M4. øke studiepoengproduksjonen totalt med 50 % og antallet uteksaminerte kandidater med 30 %. M5. bedre ressursutnyttelsen av emneporteføljen. M6. øke andelen kvinnelige studenter til minst 40 %. M7. forbedre undervisningskvalitet målt i bedre karakternivå, større tilfredshet i studentevalueringer og mindre frafall. M8. være et av de mest attraktive studiesteder for å studere naturvitenskap og teknologi i Norge. IV.3. Strategi S9. bruke internett som hovedkanal til å rekruttere studenter. S10. prioritere tiltak rettet mot rekruttering av kvinnelige studenter, bl.a. ved å sette av midler til et eget rekrutteringsprosjekt rettet mot kvinner. S11. utvikle planer for hvordan en kan øke gjennomføringsgraden. S12. effektivisere studiepoengproduksjonen ved å redusere antall emner og bruk av incentiver, faglig integrasjon, behovsprøving, bedre samordning og utvikling av tverrfaglige studietilbud. S13. styrke studietilbudet relatert til miljø og klimautfordringen i nordområdene og Arktis. S14. styrke bredden i tilbudet av ingeniør-/profesjonsutdanninger med basis i emneporteføljen. S15. videreutvikle ingeniør-/profesjonsutdanningene i nært samarbeid med næringsliv og samfunnsliv. S16. videreutvikle samarbeidet mellom utdanningsinstitusjoner i nordområdene, spesielt Høgskolen i Narvik og UNIS. S17. videreutvikle lektorutdanningen i realfag. S18. styrke pedagogisk kompetanse ved å ta i bruk nye læringsformer, samarbeide mellom instituttene og vektlegge pedagogisk kompetanse ved tilsettinger. S19. styrke koplingen mellom utdanning og forskning, samt randsone, nærings- og samfunnsliv. S20. bevisstgjøre studentene på verdien av egen kompetanse og fullført studium S21. etablere gode internasjonale studentutvekslingsavtaler og øke internasjonal rekruttering, særlig fra Russland. S22. stimulere studentene til aktiv deltakelse i studentdemokratiet. Side 7

6 V. Formidling og profilering V.1. Muligheter og utfordringer Utfordringen er å gi fakultetet et godt omdømme utad slik at vi fremstår som attraktive for potensielle studenter og ansatte og samfunnet for øvrig. Internett gir gode muligheter for målrettet formidling. Rekruttering av studenter er krevende og konkurransen med andre studiesteder på teknologiområdet byr på særlige utfordringer. V.2. Mål M9. Fakultetets virksomhet og resultater skal være godt synlig i samfunnet. M10. Alle institutt ved fakultetet skal ha minst et oppslag i riksdekkende media hvert år og månedlige oppslag lokalt. M11. være et naturlig førstevalg for nordnorske studenter i realfag og teknologi. V.3. Strategi S23. Internett skal være fakultetets primærkanal for formidling. S24. Internettsidene skal holde høy standard, utnytte de teknologiske mulighetene, og holdes løpende oppdatert. Relevante sider skal være på engelsk. Informasjon rettet mot potensielle studenter skal prioriteres. S25. sette i gang systematisk opplæring i bruk av internett og andre valgte media for formidling. S26. Fakultetets sterke forskningsområder skal brukes aktivt til å rekruttere dyktige forskere og studenter. S27. Fakultetets forskere skal stimuleres til økt populærvitenskapelig aktivitet og deltakelse i fagbasert offentlig debatt. S28. samarbeide aktivt med relevante aktører bl.a. randsonen. S29. måle effektene av formidlingsaktivitetene. Side 8

7 VI. Økonomiske rammebetingelser VI.1. Muligheter og hovedutfordring Fusjonen, samt en stor eksternt finansiert virksomhet, skaper et solid fundament for faglig utvikling og gode studietilbud. Reell nedgang i fakultetets grunnbevilgning 1 begrenser imidlertid disse mulighetene ved at nesten hele bevilgningen er bundet opp i lønnskostnader. Det er grunn til å anta at de totale bevilgningene fra staten til universitetet ikke vil øke, men at KDs satsing på realfag og teknologi vil kunne gi en viss omfordeling. Økt satsing fra myndigheter, EU og næringsliv på utvalgte områder (bl.a klima og energi) bør gi rom for å utnytte fakultetets kompetanse til en vesentlig økning av den eksternt finansierte virksomheten. Handlingsrom må skapes ved gradvis å skape bedre balanse mellom inntekter og faste kostnader. VI.2. Mål Et nødvendig mål for å tilpasse fakultetet til de økonomiske rammebetingelsen er å: M12. bedre rammebetingelser for forskning og utdanning slik at frie midler til drift og utstyr skal utgjøre minst 20 % av statsbevilgningen. VI.3. Strategi S30. omdisponere i henhold til strategiske prioriteringer ved naturlig avgang i staben. S31. utvikle en budsjettmodell med incentiver for å skape bedre balanse mellom inntekter og aktivitetsnivå. S32. øke grunnbevilgningen og graden av fullfinansiering. 1 Fakultetets andel av Universitetets bevilgning over statsbudsjettet Side 9

8 VII. Mennesker i organisasjonen VII.1. Muligheter og utfordringer Ny styrings- og organisasjonsstruktur ved fakultetet gir store muligheter for styrket faglig strategisk ledelse. Økt ekstern representasjon i styret bedrer mulighetene for økt samhandling med samfunns- og næringsliv. Studieevalueringer viser at det psykososiale læringsmiljøet ved fakultetet er bra, men at det fysiske læringsmiljøet må forbedres. Andre sentrale utfordringer er: økt personellavgang de kommende år for lav kvinneandel i faglige stillinger kulturforskjeller mellom enhetene som kan hindre aktiviteter å få fakultetet til å framstå som en attraktiv arbeidsplass å tilpasse det teknisk-administrative tjenesteapparatet å bedre arbeidsmiljøet VII.2. Mål M13. Fakultetets tekniske og administrative tjenester skal tilpasses faglige behov. M14. Instituttlederrollen skal videreutvikles og instituttledere skal gjennomgå lederopplæring. M15. Andelen kvinnelige faglige ansatte skal være minimum 30%. M16. ha et meget godt arbeids- og læringsmiljø. VII.3. Strategi Fakultetet vil S33. utvikle fremragende ledelse S34. opprette en strategisk/faglig beredskapsplan som oppdateres av styret. S35. gi de ansatte gode muligheter til kompetanseutvikling og veiledning om karrieremuligheter. S36. videreutvikle eksisterende likestillingsplan, aktivt rekruttere kvinner til mannsdominerte fag, samt fremheve og anvende de tiltak universitetet har for kvinners karriereutvikling. S37. anvende strategiske midler og styringssignaler for å motivere til samarbeid mellom fagmiljøene. S38. sikre det psykososiale arbeidsmiljø gjennom åpne prosesser, god tone, medarbeidersamtaler og arbeidsmiljøundersøkelser. S39. sikre det fysiske arbeidsmiljøet gjennom helhetlig, oppdatert oppfølging av lover, forskrifter og rutiner, samt bruk av risikoanalyser og andre verktøy. S40. bedre det fysiske læringsmiljøet gjennom renovering og nybygg. Side 10

9 VIII. Infrastruktur VIII.1. Muligheter og utfordringer Realfagbygget i Breivika vil bli renovert i Fakultet vil da få tilnærmet brukbare lokaler tilpasset dagens virksomhet, men lokalisering på 5 ulike steder gjør det vanskelig å etablere de samarbeidsrelasjoner som er nødvendig for å gjennomføre fakultetets strategi for etablering av tverrfaglige forskningsprosjekt og studietilbud. Fakultetet har de senere årene hatt en vesentlig økning i eksternfinansiert virksomhet, og har ambisjoner om å øke denne virksomheten ytterligere. Dette skaper behov for økte arealer og ny infrastruktur til eksperimentell forskning. VIII.2. Mål M17. samles i Breivika. M18. skaffe arealer og forskningsinfrastruktur tilpasset planlagt forsknings- og utdanningsaktivitet. VIII.3. Strategi S41. Gjennom dialog med Universitetsdirektøren oppnå at innvendig renovering av Realfagbygget gis prioritet. S42. Teknologibyggets byggetrinn 1 realiseres for å gi rom til Institutt for fysikk og teknologi og Institutt for ingeniørvitenskap og sikkerhet. S43. Teknologibyggets byggetrinn 2 realiseres for å gi rom til Institutt for informatikk og planlagt økt eksternt finansiert virksomhet. S44. Institutt for kjemi samles i Realfagbygget. S45. spesielt arbeide for å sikre finansiering av fornyelse av Eiscat-anlegget, forskningsfartøy og EMSO 2. S46. øke innsatsen for å oppnå finansiering av infrastruktur fra næringslivet. 2 EMSO: Norsk kabelbasert havobservatorium, del av det Europeiske EMSO-ESFRI. Side 11