Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: Saksbehandler: Dato: FA - K01 15/1159 16/4329 Jan Inge Helmersen 25.05.2016 Klagebehandling, påklagede vedtak motorferdsel i utmark, Krutvatn hyttefelt 2015-2019 Utvalg Møtedato Saksnummer Utvalg for plansaker 012/16 Rådmannens innstilling Klagen avvises. Det er i saken ikke fremkommet momenter som tilsier at vedtaket skal omgjøres. Stian Skjærvik Rådmann
Side 2 av 9 Vedlegg: Dok.dato Dok.ID Tittel 31.05.2016 103323 Krutvatnet Hytteforening, klage på søknader om motorferdsel i utmark. 31.05.2016 107885 Scooterkjøring i Krutvatnet hyttefelt 31.05.2016 102878 Svar på søknad om motorferdsel i utmark-lars M. Høgaas 31.05.2016 102874 søknad motorferdsel i utmark 2015-Lars Høgaas 31.05.2016 102471 resultset_147_2131.pdf 31.05.2016 102472 resultset_147_2131_vedlegg1.jpg 31.05.2016 102473 resultset_147_2131_vedlegg2.jpg Habilitet: Ingen kjent administrativ inhabilitet. Oppsummering av saken: Saksopplysninger: Styret i Krutvatn hyttefelt har i brev av 4. januar 2016 på vegne av flere av sine hyttemedlemmer påklaget kommunale vedtak. Det gjelder dispensasjoner fra motorferdsel forbudet i utmark. Klagen er fremsatt i 7 punkt. Det fremgår av klagen at de er kritisk til kommunens tolking av regelverket. Spesielt gjelder klagen at det er gitt begrensning i antall turer. Konkret vises det til behandlingen av Lars M. Høgaas sin søknad. Vurdering: Bestemmelsen om klageadgang fremgår av Forvaltningslovens 28: 28. (Vedtak som kan påklages, klageinstans) Enkeltvedtak kan påklages av en part eller annen med rettslig klageinteresse 3 i saken til det forvaltningsorgan (klageinstansen) som er nærmest overordnet det forvaltningsorgan som har truffet vedtaket (underinstansen). For enkeltvedtak som er truffet av forvaltningsorgan 4 opprettet i medhold av lov om kommuner og fylkeskommuner, 5 er klageinstansen kommunestyret eller fylkestinget, eller etter disses bestemmelse, formannskapet eller fylkesutvalget eller en eller flere særskilte klagenemnder oppnevnt av kommunestyret eller fylkestinget. 6 Departementet er likevel klageinstans når vedtak er truffet av kommunestyret eller fylkestinget. Vedkommende statlige organ er klageinstans når vedtak er truffet i henhold til myndighet delegert fra et statlig forvaltningsorgan. Med mindre Kongen 7 bestemmer annerledes, kan klageinstansens vedtak i klagesak ikke påklages. 8 Klageinstansens vedtak om å avvise 9 klagen kan likevel påklages, unntatt: a) når også underinstansen traff vedtak om å avvise klagen, b) når underinstansen har prøvd avvisningsspørsmålet og kommet til at vilkårene for realitetsbehandling er til stede, c) når Kongen vil være klageinstans, d) når klagen er avvist av en uavhengig klagenemnd. 10 Er det klagerett over et vedtak om å avvise en klage som er truffet av et kommunalt 11 eller fylkeskommunalt 11 organ som klageinstans, går klagen til fylkesmannen.
Side 3 av 9 For særskilte saksområder kan Kongen fastsette klageregler som utfyller eller avviker fra reglene i dette kapittel. Forskrift som begrenser klageretten eller som ellers vesentlig endrer reglene til skade for partsinteresser, kan bare gis når tungtveiende grunner taler for det. Klagen er fremsatt i tide, jf. Forvaltningslovens 30. Høgaas er part i saken og kan påklage det vedtaket som omfatter seg selv. At klagen også gjelder behandlingen av hyttenaboers søknader er for så vidt greit, da hovedankepunktet er det prinsipielle ved at Hattfjelldal kommune setter vilkår om et begrenset antall turer i sine dispensasjoner. Det vises til at andre kommuner(rana, Hemnes) ikke gjør det. Om det i klagen er fremlagt begrunnelse som tilsier at klagen skal tas til realitetsbehandling er mer usikkert. Klagen av 04.01.2016, i sin helhet: Det går tydelig fram av skrivet at hytteforeningen er misfornøyd med det vedtak som er fattet. Etter forvaltningslovens 33 kan underinstansen oppheve eller endre vedtaket dersom den finner klagen begrunnet. Momenter i klagen: 1. Søknader er innrømmet med 6 turer i perioden 15.12 01.05 den enkelte vinter. Dispensasjonen gjelder både transport av bagasje og utstyr, samt ved. Kommentar: Begrensning i antall turer for transport av bagasje og utstyr, jf. Forskrift 5, bokstav c er gitt i henhold til praksis fra foregående år. Enten det var etter planbestemmelsene under forsøksperioden, eller etter forskrift 5, bokstav c før forsøksperioden. Se eksempel på slikt vedtak i sak 004/01 som følger lengre ned i utredningen. «samt ved» Vedkjøring er et annet formål, og tillatelsen til dette formålet skulle vært spesifisert i vedtaket. En forutsetning for å gi vedkjøringstillatelse fra hogstfelt er at det medfølger
Side 4 av 9 hogsttillatelse fra grunneier. I tilfellet Høgaas forelå ikke hogsttillatelse da saken ble behandlet. Strengt tatt skulle ikke kjøring til formålet vedkjøring blitt behandlet i sak 737/15. 2. «Antall turer harmonerer ikke med hvordan turer skal tolkes. Bla. vil vedkjøring med skuter for 1 års forbruk av ved, føre til at de fleste turene vil være oppbrukt med vedkjøring.kh har i høst inngått avtale med Statskog om vedhogst på østsiden av vannet, der KH skal være med og administrere uttaket. Dette vil trolig medføre økt behov for scootertransport.» Kommentar Nå er det ikke slik at administrasjonen driver med tolking av antall turer. Når det gjelder Krutvatn hyttefelt er det en mangeårig praksis/presedens med å gi et begrenset antall turer. Det går fram av behandlede søknader både før og under forsøksperioden. Når det gjelder det formål at transporten skjer fra hogstfelt så stiller dette formålet seg annerledes enn transport av bagasje og utstyr til hytta. For vedkjøring fra hogstfelt skulle det derfor ikke vært gitt begrensning i antall turer. Dette formål skulle vært spesifisert for seg. Se ellers samme kommentar under punkt 1. 3. «KH kan ikke forstå hvorfor 6 turer er valgt for dette området. I Forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag(for-1988-05-15-356 og revisjon FOR- 2015.07.14-898) 5, bokstav c og e er ikke antall turer nevnt på noen måte.» Kommentar At 6 turer er valgt for dette området har sammenheng med praksis opparbeidet i den nylig avsluttede forsøksordning. Da ble det gitt inntil 6 turer/ hytte i de områder som var definert som A-område. Krutvatn var et slikt A-område. Før forsøket var dette området definert som område-b i forhold til motorferdselplan for Hattfjelldal kommune, vedtatt 1998. I følge denne plans retningslinjer: «I områder merket B på vedlagte kart vil det som hovedregel ikke bli gitt tillatelser etter 5 og 6 i nasjonal forskrift med unntak av vedkjøring etter 5a og 5e. Dersom det gis øvrige dispensasjoner, skal disse gis for et begrenset antall turer. For hytteeiere kan det gis dispensasjon for inntil 6 turer årlig.» En kan derfor si at for området hvor Krutvatn hyttefelt ligger gir retningslinjene en klar begrensning i antall turer. Begrensning i antall turer ble fulgt opp under forsøket. Resultatet var det samme, både før og under forsøket. Det kunne gis inntil 6 turer. Det er riktig som KH sier i sitt skriv, at antall turer ikke er nevnt hverken i 5, bokstav c eller e. Formelt skulle det i vedtaket vært vist til 7, som gir kommunen adgang til å sette vilkår. Videre skulle det vært vist til motorferdselplanen. Disse utelatelsene har ikke vært bestemmende for vedtaket. Resultatet hadde blitt det samme. 4. «KH antar at antall turer stammer fra tiden da Hattfjelldal kommune hadde forsøksordning.» Kommentar Se kommentar til pkt. 3 5. «KH viser til omkringliggende kommuner(rana,hemnes), der hytter som ligger utover 2,5 km innvilger tilsvarende dispensasjoner UTEN, begrensning i antall turer.» Kommentar Det er sikkert riktig at de nevnte kommuner ikke har begrensning i antall turer. Det er for så vidt irrelevant så lenge kjøringen skal skje i Hattfjelldal kommune. Hattfjelldal kommune har i sin motorferdselplan innført begrensning i antall turer. Det er det administrasjonen forholder seg til. 6. Kommentar: Punktene 6 og 7 i klage har ikke noe med hvordan søknader om dispensasjon fra motorferdselforbudet i utmark behandles.
Side 5 av 9 Administrasjonen arbeider innenfor de til enhver gitte fullmakter, og den presedens som er skapt gjennom tilsvarende saker. I tilsvarende saker har det gjennom årenes løp blitt behandlet en rekke motorferdselsaker, både administrativt og politisk. Forutsetninger: Politiske vedtak skaper presedens for hvordan administrasjonen skal behandle lignende saker. Samtidig er det et krav om at tilnærmet like saker blir gitt lik behandling. Når administrasjonen i dette tilfelle har gitt tillatelse, med vilkår om et begrenset antall turer er det med bakgrunn i de nevnte forutsetninger. Hva så med at Hattfjelldal kommune gjennom en fjorten år lang forsøksperiode innarbeidet ulik praksis avhengig av hvor i kommunen kjøringen skulle foregå? Under forsøksperioden var kommunen inndelt i A og B soner. I A soner var det streng praksis i forhold til det å gi dispensasjoner, og med vilkår om et begrenset antall turer. I B soner var det en annen forvaltning. Som ledd i forsøket ble det her gjort en forenklet saksbehandling(meldeplikt). Her fikk eiere av hytte kjøre til hytta uten begrensning i antall turer. Krutvatn hyttefelt lå i den nevnte A-sone under forsøksperioden. Dispensasjonene ble da gitt etter de daværende planbestemmelser. Praksis var at det innenfor områder ble gitt et begrenset antall turer. ( 6 turer pr. hytte/sesong). For Krutvatnet hyttefelt og deres styre skulle dette derfor ikke være noe nytt, selv om tillatelsene, og begrensningene nå blir gitt etter et annet regelverk. Utgangspunktet nå er at forsøksperioden er avsluttet. Det innebærer at nasjonal forskrift gjelder for hele kommunen, uavhengig av praksis i forsøksperioden. Det vil si at vi er tilbake til praksisen som gjaldt før 2001, og da for hele kommunen. I tillegg gjelder motorferdselplan for Hattfjelldal kommune av 1998. Nasjonal forskrift kom i 1988. Fra den kom og fram til forsøksperioden finnes rikelig med praksis på hvordan ulike motorferdselsaker ble behandlet i Hattfjelldal kommune. Et eksempel på hvordan søknader fra Krutvatnet hyttefelt ble behandlet før forsøket finner vi i N-sak 004/01:
Side 6 av 9
Side 7 av 9 Som det går frem av tillatelsen/møteboka satte daværende Naturforvaltningsutvalg en begrensning i antall turer for kjøring av bagasje og utstyr til hytta. Forskriftens 5,bokstav c. Videre er også satt en rekke andre vilkår for tillatelsen, nummerert fra 1 til 11, - og med påfølgende kjørebok. Sammenholdt med det vedtak Høgaas har mottatt i sak 737/15, er det påfallende likt med hensyn til at det er gitt begrensninger i antall turer. Det saksbehandler her kan si, er at det administrative vedtaket skulle vært differensiert på de ulike formål som er omsøkt. Transport av bagasje og utstyr til hytta som eget punkt. Likeså et eget punkt for formålet vedkjøring. Formålet vedkjøring skal ikke ha begrensning i antall turer hvis transporten skjer fra hogstfelt. Det blir et annet spørsmål hvis det er en vedsekk som transporteres fra vei. Er det da bagasje og utstyr og skal behandles etter 5, bokstav c? Eller er denne transporten også å forstå på lik linje med vedkjøring fra hogstfelt og derigjennom behandles etter 5, bokstav e? Det er et tolkningsspørsmål som utvalget bør ha en formening om. Saksbehandler tror nok lovgivers/forskriftsgivers intensjon var at dette hadde med kjøring fra hogstfelt å gjøre. I det administrative vedtak skulle det ha vært henvist til forskriftens 7, bestemmelsen som gir kommunen hjemmel til å sette vilkår. Videre til Hattfjelldal kommunes motorferdselplan av 1998
Side 8 av 9 hvor det i retningslinjer er beskrevet hvor mange turer som skal tillates i de enkelte områder. Resultatet hadde blitt det samme, men rent formelt burde disse henvisningene være gjort. Da hadde søker hatt kjennskap til all begrunnelse som vedtaket bygger på. Strengt tatt burde det omsøkte formål vedkjøring ikke blitt tatt til realitetsbehandling, da det ikke fulgte med dokumentasjon på at vedkommende hadde hogsttillatelse. Denne delen av vedtaket kan omgjøres når det foreligger dokumentasjon på hogsttillatelse fra grunneier. Etter telefonsamtale med Høgaas den 30.05.2016 ble det avklart at den i klagen beskrevne avtale med Statskog om vedhogst ennå ikke er ferdig. Det samme får vi bekreftet fra Statskog. Nå oppfattes ikke klagen i det vesentligste å omhandle spørsmålet rundt vedkjøring. Klagen går nok mer i retning av det prinsipielle ved at Hattfjelldal kommune gir begrensning i antall turer for transport av bagasje og utstyr til hytta. Altså etter 5, bokstav c. Administrative og økonomiske konsekvenser: Saks- og møtekostnader. Konklusjon/anbefaling: Underinstansen, her administrasjonen har her gjort de undersøkelser som klagen gir grunn til. I dette tilfelle om administrasjonen har hjemmel til å utøve et slikt skjønn som å omgjøre sitt vedtak og derigjennom imøtekomme det klagen går ut på. Det vil si å ikke sette begrensning i antall turer som tillates pr. sesong. Administrasjonen finner ikke å ha grunnlag for hverken å oppheve eller omgjøre vedtak ved behandling av søknader etter 5, bokstav c, som gjelder transport av bagasje og utstyr til hytte. Hjemmelen for å fatte vedtaket er nasjonal forskrift, med tillegg av motorferdselplan. Vilkårene for å behandle klagen foreligger ikke. Klagen skal derfor avvises. Saken sendes over til klageinstansen, i dette tilfelle hovedutvalg for plansaker. Det fremgår av forvaltningslovens 34 hvilken kompetanse klageinstansen har: «34.(klageinstansens kompetanse). Dersom vilkårene for å behandle klagen ikke foreligger, skal klageinstansen 1 avvise 2 saken, jfr. dog 31. Klageinstansen er ikke bundet av at underinstansen har ansett vilkårene for å foreligge. 3 Tas klagen under behandling, kan klageinstansen prøve alle sider av saken og herunder ta hensyn til nye omstendigheter. Den skal vurdere de synspunkter som klageren kommer med, 4 og kan også ta opp forhold som ikke er berørt av ham. Der statlig organ er klageinstans for vedtak truffet av en kommune 5 eller fylkeskommune, 5 skal klageinstansen legge vekt på hensynet til det kommunale selvstyre ved prøving av det frie skjønn. Vedtaket kan ikke endres til skade for klageren, med mindre dennes interesser finnes å måtte vike for omsynet til andre privatpersoner eller offentlige interesser. 6 Melding om slik endring må være sendt klageren 7 innen 3 måneder etter at underinstansen mottok klagen. Begrensningene i første og annet punktum gjelder likevel ikke når vedtaket også er påklaget av en annen klager, og dennes klage finnes begrunnet. Klageinstansen kan selv treffe nytt vedtak i saken 8 eller oppheve det og sende saken tilbake til underinstansen til helt eller delvis ny behandling. 9» Det kan, for kommende vintre være greit å få Planutvalgets vurdering av hvordan en skal håndtere søknader om transport av bagasje og utstyr til hytte. Saken legges fram som eksempel på problemstillinger en bør ha i tankene ved behandling av slike saker.
Jan Inge Helmersen skogbrukssjef Side 9 av 9