Helhetlig forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak. Konsekvenser av fiskeri- og havbruksaktivitet

Helhetlig forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak Konsekvenser av fiskeri- og havbruksaktivitet 15. september 2011

(Denne siden er tom) Side 2 av 120

FORORD Dette dokumentet er en utredning av konsekvenser av fiskeri- og havbruksaktivitet i Nordsjøen og Skagerrak, som er en av seks delutredninger i prosessen mot en helhetlig forvaltningsplan for dette havområdet. På Fiskeridirektoratet har Thorbjørn Thorvik, Dagfinn Lilleng og Modulf Overvik hatt ansvar for arbeidet med fiskeriutredningen. I tillegg har en arbeidsgruppe bidratt i forbindelse med utarbeidelsen av utredningen. Fiskeridirektoratet har ledet denne arbeidsgruppen som har hatt tre møter i løpet av vinteren/våren 2011, og representanter fra Havforskningsinstituttet (HI), Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) og Klima- og forurensingsdirektoratet (KLIF) har deltatt på møtene. En rekke personer på Fiskeridirektoratet og Havforskningsinstituttet har dessuten bidratt på sine spesialområder. Videre er utredningen basert på materiale fra flere etater og institusjoner, for eksempel en tverrsektoriell utredning om påvirkninger på sjøfugl utarbeidet av Norsk institutt for naturforskning (NINA). Martin Ivar Aaserød i Acona AS har bidratt i arbeidet med rapporten. Bergen, 15. september 2011 Side 3 av 120

(Denne siden er tom) Side 4 av 120

INNHOLD FORORD...3 INNHOLD...5 SAMMENDRAG...7 SUMMARY...11 1 INNLEDNING...17 1.1 HELHETLIG FORVALTNINGSPLAN FOR NORDSJØEN OG SKAGERRAK... 17 1.2 GEOGRAFISK AVGRENSNING AV UTREDNINGSOMRÅDET... 17 1.3 FELLES FAGLIG GRUNNLAG FOR FORVALTNINGSPLANEN... 18 1.4 VIDERE FRAM MOT STORTINGSMELDING... 20 1.5 SEKTORVISE UTREDNINGER AV KONSEKVENSER FELLES METODIKK... 20 1.6 UTREDNING AV KONSEKVENSER... 20 2 MARIN ØKOLOGI I NORDSJØEN OG SKAGERRAK...23 2.1 GENERELT OM MILJØTILSTANDEN I NORDSJØEN OG SKAGERRAK... 23 2.2 GENERELT OM ØKOSYSTEMET I NORDSJØEN OG SKAGERRAK... 23 2.3 BUNNFAUNA... 25 2.4 PLANKTON... 26 2.5 TANG OG TARE... 27 2.6 PRODUKSJONEN TIL FISKEBESTANDENE... 29 2.7 SJØFUGL... 32 2.8 SJØPATTEDYR... 34 2.9 NORSK RØDLISTE... 35 2.10 EKSTERNE PÅVIRKNINGFAKTORER... 37 2.11 SÆRLIG VERDIFULLE OMRÅDER... 37 3 UTNYTTELSE AV MARINE RESSURSER...40 3.1 FORPLIKTELSER I HENHOLD TIL INTERNASJONALE AVTALER OG KONVENSJONER... 40 3.2 FORVALTNING OG HØSTING AV FISKERESSURSER... 43 3.3 FORVALTNING OG HØSTING AV SJØPATTEDYR... 53 3.4 FORVALTNING OG HØSTING AV TANG OG TARE... 56 3.5 FORVALTNING OG UTTAK AV SKJELLSAND... 57 4 AKVAKULTUR LANGS KYSTEN AV NORDSJØEN OG SKAGERRAK...59 4.1 UTVIKLING OG STATUS FOR OPPDRETT AV ATLANTISK LAKS OG REGNBUEØRRET... 60 4.2 FORVALTNING AV HAVBRUKSNÆRINGEN... 61 4.3 OM PRODUKSJON OG VERDISKAPING I NORDSJØREGIONEN.... 62 5 KONSEKVENSER AV FISKERI PÅ NATURMILJØET...63 5.1 KONSEKVENSER AV FISKERIENE PÅ PLANKTON... 63 5.2 KONSEKVENSER AV FISKERI PÅ BUNNHABITATER... 63 5.3 KONSEKVENSER AV FISKERI PÅ FISKERESSURSER... 65 5.4 KONSEKVENSER AV FISKERI PÅ SJØFUGL... 69 5.5 KONSEKVENSER AV FISKERI PÅ SJØPATTEDYR... 71 5.6 KONSEKVENSER AV FRITIDS- OG TURISTFISKE... 72 5.7 KONSEKVENSER AV FISKERI PÅ ARTER PÅ RØDLISTEN... 72 5.8 EFFEKTER AV SØPPEL OG AVFALL FRA FISKERI... 72 5.9 KONSEKVENSER AV HØSTING AV TANG OG TARE... 75 5.10 KONSEKVENSER AV UTTAK AV SKJELLSAND... 76 5.11 SAMMENFATNING AV KONSEKVENSER FRA FISKE PÅ NATURMILJØET I DAG... 76 6 KONSEKVENSER AV AKVAKULTUR PÅ NATURMILJØET...79 6.1 AREAL SOM BEGRENSENDE FAKTOR... 79 6.2 KONSEKVENSER PÅ MILJØ... 79 Side 5 av 120

6.3 KONSEKVENSER AV AKVAKULTUR PÅ SJØFUGL... 84 6.4 KONSEKVENSER FOR FISK RUNDT OPPDRETTSANLEGGENE... 84 6.5 SAMMENFATNING AV KONSEKVENSER AV AKVAKULTUR PÅ NATURMILJØET... 85 7 FRAMTIDSBILDER FOR FISKERI- OG HAVBRUKSAKTIVITET I 2030...86 7.1 FRAMTIDSBILDER FOR FISKERIAKTIVITET... 86 7.2 FRAMTIDSBILDER FOR NORSK AKVAKULTURNÆRING... 94 8 SUNN OG TRYGG SJØMAT FRA NORDSJØEN...97 8.1 UØNSKEDE STOFFER I FISK... 97 8.2 OVERVÅKNING AV MILJØGIFTER... 103 8.3 FRAMTIDSBILDE FOR SJØMATTRYGGHET I 2030... 106 9 KONSEKVENSER AV FISKERI OG HAVBRUK FOR ANDRE BRUKERINTERESSER...107 9.1 BEGRENSNINGER FOR PETROLEUMSVIRKSOMHETEN SOM FØLGE AV FISKERIAKTIVITETER.... 107 9.2 SKIPSTRAFIKK... 108 9.3 MILITÆR AKTIVITET... 108 9.4 MARINE KULTURMINNER... 109 9.5 VINDMØLLER TIL HAVS... 110 9.6 AREALKONFLIKTER MELLOM AKVAKULTUR OG FISKERI... 110 9.7 FRITIDSAKTIVITET... 110 10 BESKRIVELSE AV KUNNSKAPSMANGLER FOR UTREDNINGEN...112 11 REFERANSER...114 Side 6 av 120

SAMMENDRAG Fiskeri og havbruk er viktige norske næringer, både totalt i Norge og i regionene som grenser opp til Nordsjøen/Skagerrak-området. Den totale eksportverdien av sjømat fra Norge var i 2010 på nærmere 55 milliarder kroner, noe som gjør sjømatnæringen i 2010 til den nest største eksportnæringen i Norge. Dessuten, gitt en bærekraftig forvaltning vil fiskeri og havbruk kunne skaffe mat og generere økonomiske verdier i framtiden. Dette perspektivet trekkes fram her fordi det illustrerer de store oppgavene og ansvaret som påhviler fiskeri- og havbruksnasjonen Norge til å finne løsninger på aktuelle og kommende utfordringer. Denne rapporten er en utredning av konsekvenser av fiskeri- og havbruksaktivitet som en del av grunnlagsmaterialet for arbeidet med den Helhetlige Forvaltningsplanen for Nordsjøen og Skagerrak (HFNS). Utredningen er ikke en konsekvensutredning i tradisjonell forstand. Hensikten har vært å utrede de forskjellige aspekter ved fiskerivirksomheten og hvorledes disse aktivitetene virker inn på økosystemet i Nordsjøen og Skagerrak. Forutsetningen har vært at utredningen skal kunne gi et grundig bakgrunnsmateriale til det videre arbeidet med forvaltningsplanen. Det er ikke en del av utredningsarbeidet å foreslå tiltak. Imidlertid er det viktig å påpeke kunnskapsbehov slik at dette kan tas hensyn til i arbeidet med forvaltningsplanen. Særtrekk ved forvaltningsplanområdet Nordsjøen og Skagerrak utgjør den delen av norsk økonomisk sone som er mest utsatt for påvirkning fra ulike typer menneskelig aktivitet. Det er store befolkningskonsentrasjoner i mange land som grenser opp til Nordsjøen og Skagerrak, og selve havområdet er påvirket av omfattende menneskelig aktivitet fra ulike næringer. Nordsjøen og Skagerrak er også den delen av norsk sone der norsk fiskeriforvaltning har flest uløste og/eller dårlig løste oppgaver. Noe av dette kan forklares med at økosystemet i Nordsjøen byr på andre og i noen tilfeller større forvaltningsmessige utfordringer enn det som er tilfellet i Norskehavet og Barentshavet. Hovedproblemet hittil er likevel de store utfordringene knyttet til fiskeripolitikken til EU, som er hovedaktøren i fiskeriene i Nordsjøen. Dette karakteriseres blant annet av utkastpåbud, mangelfullt teknisk regelverk og overkapasitet i fiskeflåten. Hovedpunkter i utredningen Det er vurderingen av konsekvensene som følger av fiskeri- og havbruksaktivitet for naturmiljøet som er kjerneoppgaven for utredningen: Konsekvenser av fiskeri på utvalgte indikatorer for naturmiljøet i Nordsjøen og Skagerrak, herunder konsekvenser på fisk, sjøfugl og sjøpattedyr. Konsekvenser av akvakultur på naturmiljøet, herunder genetisk effekt på villaks fra rømt oppdrettslaks, lakselus og sykdom. Utredningen redegjør også for: Økosystemet i Nordsjøen og Skagerrak. Hovedtrekk ved fiskeri- og havbruksnæringene. Norges forpliktelser i henhold til internasjonale avtaler og konvensjoner. Sunn og trygg sjømat fra Nordsjøen og Skagerrak. Framtidsutsikter for fiskeri- og havbruksaktivitet i 2030. Konsekvenser av fiskeri- og havbruksaktiviteten for andre brukerinteresser. Kunnskapsmangler som er avdekket i arbeidet med utredningen. Hovedkonklusjoner fiskeri Den viktigste påvirkningen fra fiskeriene er den tilsiktede beskatningen av kommersielle fiskebestander, som fører til endring av bestandsstørrelsen samt av størrelses- og alderssammensetningen i bestandene. De fleste kommersielt utnyttede fiskebestandene i Nordsjøen og Skagerrak blir forvaltet ved hjelp av internasjonale fiskeriavtaler og forvaltningsplaner basert på vitenskapelig rådgivning fra Det internasjonale råd for havforskning (ICES). Side 7 av 120

Konsekvensene av fiskeriaktivitet er beskrevet med basis i ICES sine vurderinger i 2010 og er gjengitt i Tabell S1 der de tre konsekvensnivåene for fiskebestandene er gitt som: Ingen/liten: gytebestandens størrelse er over føre-var-nivået. Det vil si at bestanden med sikker margin er over kritisk nivå. Kritisk nivå er det laveste nivå der det er historisk erfaring for god reproduksjon. Moderat: gytebestanden er under føre-var-nivået men over kritisk nivå, og fisket må strammes inn. Stor: gytebestanden er under kritisk nivå og fisket må stoppes eller begrenses sterkt. Usikker: ikke tilstrekkelig med data til å kunne vurdere påvirkning. Når det gjelder vurderingen av konsekvenser for andre marine organismer enn fisk er ikke vurderingen av konsekvens gjort etter et tilsvarende system som for fiskebestander. Angivelsen av konsekvens for de andre marine organismene er basert på kvalitative faglige vurderinger. Det er viktig å understreke at de vurderingene av konsekvens som er gjort i Tabell S1 gjelder nå-situasjonen i 2011. For eksempel har bestandssituasjonen for flere av fiskebestandene variert en god del dersom dette vurderes over en lengre tidshorisont. Vurderingene som er gjort i Tabell S1 er alle beheftet med varierende grad av usikkerhet. Usikkerheten kan både gjelde kunnskapen om de ulike marine organismene og vurderingen av konsekvens av fiskeriaktiviteten. Det må likevel sies at kunnskapen om de kommersielle fiskebestandene og konsekvensen av fiskeriaktiviteten på disse, er relativt mye bedre enn tilsvarende kunnskap om konsekvensen av fiskeriene på andre marine organismer. Dette innebærer altså at usikkerheten i vurderingen av konsekvens er mindre for kommersielle fiskebestander enn for eksempel usikkerheten angående ikke-kommersielle fiskebestander og sjøfugl. Det er i rapporten presentert to framtidsbilder for fiskeri i 2030. I det første framtidsbildet har det ikke skjedd vesentlige endringer i fiskeriforvaltningen og konsekvensen av fiskeri. I det andre framtidsbildet er ressursforvaltningen i Nordsjøen forbedret og konsekvensene fra fiskeriaktivitet på naturmiljøet er redusert. Dette skyldes i hovedsak forbedringer i EUs fiskeripolitikk. Hovedkonklusjoner akvakultur Påvirkningen fra akvakulturnæringen anses å ha stor konsekvens på villaksen når det gjelder genetisk påvirkning og spredning av lakselus. Negativ konsekvens av påvirkning fra utslipp av organisk materiale eller av fremmedstoffer (kjemikalier og legemidler) anses som lite sannsynlig på regionalt nivå, men kan ha moderat konsekvens lokalt. Konsekvensen på sjøpattedyr og sjøfugl anses som ingen eller liten. En sammenfatning av konsekvenser av akvakultur på naturmiljøet presenteres i Tabell S2. Det er i rapporten presentert to framtidsbilder for akvakultur i 2030. I det første framtidsbildet er det ingen vesentlige endringer i forhold til dagens situasjon, og konsekvensene er på samme nivå. I det andre framtidsbildet er næringens påvirkning på naturmiljøet, bl.a. knyttet til rømming, sykdom og lakselus, redusert i forhold til dagens situasjon. Side 8 av 120

Tabell S1. Konsekvenser av fiskeri på naturmiljøet (Klassifisering: ingen/ liten moderat stor) Utredningstema Undertema Påvirkning i dag Konsekvens Plankton Planteplankton Dagens fiskeriaktivitet antas ikke å ha direkte konsekvens på planteplankton produksjon, sammensetning eller geografisk utbredelse. Dyreplankton Direkte uttak av dyreplankton (fiskeri) forekommer ikke i Nordsjøen i dag. Det finnes i dag ingen dokumentasjon på at fiskeriaktivitet har en direkte konsekvens på dyreplanktonet i Nordsjøen. Bunnsamfunn Korallrev Særlig bunnslepende fiskeredskaper kan ødelegge korallrev og Svamp svampforekomster. Ingen kjente korallrev utenfor grunnlinjen i utredningsområdet. Ingen kjent påvirkning på svampforekomster i området. Ingen / liten Ingen / liten Ingen / liten Dyphavsreke Virkning på bestand og habitat. Bestand: liten Habitat: ukjent Andre bunnsamfunn De mest intensivt utnyttede trålfeltene i eller nær skråningen av Norskerenna overtråles opptil 10 20 ganger i året. Liten trålaktivitet i øvrige deler av norsk sone. Stor i / nær skråningen i Norskerenna. Ingen/ liten i øvrige deler av NØS. Fisk Tobis Bestanden på feltene i NØS er over føre-var-nivået. Liten Sjøfugl Øyepål Bestanden under kritisk nivå. Stor Sei Bestanden er over føre-var-nivå. Liten Nordsjøsild Bestanden balanserer på føre-var-grensen. Liten-Moderat Torsk Bestanden langt under kritisk nivå. Stor Makrell Bestanden over føre-var, men fiskepresset er for stort. Moderat Kolmule Bestanden under kritisk nivå. Stor Rødspette Bestanden over føre-var-nivå. Liten Ikke kommersielle arter Pelagisk dykkende fugl Overflatebeitende fugl Dette er arter som tas som bifangst i konvensjonelle fiskerier. Liten kunnskap om utviklingen av slike bestander. Spøkelsesfiske med tapte garn har begrenset omfang i Nordsjøen. Tilsvarende gjelder fangst av sjøfugl med line. Dette skyldes driftsformene i Nordsjøfiskeriene. Større mengder plast fra bl a skipsfart (transport og fiske) i det marine systemet kan være et problem. Omfanget er ikke kvantifisert for sjøfuglbestandene knyttet til Nordsjøen. Sjøpattedyr Steinkobbe Enkelte typer garnfiske har bifangster av sjøpattedyr. Dette Havert gjelder i første rekke unger i sitt første leveår. Nise Nisa har ikke hovedutbredelse i norsk sone, lokale større populasjoner. Nise er utsatt for drukning i garn. Usikkert omfang. Strandsonen Tare Selv om tarehøsting er et avgrenset inngrep, vil tareskogens økologiske funksjon reduseres i en viss periode avhengig av uttaksgrad og tarevegetasjonens reetableringsevne. Usikker Ingen / liten Usikker Moderat Usikker Bunnhabitat Lite kunnskap. Se kommentarer under Andre bunnsamfunn. Usikkert Særlig verdifulle områder Økologiske relasjoner / prosesser Enkeltområder som angitt i arealrapporten Fisket i de aller fleste SVO-områdene er begrenset, med unntak for definerte fiskefelt; tobisfelt (nr. 10 og 11), Karmøyfeltet (nr. 3), Siragrunnen (nr. 6) og Skagerrak (nr. 9). Havbunnen i tobisfeltene påvirkes midlertidig av bunntråling. Liten påvirkning fra fiskeri i øvrige SVO er. Høyt fiskepress kombinert med størrelsesselektivt fiske kan føre til lavere alder og størrelse ved kjønnsmodning. Dette vil igjen kunne få konsekvenser for antallet og kvaliteten på eggene som produseres av en gitt gytebestand. Liten Ingen/liten Moderat Side 9 av 120

Tabell S2. Konsekvenser av akvakultur på naturmiljøet (Klassifisering: ingen/liten moderat stor) Utredningstema Undertema Påvirkning i dag Konsekvens Plankton Planteplankton Ingen kjent påvirkning. Ingen/liten. Dyreplankton Ingen kjent påvirkning. Ingen/liten. Bunnsamfunn Korallrev Mulig lokal påvirkning. Usikkert. Svamp Mulig lokal påvirkning. Usikkert. Dyphavsreke Mulig lokal påvirkning. Usikkert. Andre bunnsamfunn I tillegg til næringssalter og organisk materiale blir det sluppet ut en rekke fremmedstoffer og legemidler fra oppdrettsanlegg. Usikkert. Fisk Marine arter til havs Ingen kjent påvirkning. Ingen/liten. Lokale marine arter Mulig lokal påvirkning. Usikkert. Laksefisk Genetisk påvirkning og lakselus. Stor. Sjøfugl Pelagisk dykkende fugl Noe arealbeslag. Ingen/liten. Overflatebeitende fugl Noe arealbeslag. Ingen/liten. Sjøpattedyr Steinkobbe Skadefelling av individer som henter mat fra oppdrettsanlegg. Ingen/liten. Havert Ingen kjent påvirkning. Ingen/liten. Nise Ingen kjent påvirkning. Ingen/liten. Strandsonen Tare Ingen kjent påvirkning. Ingen/liten. Bunnhabitat Se kommentar til Andre bunnsamfunn Moderat Særlig verdifulle områder Økologiske relasjoner / prosesser Enkeltområder som angitt i arealrapporten Ingen kjent påvirkning. Se kommentar til Laksefisk ovenfor Ingen/liten. Stor Sunn og trygg sjømat fra Nordsjøen Næringsstoffer i sjømat gir positive effekter, men det av avgjørende betydning at matvarene er trygge i forhold til miljøgifter. Det er spesielt tungmetaller som kvikksølv og enkelte organiske miljøgifter som PCB og dioksiner som kan skape problemer i noen sjømatprodukter. Forekomster av miljøgifter i fisk kan ha konsekvenser for utøvelsen av fiske etter de aktuelle artene. Et eksempel på dette er reguleringen av blåkveitefisket. Eventuelle fremmedstoffer i andre arter vil også kunne få forvaltningsmessig betydning. Generelt vil innholdet av miljøgifter i fet fisk, som lettest akkumulerer miljøgifter, kunne endre synet på hva som er optimalt beskatningsmønster for flere arter. Dette er problemstillinger som vil bli viet oppmerksomhet av fiskerimyndighetene i årene fremover. Kunnskapsbehov Utredningen identifiserer flere områder hvor det er behov for ytterligere eller ny kunnskap som grunnlag for en forbedret forvaltning av våre levende marine ressurser. Kunnskapsbehovet er blant annet knyttet til økologiske relasjoner mellom arter, herunder kvantifisering av disse og flerbestandsperspektiv, samt kunnskap om reell fiskedødelighet og kunnskap om sykdomsbekjempelse i havbruksnæringen. Side 10 av 120

SUMMARY Fisheries and aquaculture are important industry sectors both in Norway as a whole and in the Norwegian counties bordering on the North Sea/Skagerrak. The value of Norwegian seafood exports in 2010 was nearly 55 billion NOK, the equivalent of 9.8 billion USD, which makes the seafood industry the second most important export industry in Norway. Further given continued sustainable management fisheries and aquaculture can supply food and generate economic wealth for future generations. This perspective is emphasized here because it illustrates the magnitude of the responsibilities confronting Norway as a fishing and aquaculture nation in terms of resolving current and future challenges associated to the sustainable utilization of our living marine resources. This report is a study of the environmental- and other impacts resulting from fisheries and aquaculture and forms part of the information basis for the Integrated Management Plan for the North Sea and Skagerrak (IMP). The study is not an environmental impact assessment in the classic sense; the intention is to look at various aspects of commercial fisheries and how these aspects influence the ecosystem of the North Sea and Skagerrak. The point of departure for the study is to provide a thorough informative background for the further stages in the process of developing the IMP. Proposal of specific management measures is not a part of this report. It is, however, important to identify areas where new or additional knowledge is needed, in order for such needs to be taken into account during the development of the IMP. Certain characteristics of the management plan area The North Sea and Skagerrak constitute that part of the Norwegian economic zone which is most susceptible to the influence from different types of human activity. There are large population concentrations in many countries bordering on the North Sea and Skagerrak, and the waters are affected by extensive human activity from various industries. The North Sea and Skagerrak is also the part of the Norwegian zone where Norwegian fisheries management is still left with the highest number of unresolved and/or poorly resolved tasks. Part of this situation can be explained by the nature of the ecosystem in the North Sea, which poses different and in some cases more complex challenges in terms of management solutions than is the case in the Norwegian Sea and Barents Sea. So far, however, the main problem is still associated to some major challenges of the Common Fisheries Policy of the EU, who is the main player in North Sea fisheries. These are characterized, among other things, by regulations whereby discards are made compulsory, inadequate technical regulations and overcapacity in the fishing fleet. Highlights of the report The assessment of environmental impacts resulting from the fisheries and aquaculture activities is the core task of the study: Impacts from fisheries on selected indicators for the natural environment in the North Sea and Skagerrak, including impacts on fish, seabirds and marine mammals. Impacts from aquaculture on the natural environment, including the genetic effects on wild salmon from farmed salmon escapees, sea lice and disease. The report also addresses: The ecosystem in the North Sea and Skagerrak. Main features of the fisheries and aquaculture industries. Norway's obligations under international treaties and conventions. Side 11 av 120

Healthy and safe seafood from the North Sea and Skagerrak. Outlook for fisheries and aquaculture activities in 2030. Impacts from fishery and aquaculture activities on other user interests. Gaps in knowledge revealed during the study. Main conclusions fisheries. The main impact of fisheries is the deliberate exploitation of commercial fish stocks, leading to changes in stock size and in the size and age composition in populations of fish. Most of the commercially exploited fish stocks in the North Sea and Skagerrak are managed in terms of international fisheries agreements and management plans based on scientific advice from the International Council for the Exploration of the Sea (ICES). The impact from fishing activity is described on the basis of the ICES assessments in 2010 and is presented in Table S1, where the three impact levels for fish stocks are defined as: None/small: spawning stock size is above the precautionary level. This means that the population is above the critical level with a safe margin. Critical level is the lowest level where there is a historical documentation of good reproduction. Moderate: the spawning stock is below the precautionary level but above the critical level, and the fishing should be restricted. Large: spawning stock is below the critical level and the fishing must be stopped or curtailed sharply. Uncertain: insufficient data for meaningful impact assessment. When it comes to assessing the impact on marine organisms other than fish the assessment of the impact is not based on a method similar to the system used for fish stocks. The indication of the impact on other marine organisms is based on qualitative expert assessments. It is important to note that assessments of the impact made in Table S1 illustrates the current situation in 2011. For example, the stock situation for many of the fish stocks has varied a good deal when taking a longer time perspective into consideration. All of the assessments presented in Table S1 are associated with varying degrees of uncertainty. The uncertainty can apply both in terms of the knowledge of the various marine organisms and in terms of the assessment of the impact from fisheries. It must, however, be emphasized that the knowledge of the commercial fish stocks and the impact from fishing activity on these is relatively much better than similar knowledge about the impact from fisheries on other marine organisms. This implies that the uncertainty in the assessment of the impact on commercial fish stocks is less than for example the uncertainty regarding impacts on non-commercial fish stocks and seabirds. The report presents two outlooks for the fisheries in 2030. The first outlook assumes that no significant changes have taken place neither in fisheries management nor in the impact from fisheries. The second outlook assumes that resource management in the North Sea has improved, resulting in a reduced impact from fishing activities on the natural environment. This is mainly due to improvements in the EU Common Fisheries Policy. Main conclusions aquaculture. Aquaculture is considered to have a major impact on stocks of wild salmon when it comes to genetic influence and the spread of lice. Negative impacts resulting from discharges of Side 12 av 120

organic material or foreign substances (chemicals and drugs) is considered unlikely at the regional level, but may have a moderate impact locally. The impact on marine mammals and seabirds are considered to be none or small. A summary of the impacts from aquaculture on the natural environment is presented in Table S2. The report presents two outlooks for aquaculture in 2030. The first outlook represents no significant changes compared to the current situation and the impacts remain the same as today. The second outlook assumes that the impact from the industry on the natural environment, including impacts associated with escapes, disease and lice is reduced compared to the current situation. Side 13 av 120

Table S1 Impacts from fisheries on the marine environment (Scale of impacts: none/small moderate high) Study topic Sub-topic Current pressure Impact Plankton Phytoplankton Current fishing activity is not considered to have a direct impact on None/small phytoplankton production, composition or geographical distribution Benthic habitats and organisms Zooplankton Coral reefs Sponge species Deep-water shrimps Other benthic organisms Direct extraction (targeted fishing) of zooplankton does currently not take place in the North Sea/Skagerrak, and there is no evidence indicating the fisheries have any direct impact on zooplankton in the North Sea/Skagerrak Bottom trawling can damage corals and sponge species. No known coral reefs off the baseline in the study area and no impact on sponge species found in the area. Impact on population and habitat. The most intensively exploited trawl fields in or near the slope of the Norwegian Trench are being trawled as frequently as 10-20 times a year. Otherwise modest trawl activity in the Norwegian zone. None/small None/small Population: Small Habitat: Unknown High in/near the slope of the Norwegian Trench; otherwise none/small. Fish species Sand Eel Populations in the Norwegian EEZ are above the precautionary level. Small Seabirds Norway Pout Stock is below critical level. High Saithe The stock is above precautionary level. Small North Sea herring The stock is poised at the precautionary level. Small-moderate Cod The stock is well below the critical level. High Mackerel The stock is above the precautionary level, but fishing pressure is to Moderate high. Blue whiting The stock is below critical level. High Plaice The stock is above precautionary level. Small Non-commercial species Pelagically diving birds Surface-feeding birds Marine mammals Coastal seal species These are species taken as bycatch in conventional fisheries. The knowledge about the soundness of such stocks is inadequate. Fishing methods and types of fishing gear used in the North Sea/Skagerrak are such that unintentional killing of seabirds by lost fishing nets ( Ghost fishing ) or by hook and line is very limited. Large amounts of plastic rubbish dumped from commercial shipping and fishing vessels could constitute a problem. Its scale is not quantified for North Sea-related populations of seabirds. Coastal seals are killed by getting entangled in certain types of fishing nets, particularly cubs during the first year of life Uncertain None-small Uncertain Moderate Harbour porpoise Harbour porpoises are susceptible of being killed by getting entangled in fishing nets. However, the main distribution area of harbor porpoise is outside the Norwegian North Sea zone. Near-shore zone Seaweed (kelp) Although the harvesting of seaweed constitute a very moderate environmental intervention it does, nevertheless, temporarily reduce the ecological functionality of the kelp forest. The extent depends on the extraction rate and the regeneration capacity of the kelp. Areas of particularly high value (APHV) Ecological relations and processes Individual areas as specified in the North Sea Area Report Fishing in most APHVs is very limited, with the exception of certain defined areas where bottom trawling for sand eel takes place (No 10 and 11). High fishing pressure in combination with size-selectivity can result in lower age and size of fish at maturity. This could negatively influence the number and quality of eggs produced by a given spawning stock. Uncertain Small None-small Moderate Side 14 av 120

Table S2. Impacts from aquaculture on the marine environment.(scale of impacts: none/small moderate high) Study topic Sub-topic Current pressure Impact Plankton Phytoplankton No known influence None-small Benthic habitats and organisms Zooplankton No known influence None-small Coral reefs Possible local influence Uncertain Sponge species Possible local influence Uncertain Deep-water shrimps Possible local influence Uncertain Other benthic organisms A number of foreign substances (chemicals) and drugs is discharged in addition to nutrients and organic material. Uncertain Fish species Offshore marine species No known influence. None-small. Local marine species Possible local influence Uncertain Salmonides Genetic influence and lice High Seabirds Pelagically diving birds Some loss of sea area. None-small Marine mammals Coastal seal species Surface-feeding birds Some loss of sea area. None-small Culling of individual animals that opportunistically feed on farmed fish in cages. None-small- Harbour porpoise No known influence None-small Near-shore zone Seaweed (kelp). No known influence None-small Areas of particularly high value (APHV) Individual areas as specified in the North Sea Area Report No known influence None-small Ecological relations and processes Refer to comment above for Salmonides High Healthy and safe seafood from the North Sea Nutrients in seafood have positive effects, but it is essential that products are safe and characterized by the absence of environmental pollutants. Particularly heavy metals like mercury and certain organic contaminants such as PCBs and dioxins may cause problems in some seafood products. Presence of contaminants in fish could negatively affect the exploitation of those species. One example is the regulation of the fishery for Greenland halibut. Contaminants in other species could also potentially result in mitigating regulatory measures. In general the content of pollutants in fatty fish, which accumulate pollutants most readily, could modify the view of what is the optimal pattern of exploitation for several species. These are issues that will be given attention by the fisheries management authorities in the years ahead. Knowledge needs The report identifies several areas where there is a need for additional or new knowledge as a basis for improved management of our living marine resources. Information requirements are, i.a. related to the ecological relationship between species, including the quantification of these and a multispecies management perspective, as well as knowledge of real fish mortality and knowledge of disease control in aquaculture. Side 15 av 120

(Denne side er tom) Side 16 av 120

1 INNLEDNING 1.1 Helhetlig forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak Det er et nasjonalt mål at det skal utarbeides helhetlige og økosystembaserte forvaltningsplaner for alle norske havområder innen 2015, jf. St.meld. nr. 26 (2006 2007) Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand. Regjeringen har i sin politiske plattform (Soria Moria II, side 58) sagt at den vil ta sikte på å legge fram en helhetlig forvaltningsplan for Nordsjøen innen våren 2013. Forvaltningsplanen er basert på kunnskap om miljø- og samfunnsmessige konsekvenser av aktiviteter og påvirkninger i og i tilknytning til havområdet. Denne kunnskapen er framkommet gjennom en trinnvis utredningsprosess. Formålet med en forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak er å etablere klare og forutsigbare rammebetingelser som gjør det mulig å balansere forvaltnings- og næringsinteresser innenfor rammen av en bærekraftig utvikling. Forvaltningsplanen vil etablere miljømål for havområdet og rammer for menneskelig påvirkning som sikrer god beskyttelse av miljøet. Formålet med utredningsprosessen er å etablere et best mulig felles faglig beslutningsgrunnlag for å fastsette slike rammer. En forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak skal videreføre utviklingen av en helhetlig og økosystembasert forvaltning av de norske havområdene, og bruke erfaringene fra arbeidet med tilsvarende forvaltningsplaner for Norskehavet og for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten. Arbeidet med forvaltningsplanen er koordinert av en styringsgruppe bestående av Miljøverndepartementet (leder), Fiskeri- og kystdepartementet, Olje- og energidepartementet, Utenriksdepartementet, Arbeidsdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Finansdepartementet og Justisdepartementet. Styringsgruppen har fastsatt mandat for arbeidet i faggruppen som skal utarbeide det faglige grunnlaget for helhetlig forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak. Faggruppen består av representanter for Direktoratet for naturforvaltning, Fiskeridirektoratet, Havforskningsinstituttet, Klima- og forurensningsdirektoratet, Kystverket, Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning, Norges vassdrags- og energidirektorat, Norsk institutt for naturforskning, Norsk institutt for luftforskning, Norsk institutt for vannforskning, Oljedirektoratet, Petroleumstilsynet, Sjøfartsdirektoratet og Statens strålevern. Klima- og forurensningsdirektoratet leder faggruppen. Nordsjøen Skagerrak er et havområde som er delt mellom en rekke land. Det er derfor viktig at arbeidet med forvaltningsplanen for norsk del av havområdet sees i sammenheng med internasjonalt arbeid med Nordsjøen innenfor IMO (den internasjonale skipsfartsorganisasjonen), OSPAR (konvensjonen om beskyttelse av det marine miljøet i det nordøstlige Atlanterhav), det internasjonale råd for havforskning (ICES), EUs havstrategidirektiv, o.a. Videre er det viktig å sikre en kobling og kunnskapsutveksling ift det arbeidet som pågår i kystsonen under vannforskriften. 1.2 Geografisk avgrensning av utredningsområdet Arbeidet med faglig grunnlag for helhetlig forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak skal geografisk dekke områdene utenfor grunnlinjen i norsk økonomisk sone sør for 62 N (Stad), inkludert norsk del av Skagerrak (Figur 1). Dette omtales som forvaltningsplanområdet. Områder som ligger utenfor forvaltningsplanområdet kan også ha betydning for vurderinger innenfor forvaltningsplanområdet. Områder innenfor grunnlinja og utenfor norsk økonomisk sone er derfor utredet der dette er relevant for å beskrive sektorenes påvirkning. Det samlede området som forventes å være relevant i utredningsprosessen omtales som utredningsområdet. Det faglige arbeidet dekker hele dette området, mens tiltak i planen kun vil omfatte områder under norsk jurisdiksjon. Se boks 1 for en oversikt og beskrivelse av de ulike områdene nevnt over. Side 17 av 120

Figur 1: Avgrensningen av området som omfattes av forvaltningsplanen for Nordsjøen og Skagerrak. I det faglige arbeidet omfattes områder innenfor grunnlinja og utenfor norsk økonomisk sone der dette er relevant for å beskrive forhold i forvaltningsplanområdet. Kilde: Faggruppen for Nordsjøen arealrapporten. Boks 1: Ulike områder i forvaltningsplanarbeidet Forvaltningsplanområdet er det området som vil komme til å omfattes av forvaltningsplanens miljømål, tiltak og virkemidler. Forvaltningsplanområdet er det samme for alle tema som utredes. Områder som ligger utenfor forvaltningsplanområdet kan også ha betydning for vurderinger innenfor planområdet: Med aktivitetsområde menes det geografiske området der aktiviteten foregår eller kan tenkes å foregå i fremtiden Med influensområde menes området som påvirkes av sektorens aktivitet Med utredningsområde menes det samlede området som forventes å være relevant i utredningsprosessen, dvs. der aktivitet pågår og områder som kan påvirkes av aktivitet. 1.3 Felles faglig grunnlag for forvaltningsplanen En helhetlig forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak skal utarbeides på grunnlag av et felles faglig grunnlag. Det felles faglige grunnlaget utarbeides av faggruppen for Nordsjøen gjennom en trinnvis utredningsprosess som kan deles inn i tre faser (se Figur 2). I første fase ble det innsamlet et faktagrunnlag, i neste fase ble det utført sektorvise utredninger av konsekvenser basert bl.a. på sektorvise utredningsprogrammer, og i siste fase skal dette sammenstilles til et felles faglig grunnlag. Side 18 av 120

Figur 2: Oversikt over trinnvis utredningsprosess i arbeidet med det faglige grunnlaget for en forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak. A: Etablering av faktagrunnlag. Som en del av faktagrunnlaget har faggruppen for Nordsjøen utarbeidet statusbeskrivelser for næringsaktivitet i havområdet (fiskeriaktivitet, skipstrafikk, petroleumsvirksomhet, andre energiformer (havvind), samt land- og kystbasert aktivitet). Det er også utarbeidet en arealrapport for Nordsjøen og Skagerrak, som beskriver havområdets miljø og ressurser. Rapporten inneholder i tillegg en vurdering av verdifulle områder, som skal benyttes i senere vurderinger av miljøkonsekvenser. Det er i tillegg en rapport om kunnskapsstatus og kunnskapsbehov under utarbeidelse. B: Sektorvise utredninger av konsekvenser. Forvaltningsplanen må basere seg på kunnskap om miljø- og samfunnsmessige konsekvenser av aktiviteter og påvirkninger i og i tilknytning til havområdet. Miljø- og samfunnsmessige konsekvenser er utredet i to parallelle prosesser. I tillegg vil risiko for miljø og samfunn knyttet til fremtidig aktiviteter i området utredes. Veiledningen for sektorutredningene har fokus på miljøkonsekvenser inkludert miljørisiko. Hovedtyngden av arbeidet med utredningene ble gjennomført i 2010-2011. Utredningene dekker mulige påvirkninger fra sektorene petroleumsvirksomhet, fiskeri inkl havbruk, fornybar energi, skipstrafikk og land- og kystbasert aktivitet (av betydning for havområdene). I tillegg er påvirkninger som klimaendringer, havforsuring og langtransportert forurensning utredet. Miljøkonsekvenser for forvaltningsplanen er derfor utarbeidet i seks parallelle utredninger (ansvarlig etat angitt i parentes): Utredning av konsekvenser av petroleumsvirksomhet (OD) Utredning av konsekvenser av fornybar energiproduksjon til havs (NVE) Utredning av konsekvenser av fiskeri- og havbruksaktiviteter (Fdir) Utredning av konsekvenser av skipstrafikk (KyV) Utredning av konsekvenser av land- og kystbasert aktivitet (Klif) Utredning av konsekvenser av klimaendring, havforsuring og langtransportert forurensing (Klif). Forslag til utredningsprogrammer var på offentlig høring med tre måneders høringsfrist. En viktig hensikt med forslag til utredningsprogram var å gi styringsgruppen og høringsinstansene oversikt over hvilke problemstillinger sektorene tenkte å utrede, og hvilket kunnskapsgrunnlag som skulle legges til grunn for utredningen, samt å gi høringsinstansene mulighet for medvirkning i utformingen av selve utredningene. Basert på forslag til utredningsprogram og innkomne uttalelser ble endelig innhold i utredningsprogrammet fastsatt. På bakgrunn av utredningsprogrammene utføres sektorvise utredninger av konsekvenser. Utredning av konsekvenser sendes til berørte parter og interesseorganisasjoner for innspill og kommentarer som vil bli tatt hensyn til i det videre arbeidet. Side 19 av 120

C: Sammenstilling av felles faglig grunnlag. De sektorvise utredningene utgjør grunnlaget for å foreta en sammenstilling av de samlede påvirkningene og konsekvensene for Nordsjøen og Skagerrak. De samlede konsekvensene gjør det mulig å gå videre med arbeidet mot et forslag til helhetlig forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak. Utarbeidelse av den endelige forvaltningsplanen i form av en stortingsmelding er styringsgruppens ansvar (se kap.1.2.2 under). 1.4 Videre fram mot Stortingsmelding Den konkrete utarbeidelsen av forvaltningsplanen kan først starte når alle de underliggende utredningene er på plass. Regjeringen vil presentere planen for Stortinget i en egen stortingsmelding. Beslutningene fra en slik behandling vil utgjøre den gjeldende forvaltningsplanen for Nordsjøen og Skagerrak. En skjematisk framstilling som viser veien fram til en forvaltningsplan er gitt i Figur 3. Figur 3. Oversikt over faktagrunnlag og utredninger som danner grunnlag for en helhetlig forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak. Det er referert til de respektive punkter i faggruppens nåværende mandat. Forvaltningsplanen vil etablere rammer for påvirkning i de enkelte deler av Nordsjøen og Skagerrak, og på den måten gi føringer for hvilke krav som må stilles til virksomhet i de ulike delene av havområdet. Gjennomføringen av tiltak og virkemidler vil foretas av de ansvarlige departementer gjennom ordinære beslutningsprosesser. Miljøverndepartementet tar sikte på å fremme en stortingsmelding om helhetlig forvaltning av Nordsjøen og Skagerrak innen våren 2013. 1.5 Sektorvise utredninger av konsekvenser felles metodikk Ved oppstart av utredningsprosessen ble det utarbeidet forslag til felles mal og felles metodikk for arbeidet med sektorutredningene, jf dokumentet Forslag til utredningsprogram, del I: Felles mal for utredning av miljøkonsekvenser - veiledning fra faggruppen for Nordsjøen. Dette dokumentet er lagt til grunn for arbeidet med fiskeriutredningen. 1.6 Utredning av konsekvenser Sektorutredningene skal fokusere på relevante påvirkninger og miljøkonsekvenser av sektorens aktivitet. Det skal presenteres hvilke konsekvenser relevante påvirkninger vil kunne ha på ulike deler av miljøet. Videre skal de miljømessige konsekvensene av aktiviteten i området utredes. Ved Side 20 av 120