Miljø- og trygghetsvandring. - En veileder. Innhold: Hva er en miljø- og trygghetsvandring? Metoder og gjennomføring Hva skal vi se etter?



Like dokumenter
TRAFIKKVURDERING Reguleringsendring Kattamyre Plan nr: _01 Stavanger Rev: Utarbeidet av Prosjektil Areal as

Tre perspektiv A. Skjøtsel og vedlikehold

God sikt Knappen skal brukes hvis du synes biler eller syklister kjører så fort at det blir vanskelig eller utrygt for deg.

Konsekvenser for barn og unges oppvekst vilkår:

Smart planlegging gir tryggere hverdag

Plan for trafikksikkerhet tiltaksdel

8 Skjematisk oppsett over fysiske tiltak etter type tiltak

NOTAT TRAFIKKANALYSE KRONHSMINDE

Informasjon om Trafikkagenten til FAU og foresatte

Slettheiveien er en skolevei som mange barn bruker til å komme til skolen. Samtidig er veien bussvei med en ÅDT på ca kjøretøyer.

Å gå og sykle til skolen en verktøykasse Barn og unge til fots og på sykkel i Gran. Maja Cimmerbeck, Statens vegvesen Vegdirektoratet

Byrom, uterom og bokvalitet i sentrumsplanen

KOMMUNEPLANENS AREALDEL - PLANBESTEMMELSER Vedlegg 1: Norm for lekeplasser

Trafikksikker kommune

PLAN FOR TRAFIKKSIKKER SKOLE. Høvik skole

Sjekkliste for utendørs bokvalitet Retningslinjene til kommuneplanens arealdel.

Kommunedelplan for trafikksikkerhet Forslag til planprogram 2016

SMEAHEIA SKOLE. Lokal plan for trafikkopplæring

OPPDRAGSLEDER. Stein Emilsen OPPRETTET AV. Stein Emilsen. Trafikkvurderinger i forbindelse med reguleringsplan

Vurdering av levekår og folkehelsekonsekvenser i detaljreguleringsplan for Boliger for rusavhengige på Vardåsen.

Plan for trafikksikkerhet tiltaksdel

Trafikksikkerhetsarbeidet i Drammen kommune. Formannskapet

Sjekkliste. for planleggere BEDRE PLANLEGGING FÆRRE FARER

Trafikkvurdering av Johan Blytts veg og Lægdesvingen

Møteplass Medborgere-MSM

Trafikksikkerhetsplan Rendalen

Bybane fra sentrum til Åsane: Trasévalg FAGRAPPORT:

Majorstuen knutepunkt og sporområde

TRAFIKK OG BEVEGELSESMØNSTER. Notat i forbindelse med etablering av nytt boligfelt Uttian Panorama- Frøya kommune

Foto: Fredrik N. Jensen

Planlegging av hovednett for sykkel Ellbjørg Schultz

Slik bruker du

Fevik skole. Plan for trafikksikker skole 2017

Foto: Lars-Erik Thoresen. Handlingsplan for trafikksikkerhet i Råde kommune

Til sentrum og kollektivtrafikk Til større grønne områder Harmoniske skjøter til nabolaget

Krysningspunkt Kryssområde Lokalisering av parkeringsplass...15 Vurdering av de ulike premissene...16

HVORDAN DISPONERES OG VEDLIKEHOLDES GRØNTOMRÅDENE I DAG

Skrabben-området Orientering om utvalgte temaskrabben

Kommuneplan for Grane Kommune

REGULERINGSBESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL REGULERINGSPLAN SYKKELSTAMVEGEN DELSTREKNING KOMMUNEGRENSE MED STAVANGER TIL SMEAHEIA

Slettheiveien gang og sykkelvei detaljregulering saksfremstilling

BERGEN KOMMUNE Bystyrets kontor

BESTEMMELSER TIL DETALJREGULERING FOR STORTORGET OG MORTERUDS GATE

Bypakke Nedre Glomma

Saksframlegg. Saksb: Kasia Szary-Skadell Arkiv: PLAN 2018p 18/ Dato:

Busstrase mellom Oddan og Høgåsen Informasjonsmøte 7. mai 2019

Medvirkning i praksis eksempler fra Kristiansand kommune. v/rita Galteland rådgiver Kristiansand kommune

TRAFIKKVURDERINGER - OMRÅDEREGULERING FARSUND SYKEHUS. 1 Innledning Kapasitet på gatene for biltrafikk knyttet til utbyggingen...

FORELDREHEFTE. 6-åringer på skolevei

Mandag 12. juni 2017 arrangerte vi åpent møte om planen for Lund torv. Det var godt oppmøte, med ca 65 engasjerte deltakere.

6-åringer på skolevei

Utforming av gater Transport i by Oslo

PLAN FOR TRAFIKKSIKKERHET I STAVÅSBAKKEN BARNEHAGE

TRAFIKKSIKKERHET I BARNEHAGENE - ANDØY KOMMUNE

RV 168 Bogstadveien og Hegdehaugsveien. En av Oslos travleste gater

UTREDNING OM TRAFIKKSIKKERHET PÅ SKOLEVEI

FORELØPIG

ÅPENT MØTE KOMMUNEDELPLAN FOR SYKKEL LILLESAND KOMMUNE

Fevik skole. Plan for trafikksikker skole

SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Eldrerådet har møte. den kl. 10:00-13:00. i møterom Kommunestyresalen

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR FROL OPPVEKSTSENTER

BOLIGOMRÅDE PÅ TORVMOEN

MOBILITETSPLAN DETALJREGULERINGREGULERING FOR GNR 45, BNR. 285, FELT B01 OG B03, SØRBØ PLANNR SANDNES KOMMUNE

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL DETALJREGULERING FOR KVARTAL 99, BODØ SENTRUM

Sivilingeniør Helge Hopen AS. Eidsvåg skole. Trafikkanalyse

Plan for trafikksikkerhet i Hempa barnehage.

Status Byggeprosjekt. Ferdigstillelse Høsten Kart og illustrasjon

Oslo kommune Bydel Østensjø bydelsadministrasjonen. Møteinnkalling 01/12

Gåboka. Hvordan få til sikre, pene og bedre løsninger for gående? Landskapsarkitekt Inge Dahlman, LANDSKAPFABRIKKEN. (foto Berit Hartveit)

Innspill til offentlig ettersyn av kommuneplanens arealdel for Bergen kommune

Plan for trafikksikkerhet

H v o r d a n u t v i k l e e t l e v e n d e h a n d e l s - o g n æ r i n g s l i v?

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL DETALJREGULERING ASPEVEIEN 1A

PLAN 2504P FLINTEGATA MOBILITETSPLAN

MØRKVEDMARKA SKOLE. Trafikksikkerhet Mørkvedmarka skole

INNHOLD VEDLEGG. Utskrift av beregninger av støyberegning: Vedlegg 1. Veitrafikk og jernbane. Lden. Vedlegg 2. Tett rekkverk, høyde 1,6 m.

Utvalg Møtedato Utvalgssak Planutvalget /16. Arkivsak ID 16/1955 Saksbehandler Eva-Mari Rahkola

GUNNAR SCHJELDERUPSVEI DETALJREGULERING. PLANINITIATIV - VEDLEGGSBREV MED ILLUSTRASJONER

Erfaringer fra Brøset

6-åringer på skolevei

KONKURRANSESTART. 5., 6. og 7. TRINN. Undervisningsmateriell for lærere DET ER VÅRT ANSVAR Å TA VARE PÅ JORDKLODEN GRUBLESPØRSMÅL:

RINGERIKE KOMMUNE Miljø- og arealforvaltning

Plan for trafikksikkerhet

Side1 MERKNADSSKJEMA - FORSLAGSSTILLERS KOMMENTARER TIL MERKNADER OG UTTALELSER - PLANOPPSTART. Plannavn. Datert/Revidert 3.10.

FORELDREHEFTE. 6-åringer på skolevei

REGULERINGSBESTEMMELSER FOR LIANE/NORDRE DEL AV HOVENGA

NEDSETTELSE AV HASTIGHET OG ETABLEING AV GANGFELT PÅ SØMSVEIEN

Transport i by 19. september Vegpakke. Tønsberg. Utfordringer knyttet til samordning kollektivtransport, gang og sykkel

TURAO Rådgivende ingeniør Prosjektledelse/sekretariat Myndighetskontakt. Erfaring fra: Statens vegvesen 13 år Stavanger kommune 11 år

FORSLAG TIL DETALJREGULERING For. Asperholen barnehage. Gnr. 38, bnr. 1371, Aspervik PLAN NR , SANDNES KOMMUNE MOBILITETSPLAN

B Y E R sept. Europeisk Mobilitetsuke 2011 «Reis smartere tenk energi»

Informasjon om Trafikkagenten til FAU og foresatte

Planinitiativ for reguleringssak: Hoppern sykkelfelt

Noen innspill i utviklingen av sentrumsområdet på Sunndalsøra ark.stud. Ingeborg U. Barlaup

Fv31. Oppegårdveien Trygging av skoleveg Stedsanalyse

Vi viser til utsendt høringsutkast datert med høringsfrist og med mulighet til forlengelse til maksimalt 7. august.

Aktivitetsanlegg for eldre «Seniorparken» i Drammen Park. - status byggeprosjektet - orientering om Øvre Storgate

FORELDREHEFTE. 6-åringer på skolevei

Arild Øien, planlegger. Hvordan minske sosiale helseforskjeller og forbedre livsvilkår. - gjennom planlegging

Innledning. Reguleringsplanen ble vedtatt , og klagebehandling er datert Saksnummer i arkivet til Statens vegvesen er:

Transkript:

Miljø- og trygghetsvandring - En veileder Innhold: Hva er en miljø- og trygghetsvandring? Metoder og gjennomføring Hva skal vi se etter? Materiell

Hva er en miljø- og trygghetsvandring? Trygghetsvandringer har vi fått fra Sverige, og er prøvd ut i Oslo. Se for eksempel http://www.bydelalna.oslo.kommune.no/barn_ungdom_og_familie/kriminalforebyggende_arb eid_salto/trygghetsvandringer/ I Fredrikstad er metoden utviklet som en del av interreg-prosjektet Møteplass medborgere/mötesplats medborgare (MSM) Opplegget krever ingen spesiell kompetanse, men bør gjennomføres innenfor en viss ramme. Gjennomføringen har betydning for om resultatet av vandringen er troverdig, at den dekker det den skal i et området, og for å lykkes med å få gjennomført tiltak etter vandringen. En miljø- og trygghetsvandring er ikke en stedsanalyse, men kan inngå som ett element i en stedsanalyse (en slik analyse stiller krav til kompetanse). I Fredrikstad kommune kan en miljø- og trygghetsvandring ha ulike formål. For eksempel kan et formål være å gi et bredere grunnlag for å vurdere trafikksikkerheten i området, å gå fra synsing til mer gjennomtenkte forslag. Vi kan da ønske å idenifisere farlige punkter, finne mulige tiltak, velge strategi for å følge opp, informere om hva man er blitt enig om.eller vi har som formål å øke bruken av lekeområder i nærmiljøet, og å finne årsaken til at barn ikke bruker tilgjengelige plasser og baner. En annen type formål er å bruke miljø- trygghetsvandringen som et verktøy for å påvirke kommunens drift, handlingsplaner, budsjetter og overordnede planer. Her er en kort oversikt over slik planer: Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet Handlingsprogram for idrettsanlegg Trafikksikkerhetsplan Sykkelhovedplan Sykkelhandlingsplan Alle planer er beskrevet i dokumentet Planstrategi 2012-2015, tilgjengelig på fredrikstad.kommune.no. Regulering og teknisk drift er den i kommunen som har ansvar for det meste av det som gjelder drift. De legger sine planer i løpet av sommeren og høsten, med en justering etter at budsjettet er vedtatt. En miljø- og trygghetsvandring er en metode for å forsøke å påvirke hvordan kommunen prioriterer.

Metoder og gjennomføring Ett element man kan bestemme seg for før man begynner er om vandringen skal ha et bestemt fokus. Fokus kan være på for eksempel: Et geografisk område Skoleveier Lekeområder, friområder, parker og lignende Velger man et geografisk område som fokus, bør så mye som mulig dekkes i det området, det vil si veier, stier, mørke/lys, lekeområder, slitasje/hærverk med mer. Her følger en beskrivelse av en helhetlig gjennomføring fra begynnelse til slutt. Helheten er et ideal, men det er også fullt mulig å gjennomføre en miljø- og trygghetsvandring der noen av punktene er utelatt. 1. Hva er formålet med vandringen, og hva er fokus? 2. Inviter deltakere til vandringen, forsøk i størst mulig grad å involvere de som er i fokus (barn, skoleelever, ungdom, beboere, trafikanter, eldre etc.) 3. Del eventuelt opp i grupper på fire til åtte personer og del på oppgavene/områdene 4. Alle skal være informert om fokus og formål 5. Del ut materiell, se under 6. Hver gruppe bør ha minst en person som tar bilder og minst en person som noterer 7. Det man finner og tatt bilde av og notert skal tas opp, enten rett etter vandringen eller på møte så kort tid som mulig etter vandringen. 8. Resultatene fra vandringen blir analysert, vurdert og prioritert. 9. Tiltak blir utført av de som var med på vandringen eller man ber rett instans om å vurdere forslagene. 10. Rett instans kan være velforeninger, lag og organisasjoner, skolen, teknisk drift, fylkeskommunen og/eller Statens vegvesen. Bilder er den beste måten å dokumentere hvordan noe ser ut når vandringen blir gjort. For å få fram problemer med lys/mørke må det en skriftlig beskrivelse til, et bilde kan da angi det aktuelle stedet. Skriftlige notater helper til når bildet ikke sier hva problemet er. Her er en beskrivelse av utstyr: Fotoapparat Skjema Kart Reflekser, helst vester Lys, lommelykter Penner, blyanter Kaffe/te/kakao/brus/pølser/boller Kle dere etter årstiden! Bedre forberedelser gir en bedre vandring

Hva skal vi se etter? Her et en liste over spørmsål det kan være aktuelt å finne svar på, fordelt på tema. Før vandringen anbefaler vi at deltakerne blir enige om et sett av spørsmål man vil ha svar på. Kanskje er det bare fire eller fem av spørsmålene som er interessante med et gitt fokus? Kanskje er det viktig å få svar på så mange som ti eller femten? Gang-/sykkelveier og kollektivtrafikk Hvilke gang-/sykkelveier er viktigst? Er de trygge? Er gangfeltene trygge? Hvordan fungerer vedlikeholdet? Vinter/sommer? Hvordan er bussens hyppighet og punktlighet? Hvor fungerer holdeplasser og leskur? Utforming og vedlikehold? Hvordan er belysningen? Muligheter for å spare energi? Underganger for gående og syklister? Er det trygt å gå gjennom undergangen? Hvordan er belysningen, omgivelsene, lukt? Hvordan er overflatedekket? Er det andre steder hvor man kan krysse gaten? Kan man ta bor tundergangen? Er det mulig å spare energi ved å regulere belysningen? Parkeringsplasser og gater med biltrafikk Hvordan fungerer parkering av biler? Er det fortau, belysning og sikre fotgjengerfelt langs gatene? Er det mulig å spare energi? Er det lett å se møtende mennesker fra bilen? Er det spesielle partier som er trygge/lite trygge? Garasjeanlegg? Er det noe som hindrer frisikt for bilene? Boligblokker og innganger Er gårdsrommet og inngangene trygge? Er gården velholdt? Fungerer gårdsrommet for alle; barn, unge, gamle, funksjonshemmede? Er det muligheter for beboerne å være aktive og sette sitt preg på gårdsrommet og inngangen? Hvordan ser 1. etg ut? Inngir vinduer og inngangene trygghet? Synes lås, porttelefoner og navneskilt? Fungerer avfallshåndtering/kildesortering? Hvordan er belysningen utendørs og er det mulig å spare energi? Skoler og barnehager Virker skolen og barnehagen positivt for nærområdet? Hvordan ser det ut omkring disse? Innbyr uterommene til ulike aktiviteter? Er det trygge/utrygge områder rundt skolen/barnehagen? Hvordan er det omkring skolen/barnehagen om kvelden? Kan barna gå/sykle trygt til/fra skolen? Hvordan håndteres avfall og kildesortering? Hvordan er belysningen utendørs og er det mulig å spare energi?

Torg/sentrum Er torget/sentrum godt vedlikehold? Hvilke forbedringer kan gjøres? Hva er bra? Hvor trygt er det å ferdes der? Er det noen steder som kjennes mindre trygge? Er det tomme lokaler der? Hva kan eventuelt gjøres med det? Kommer man dit med buss, sykkel eller till fots? Parkeringsplasser? Finnes trivelige møteplasser for barn/ungdom/voksne? Er det nok søppelbokser der? Kildesortering? Skole-, kontor-, sykehus og industriområder Hvordan er bebyggelsen og omgivelsene utformet? Er det trygt å ferdes der? Er området øde og tomt deler av døgnet? Forbedringspotensiale? Hvordan ser det ut på friområder/rekreasjonsområder? Er de trygge? Hvordan er vedlikeholdet? Er det nok søppelbokser? Kildesortering? Belysning og muligheter for energisparing? Generelle spørsmål Hvordan fungerer livet i området? Savner dere boligområder, butikker, arbeidsplasser,annet? Hva er godt med å leve og bo i området? Og hva er mindre bra? Er det møteplasser der for alle grupper og aldre? Hvem møtes hvor? Hvilke fritidssysler finnes i området? Aksepteres ulike menneskers kulturer? Hvordan ser området ut? Vakre/mindre vakre områder? Hvor er man trygg/utrygg? Dagtid/natt? Hvor er det behov for bedre vedlikehold og hvor finnes tagging og hærverk? Hvordan ser trær, busker og grønne områder ut? Er det for mange/for få grønneområder? Hvordan er overflatedekke, trapper og rekkverk? Kan mennesker med fysisk funksjonshemning bevege seg fritt i området? Er det nok antall søppelkasser/-bokser og sittebenker? Hvordan ser de ut/vedlikehold? Finner fremmede lett fram i området? Hvor er det viktigst å gjøre noe med belysning? Hvor får man størst innsparing ved å sette i verk tiltak for energisparing? Er det et godt kollektrafikksystem og brukes den i stor grad? Forbedringspotensiale? Hva kan innbyggerne og bedriftene selv bidra med til forbedring av klima/miljø?

MOT-VANDRING Hvor er problemet Hva er problemet Forslag tiltak Ansvar for gjennomføring/innen dato