Sluttrapport: Undersøkelse av lastprofiler og spenningspåvirkning fra hurtigladestasjoner for elbil

Like dokumenter
Har norske lavspenningskunder for høye spenninger? Fra Teknisk Rapport på Spenningskvalitet i svake lavspenningsnett

AUTOMATISK HENDELSESANALYSE. Av Henrik Kirkeby SINTEF Energi AS

Rapportering av spenningskvalitet til NVE?

Rapport. Elbilers ladeforløp og utfordringer for el-nettet. Analyse av målinger ved normal- og hurtiglading. Forfatter(e) Henning Taxt Helge Seljeseth

Spenningskvalitetsmålinger nyttig ved feilanalyse?

Målinger av spenningskvalitet

Fremgangsmåte og saksgang ved kundeklager

Kort om Forskrift om Leveringskvalitet FoL

Forskrift om leveringskvalitet krav og erfaringer

Støtte for etablering av hurtigladestasjoner Asbjørn Johnsen

Problemer med strømforsyning og informasjon fra Hafslund Nett AS - NVEs vedtak i saken

SMARTE ladepunkt. 31.mai 2012, Eliaden Hans Håvard Kvisle, prosjektleder NOBIL

Enkel og trygg lading av din elbil med mobilitetsavtale fra EV POWER

Utbygging av ladeinfrastruktur for ladbare kjøretøy - tilskuddskriterier normalladere

Hvordan knytte enkeltstående ladenettverk sammen til enhetlig infrastruktur for brukerne?

Måleutstyr for spenningskvalitet

Elbil og annen elektrifisering av transport

P Q A A S. Kort presentasjon av PQA. Henrik Kirkeby

VG3 Elektriker NEK Lading av elektriske biler

Tolkning av måledata betinger kunnskap om egenskaper ved elektriske apparater. en kort innføring i disse for enkelte utbredte apparater

NTE Holding ASA 93,2%

Bakgrunn. Norge og Hedmark: klimanøytral i 2030 og økt fornybar energiproduksjon Hedmark: Ca. 56 % av klimautslippene fra transport

Spenningskvalitet scenario 2020

EV Power AS - et selskap i NTE-konsernet

RESSURSHEFTE. Ladeguide. Ladeguiden: Slik lader du for best sikkerhet

DIP LAB: Sluttrapport

1 LADESTASJONER FOR ELBILER

Av Henrik Kirkeby og Helge Seljeseth, SINTEF Energi AS

Kommersielle løsninger for lading av elbiler Gøran Vollan

Ladbare biler hvorfor og hvordan?

PQA AS. Kort presentasjon av PQA. Henrik Kirkeby

"VIRKELIG smarte" energimålere

Utfylling av søknadsskjema for P6 2014, tilskudd til etablering av ladestasjoner for ladbare biler.

Vi skal bygge verdens fremste grenseregion for el og biogass

Muligheter og begrensninger med AMS for registrering og rapportering av spenningskvalitet

Det norske distribusjonsnett "State of the art"?

SØKNAD OM STØTTE FRA TRANSNOVA

Gode og dårlige fremgangsmåter for problemløsning/kundehåndtering

EFFEKTTARIFFER TIL BESVÆR Vil vi ha hurtigladestasjoner? Kjetil Ingeberg. September 2017

Takler el-nettet eksplosjonen i el-bilsalget?

FORFATTER(E) Anna Olsen og Egil Lien OPPDRAGSGIVER(E) GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG

RESONANSPROBLEM I FORDELINGSNETT KNYTTET TIL KONDENSATORER FOR FASEKOMPENSERING MÅLINGER, SIMULERINGER OG ANALYSER

Lading av Elbil på byggeplasser og anleggsområder

FoL og KUNDENS opplevelse

Elbilladning Muligheter og utfordringer

Distribuert produksjon utfordrer spenningskvalitet, lokal stabilitet og reléplaner

Kommunikasjonsløsninger og EMF belastning

Full skala utbygging av TVK Funksjonskrav

Effektutfordringer med plusshus KSU-seminar 2016

NEF Teknisk Møte Av Helge Seljeseth, Henning Taxt, Henrik Kirkeby, SINTEF Energi AS

SAKSFRAMLEGG. Utdrag fra planen for hurtiglading i Østfold, fra utredningen. Grønne er gjennomført. Røde er anbefalt videre utbygging.

EBLs kravspesifikasjon

Arne Sigbjørnsen, Salg og Produktsjef ABB Infrastruktur ABB Teknologi for hurtiglading

AMS og nettnytte. Hva gir god nytteverdi, og hvordan prioritere i arbeidet med nettnytte? Henrik Kirkeby, SINTEF Energi

Bygging av hurtigladestasjon for elbil i Overhalla Kommune. Søknad om investeringsstøtte til realisering av infrastruktur for lading av elbiler

ER FORBRUKEREN INTERESSERT? HVORDAN KAN FORBRUKER- FLEKSIBILITETEN BLI TATT I BRUK?

Nettselskapets dilemma. Smartgrid konferansen - September 2018

Saknr. 12/ Saksbehandler: Therese Håkonsen Karlseng

Innføring av Avanserte måle- og styresystem(ams) Informasjonsanbefaling til nettselskap om AMS og hvordan bidra til å redusere lasttopper

2. Fylkesrådet bevilger (inntil) kr til kjøp av elbil fra fylkesrådets disposisjonspost.

i Østfold 3. Bakgrunn

Nye forbruksapparater og elbiler - Hvilke utfordringer skaper de for lavspenningsnettene?

Effektkrevende apparater - lading av elbiler

Program for støtte til etablering av hurtigladestasjoner for ladbare biler P6-2012, løpende søknadsprosess

Effektkrevende elektrisk utstyr, utfordring for nettet

Elbil i Norge er konge

Fremtidens elektriske transportløsninger

Uavhengig måling av strømforbruk med måleinstrumentet «Power and Energy Logger PEL 103» fra leverandøren «Chauvin Arnoux»

Infrastruktur for plugg inn biler (PIB)

Electric Mobility Norway (EMN)

Markedets mest intelligente sikring av nødstrøm

Program for støtte til etablering av hurtigladestasjoner for elbiler (P6 2011).

Demonstrasjon og Verifikasjon av Intelligente Distribusjonsne9 DeVID

Elektriske apparaters immunitet med hensyn til å tåle kortvarige overspenninger

Historikk. 2 av 16. VERSJON DATO VERSJONSBESKRIVELSE Første versjon PROSJEKTNOTATNR AN VERSJON 1.0 PROSJEKTNR

Elbil ladning status og omfang

Håndtering av spenningsproblem i praksis

REKKEVIDDEKONGEN. dra dit du vil uten å bekymre deg for flatt batteri.

Smarte biler + smarte nett = sant?

ER REGELVERKET TILPASSET NYE ENERGIKILDER OG NYE FORBRUKSMØNSTRE??

Infrastruktur for biogass og hurtiglading av elektrisitet i Rogaland. Biogass33, Biogass100 og hurtiglading el

Intelligent hurtiglading for elektriske busser

Elmåledagene 2008 Hva har skjedd siden sist?

Håndtering av spenningsproblem i praksis

Om batteridrift av ferger Olav A. Opdal Zero Emission Resource Organisation

Framtidens byer. Forbrukerfleksibilitet i Den smarte morgendagen. Rolf Erlend Grundt, Agder Energi Nett 7. februar 2012

Lading av elektriske biler

Landstrøm fra ide til realisering. Eva Britt Isager Klimasjef Bergen kommune

Lading av elektriske biler. planlegging og prosjektering av ladeinstallasjoner

Elbil, Telemark. Innspill til strategi for etablering av lade infrastruktur i Telemark

BEBOERNES INNVIRKNING PÅ ENERGIBRUKEN

Elektrifisering, Ladestasjoner m.m.

Dagens status for elbiler i Norge og hvordan ser framtiden ut?

Program for støtte til etablering av hurtigladestasjoner for elbiler P6-2011/2

Monitorering av ustabilt fjellparti ved Fv 714 Snillfjord Oppdragsgiver: Statens Vegvesen region midt. Stikningskonferansen 2015 Ola Aspmodal

Varsel om ekstreme vêrtilhøve under ekstremvêret ` Cora ` gjeld for:

«El 39» og erfaringar frå Hordaland

Introduksjon og priser av eogenius fra EOCharging levert av Ladefabrikken AS

Statens Vegvesen. Det ble foretatt en presentasjonsrunde. Deltakerne redegjorde for sin rolle og motivasjon for deltakelse.

Norges vassdrags- og energidirektorat

Transkript:

TR A7440 - Åpen Sluttrapport: Undersøkelse av lastprofiler og spenningspåvirkning fra hurtigladestasjoner for elbil Anskaffelse av måleutstyr for måling på fire hurtigladestasjoner for elbil Infrastrukturstøtte Forfatter(e) Helge Seljeseth SINTEF Energi AS Energisystemer 2014-11-14

Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 5 2 Kort om prosjektet... 5 3 Kostnader... 6 3.1 Opprinnelig kostnadsplan... 6 3.2 Endelige kostnader... 7 4 Resultatformidling... 7 5 Mer kunnskap om hurtiglading... 7 6 Oppsummering/konklusjoner... 8 PROSJEKTNR 502000106/12X838 RAPPORTNR TR A7440 VERSJON 1.0 3 av 9

1 Innledning Transnova innvilget i 2012 infrastrukturmidler til anskaffelse av måleutstyr for måling av lastprofil og spenningspåvirkning på nettet fra fire hurtigladestasjoner for elbil. Både nasjonalt og internasjonalt var det fram til da ikke foretatt tilsvarende avanserte målinger med høy tidsoppløsning på hurtigladestasjoner. To av de tre ladestasjonene som ble valgt ut for målekampanjen viste seg ekstra interessante da de allerede hadde høy brukstid (lite pauser der de var ledige). Støtten fra Transnova ga mulighet til at man på et tidlig tidspunkt i utrullingen av hurtigladestasjoner i Norge fikk foretatt målinger av nett-tilbakevirkningen fra slike ladestasjoner. 2 Kort om prosjektet Arbeidet i dette infrastruktur-prosjektet bestod i hovedsak av følgende deler: 1. Valg av målepunkt a. Valg av fire nettselskap-partnere b. Valg av en hurtiglader hos hver av partnerne 2. Innkjøp a. Innkjøp av måleinstrumenter b. Innkjøp av kommunikasjonsutstyr 3. Utplassering av måleutstyr a. Fysisk tilkobling av måleutstyr på nettsiden av hurtigladerne b. Tilkobling og konfigurering av mobilt bredbånd c. Konfigurering av måleinstrumenter og oppsett i SINTEFs PQscada database Måleinstrumentene som ble kjøpt var Elspec G4430 og disse kan kontinuerlig måle og lagre den samplede kurveformen for trefase spenninger og strømmer. På denne måten kan man analysere alle parametere slik som eksempelvis aktiv effekt, reaktiv effekt, harmonisk forvrenging, effektivverdien av spenninger og strømmer med mer med en tidsoppløsning på 50 verdier i sekunder. Dette er altså en verdi for hver 50 Hz grunnharmonisk periode (20 millisekunder). Analyser og rapportering av måleresultatene ble overlatt til prosjektet ecar som var et forskningsprosjekt (KPN) med støtte fra Forskningsrådet, nettselskap med flere. Figur 1. Fire måleinstrument av typen Elspec G4430 (www.elspec-ltd.com) ble anskaffet i prosjektet PROSJEKTNR 502000106/12X838 RAPPORTNR TR A7440 VERSJON 1.0 5 av 9

For kommunikasjon med måleinstrumentene inkludert nedlasting av måledata ble det kjøpt inn tre modem/rutere for mobile bredbåndsforbindelser av typen Teltonika RUT104 (se figur 2). I det fjerde målepunktet hadde nettselskapet allerede internettforbindelse i forbindelse med forsyningen til hurtigladestasjonen. Figur 2. Tre modem/rutere av typen Teltonika RUT104 (www.teltonika.fi) ble anskaffet i prosjektet 3 Kostnader Kostnadene for innkjøp av utstyr ble lavere enn forventet, av to årsaker: 1. Prosjektet fikk fremforhandlet betydelig lavere priser på måleinstrumentene enn veiledende pris 2. Det ble bare behov for tre mobile bredbåndsforbindelser i stedet for fire Egeninnsats og personalkostnader ble imidlertid en del høyere enn forventet, da arbeidet med oppkobling av måleinstrumentene, bredbåndsforbindelsene og konfigurering av utstyret medførte høyere tidsforbruk enn forventet. De totale kostnadene i prosjektet ble dermed marginalt høyere (+ NOK 3502,-) enn opprinnelig plan med NOK 276002,-. mot planlagte NOK 272500,- 3.1 Opprinnelig kostnadsplan Tabell 1. Opprinnelig kostnadsplan Egeninnsats/Personalkostnader 47500 Innkjøp/leie av tjenester 0 Investeringer: 4 måleinstrumenter og 3 modem/ruter for mobilt bredbånd 225000 Andre driftskostnader 0 TOTALT 272500 PROSJEKTNR 502000106/12X838 RAPPORTNR TR A7440 VERSJON 1.0 6 av 9

3.2 Endelige kostnader Tabell 2. Endelige kostnader. Se tabell 3 for egeninnsats/personalkostnader. Egeninnsats/Personalkostnader 92112 Innkjøp/leie av tjenester (3 mobile bredbåndslinjer i 1 år) 8460 Investeringer: 4 måleinstrumenter og 3 modem/ruter for mobilt bredbånd 175430 Andre driftskostnader 0 TOTALT 276002 Tabell 3 Egeninnsats/personalkostnader for alle partnere Partner Timesats (NOK) Timer Kostnad BKK Nett 1025 12 12300 BKK Nett 885 12 10620 Hafslund Nett 1063 10 10630 Hafslund Nett 744 3 2232 NTE Nett (overingeniør) 1100 11 12100 NTE Nett (elektriker/montør) 950 7 6650 Lyse ElNett 940 12 11280 Lyse ElNett 700 3 2100 SINTEF Energi 1100 22 24200 TOTALT 92 92112 4 Resultatformidling Resultatspredningen fra målingene på de fire hurtigladestasjonene ble foretatt i regi av prosjektet ecar som var et forskningsprosjekt med støtte fra Forskningsrådet, nettselskap med flere. ecar-prosjektet hadde i utgangspunktet foretatt ganske mange målinger på normallading av elbil både på felles/samlede ladepunkt, som 15 ladeuttak i Leutenhavengarasjen i Trondheim, og enkeltvis på flere ulike modeller av elbiler. Etter analyser av måledata fra målinger på hurtigladestasjonene ble disse resultatene publisert sammen med resultatene fra målingene på normallading gjennom både en teknisk rapport TR A7332 "Elbilers ladeforløp og utfordringer for el-nettet " samt flere presentasjoner og artikler på seminar, konferanse (CIRED 2013) og kurs. 5 Mer kunnskap om hurtiglading Målingene som er gjort mulig gjennom infrastrukturstøtten fra Transnova, har bidratt til bedre kunnskap om virkningen hurtigladestasjoner har på fordelingsnettet både med hensyn til effektforbruk og lasttopper samt spenningspåvirkning. Målingene dokumenterte også en sterk økning i utnyttelsen/brukstiden til ladestasjonene selv bare innenfor et så kort tidsvindu som ett år. Tre av ladestasjonene har et så høyt belegg/brukstid at de sjelden er ledige på formiddag, ettermiddag og kveld og kun er mye ledig om natten. De analysene man rakk å gjennomføre før ecar-prosjektet ble avsluttet, antyder at tilgang på en del av hurtigladestasjonene begynner å bli vanskelig store deler av døgnet. Det vil blant annet være interessant å i enda større grad se på brukstiden til hurtigladestasjonene ut fra blant annet geografisk beliggenhet med tanke på hvor det bør etableres flere punkt for hurtiglading. PROSJEKTNR 502000106/12X838 RAPPORTNR TR A7440 VERSJON 1.0 7 av 9

6 Oppsummering/konklusjoner Prosjektet ble gjennomført svært nær de planlagte rammer. Kostnadene ble litt høyere enn planlagt selv om innkjøpskostnadene ble lavere, da prosjektet blant annet klarte å fremforhandle svært gunstige priser på måleinstrumentene. Egeninnsats/personalkostnader ble høyere enn forventet da arbeidet med oppkobling av måleinstrumentene, bredbåndsforbindelsene og konfigurering av utstyret tok lengre tid enn forventet. Prosjektet har vist merverdi av avanserte målinger på hurtig-ladestasjoner inkludert mulighetene til å se hurtige/transiente forløp i strøm og spenning ved tilkobling av elbilen til hurtigladere og start av ladeforløp. Man kan detaljert analysere de ulike elbilenes ladeforløp samt innvirkning fra temperatur (luft), batterienes restkapasitet ved ladestart med mer. Støtten fra Transnova ga mulighet til at man på et tidlig tidspunkt i utrullingen av hurtigladestasjoner i Norge fikk foretatt målinger av nett-tilbakevirkningen fra slike ladestasjoner. Nettpåvirkningen mht spenningsforstyrrelser er liten fra alle de fire hurtigladestasjonene det er målt på som resultat av dette prosjektet. Dette viser at det ikke skal være problemer med nettpåvirkning så lenge nettselskapene gjør en grundig jobb før tilknytning av nye hurtigladestasjoner. Nettselskapene må sørge for at ladestasjoner blir plassert i områder der fordelingsnettet er sterkt nok, selv om det i enkelte tilfeller kan bli nødvendig med nettforsterkning om det er tungtveiende grunner for plassering av hurtigladestasjon et sted nettet i utgangspunktet er for svakt. Målingene dokumenterte også en sterk økning i utnyttelsen/brukstiden til ladestasjonene i løpet av kun ett år. Tre av ladestasjonene har så høy brukstid at det sannsynligvis oppleves som problematisk for brukerne. Når det tar såpass med tid som15 til 30 minutter "å fylle på tanken" (lade batteriene), oppleves det nok som en stor ulempe om ladestasjonen allerede er i bruk, om ikke det på toppen av det hele i tillegg også står en foran i køen og venter. PROSJEKTNR 502000106/12X838 RAPPORTNR TR A7440 VERSJON 1.0 8 av 9

Teknologi for et bedre samfunn www.sintef.no