Fra: Kari Hansen-Yttervik <karihansenyttervik@gmail.com> Sendt: 9. juni 2017 18:20 Til: Postmottak NSM Emne: Klage på avslag av innsynskrav etter offentlighetsloven Klage på avslag av innsynskrav etter offentlighetsloven Den 7. juni sendte jeg følgende forespørsel om innsyn til Nasjonal Sikkerhetsmyndighet (NSM): «I medhold av offentlighetsloven ber jeg om: - Alle avtaler NSM og NorCert har med andre redaksjoner og mediehus enn NRK om VDI-sensorer. - All korrespondanse NSM og NorCert har hatt med andre redaksjoner og mediehus enn NRK om VDI-sensorer. - Alle avtaler NSM og NorCert har med andre redaksjoner og mediehus enn NRK om sikkerhetstiltak som kan muliggjøre overvåking av journalisters kilder. - All korrespondanse NSM og NorCert har hatt med andre redaksjoner og mediehus enn NRK om sikkerhetstiltak som kan muliggjøre overvåking av journalisters kilder. Kravet skal «skal avgjerast utan ugrunna opphald», jf. offl. 29.» Den 9. juni fikk jeg følgende avslag av NSM med referanse A03 S:17/02455 hos NSM: «Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) viser til din innsynsbegjæring datert 7. juni 2017. I begjæringen ber du om innsyn i følgende saker: a) Alle avtaler NSM og NorCERT har med andre redaksjoner og mediehus enn NRK om VDI-sensorer. b) All korrespondanse NSM og NorCERT har hatt med andre redaksjoner og mediehus enn NRK om VDI-sensorer. c) Alle avtaler NSM og NorCERT har med andre redaksjoner og mediehus enn NRK om sikkerhetstiltak som kan muliggjøre overvåking av journalisters kilder. d) All korrespondanse NSM og NorCERT har hatt med andre redaksjoner og mediehus enn NRK om sikkerhetstiltak som kan muliggjøre overvåking av journalisters kilder. 1 Vedtak 1.1 NSMs vedtak for begjæringens punkt a): Vi viser til ditt innsynskrav etter offentlighetsloven. Du har bedt om innsyn i alle avtaler NSM og NorCERT har med andre redaksjoner og mediehus enn NRK om VDI-sensorer.
Da opplysningene du etterspør vil samlet sett avsløre vår deteksjonskapasitet- og teknologi avslår NSM innsynskravet jfr. offentlighetslova 21. Jfr. offentlighetslova 11 skal NSM vurdere å gi helt eller delvis innsyn der det er gjort unntak for innsyn. Det vises til offentlighetslova 12 punkt c der det kommer frem at NSM kan gjøre unntak fra innsyn for resten av dokumentet når de unntatte opplysningene utgjør den vesentligste delen av dokumentet. 1.2 NSMs vedtak for begjæringens punkt b): Vi viser til ditt innsynskrav etter offentlighetsloven. Du har bedt om innsyn i all korrespondanse NSM og NorCERT har hatt med andre redaksjoner og mediehus enn NRK om VDI-sensorer. Da opplysningene du etterspør vil samlet sett avsløre vår deteksjonskapasitet- og teknologi avslår NSM innsynskravet jfr. offentlighetslova 21. Jfr. offentlighetslova 11 skal NSM vurdere å gi helt eller delvis innsyn der det er gjort unntak for innsyn. Det vises til offentlighetslova 12 punkt c der det kommer frem at NSM kan gjøre unntak fra innsyn for resten av dokumentet når de unntatte opplysningene utgjør den vesentligste delen av dokumentet. 1.3 NSMs vedtak for begjæringens punkt c): Vi viser til ditt innsynskrav etter offentlighetsloven. Du har bedt om innsyn i alle avtaler NSM og NorCERT har med andre redaksjoner og mediehus enn NRK om sikkerhetstiltak som kan muliggjøre overvåking av journalisters kilder. Da opplysningene du etterspør vil samlet sett avsløre vår deteksjonskapasitet- og teknologi avslår NSM innsynskravet jfr. offentlighetslova 21. 1.4 NSMs vedtak for begjæringens punkt d): Vi viser til ditt innsynskrav etter offentlighetsloven. Du har bedt om innsyn i all korrespondanse NSM og NorCERT har hatt med andre redaksjoner og mediehus enn NRK om sikkerhetstiltak som kan muliggjøre overvåking av journalisters kilder. Da opplysningene du etterspør vil samlet sett avsløre vår deteksjonskapasitet- og teknologi avslår NSM innsynskravet jfr. offentlighetslova 21. Den som har fått avslag kan innen tre uker fra avslaget ble mottatt, kreve en nærmere begrunnelse for avslaget der hovedhensynene har vært avgjørende for avslaget, skal nevnes.» Offl. 32, 3. ledd foreskriver: «Klaga skal førebuast og avgjerast utan ugrunna opphald. Elles gjeld reglane i forvaltningsloven kapittel VI så langt dei passar». Forvaltningslovens 33, 2. ledd, foreskriver: «Underinstansen skal foreta de undersøkelser klagen gir grunn til. Den kan oppheve eller endre vedtaket dersom den finner klagen begrunnet.» I sin informasjon om klageadgang viser NSM til at klager kan «kreve en nærmere begrunnelse for avslaget» - imidlertid opplyser de ikke om at de selv også kan oppheve og endre vedtaket helt eller delvis ved gjennomgangen som foretas før oversendelse til klageinstans. Dersom dette er en indikasjon på at man allerede
har bestemt seg, fremstår dette som uheldig - særlig i lys av den ferske kritikken mot forvaltningens manglende etterlevelse av offentlighetsloven både fra Riksrevisjonen og Offentlighetsutvalget. Jeg vil påklage avslagene. Dokumentene er unntatt etter 21 og 12 punkt c, og NSM viser også til at «opplysningene du etterspør vil samlet sett avsløre vår deteksjonskapasitet- og teknologi». Jeg mener fortsatt at NSM ikke kan gi noe slikt generelt avslag, men at jeg har krav på individuelle vurderinger for alle opplysninger i alle aktuelle dokumenter, jf. offl. 31, 1. ledd. Avslagene er begrunnet med nasjonale forsvars- og trygghetsinteresser: «Det kan gjerast unntak frå innsyn for opplysningar når det er påkravd av nasjonale tryggingsomsyn eller forsvaret av landet.» Begrepet «påkrevd» tyder på at det skal mye til før opplysninger kan unntas. Videre følger det av begrepsbruken «opplysninger» (ikke «dokumenter») at man som utgangspunkt ikke kan unnta hele dokumenter med henvisning til denne bestemmelsen. Dersom hele dokumentet er unntatt, ber jeg om at man foretar en sladding av de opplysningene man evt mener skal unntas fra offentlighet. Jeg stiller også spørsmål ved om det er grunnlag for å unnta de aktuelle opplysningene. Justisdepartementet skriver blant annet følgende i sin utdyping av paragrafen i Rettleiar til offentleglova s. 136-137: «Offentleglova 21 gir høve til å gjere unntak frå innsyn for opplysningar når dette er påkravd av nasjonale tryggingsomsyn eller forsvaret av landet. I offentlegheitslova 1970 fanst eit tilsvarande unntak. Unntakshøvet er innsnevra i den nye lova ved at unntakseininga er opplysningar, ikkje heile dokument. At unntak må vere påkravd inneber at det må vere ein verkeleg fare for at innsyn kan medføre skadeverknader av eit visst omfang på tryggleiken til nasjonen eller forsvaret av landet. Fjerntliggjande og små farar for skadeverknader er ikkje tilstrekkeleg. Dersom det er svært sannsynleg at skadeverknader vil oppstå ved offentleggjering, krevst det ikkje at skadeverknadene må vere like store som i situasjonar der det er lite sannsynleg at skadeverknader vil oppstå.» Videre vil jeg minne om formålsparagrafen i offentleglova og krav om merinnsyn i 11 som sier at innsyn bør gis dersom hensynet til offentleg innsyn veier tyngre enn behovet for unntak. Dette, sammen med de strenge kravene for unntak denne bestemmelsen stiller («påkrevd») tilsier en meget høy terskel for å unnta opplysninger. Det er vanskelig å se at det finnes grunnlag for å unnta all korrespondanse og alle avtaler, all den tid mye av det som gjelder bruken av slik teknologi hos NRK allerede er kjent gjennom media tilsynelatende uten at det har medført noen «verkeleg fare for at
innsyn kan medføre skadeverknader av eit visst omfang på tryggleiken til nasjonen eller forsvaret av landet». Dersom det er slik at NSM har infrastruktur som muliggjør overvåkning av journalisters kilder plassert i andre mediehus eller redaksjoner, er det neppe sannsynlig at tilsvarende medieoppmerksomhet som den NRK har vært gjenstand for i Klassekampen og på NRK Ytring, der representant for Norsk Journalistlag sin klubb Sidsel Avlund har kritisert teknologien, vil rammes av 21, dersom opplysningene NSM besitter eksempelvis skulle vise at noe liknende foregår i et liknende omfang i andre redaksjoner. Det er dessuten svært stor grunn til merinnsyn, dersom det er slik at NSM har infrastruktur som muliggjør overvåkning av flere redaksjoner enn NRK. I saken som gjelder NRK har det særlig vært fokus på at bruken av VDI-sensorer kan medføre problemer i forhold til kildevernet i redaksjonen. Kildevernet er en grunnleggende demokratisk mekanisme; det er viktig at norske journalister har anledning til å eksempelvis kunne kommunisere med personer i det islamistiske miljøet eller andre som kan være i NSM eller PST sitt søkelys. Dersom redaksjonens infrastruktur muliggjør overvåkning fra myndighetenes side, vil tilliten som er nødvendig for at kilder skal kunne føle seg trygge når de henvender seg til mediene i praksis ikke være tilstede. Det betyr at det vil være en reell risiko for at kilder som kan belyse viktige tema knyttet nettopp til nasjonal sikkerhet ikke våger å kontakte redaksjonen (eksempelvis varslere i NSM og PST) noe som paradoksalt nok kan ha en negativ virkning på nasjonal sikkerhet men også at andre som kanskje ikke har noen reell grunn til å frykte overvåkningspotensialet i slik infrastruktur, men som allikevel sitter med en tilstrekkelig grad av opplevd frykt, ikke våger å kontakte norske journalister. I denne sammenheng er det naturlig å sitere høyesterettsdommen i Imitiaz-Rolfsensaken fra 2015, som et eksempel på kilder man vil kunne gå glipp av: «As filmprosjekt er å belyse hvorfor norske borgere lar seg verve som fremmedkrigere i Syria og til ISIL. Miljøet som dette gjelder, er lukket, og hans tilgang til kildene er basert på tillit. Dette forutsetter et effektivt kildevern... Det er videre av betydning at kilder utsetter seg for særlig fare hvis de ikke har fullstendig trygghet for anonymitet når de forteller om terror, rekruttering av fremmedkrigere og enkeltpersoners voldelige virksomhet. Dette tilsier en særlig høy terskel for å gjøre unntak fra kildevernet.» Dommen viser til straffeprosessloven 125: «Redaktøren av et trykt skrift kan nekte å svare på spørsmål om hvem som er forfatter til en artikkel eller melding i skriftet eller kilde for opplysninger i det. Det samme gjelder spørsmål om hvem som er kilde for andre opplysninger som er betrodd redaktøren til bruk i hans virksomhet... Bestemmelsene i paragrafen her gjelder tilsvarende for kringkastingssjef og for medarbeidere i kringkasting eller annen medievirksomhet som i hovedtrekk har samme formål som aviser og kringkasting.»
Dersom VDI-utstyret muliggjør overvåkning av redaksjonens medarbeidere og deres epostkorrespondanse med kilder, mister medarbeiderne muligheten til å i det hele tatt foreta valget straffeprosesslovens 125 gir dem. Sett fra et slikt ståsted, er bruk av utstyret åpenbart lovstridig. Viser også til EMK art. 10: «Enhver har rett til ytringsfrihet. Denne rett skal omfatte frihet til å ha meninger og til å motta og meddele opplysninger og ideer uten inngrep av offentlig myndighet og uten hensyn til grenser.» I Rolfsen-saken omtales beslagspraksisen som en «svært betenkelig og en ny praksis fra politiet; det har en "chilling effect" for journalisters tilgang til informasjon, og har preg av forhåndssensur». Som redegjort for over, kan praksisen med VDI-utstyr i redaksjonen også ha en tilsvarende "chilling effect". Offentleglova 12 c, som NSM også har benyttet i sitt avslag, gjelder unntak for resten av dokumentet der de unntatte opplysningene «utgjer den vesentlegaste delen av dokumentet». Unntaksbestemmelsen som avslaget er hjemlet i er knyttet til opplysninger, ikke hele dokument. Dette er ment å skulle være en endring i lovverket innført med offentleglova av 2009, til forskjell fra offentlighetsloven av 1970. Jeg vil i den forbindelse vise til Rettleiar til offentleglova s. 69 under punkt 5.2: «Ved praktiseringa av 12 er det viktig å vere merksam på at reglane i den nye lova som knytter unntakshøvet til opplysningar, er innførde for å oppnå auka innsyn, og at det klare utgangspunktet er at resten av dokumentet skal vere offentleg. Offentleglova 12 må ikkje praktiserast slik at dette utgangspunktet blir undergrave. Jeg vil deretter vise til at offentleglova 12 bokstav c kun gir adgang til å gjøre unntak for hele dokumentet dersom de opplysninger som blir unntatt «utgjer den vesentlegaste delen av dokumentet». Om dette sier Rettleiar til offentleglova s. 70, punkt 5.2: «Ein kan her både leggje vekt på omfanget av opplysningane det blir gjort unntak for, og på kor sentrale desse opplysningane er.» Dette må forstås slik at de opplysningene som er unntatt for det første må være adgang til å unnta for offentliget, for det andre må omfanget av disse opplysningene utgjøre den største delen av dokumentet og for det tredje må det skje en vurdering av hvor sentrale de utelatte opplysningene er sett opp mot helheten i dokumentet. Jeg minner igjen om at det bare kan gjøres unntak der det er et reelt behov for unntak som veier tyngre enn det generelle hensynet til offentlig innsyn. Dette er et grunnleggende prinsipp som både følger av den nevnte plikten til å utøve «meirinnsyn» ( 11) og som Stortinget vektla i sin behandling av offentleglova i Innst. O. nr. 41 (2005-2006) punkt 2.4.2:
«Flertallet legger til grunn at lovgivers intensjon var og fortsatt er, at man på tross av mulig hjemmel til å nekte innsyn likevel skulle vurdere å gi innsyn dersom det ikke ville være betenkelig. Flertallet legger til grunn at forvaltningen har en plikt til å vurdere meroffentlighet. Det må i denne sammenheng tas hensyn til lovgivers intensjon om åpenhet som hovedregel. Flertallet mener at forvaltningen må ha vurdert om det foreligger en mulig skadefølge hvis den likevel ikke finner at meroffentlighet kan forsvares. Terskelen for å nekte innsyn bør etter flertallets oppfatning være høy. Flertallet registrerer at meroffentlighetsregelen i gjeldende lov foreslås videreført. Flertallet er tilfreds med at meroffentlighetsregelen foreslås styrket ved at det blir presisert i loven at forvaltningen ved meroffentlighetsvurderingen skal foreta en avveining av hensynene som taler for og imot offentlighet, samtidig som forvaltningen oppfordres til å gi innsyn dersom hensynene som taler for offentlighet veier tyngst. Etter flertallets syn er det meget viktig at meroffentlighet alltid blir vurdert, og at det selv om det er adgang til å gjøre unntak likevel gis innsyn i tilfeller der det ikke er et reelt og saklig behov for å nekte innsyn. De foreslåtte presiseringer vil etter flertallets syn ivareta at loven praktiseres i samsvar med disse retningslinjene.» Jeg tillater meg også å minne om at den nye offentleglova har et klart mål om mer åpenhet rundt forvaltningens saksdokumenter. Dette følger direkte av lovens formålsparagraf, 1, og er uttalt både i lovens forarbeider og i Justisdepartementets veileder, punkt 1: «Det mest sentrale føremålet med den nye lova er å styrke retten til innsyn i saksdokument i forvaltninga. Den nye offentleglova utvidar på fleire område retten til innsyn samanlikna med offentlegheitslova 1970 ved at lova omfattar fleire verksemder, og inneber ei utviding av kva slag informasjon det kan krevjast innsyn i. Vidare er høvet til å gjere unntak frå innsyn innsnevra. Dessutan blir har den som krev innsyn fått sterkare rettar under sakshandsaminga av innsynskravet.» Samtlige bestemmelser i offentleglova må tolkes i lys av dette, noe som betyr at det i viktige saker som åpenbart er av svært stor offentlig interesse, slik som denne, skal mye til for å kunne bruke 12 for å unnta hele dokumenter. Det er som nevnt over veldig tungtveiende hensyn som taler for merinnsyn i denne saken, og det er derfor viktig at man gjør en skikkelig vurdering av samfunnets rett til innsikt i dette, opp mot faren for nasjonal sikkerhet og forsvar. Dersom det er slik at det flere mediehus enn NRK har installert slikt utstyr, bør offentligheten å få innsyn i det. Det er vanskelig å se noe som gir mer grunn til å utløse merinnsyn enn opplysninger om en ordning som potensielt kan være i konflikt med EMK og Grunnloven. Norge er av den internasjonale presseorganisasjonen Reporters Sans Frontiers kåret til verdens beste land på pressefrihet i 2017. Dersom NSM ikke kan være åpne om bruken av slikt utstyr i redaksjonene, er det vanskelig å se at man vil kunne beholde en slik ranking. På denne bakgrunn ber jeg om en ny vurdering av om unntak er påkrevd av hensyn til Norges sikkerhet og forsvar. Jeg ønsker også en konkretisering av på hvilken måte man
mener de unntatte opplysningene kan skade de hensyn denne unntaksbestemmelsen skal verne om, jf. offentleglova 31(2), som gir meg krav på en utvidet begrunnelse ved avslag. Klagen «skal førebuast og avgjerast utan ugrunna opphald», jmf. offl. 32, 2. ledd. Minner om at forvaltningslovens 34 foreskriver at klageinstans skal «prøve alle sider av saken og herunder ta hensyn til nye omstendigheter. Den skal vurdere de synspunkter som klageren kommer med». Dersom unntaket fastholdes, ber jeg om at klagen oversendes klageinstans med kopi til meg dersom klageinstansen ikke er Kongen i statsråd. Hvis det er tilfelle ønsker jeg kun en ny vurdering, slik at jeg kan vurdere å klage saken inn for Sivilombudsmannen dersom unntak fastholdes. Mvh, Kari Hansen-Yttervik