Nye medier og Konvergens Ola Erstad (ITU, ) 1
Utgangspunkt - Hva er nytt med nye medier? - Innebærer kompleksitet. - Medieanalyser eller Medieutviklingens sosiale konsekvenser - Betydning for pedagogikk? - Pedagogikk er kommunikasjon/formidling 2
Å forstå sin egen samtid Bryte vanetenkning ( Skate to where the puck is going, not where it is, Wayne Gretzky) IKT som katalysator for endring På vei mot hva? Hvordan skal vi håndtere omstilling? 3
Disposisjon Medieutviklingen Konvergens Læring Unges bruk av nye medier Utledninger Digital kompetanse - Digitale skiller 4
Medieutviklingen 5
Overganger i medieformer Helpdesk Ulike skriftformer Fra håndskrevne bøker til trykkekunst Utvikling av aviser, magasiner Fra vaudeville til film Fra radio til fjernsyn Videoformater Datamaskiner CD-ROM Internett World Wide Web 6
Overganger i skriftformer -> complex oral language -> early writing/inscribing -> manuscripts -> printing, typewriting -> video ->word processing, email, groupware -> digital/multimedia/hypertext; the web -> interactive systems, virtual reality (Bruce artikkel i Alvermann) Transformations in a post-typographic world (Reinking, McKenna, Labbo & Kieffer 1998, Jfr. Bruce om utviklingen av digitale tekster) 7
8
Nye medier Hva er nytt med nye medier? Pionerene. De visjonære Pragmatikerne (Bill Gates ) Remediering (Bolter & Grusin) The language of new media (Lev Manovitch) 9
Nye medier med nye muligheter Tradisjonelle medier er preget av å være hierarkiske, lite fleksible, sentraliserte og med styrt kommunikasjon. Nye medier er preget av å være interaktive, fleksible og distribuerte, noe som gir rom for flere stemmer. Tendenser: - Sammensmelting av medier. Konvergens. - Medieinstitusjoner reorganiseres for å møte den nye tid. - Nye tekstformer. - Internett. WWW. - Billigere, mindre (håndholdte) og stadig bedre kvalitet. 10
11
Læring 12
Tenkning og teknologi Mennesket har til alle tider forholdt seg til teknologiske hjelpemidler. Materielle og abstrakte. (Fra pensler, økser, osv., og språk.) Premiss for utvikling. Eks. Navigasjon til sjøs (ønsket om å utforske og utvikling av navigasjonsinstrumenter. R. Säljö) Begrepet mediering blir sentralt. Nye teknologier gir nye muligheter. Kunnskapssyn - literacy 13
Broadcast Linear/serial Instruction Teacher-centred Absorbing materials School On-size-fits-all School: torture Teacher: transmitter Interactive Hypermedia learning Construction/discovery Learner-centered Learning how to learn Lifelong Customized School as fun Teacher: facilitator (Don Tapscott 1998) 14
Konvergens - teknologi og pedagogikk 1960-1970 tallet 1970-1980 tallet 1980-1990 tallet Pedagogisk Mål-middel Kritisk teori PBL, prosjektarbeid Lærings- Behaviorisme Kognitivisme Sosio-kulturelt teoretisk Teknologisk Læringsmaskiner Artifical intelligence Internett/www, komm., hypertekst, simuleringer 15
Læring skjer på ulike arenaer og som følge av ulike utviklingstrekk Samfunnsmessig utvikling skaper kontinuerlig læringsbehov ARBEIDSPLASSEN som læringsarena HJEM / LOKALMILJØ som læringsarena Teknologisk utvikling med IKT-støtte for fleksible undervisningsopplegg SKOLEN som læringsarena Pedagogisk utvikling mot et prosjektorientert perspektiv 16
Drotner: Kulturel globalisering og moderne dannelse Mediene er ikke løsningen på fremtidens problemer, men uten medier ingen løsninger Medier er i stigende omfang grunnlag for læring Fremtidens medier bryter opp grenser mellom formell og uformell læring Globale medier er fundamentale for fremtidens dannelse 17
Konvergens 18
Medieutvikling og bruk -Det digitale gjennomslag - Setter sitt preg på hverdagslivet, på samfunn og kultur. - Skaper endringer i forståelsen av kommunikasjon. Mot det interaktive og multimediale. - Teknologisk determinisme? Nye tjenester blir ikke alltid markedsmessig realitet (e-handel). - Vanskelig å forutsi fremtiden.(jfr. TV, SMS, PC i hjemmet) 19
Begrepsanalyse - Kan forstås på ulike nivå. -Felles: sammensmelting som konsekvens av digital teknologi - Definisjoner av konvergens: «Convergence is an on-going process which entails the coming together of the following: *content from the audiovisual and publishing industries *potentially separate physical infrastructures (such as those supporting broadcast or telecommunications services) able to carry similar sorts of information at increasingly lower costs; *the interactivity information storage and processing capabilities of the computer world; the ubiquity, improving functionality and ease of use of consumer electronics.» - (Firmaet KPMG for EU-kommisjonen) 20
Begrepsanalyse forts. - NOU 1999:26 - At sektorgrensene mellom kringkasting, tele og IT blir mer flytende - De deler konvergens opp i: - Tjenestekonvergens - Nettverkskonvergens - Terminalkonvergens - Markedskonvergens - Teknisk -> Funksjonell -> Kulturell mediekonvergens (Bo Steffensen) 21
22
23
Eierforhold - Nye maktstrukturer - Eksempel Schibsted - Hollywood har endret karakter 24
Distribusjon -De tradisjonelle forlagene er i knipe. - Stadig nye aktører - Telenor, Video-on-demand - Lava Læring, Regnesentralen, Telenor, NRK - Kan få samme innhold gjennom mange kanaler -Eksempel; NRK Interaktiv - Internasjonalisering. Globalisering (Nettverkssamfunnet, Castells) 25
Form og innhold - Innholdet mer preget av det multimediale - Det multi-(ikke) linjære - Hypertekst (Landow) - Linker 26
Eksempler -Greenaway og filmen - Nettavisen - CNN på nett - Sone A på TV - Elever/skoler lager hjemmesider - EduAction (virtuelle museer) - Dataspill - Filmweb, Mzoon 27
Lærebok/ressurser og IKT Teknologiutvikling påvirker alle ledd av lærebokas utvikling: Initiering Skriving Utvikling, struktur-design Produksjon Distribusjon Bruk Læringsutbytte Tilbakemelding, videreutvikling 28
Teknologiske endringer Utviklingen av håndholdt teknologi Distribusjonsmulighetene øker. Krever begrenset lagringsplass. Enklere å manipulere, endre. Bedre tilrettelagt for nettverksarbeid. Gir større variasjon. Gir større fleksibilitet for lærer og student. Gir tilgang til mer faglig relevant materiale. Gir større anledning til å arbeide multi-linjært. 29
Teknologiske endringer, forts. Kan illustrere og simulere faginnhold som tidligere var vanskelig å formidle. Økt vektlegging på visuell kommunikasjon Gir bedre anledning for prosessorientert skriving. Skaper større bevissthet om betydningen av visuelt materiale. Gir tilgang til aktuelle forskningsresultat raskere. Læreren kan bruke digitale læremidler for lettere å kunne samle inn, systematisere, oppdatere og presentere fagstoff. 30
Musikkindustrien Digital Service provider Physical products Digital proces Physical proces Physical actors Digital actors 31
5 generasjoner musikktjenester Dans på lokalet (Tjeneste - fys) Radio (Tjeneste im) Grammofon, LP, Kassett (Produkt fys) Digitale medier -CD (Prod fys/dig) Digitale nettverk (Tjeneste dig) Spillelister som produkt? Sjekk www.webjay.org Musikk som commoditytjeneste (40 øre pr låt) 32
33
Konsekvenser for musikkindustrien Utfordrer deres forestilling om hva selve produktet eller tjenesten er Utfordrer eksisterende tjenestemodeller Utfordrer eksisterende betalingsmodeller Utfordrer tradisjonelle distribusjonskanaler Utfordrer samspillet mellom aktørene i markedet Ufordrer spesielt de gamle aktørene 34
Er dette en bank eller en kommune? 35
Unges bruk av nye medier 36
Unges mediebruk - En kjøpesterk gruppe. - Flermediebruk. - Storforbrukere av mediebildet totalt. - Hva er det som fascinerer? - Fortellinger for unge. - En sosial funksjon. 37
Bruk - Tilgjengelighet og fleksibilitet -Multifunksjonell - Multimodalitet - Unge som lett veksler mellom ulike medier - Interaktivitet (Jens Jensen) - Brukerne kan innta ulike roller (brukere, produsenter, leverandører) 38
Mixed realities Mixed reality laboratory. http://www.mrl.nott.ac.uk/ (Nottingham) Uncle Roy All Around You, is where espionage movies become interactive; where the console game breaks onto the streets. It is a game that pitches online players around the world alongside players on the streets of a real city.blast Theory s latest interactive project has to be one of the most exhilarating theatrical experiences you ll encounter. You leave feeling contemplative, thrilled and ever so slightly paranoid. What more could you ask for from theatre? Metro, May 2003 Street players use handheld computers to search for Uncle Roy. They use the map and incoming messages to move through the streets to find a secret destination. Online players cruise through the virtual city, listen in to the street players and assist them to find the office. As you play, you are introduced to a new interactive landscape in which you are less passive than you think: would you put your trust in a stranger? Using the latest wireless technology, Uncle Roy All Around you overlays a virtual city onto the real city and allows communication and cooperation between the two. It uses this as a metaphor for the intimate, secret city that exists as traces within the mundane urban world. Over the course of the game, players are introduced to a new experience of the city. In reality it s a game (The Nokia game) 39
Er barn og unge en IT-generation? Nei: barn og unge lever i en konvergerende mediekultur: Barn og unge bruger mange medier, og de bruger dem ofte sammen Barn og unge lærer om mediene, mens de lærer via medierne Barn og unge overfører kunnskaber mellem medier og mellem sjangre Barn og unge lærer allerede nå om fremtidens mediekonvergens, hvor telefon og computer smelter sammen med trykte og audiovisuelle medier 40
Fritidens uformelle læring fører an Barns og unges konvergerende medielæring er mere differensiert i fritiden enn i skolen Barns og unges konvergerende medielæring er mere avansert i fritiden enn i skolen Computeren er ikke ett, men flere medier, som bruges til: ha det morsomt: f.eks. spill lære noe: f.eks. informationssøking kommunisere: f.eks. email, chat 41
Kjønnsforskjellene har størst betydning for bruk av nye medier Gutter bruker fire ganger så mye tid på computerspill som jenter Jenter bruker mest computer til å lære noe og til å kommunisere Jenter over 9-10 år prioriterer andre aktiviteter enn de som knyttes til computeren 42
Laveste sosialgruppe har mest avansert ITbruk i fritiden Barn fra laveste sosialgruppe er de mest aktive til selv å programmere og bruke regneark i fritiden Barn fra laveste sosialgruppe bruker hyppigst computeren til læring i fritiden Barn fra laveste sosialgruppe bruker mest tid på spill i fritiden 43
Mediebruk i skolen Medielæring er langt smalere i skolen enn i hjemmet Medielæring er mindre avansert i skolen enn i hjemmet IT brukes som middel til annen læring - især morsmål og matematikk Skolen utnytter ikke alle elevers ansatser til konvergerende medielæring 44
Second Information Technology in Education Study 1999 (SITES) Videregående skole: Elever per tilgjengelig datamaskin MEN vi er under gjennomsnittet når gjelder bruk av tilgjengelig utstyr! Bredbåndsutredningen 45
Sp11 Hvor mye tid bruker du vanligvis på IKT i skoletimene per uke? Posttest 17,1 54,4 17,9 6,4 4,1 Pretest 24,6 52,7 14,7 4,53,6 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Bruker ikke 0-2 timer 3-5 timer 6-10 timer Mer enn 10 timer 46
IKT-bruk Lekser/prosjektarb Scanning Læringsprogram Database Lage nettsider Spill, Internett Spill, CD-ROM/PC Chatte Laste ned musikk E-post m/bilder Gruppe-mail E-post m/pekere E-post m/vedlegg E-post Søk for info Surf for underholdning Presentasjon Grafikk Regning Skriving 0% 20% 40% 60% 80% 100% Daglig 2-5 ganger i uka 2-5 ganger i mnd Sjeldnere Aldri 47
IKT-bruk Scanning Læringsprogram Database Lage nettsider Spill Internett Spill CD-ROM/PC Chatte Laste ned musikk E-post m/bilder Gruppe-mail E-post m/pekere E-post m/vedlegg E-post Søk for info Surf for underholdning Presentasjon Grafikk Regning Skriving 0% 20% 40% 60% 80% 100% Daglig 2-5 ganger i uka 2-5 ganger i mnd Sjeldnere Aldri 48
49
% N E T W O R K F O R I T R E S E A R C H A N D C O M P E T E N C E I N E D U C A T I O N MEDIA-DØGNET 2000-2003, 8-24 ÅR % Brukt media i går MMI: Barn og ungdom 2003 50
Minutter MEDIA-DØGNET 2000-2003, 8-24 ÅR Minutter brukt av brukere i går MMI: Barn og ungdom 2003 51
% N E T W O R K F O R I T R E S E A R C H A N D C O M P E T E N C E I N E D U C A T I O N MEDIA-DØGNET 2003, 8-24 ÅR % Brukt media i går MMI: Barn og ungdom 2003 52
MOBILBRUK 72% (69%)brukte mobiltelefon i går, en økning på 10% fra 2001 Base: 8-24 år SMS - man sender 7 (7) SMS i snitt pr. dag SMS - man bruker 20 minutter i gj.snitt pr.dag på å sende SMS Snakke - man snakker i ca. 16 (17) min. pr. dag Spill - man spiller spill i ca. 4 (5) min. pr. dag Tallene i parentes er fra 2002 MMI: Barn og ungdom 2003 53
Bruksmåter blant unge Jobbe med tekster på nye måter. Multimediemaskiner. Lyd/musikk, bilde og skrift. Informasjonstilgang. Uendelige muligheter? Spill og simuleringer. Kommunikasjon. Nye relasjonsformer. Identitetsdanningens nye rom. Chatting Det sentrale spørsmål: Hvordan håndterer barn, unge og voksne å leve i informasjonssamfunnet? Brukere og mottakere. 54
Utledninger 55
Pedagogiske konsekvenser -Tverrfaglighet og prosjektarbeid - Utvikling av læringsresursser - Brukerkompetanse - Digital divide? E-borger. Inkludering - Eksludering 56
Egen kunnskapsproduksjon Røyse, Internett som lærebok i engelsk Godøy, Fra KRL-web til Tema-web (www.temaweb.net) 57
Online ressurser Viten.no (naturfag) Kharon 4a (bioteknologi, www.kharon4a.com) Matematikk.org 58
Matte.org 59
Noen implikasjoner Læreren trenger ikke hele tiden være fysisk tilstede. Veilederfunksjonen kan utnyttes bedre. Nærmere samarbeid mellom lærer og student. Differensiering. Studenten får oppfølging tilpasset egne behov. Nettbaserte diskusjonsgrupper og oppgaveløsning. Legge mer opp til problemløsning og oppdagende læring. 60
Noen implikasjoner, forts. Interaktivitet på ulike plan. Collaboratories, virtuelle laboratorier. Deler av innholdet skapes underveis. Økt motivasjon og læring hos studentene. Den enkelte blir vurdert mer ut fra prosessen enn produktet. Mer innholdsrike læringsmiljø. 61
Prosjektarbeid i Historie Vk1 Fire blandede grupper som lagde hvert sitt multimediaprodukt Læreren som ressurs Læreboka CD-ROM (film, kart, bilder, skrift) Kvalitetssikrede web-adresser fra læreren Fritt søk på web Tilgang til database ved UiO om fornminner Telefon og faks Videokonferanse med professor ved UiO Skolebibliotek 62
Prosjektarbeid i Historie Vk1 Erfaringer: Kjedelig å bruke CD-ROM I lengden Fant mye relevant på de sidene læreren selv hadde funnet frem til Databasen ved UiO var spennende fordi kunnskapen ble relatert til deres eget nærområde. Bruken av skolebiblioteket økte og bibliotekaren ble en samarbeidspartner for læreren Videokonferansen var mest spennende for både elever og lærer Kunnskapsproduksjonen knyttet til multimediaproduktet og presentasjon for de andre var viktig. Ingen markante forskjeller mellom jenter og gutter Helheten i læringsmiljøet var det viktigste 63
Min drøm prosjekt Ungdomsskole Første fase: Elevene skriver sine drømmer og sender de på mail til elever i andre land Andre fase: Kan man realisere drømmer? En gruppe på 8 elever knytter seg til Antarktis -prosjektet (www.yourexpedition.com) Tredje fase: Prosjektforløp 64
Antarktis -prosjektet Liv Arnesen besøkte skolen før ekspedisjonen Kunnskapsproduksjonen bestod i å lage en egen web-side for prosjektet Ved hjelp av telefonkontakt og e-mail fulgte elevene de to kvinnene hele veien. Intervjuene på telefon ble tatt opp, redigert og lagt ut på web-siden. Elevene søkte på nettet etter mer informasjon om Antarktis, og mailet med forskningsstasjoner i området. Prosjektsamarbeid med en skole i USA Prosjektet hadde sin egen web-side med info. Dagbladet hadde rettigheter på mye info. 65
Antarktis -prosjektet Erfaringer: Integrert kunnskap (språk, matte, skriveprosess) Virkeligheten kommer inn i skolestua Elevene må vise hva de har lært overfor presse, og andre. Ble mer konsentrerte om faglige forhold Økt motivasjon Min drøm må man jobbe for å få realisert 66
EduAction Telenor FoU. To ungdomsskoler Retter seg mot problemløsning og samarbeidslæring over nett. Inspirasjon fra dataspill. 3D multimedia applikasjon. Lyd, avatarer Elever samarbeider i en virtuell verden og foretar simuleringer Corpus callosum, (//amt.fou.telenor.no/eduaction/video.html) Oppdrag Dronning Mauds land (http://www.telenor.no/fou/program/nomadiske/eduaction) 67
EduAction Erfaringer: Bringer inn helt nye dimensjoner for læring, om simuleringer og samarbeid. Spennende utfordringer for elever og lærere. Ønsker nå å forbedre og videreutvikle rettet mot et bestemt fagområde. Kan brukes i kombinasjon med andre læringsaktiviteter. 68
Om å bryte vanetenkning Det var i middelalderen en mann i Paris som ville vite hvor mange tenner et esel har. Han hadde hørt at det i Athen fantes en bok der man kunne finne svar på dette spørsmålet. Så fikk han tak i et esel og red på det fra Paris til Athen. Og tilbake også, for det jeg vet. (Fra Mosse Jørgensen) 69
Digital kompetanse - Digitale skiller 70
Visjoner Visjon: å skape en bedre kultur for læring Visjon: digital kompetanse for alle 71
Def. Digital kompetanse/literacy Digital kompetanse : Fra 4 basisferdighet til digital dannelse, ITU juni 2003: http://www.odin.dep.no/archive/ufdvedlegg/01/04/pnota042.pdf I rapporten Digital Transformation. A Framework for ICT Literacy defineres begrepet ICT literacy slik: ICT literacy is using digital technology, communications tools, and/or networks to access, manage, integrate, evaluate, and create information in order to function in a knowledge society. The panels s definition reflects the notion of ICT literacy as a continuum, which allows the measurement of various aspects of literacy, from daily life skills to the transformative benefits of ICT proficiency. (http://www.ets.org/research/ictliteracy/ictreport.pdf) Digitale skiller? 72
Digital kompetanse Jfr. Kathleen Tyner; Literacy in a digital world Dimensjon 1 Ferdigheter i bruk av IKT Dimensjon 2 IKT brukt i ulike fagområder Dimensjon 3 Læringsstrategier. Meta-kognitive evner. Dimensjon 4 Kulturell kompetanse, digital dannelse 73
Kultursterke - Kultursvake Den integrerende mediekultur stiller langt større krav til, hvad man kan kalde tolknings-kompetencerne hos børn og unge. Det indebærer, at de, som kommer til at mangle disse kompetæncer, bliver endnu vanskeligere stillet både socialt og kulturelt. (Drotner 1995:37) Drotner betegner de kultursterke barn og unge på denne måten: De bruger kultur, andre har skabt, og de skaber selv kultur De udfolder sig kulturelt både i offentlige og private rum De anvender en stor del af fritidenskulterens mediepalet De forholder seg aktivt til uddannelsessystemets dannelseskultur De kender en bred vifte af æstetiske udtryksformer, herunder genrer De kan omsætte deres kundskaber i handling både for sig selv og sammen med andre. (Drotner 1995:38) 74
Kultursterke - Kultursvake når det gjelder tilgang på læremidler som for eksempel leksikon og PC med Internett-tilknytning er det stor forskjell på norske barn og minoritetsspråklige barn. Mens bare ti prosent av de norske hjemmene mangler både pc med Internett-tilknytning og leksikon, gjelder dette over halvparten av de minoritets-etniske hjemmene. Siden barnetallet dessuten er høyere i de ikke-vestlige familiene, blir de etniske forskjellene regnet i prosent av barna som har tilgang til slike læremidler hjemme enda større. (Fyhn 2000:48-49) 75
Fremtid 76
Visioner for fremtidens medielæring Ta utgangspunkt i den konvergerende mediekultur Ta utgangspunkt i alle elevers medielæring fra fritiden og gør dem til felles læreprocesser Trekk alle medier inn i skolen Gjør medier til mål for læring: hvordan fungerer medierne, hvordan bruker vi dem, slik at vi kan handle som borgere i et demokratisk samfunn 77
Medier er avgjørende for fremtidens dannelse Fremtidens dannelse består i å kunne håndtere kompleksitet (dilemmaer, motsetninger, ambivalenser) og handle i forhold til denne kompleksitet Fremtidens dannelse blir ikke bare bestemte kunnskaber og verdier, men bestemte handlemåter i forhold til kunnskaper og verdier 78
79