Årsrapport 2013 Program for styrket kinesisk-norsk forskningssamarbeid (CHINOR)

Årsrapport 2013 Program for styrket kinesisk-norsk forskningssamarbeid (CHINOR) 2009-2017 Året 2013 I 2013 ble det gjennomført en utlysning. Tre forskerprosjekter ble innvilget innenfor temaet «Klimaomstilling i samfunnet» via programmet KLIMAFORSK (etterfølger til programmet NORKLIMA som nå er avsluttet). Planlagt midtveiskonferanse med prosjektene fra fellesutlysningen i 2010 er fortsatt på vent. Det gjelder prosjekter mellom Forskningsrådet og Chinese Academy of Sciences (CAS), som ble implementert på norsk side gjennom forskningsprogrammene NORKLIMA og MILJØ2015. Dialogen om nye fellesutlysninger eller andre fellesinitiativer med CAS og National Science Foundation of China (NSFC) har blitt utsatt. I mai 2013 ble det gjort et nytt forsøk på å skape dialog om fellesinitiativer i forbindelse med en reise til Kina for en gruppe fra Forskningsrådet. Formålet var blant annet å møte China Scholarship Council, som Forskningsrådet har et løpende samarbeid med i forbindelse med mobilitetsordninger. Til tross for positive signaler før avreise, viste det seg å være umulig å gjennomføre et slikt møte. Men delegasjonen fra Forskningsrådet fikk besøke andre forskningssentre som samarbeider med norske aktører. Den rådgivende ekspertgruppen CHINOR Expert Advisory Group (EAG) hadde møter 24. januar og 19. september i 2013. Ekspertgruppen har bidratt til Forskningsrådets pågående prosjekt i utvikling av landpolicy for Kina, som blir et viktig verktøy i prosessen med å foreslå nye satsinger rettet mot fremtidig forskningssamarbeid. Ekspertgruppen har vært en viktig bidragsyter for at Forskningsrådet skal kunne forstå dagens politiske situasjon, og hvilke praktiske konsekvenser situasjonen har for forskningssamarbeidet. Programmets overordnede mål CHINOR (Kinaprogrammet) ble etablert i 2009, for å styrke kinesisk-norsk forskningssamarbeid, og kinesisk-norsk samarbeid om forskningsfinansiering. Programmet rommet ved starten de prioriterte tema klima, klimateknologi, miljø og velferd. Utlysninger, søknadsbehandling og oppfølging av forskningsprosjekter gjennomføres i samarbeid med etablerte forskningsprogrammer hhv KLIMAFORSK, RENRGI/CLIMIT, MILJØ 2015 og VAM. Etableringen av CHINOR har gitt Forskningsrådet anledning til å ta et samlet grep om satsingen overfor Kina, og å integrere samarbeidet i Forskningsrådets tematiske og faglig rettede aktiviteter for å sikre høy faglig kvalitet i samarbeidet. Programmet gir Forskningsrådet mulighet til å gjennomføre samlede forhandlinger om finansielle samarbeid med kinesiske myndigheter, og til å rapportere og formidle samlet fra arbeidet for økt forskningssamarbeid med Kina. Programmet utgjør et viktig grunnlag for Forskningsrådets engasjement i utviklingen av en felleseuropeisk agenda for samarbeid med Kina. Det vil bli lagt vekt på å følge opp Regjeringens kinastrategi, St. meld. nr. 30 (2008 2009) Klima for forskning, Forskningsrådets strategi, og spesielt strategi for internasjonal samarbeid.

Både FoU-institusjoner og næringsliv er målgrupper for Kinaprogrammet. Avhengig av tema og fag vil utlysningene kunne spenne fra grunnforskning til næringsrettet forskning. Kinaprogrammet har vært engasjert i Forskningsrådets pågående arbeid med å utvikle landpolicy for prioriterte samarbeidsland, og da spesielt landpolicy for Kina. Mål for CHINOR: 1. å styrke det bilaterale institusjonsforankrede forskningssamarbeidet med Kina gjennom å styrke det internasjonale perspektivet i relevante tematiske programmer i Forskningsrådet og bevirke til at tematiske programmer øker sin innsats innen internasjonalt samarbeid gjennom å styrke det kinesisk-norske samarbeidet; 2. å utvikle forpliktende finansieringssamarbeid med kinesiske myndigheter, for å styrke kinesisk-norsk forskningssamarbeid, sammen med tematiske programmer i Forskningsrådet; 3. å styrke samarbeid med Kina som er basert på, EU-samarbeid, nordisk samarbeid og multilaterale organisasjoner hvor Kina og Norge er partnere, og 4. å drive kapasitetsbygging, formidling og stimulering knyttet til kinesisk-norsk forskningssamarbeid. Formål, vurdering av måloppnåelse og faglige utfordringer CHINOR har som målsetting å øke forskningssamarbeid mellom Norge og Kina, samt høyne kvaliteten innen gitte tema, samt bidra til kapasitetsbygging på områder som er viktig i en global kontekst, og hvor det kinesiske bidraget er viktig. Vi har nå en bred portefølje av prosjekter innen alle tema i programplanen. Innenfor temaet «Klimaomstilling i samfunnet» via programmet KLIMAFORSK med utlysning i 2013, finansierer CHINOR prosjekter for til sammen 17,7 mill. Tre forskerprosjekter innen nevnte tema fikk tilsagn fra KLIMAFORSK, hvor ett prosjekt ble finansiert av egne midler, og de to øvrige prosjektene ble finansiert med midler fra CHINOR. I løpet av 2013 ble det startet 6 prosjekter. Tre av disse er forskerprosjekter innen temaet Velferd, som ble utlyst via programmet VAM. Tre nettverksprosjekter innenfor temaet Klimateknologi ble lyst ut via programmene RENERGI/CLIMIT. Relasjonen mellom Norge og Kina har sine utfordringer, men det er fortsatt mulig for norske forskere å samarbeide med deres kinesiske partnere. Tilbakemeldinger fra våre forskningsprosjekter er litt forskjellige. Noen prosjekter går som planlagt, mens andre melder om forsinkelser. Det har til dels vært vanskelig med slikt som utreisetillatelse og visum, som i sin tur skaper problemer med avvikling av forskningsbesøk, workshops, og lignende. Men alt i alt opplever vi en fortsatt god interesse fra potensielle samarbeidspartnere i Kina. Høsten 2013 kom en delegasjon fra University of Chinese Academy for Sciences (UCAS) til Norge for å diskutere muligheter for samarbeid med norske forsknings- og utdanningsinstitusjoner. De hadde møter med Universitetet i Oslo og Universitets- og Høyskolerådet. Forskningsrådet organiserte besøket og var til stede i møtene. 2

Økonomi og prosjektomfang Disponibelt budsjett i 2013: 19,6 mill. kroner Forbruk i 2013: 19,2 mill. kroner Programmets finansieringskilder i 2013:UD 20 mill. kroner. Antall og type prosjekter i 2013: - 9 Forskerprosjekter (NORKLIMA) - 3 Forskerprosjekter (MILJØ 2015) - 3 Forskerprosjekter (VAM) - 1 Forskerprosjekt (RENERGI/CLIMIT) - 1 Nettverksprosjekt/Institusjonsforankret strategisk prosjekt (RENERGI/CLIMIT) - 5 Nettverksprosjekter/Institusjonsforankret strategisk prosjekt (ENERGIX) Nøkkeltall, 2013 Antall prosjekter: 22 totalt, herav 6 nye i 2013 Dr.gradsstipendiater: 2,4 årsverk totalt herav 1 årsverk kvinner og 1,4 årsverk menn Postdoktorstipendiater: 3,6 årsverk totalt herav 0,8 årsverk kvinner og 2,8 årsverk menn Prosjektledere: 22 total, herav 4 kvinner og 18 menn Måltall kvinner 2013-2014 Programmet har ikke egne måltall for dette, og på programnivå er tallene for små til å skille underliggende trender fra tilfeldigheter. Alle utlysninger er underlagt Forskningsrådets generelle retningslinjer for utlysninger og Forskningsrådets implementering av tiltak knyttet til målsetninger om en balansert kjønnsfordeling i utlysningstekstene. Resultatindikatorer, 2013 Resultatindikatorer Antall Publisert artikkel i periodika og serier 14 Publisert artikkel i antologi 1 Publiserte monografier Rapporter, notater, artikler, foredrag på møter/konferanser rettet mot prosjektets målgrupper 66 Populærvitenskapelige publikasjoner (artikler/bøker, debattbøker/-artikler, høringer, utstillinger, skjønnlitteratur etc) Oppslag i massemedia (aviser, radio, TV ) 3 1 Ferdigstilte nye/forbedrete metoder/modeller/prototyper Ferdigstilte nye/forbedrete produkter Ferdigstilte nye/forbedrete prosesser Ferdigstilte nye/forbedrete tjenester Søkte patenter 2 Inngåtte lisensieringskontrakter 3

Nye foretak som følge av prosjektet Nye forretningsområder i eksisterende bedrifter som følge av prosjektet Bedrifter i prosjektet som har innført nye/forbedrete metoder/teknologi Bedrifter utenfor prosjektet som har innført nye/forbedrete metoder/modeller/teknologi Bedrifter i prosjektet som har innført nye/forbedrete arbeidsprosesser/forretningsområder Antall artikler som er rapportert for 2013 er betydelig lavere enn fjorårets tall. For rapporter viser tallene en liten nedgang. Fjorårets tall viste imidlertid en meget sterk økning i forhold til foregående år. Kommersielle resultater er rapportert i form av to patentsøknader. Internasjonalt samarbeid 2013 Programmet er opprettet med økt forskningssamarbeid med Kina som målsetting, og har dermed internasjonalisering som hovedformål. Viktigste aktiviteter i 2013 I 2013 ble det gjennomført en utlysning og tildeling av midler. 3 forskerprosjekt ble etablert innenfor temaet «Klimaomstilling i samfunnet» via programmet KLIMAFORSK. Planer om midtveiskonferanse med prosjektene fra fellesutlysningen i 2010 mellom Forskningsrådet og Chinese Academy of Sciences (CAS), som ble implementert på norsk side gjennom forskningsprogrammene NORKLIMA og MILJØ2015, er lagt til side. Dialogen om nye fellesutlysninger eller andre fellesinitiativer med CAS og National Science Foundation of China (NSFC) har blitt utsatt, Dialogen ble forsøkt tatt opp igjen i forbindelse med en reise til Kina i mai 2013, men måtte igjen settes på vent da interessen fra kinesisk side ikke var til stede. 6 prosjekter fra tidligere utlysninger innenfor de prioriterte temaene Energi og Velferd hadde oppstart i 2013. Programmet har vært sterkt involvert i arbeidet med å utarbeide landpolicy for Kina. Kommunikasjons- og formidlingstiltak: To møter i Ekspertgruppen ble avholdt i 2013. Kinaprogrammet ble presentert i ulike møter, workshops og seminarer knyttet til Forskningsrådet generelle informasjonsvirksomhet. Ut over dette deltar prosjektene finansiert av Kinaprogrammet på konferanser, workshops og seminarer i regi av de programmene hvor de faglig sett hører hjemme, og vi viser til KLIMAFORSK, MILJØ2015, VAM-programmet, samt RENRGI og CLIMIT sine årsrapporter. Tiltak som bidrar til økt rekruttering av kvinner (der dette er relevant): Kinaprogrammet har ikke etablert egne tiltak for å rekruttere kvinner, men Forskningsrådet har det nasjonale ansvaret for forskningspolitisk analyse- og utviklingsarbeid. Kjønnsperspektivet skal inngå i kunnskapsgrunnlaget for forskningspolitikken. Forskningsrådet skal legge til rette for å styrke rekrutteringen av kvinner til fag med lav kvinneandel og bidra til å øke andelen kvinner i faste vitenskapelige stillinger. 4

Mål i Forskningsrådets likestillingspolicy: - Forskningsrådet skal øke sin innsats og framstå som en sentral aktør for å fremme likestilling i norsk forskning. - Forskningsrådet skal bidra til integrering av kjønnsperspektiver i forskning ved opprettelse av nye programmer og satsinger. - Forskningsrådet skal organisere arbeidet med likestilling og kjønnsperspektiver i forskning som en felles og gjennomgående oppgave for hele organisasjonen. - Forskningsrådet skal styrke sin likestillingsprofil. Vi viser også til et nytt vedtak i Forskningsrådet (2013) om å prioritere prosjekter med kvinnelig prosjektleder der to prosjekter har lik kvalitetsvurdering. Driftsrelaterte aktiviteter: To møter i Ekspertgruppen ble avholdt i 2013, det første i januar og det andre i september. På septembermøtet ble Forskningsrådets utkast til Landpolicy for Kina diskutert. Kinaprogrammet ble presentert i ulike møter, workshops og seminarer knyttet til Forskningsrådet generelle informasjonsvirksomhet. Ut over dette deltar prosjektene finansiert av Kinaprogrammet på konferanser, workshops og seminarer i regi av de programmene hvor de faglig sett hører hjemme, og vi viser til KLIMAFORS, MILJØ2015, VAM-programmet, samt RENERGI og CLIMIT sine årsrapporter. Habilitet i søknadsbehandlingen Vi viser til KLIMAFORSK, MILJØ2015, VAM-programmet, samt RENERGI og CLIMIT sine årsrapporter. Høydepunkter, resultater og funn Rapportering fra fem av CHINOR sine prosjekter som ble avsluttet i 2013 (alle fra NORKLIMA): 193592 - Advancing Modelling and Observing solar Radiation of Arctic sea-ice -- understanding changes and processes (AMORA) Prosjektansvarlig: Norsk Polarinstitutt Prosjektleder: Sebastian Gerland I AMORA-prosjektet samarbeidet norske og kinesiske forskere for første gang om studier av den arktiske havisen og snødekket. I tillegg deltok også forskere fra Finland, USA og Tyskland i prosjektet. For arbeidet om havis i Arktis ble det hentet inn omfattende informasjon om isforhold, is- og snø egenskaper, og andre klimaparameter. Dagens løsning med skipsbaserte ekspedisjoner er ofte kostbart og utfordrende, og kan i praksis bare utføres sporadisk. Satellitter kan heller ikke fange opp alle parametere og prosesser med god nok nøyaktighet og oppløsning. I prosjektet ble det derfor utviklet en drivende plattform kalt Spectral Radiation Buoy (SRB) som automatisk og kontinuerlig måler sollys og de viktigste egenskapene til snø og sjøis. Det spesielle med denne typen bøye er at alle data umiddelbart blir sendt via satellitt til deltakende forskningsinstitusjoner. Etter utviklingen ble bøyen testet og anvendt, med en halv-års drift fra Nordpolen til Framstredet, der den samlet og sendte unike data tilbake til forskere. Foruten vitenskapelige resultater, var et hovedfokus i AMORA også å etablere bånd og dele kunnskap mellom norske og kinesiske forskere og forskningsinstitutter. Under feltarbeidet fikk forskerne også en unik mulighet til å samle data fra arktiske områder hvor de vanligvis ikke har tilgang. Forskningsfartøy og baser fra Kina og 5

Norge ble brukt i rammen av AMORA prosjektet. I den cirka tre år lange prosjektperioden kunne deltakerne også ha gjensidige forskerbesøk og å arrangere og delta på flere workshops. Prosjektet var ambisiøst med flere internasjonale deltakere, feltarbeid ved Nordpolen, på og ved Svalbard, nyutvikling iht. instrumentoppsett, kunnskapsutveksling, datautveksling, utdanningselementer og kunnskapsformidling. Prosjektmålene ble stort sett oppnådd. Et nøkkelresultat er at utviklingen og anvendelse av SRB-oppsettet fungerte og leverte unike data. En annen viktig punkt er utveksling av kunnskap og forskere, som ble gjennomført med workshops i Kina og Norge, og med flere opphold av kinesiske forskere i Norge. Det er kommet ut flere ulike publikasjoner og konferansepresentasjoner, som også har generert internasjonal oppmerksomhet. Noen punkter jobbes det fortsatt med i form av ferdigskriving av publikasjoner. Flere aktiviteter ble også utviklet underveis eller i kjølevannet av dette prosjektet, for eksempel gjennomføring av en internasjonal norsk-kinesisk workshop om snø og is i Tromsø i januar 2013. Denne workshopen ble holdt i regi av Framsenteret, Norsk Polarinstitutt, Universitetet i Tromsø, samt «the Climate and Cryosphere (CliC)»-prosjektet som ble etablert av World Climate Research Programme (WCRP). Workshopen ga muligheter for at også flere AMORA-deltakere kunne treffe hverandre, hvor prosjektresultater ble vist og diskutert, og hvor erfaringer fra dette prosjektet ble kommunisert og diskutert med ledere fra andre norsk-kinesiske samarbeidsprosjekter. En sentral del av dette prosjektet var utvikling av en ubemannet, drivende plattform for spektralmålinger i sjøis (Spectral Radiation Buoy - SRB). Denne ble installert på havis for å måle sollys og de viktigste egenskapene til snø og is. Bøyen sendte fra seg alle data umiddelbart via satellitt. Etter utviklingen ble bøyen testet og anvendt, med en halv-års drift fra Nordpolen til Framstredet, der den samlet og sendte unike data tilbake til forskere. Prosjektet har også gjennomført målekampanjer på Svalbard i samarbeid med kinesiske forskere. I tillegg ble norske instrumenter og måleoppsett/prosedyrer anvendt på kinesiske tokt med skipet Xuelong. Dette prosjektet har fått til gode forbindelser og forskningssamarbeid med Kina, hvor flere kinesiske forskere fra stipendiat- til seniorforskernivå har hatt opphold i Norge under prosjektperioden. Prosjektet har hatt god måloppnåelse når det gjelder publisering og formidling, gjennom fagfellevurderte artikler, konferanser og Forskningsdagene i Norge, populærvitenskapelige artikler i blant annet tidsskrift Klima og en brosjyre til Expo 2010 i Shanghai, samt omtale i norske og kinesiske aviser. 193690 East Asian DecCen: Exploring Decadal to Century Scale Variability and Changes in the East Asian Climate during the last Millennium Prosjektansvarlig: Universitetet i Bergen Prosjektleder: Tore Furevik East Acian DecCen har arbeidet med svært interessante problemstillinger som fjernkobler klimavariabilitet i våre områder (NordAtlanteren) med klima og monsun i ØstAsia og Kina. Samarbeidet bygger på det etablerte Nansen-Zhu senteret i Beijing og er et meget godt eksempel på at forskningssamarbeid mellom spesielt Kina og Norge har felles interesser. Dette samarbeidet har kommet styrket ut av den politiske oppbremsingen av samarbeidet som Kina iverksatte etter fredsprisutdelingen. Prosjektet er gjennomført med svært god publisering med 40 publikasjoner i høyrangerte vestlige og i engelskspråklige kinesiske tidsskrifter. Det er gitt god rekruttering og svært god forskerutveksling gjennom 2 sommerskoler knyttet til fjernkoblinger og monsun, forskeropphold i Kina og i Bergen, og har således gitt det norskkinesiske samarbeidet et løft som er videreført i flere nye prosjekter. De faglige resultatene er først og fremst knyttet til å vise at det finnes fjernkoplinger i klimasystemet mellom spesielt raske klimaskift og varmt vann i NordAtlanteren, samt endringer i isdekket i Arktis, og endringer i monsunregnet fra Afrika via India til Kina 6

193608 - Mechanisms of the air-surface exchange of organic pollutants and mercury in a Chinese subtropical forest Prosjektansvarlig: Norsk Institutt for Vannforskning Prosjektleder: Katrine Borgå Persistente organiske miljøgifter (POP-er) akkumuleres i organisk materiale i jord, i vegetasjon og i dyr. Hvis det skjer endringer i mengde og fordeling av den organiske fasen, for eksempel på grunn av endringer i klima og arealbruk, vil dette føre til at POP-er og kvikksølv kan bli frigitt tilbake til atmosfæren. De vil der være tilgjengelige for en omfordeling. POP-er og kvikksølv har fysisk-kjemiske egenskaper som endres som funksjon av temperatur, så endringer i klimaet kan påvirke miljøgiftenes bevegelser i miljøet. ExPoll-prosjektet foregikk i en subtropisk forskningslokalitet i biosfærereservatet Dinghushan i den sentrale delen av Guangdong-provinsen, sør i Kina. Klimaet der kjennetegnes av ekstremt nedbørsrike og varme perioder med høy omsetning av organisk materiale i jord. Dette blir etterfulgt av perioder med tørt og temperert klima med relativt langsom omsetning av organisk materiale. Målet for prosjektet har vært å måle effekten av endringer i klima og biogeokjemi på mobilisering og fluks av kvikksølv og POP-er i overgangen skogbunn-luft. Resultatene fra Kina vil bli sammenlignet med tilsvarende målinger i en boreal skog i Norge. Det er vanskelig å spore bevegelsen av POP-er og kvikksølv mellom ulike komponenter av miljøet, som luft-jord-vegetasjon. ExPoll har utviklet en enkel lavbudsjettsinnretning kalt Exchange Meter (EM) for å foreta slike målinger. EM-målingene viser at mobilisering av miljøgifter i jord øker ved høyere temperatur. I tillegg øker remobiliseringen fra det organiske lageret når dette degraderes. Tidligere var dette fenomenet bare beskrevet teoretisk. Prosjektet har videre utviklet en matematisk modell for utveksling av POP-er mellom lufta og overflaten. Modellen indikerer at frigivelse av POP-er fra trekroner er sensitiv til korttidsendringer i miljøforhold. Lagringskapasiteten av kjemikalier i trekroner avhenger dessuten av sesongvariasjoner i lufttemperatur, biomassen til trekronene og nedbør. Det er estimert at en økning i sesongtemperatur på 2 C kombinert med 10 % reduksjon i biomassen til trekronene vil redusere lagringen av POP-er i trekronene med opp til 15-25 %. Målinger fra et jordprofil i tropisk regnskog viser for første gang høy mobilitet av vannavstøtende POP-er. Dette er i sterk kontrast til den gjeldende forståelsen basert på tidligere målinger fra tempererte, boreale og arktiske miljøer. Det fryktes derfor at «tropifisering» av klimaet kan føre til mobilisering av eldre, nåværende stabile forekomster av POP-er nede i bakken. Seks artikler fra prosjektet har blitt publisert, blitt sendt inn eller forberedes. Av disse er en sendt inn til det høyt rangerte tidsskriftet Nature Communications. I tillegg har det vært to populærvitenskapelige artikler i bladet Klima. Fokuset i ExPoll på varmt klima og tropisk miljø har fylt et tomrom i forskningen på mobiliteten til POP-er og kvikksølv. Prosjektet har gitt mange interessante resultater, særlig om mobilitet av vannavstøtende POP-er i tropisk regnskogsjord. Analyser av data fra det norske feltområdet har ennå ikke blitt gjennomført, men dette var heller ikke en del av prosjektsøknaden. I løpet av prosjektperioden har to kinesiske forskere (Ph.D. og Post.Doc) hatt tre måneders opphold ved NIVA, mens en norsk forsker hadde et lengre opphold ved State Key Lab for Organic Geochemistry (SKLOG), Guangzhou. Prosjektet gir grunnlag for videre samarbeid mellom de norske og kinesiske forskerne. 7

193717 - Long range Transport of black carbon and the effect on Snow albedo in northeast China and in the Arctic (LOTUS) Prosjektansvarlig: Norsk Polarinstitutt Prosjektleder: Sebastian Gerland Sot-partikler (Black Carbon, BC) er identifisert som en potensiell viktig klimapådriver. Prosjektet har arbeidet med å forbedre forståelsen om hvordan sot-partikler blir transportert med luftmassene i atmosfæren, hvordan sot blir avsatt og lagret i snø, og hvordan de optiske egenskaper av snøoverflaten (albedo) påvirkes av sot. Selv om mange forskergrupper i verden jobber med sot-partikler og effekten av disse på klima, er det veldig få observasjoner av optiske egenskaper av snø kombinert med målinger av sot-konsentrasjoner. Kvantitativ informasjon på effekten av sot er basert stort sett på modellberegninger. Dette prosjektet har gjennomført målinger på Svalbard og i Kina, i tillegg til å benytte observasjoner fra Barrow, Alaska. Et viktig mål har også vært å utveksle kunnskap om sot, optiske egenskaper og klimaeffekter mellom norske, kinesiske og svenske forskermiljøer, og å forbedre norsk-kinesisk samarbeid på disse temaer. Prosjektet har vært ambisiøst med flere internasjonale deltakere, feltarbeid på Svalbard og i Kina, instrumentoppsett begge steder, kunnskapsutveksling, datautveksling og utdanningselementer. Prosjektmålene er stort sett oppnådd. Det er kommet ut flere ulike publikasjoner, som også har generert internasjonal oppmerksomhet. Noen punkter jobbes det fortsatt med i form av ferdigskriving av publikasjoner. Videre aktiviteter ble utviklet underveis eller i kjølevannet av dette prosjektet, for eksempel gjennomføring av en internasjonal norsk-kinesisk workshop om snø og is i Tromsø, i januar 2013. Denne workshopen ble holdt i regi av Framsenteret, Norsk Polarinstitutt, Universitetet i Tromsø, samt «the Climate and Cryosphere (CliC)»-prosjektet som ble etablert av World Climate Research Programme (WCRP). På workshopen ble prosjektresultater fra LOTUS vist og diskutert, og erfaringer fra prosjektet ble kommunisert og diskutert med ledere fra andre prosjekt med norsk-kinesisk samarbeid. LOTUS har gjennomført et vellykket samarbeidsprosjekt med forskere fra Norge, Kina, Sverige og USA. Målet var å se på albedo-effekten og tilbakekoblingen av lang-transportert sot i snø. Det er foretatt målinger av sot i snø og luft, samt snø-albedo ulike steder på Svalbard og i Kina for å finne en direkte link mellom endringene i albedo og sot-nivået i snøen. De har også undersøkt avsetningen av sot fra atmosfære til snø. Målingene fra Kina (Changbai i Nordøst-Kina, i nærheten av utslippsområdene der nivåene av sot er høye og albedoeffekten er stor og lett målbar) ble sammenlignet med et identisk oppsett for observasjoner over snø på Svalbard (Ny-Ålesund, der nivåer lavere og sammenkoblingen vanskeligere å måle). I tillegg ble det utført observasjoner av sot i luft i Barrow i Alaska/USA, som ble koblet til storskalatransporten av sot til Arktis. I prosjektet har forskerne blant annet gjennomført målinger gjennom tre snøsesonger, korrelert mengden av sot i overflatesnøen med nedbør, og analysert kildetyper av soten i snøen. Dataanalysene viser at sot-innholdet i snø er i størrelsesorden 50-100 ganger høyere i Changbai enn i Ny-Ålesund, og nesten halvparten av soten kommer fra kullforbrenning. Numeriske modeller er så blitt brukt for å simulere effekten av utslipp av sotpartikler på konsentrasjonene i luft, hvordan de bidrar til å drive en klimaendring og hva den faktiske 8

responsen i klimasystemet blir. I LOTUS prosjektet har de brukt en kjemi-transport modell (OsloCTM2) for å beregne hvor mye sot som kan transporteres til Arktis fra ulike kilder og områder, og hvordan sotpartiklene kan felles ut med nedbøren og bidra albedoreduksjon. Prosjektet har så kommet frem til en forbedret representasjon av tilstanden til BC-partiklene i modellen, og modellen er nå i stand til å representere årstidsvariasjonen i konsentrasjonen av sot i Arktis bedre enn tidligere, selv om nivået fremdeles er en del lavere enn i observasjonene. Prosjektet har hatt kinesiske gjesteforskeropphold og flere prosjektmøter og feltarbeid i Kina og Norge. Prosjektet har hatt akseptabel publisering både i fagfellevurderte tidsskrifter, og forskerne jobber nå med ferdigskriving av nye vitenskapelige publikasjoner. Forskerne har også hatt god formidling gjennom konferanser og populærvitenskapelig publisering. 193774 Sources of Greenhouse Gases in East Asia (SOGGEA) Prosjektansvarlig: NILU Stiftelsen Norsk Institutt for Luftforskning Prosjektleder: Andreas Stohl Ved bruk av inversjonsalgoritmer har prosjektet beregnet kilder til følgende drivhusgasser: hydroklorfluorkarbonene (HKFK-er) HKFK-22, HKFK-141b, HKFK-142b, hydrofluorkarbonene (HFK-er) HFK-23 og HFK-152a, SF6, og metan. I avsidesliggende deler av Kina ble langtransportert forurensning sin rolle i dannelsen av troposfærisk ozon (også en viktig klimagass) undersøkt. Modelleringen viser at det er områder med stor populasjon som Beijing, Shanghai og nedre Zhengzou (den gule elven) som har de høyeste utslippene av de studerte hydroklorfluorkarbonene. Kjente fabrikker i Kina og Japan, med høye utslipp av HKFK-22 i 2008, sammenfalt også med områder med store utslipp, spesielt av HFK-23. HFK-23 er et biprodukt av HKFK-22 og er også en kraftig drivhusgass. Utslipp av andre halokarboner som ble avdekket av inversjonsmodellen sammenfaller også med utslippene av HKFK-22. Dette viser at inversjonsmetoden fungerer bra. Oppsummert hadde Kina og Japan de høyeste utslippene av HKFK-22 i Øst-Asia. I SOGGEA ble utslipp for CH4 i 2009 estimert. Dette året ble valgt siden det sammenfaller med oppstarten av fire nye målestasjoner i Kina: Long Feng Shan, Shangdianzi, Mt Waliguan og Lin an, alle driftet av Chinese Academy for Meteorological Sciences (CAMS). Uten disse målingene ville utslipp i Øst-Asia generelt og i Kina spesielt vært vanskelig å beregne. Globalt ble totalt 33 målestasjoner brukt, hvorav 15 ligger i Øst-Asia. Relativt til gamle utslippsestimater for CH4 fant forskerne større utslipp for det østlige Kina, spesielt provinsene Beijing, Hebei, Tianjin, Zhejiang, og Shanghai, mens provinsene rett vest for disse hadde lavere utslipp enn tidligere estimater. Det ble også estimert større utslipp for regionene i Sichuan, Qaidam og Tarimbassengene, som inneholder svært produktive gassfelt. En aktivitet som ble startet opp i SOGGEA etter avtale med NORKLIMA-administrasjonen, var beregning av radionuklider sluppet ut fra atomulykken i Fukushima etter jordskjelvet i Japan den 11. mars 2011. Selv om dette ikke var en planlagt aktivitet, var det en viktig studie og relatert til de overordnede målene for prosjektet, nemlig å estimere kilder til atmosfæriske forurensninger i Øst-Asia. Forskningen viser at utslippene av den radioaktive gassen xenon- 133 startet seks timer tidligere enn opprinnelig antatt, noe som betyr at radionuklider ble 9

sluppet ut før sikkerhetsventilene ble åpnet den 12. mars kl. 00:15. Dette kan ha vært en følge av nød-avstengning av reaktorene og strukturelle skader fra jordskjelv og/eller lekkasjer på grunn av overtrykk. Anslaget for utslipp av radionukliden cesium-137 er 70 % høyere enn opprinnelig anslått. Prosjektet har sett på en rekke viktige drivhusgasser med mellomlang (metan) til meget lang levetid (SF6). Asia er viktige kilder for disse og det er spesielt viktig å få bedre forståelse av hvor mye Kina og Japan slipper ut. Spesielt utfordrende er det å forstå fordeling og kjemisk omsetning av metan. I prosjektet ble det også mulighet til å gjøre estimater av spredningen av radioaktivt materiale fra kjernekraftanlegget i Fukushima. Det er i løpet av prosjektet publisert 15 artikler, og det har vært fem oppslag i massemedia. 10