Eksamen ERN 3120, del 2

Eksamen ERN 3120, del 2 Onsdag den 1. juni 2011, kl 0900 1300 -Oppgavesettet er på syv (7) sider og består av fire (4) oppgaver som hver teller like mye. -Tre (3) av fire (4) oppgaver må være bestått for å bestå eksamen. - Med oppgavesettet følger tre (3) vedlegg som hører til oppgave 4. -Begynn hver oppgavebesvarelse på nytt ark. Skriv tydelig. -Hjelpemidler tillatt: kalkulator. Oppgave 1 Mette er 20 år og er på landslaget i terrengsykling. Mette veier 58 kg og er 1,75 meter høy. Mettes treningsbelastning ligger på 20-25 timer per uke. Hun trener vanligvis to økter daglig, en om morgenen og en på ettermiddagen. Treningen hennes er fordelt på ca 80% utholdenhetstrening og ca 20% styrke- og tempotrening. Mette vet at det er viktig å spise riktig når hun trener så mye, men er usikker på om kostholdet hennes er godt nok. Hun har derfor tatt kontakt med deg, og ønsker veiledning til hvordan hun kan optimalisere kostholdet sitt. Som ledd i veiledningen av Mette har du bedt henne om å registrere det hun spiser og drikker i fire dager. Beregning av dette viste at hun hadde et energiinntak på 8100 kj i gjennomsnitt pr dag. Hennes gjennomsnittlige inntak av energigivende næringsstoffer var 243 gram karbohydrat, 89 gram protein og 60 gram fett pr dag. Energifordelingen i kosten hennes var 54 E% fra karbohydrat, 19 E% fra protein og 27 E% fra fett. Mette bruker ikke kosttilskudd regelmessig, men tar tran daglig. Inntaket av vitaminer og mineralstoffer lå innenfor anbefalingene for mikronæringsstoffer når tran ble inkludert i beregningen. Under ser du et typisk eksempel på hva Mette spiser og drikker på en vanlig dag med to treningsøkter (en dag fra kostregistreringen). Frokost (8.00) Før 2. treningsøkt 1 porsjon müsli (75 g) med 2,5 dl lettmelk 1 grovt rundstykke med margarin, ost og skinke 1 glass (1,5 dl) appelsinjuice 1 glass vann litt vann (til trankapsler) Trening (16.00-18.00) Trening (9.00-11.00) Rolig langkjøring (~ 70% av VO 2maks ) Intervalltrening på sykkel (hard trening) 1 liter vann

1 liter sportsdrikk (4% karbohydratløsning) Middag (19.00) Lunsj (12.00-12.30) 1 stekt kyllingfilet (90 g) 1 liten porsjon lasagne (200 g) + 1 skive grovt brød med margarin 1,5 ovnsstekte poteter 1 porsjon blandet salat (2 dl) med dressing 1 porsjon (150 g) brokkoli 1 fruktyoghurt 0,1% fett (125 g) 3 dl Farris 2 glass vann 1 eple 1 liten (30 g) sjokolade 1) Diskuter på bakgrunn av informasjonen gitt over om Mette møter de anbefalingene som gjelder for de energigivende næringsstoffene. 2) Hvilke råd vil du gi Mette for at hun skal optimalisere kostholdet sitt i forhold til prestasjon og restitusjon. Vær konkret og beskriv kort hvorfor dette kan være hensiktsmessig. Mettes vekt er nå 58 kg. Hun veide vesentlig mer under fjorårets sesong, og bestemte seg for å bli lettere til denne sesongen. Hun slanket seg hele vinteren, og gikk ned 8 kg på tre måneder. Mette sier at vekten hennes er stabil nå på 58 kg, en vekt som hun selv er veldig fornøyd med. Hun har imidlertid ikke menstruert siden hun begynte å slanke seg, dvs at det er syv måneder siden hennes siste menstruasjon. Mette har hørt at menstruasjonsforstyrrelser forekommer blant kvinnelige idrettsutøvere, og lurer på om det kan være uheldig for helsen hennes. 3) Forklar hvilke konsekvenser menstruasjonsforstyrrelser kan få for kvinnelige idrettsutøvere. 4) Hvilke faktorer ved kostholdet er spesielt viktige for kvinnelige utøvere med menstruasjonsforstyrrelser? Beskriv disse faktorene kort og i relasjon til Mettes situasjon 5) Hva vil du råde Mette til å gjøre når du får vite at hun ikke har hatt menstruasjon på syv måneder?

Oppgave 2 Student Mona J, 26 år, vekt: 56,5 kg m/lett tøy og høyde 171 cm, er henvist ernæringsfysiolog for utredning. Pasienten plages på vanlig kost av magesmerter, oppblåsthet, kvalme, diaré, tarmgass og asteni (uttalt form for slitenhet og trøtthet). Symptomene startet første året på videregående og ble verre med årene. Hun erfarte at hun ble bedre av å fjerne enkelte matvarer fra måltidene, f eks melk, brød og kaker. De siste to år har hun spist gluten- og laktosefritt og opplever betydelig bedring. Hun er utredet hos fastlegen og hos gastroenterolog ved lokalsykehuset. Blodprøvene er normale. Fastlegen antyder at hun kan ha irritabel tarm og har foreskrevet Vi-siblin (romoppfyllende middel som inneholder gel-dannende fiber). Pasienten er ikke blitt kvitt symptomene på denne behandlingen og har bedt om second opinion. Hun ønsker en diagnose og en behandling som virker. Henvisningen fra gastroenterologen lyder: Tidligere oppfattet som irritabel tarm. Normale blodprøver, negativ cøliakiserologi, HLA- DQ2/8 negativ. Inflammatorisk tarm anses som utelukket. Total IgE og matvarepanel er normal. Laktasegentest viser at hun sannsynligvis har bevart laktaseaktivitet. Pasienten henvises for utredning av mulige matreaksjoner, jmf journalnotat. Vennligst vurdér også om pasienten passer for en dobbeltblindet provokasjon på hvete. a) Hvilke allergene matvarer er de vanligste årsaker til matreaksjoner hos voksne? b) Nevn minst to eksempler på andre symptomutløsende stoffer i matvarer som ikke er allergener. c) Hvordan vil du legge opp kostutredningen av denne pasienten for å få fram de opplysningene du trenger? Begrunn dine valg. d) Nevn ulike typer matvareprovokasjoner. Beskriv kort indikasjonen for hovedtypene og hvordan de utføres. e) Symptomanamnesen viser at Mona får plager 6-8 timer etter måltider når hun spiser vanlig mat (særlig brødmåltider). Hvilke(n) type(r) provokasjon, eventuelt hvilke råd vil du foreslå for denne pasienten? Begrunn ditt valg/dine valg. f) Hvorfor er det viktig for pasienten å få en diagnose?

Oppgave 3 Mann, 32 år, bilmekaniker BMI:24, stabil vekt Blodig diaré siste 5 mnd Fe-Cal test:350 mg/kg Får påvist Ulcerøs colitt i store deler av colon Blir satt på høydose Prednisolonkur i noen uker Bruker ingen vitamintilskudd, men har et regelmessig inntak av ukjent type proteinpulver. Trener styrke på helsestudio 3 ganger per uke Har nylig sluttet å røyke Pasienten har følgende labverdier: Hb 12,2 g/dl, jern 7 µmol/l, albumin 45 g/l, CRP 5 mg/l Du er klinisk ernæringsfysiolog på gastroavdelingen og pasienten blir henvist til deg. Data fra kostanamnese: Frokost: 2 kopper svart kaffe + 1 glass eplejuice Lunsj: 2 pizzastykker, kebab, McDonalds av og til, baguette m/ost og skinke. Drikker 1/2 l lettmelk eller Cola zero. Middag: Retter som røkt kjøttpølse, koteletter, hamburger, biff, noe fiskepinner. Tilbehør ris eller pommes frites. Grønnsaker av og til Drikker ca. 1,5 L Cola zero daglig Spiser sjelden frukt Søtsaker og snacks stort sett i helgen Alkohol stort sett hver helg. a) Beskriv og vurder pasientens totale situasjon inklusiv trening, ernæringsstatus, kostholdet og gi råd til generelle forbedringer. b) Hvilke konkrete kostråd vil du gi pasienten? c) Har pasienten behov for ekstra vitamin- eller mineraltilskudd? Du treffer pasienten igjen på sykehuset etter 6 mnd. Han opplever ytterligere forverring av sykdommen. I denne perioden har det blitt forsøkt diverse ulike medikamenter, men pasienten opplever kraftige bivirkninger. Legen anbefaler fjerning av tykktarmen og det gjennomføres en colectomi med anleggelse av ileostomi. Ileocoecalklaffen fjernes også. Du blir tilkalt til kirurgisk post 5 dager etter kirurgi. Pasienten har så vidt startet et matinntak per os. d) Hvilke kostråd vil du gi pasienten nå?

Du treffer pasienten på etterkontroll på poliklinikken, ca.7 uker etter operasjonen. Pasienten har fortsatt store tømninger i stomiposen og må tømme denne mange ganger i døgnet. e) Hvilke råd kan du bidra med for å hjelpe pasienten i denne situasjonen? Det går nedover med ernæringsstatusen. Pasienten har nå begynt å tape vekt. f) Hva kan gjøres for å snu situasjonen? Pasienten får tilbud om å få tilbakelagt tarmen. Kirurgene lager en anastomose mellom ileum og endetarm. I denne sammenhengen anlegges det et bekkenreservoir. g) Hva er hensikten med dette og hvilke fordeler har dette for pasienten? h) Hva er den mest vanlige komplikasjonen/plagen ved dette? 3 år etter anleggelse av bekkenreservoiret opplever pasienten akutt innsettende magesmerter, kvalme og oppkast. i) Hva har hendt og hva er den mest hyppige årsaken til dette?

Oppgave 4 Utdrag av legejournal: Pasient Beritsen, Berit 071149 12345 12.05.11 Innkomstjournal Kreftsenteret Innleggende lege: Dr. Olavsen Innleggelsesårsak: Lite væske og mat inntak den siste tiden. Diagnose: Cancer ventriculi (kreft i magesekken). Aktuelt: Pasienten ble operert med total gastrektomi 27.01.11 for cancer ventriculi. Hun har nettopp gjennomført fem ukers poliklinisk post-operativ strålebehandling for cancer ventriculi og er nå ferdig behandlet for sin kreftsykdom. Litt av den nederste del av spiserøret inngikk i strålebehandlingen. Pasienten har nokså uttalte svelgvansker som bivirkning av strålebehandlingen og har spist og drukket dårlig under strålebehandlingen. Hun får bare i seg flytende kost p.g.a. sårhet nederst i spiserør og en følelse av at fast føde stopper opp nederst i spiserøret. I tillegg virker hun svært nedstemt, sliten og slapp. Pasienten innlegges for væskebehandling og eventuell ernæringsbehandling. Familie/sosialt: Pasienten er gift og har tre voksne barn som bor i nærheten. Hun er uføretrygdet. Tidligere sykdommer: u.a. Status presens 12.05.11: Vekt: 44 kg Vekt rett før operasjon: 54 kg Høyde: 1,63 m Utdrag av sykepleierrapport 13.05.11 Ernæring: Hun har spist yoghurt til frokost og rett-i-koppen suppe til middag og kvelds. I tillegg har hun drukket 1 glass lettmelk, 2 glass saft og 1 kopp kaffe med 2 suketter. a) Hvilke faktorer kan påvirke matinntaket hos pasienter på sykehus og hvilke faktorer tror du påvirker denne pasientens matinntak? b) Vurder pasientens ernæringsstatus.

c) Hvilke kostråd vil du gi pasienten? En uke etter at pasienten har fått kostveiledning er vekten ytterligere redusert og vekten er nå 42 kg. Det blir bestemt at pasienten skal ernæres enteralt (sondeernæring). d) Hvilke tilførselsveier kan generelt brukes for enteral ernæring? Pasienten har fått en ernæringssonde som går gjennom nesen og ned i tynntarm (naso-jejunal sonde). Det er sykepleiers ansvar å administrere sondeernæringen og ditt ansvar som klinisk ernæringsfysiolog å lage et sondeernæringsregime som sykepleier kan følge. e) Hva er estimert energi- og væskebehov (se vedlegg)? f) Hvilken av de to sondeløsninger Nutrison og Nutrison energy vil du velge for denne pasient (begrunn svaret)?, se vedlegg. g) Skal den enterale ernæring gies kontinuerlig eller som måltider/bolus når man starter opp med enteral ernæring til denne pasient (begrunn svaret)?