Boligsoneparkering - utdypende notat Vår referanse Arkivkode Sted Dato 08/8916 DRAMMEN

Vedlegg 1 Boligsoneparkering - utdypende notat Vår referanse Arkivkode Sted Dato 08/8916 DRAMMEN 19.11.2008 SAMMENDRAG Rådmannen anbefaler at boligsoneparkering innføres i Drammen, og at premissene for en slik innføring settes som vist i saken, dette utdypende notatet og innstilling til vedtak. Innføringen bør starte i et område på nedre Bragernes som vist på kartskisse, og deretter i andre sentrumsnære boligområder med Nybyen som et av de første aktuelle områdene. Boligsoneparkering er et bomiljøtiltak som begrenser belastningen med mye fremmedparkering og letekjøring. I tillegg er boligsoneparkering et svært velegnet virkemiddel for å redusere bilbruk i Drammen sentrum og for å øke effekten av andre tiltak i en miljø- og klimasammenheng. Boligsoneparkering reguleres slik at alle brukergrupper som har et legitimt behov for å parkere i et sentrumsnært boligområde gis muligheten til dette gjennom parkeringskort eller på annen måte. Rådmannen anbefaler at ordningen gjøres selvfinansierende, og at de ulike brukergruppene belastes økonomisk som vist i saksframlegget og innstilling til vedtak. BAKGRUNN Tidligere politisk behandling Boligsoneparkering har vært behandlet en rekke ganger i ulike politiske fora: 1999 - Bystyret vedtok ny Bymiljøalternativet som framtidig parkeringsstrategi (22.06.1999, sak 39/99) 2001 - Strømsø / Danvik bydelskomité - tok saken til orientering 2001 - Bragernes bydelskomité - vedtok at administrasjonen skulle jobbe videre med innføring av boligsoneparkering i Drammen 2002 - Formannskapet, vedtok innføring av boligsoneparkering i Nybyen i forbindelse med behandling av reguleringsplan for Marienlyst Park (22.10.2002, sak 0252/02) 2003 - Bystyrekomitéen for byutvikling - vedtok å ikke gå videre med boligsoneparkering i Nybyen. Administrasjonen ble bedt om å utrede en enklere form for Boligsoneparkering (05.06.2003, sak 0021/03) 2007 - Bystyret - tema i bystyresak om parkering på Strømsø og Marienlyst i februar 2007. Rådmannen orienterte om at han så det som naturlig at Drammen Parkering KF fortsatte arbeidet med innføring av boligsoneparkering i Drammen (20.02.2007, sak 0018/07) 2008 - Formannskapet - orientering om søknad om belønningsmidler for kollektivtrafikken, boligsoneparkering som et av flere tiltak i søknaden (22.01.2008, orienteringsdelen) 2008 - Bystyrekomitè byutvikling og kultur - orientert om at Drammen Parkering KF starter et prosjekt om boligsoneparkering på Bragernes (03.06.2008, sak 26/08) 1

Hva er boligsoneparkering? Boligsoneparkering er en spesiell parkeringsordning for områder der parkering for beboere prioriteres foran andre grupper. Områder som kan være aktuelle for en slik regulering er: områder hvor eiendommer ikke har nødvendig antall parkeringsplasser på egen eller leid grunn områder hvor det er vanskelig for bosatte, besøkende og næringsdrivende å parkere i gata som følge av stort omfang av fremmedparkering (for eksempel arbeidsreiseparkering) områder hvor fremmedtrafikk til og fra området, og i området på leting etter ledig parkeringsplass, reduserer trafikksikkerhet og miljø i området Boligsoneparkering som bilbegrensende tiltak i sentrumsnære områder Boligsoneparkering er også et av de viktigste bilbegrensende tiltak i en klimavennlig samferdselsstrategi for Drammen. Tiltaket egner seg særlig godt i sentrumsnære bystrøk. Her er kollektivtilbudet best bygget ut og belastningen på samfunnet av bilbruk er størst; både i form av kø, støy, lokal forurensning, visuell forslumming og beslaglegging av arealer som i stedet kunne ha vært brukt til byutviklingsformål. I seg selv vil boligsoneparkering avvise mange som i dag har sin arbeidsplassparkering i disse områdene. Bare på det første området på nedre Bragernes som administrasjonen foreslår innført i 2009 er det ca. 130 som parkerer her og arbeider i sentrum. Det er også helt nødvendig å ha boligsoneparkering for å begrense/hindre muligheten til gratis parkering nært sentrum for å få best mulig effekt ut av andre bilbegrensende tiltak som økte parkeringsavgifter, og for å få flest mulig bilreisende til å gå over til kollektiv, sykkel eller gange. Det gir ikke mye effekt å øke p-avgift eller innkrevingstid i sentrum dersom det er lett tilgjengelige gratisplasser i kort gangavstand rett utenfor. Ved å innføre boligsoneparkering, kombinert med andre tiltak, kan man begrense framtidig vekst i biltrafikken på reiser med målpunkt i sentrum i rushtiden (dimensjonerende for vegnettet). Ved riktig utforming av ordningen, vil sentrum være tilgjengelig med bil for besøkende og handlende, men være lite tilgjengelig for matpakkekjørere / pendlere. Det er verdt å påpeke at for reiser til Drammen sentrum har de aller fleste bosatte i Drammen kommune tilgang til direkte busslinje / uten behov for overgang mellom busslinjer. For pendlere til Drammen fra Kongsberg, Oslo, Bærum og Asker og mer nærliggende nabokommuner, vil også mulighetene for å pendle med tog være gode. Det vil være et mål å ytterligere styrke kollektivtilbudet til Drammen sentrum parallelt med at boligsoneparkering innføres. Boligsoneparkering er sammen med annen parkeringsregulering løftet fram som et av de mest aktuelle og effektive bilbegrensende tiltak i forbindelse med statlige, regionale og lokale prosesser for å møte miljø- og klimautfordringene. Dette utdypes senere i saksframlegget. Hvor kan/bør boligsoneparkering innføres i Drammen? I Drammen kan det på sikt være aktuelt å innføre boligsoneparkering i en rekke sentrumsnære boligområder, men administrasjonen anbefaler at man i første omgang konsentrerer seg om innføring i et område på nedre Bragernes foreløpig avgrenset av Engene, Gjetergata, Løkkebergveien og Prins Oscars gate. Det er i dette området administrasjonen over tid har observert flest problemer med fremmedparkering og mangel på parkeringsplasser på egen grunn. Et annet aktuelt område for snarlig innføring er Nybyen, der man opplever fremmedparkering både i form av pendlere (dagtid) og besøkende til Marienlystområdet / Drammensbadet (kveld og helg). Etter hvert som man innfører boligsoneparkering i delområder nær sentrum, kan fremmedparkering forflytte seg til andre områder som ennå ikke er omfattet av ordningen. Det vil derfor være behov for å justere størrelsen på boligsonene etter hvert som atferdsmønsteret endrer seg. 2

Kartskissen under viser hvilke områder som kan være aktuell som framtidige boligsoner. Som nevnt kan det være behov for å utvide disse områdene etter hvert som atferdsmønsteret endrer seg. BÆREKRAFTIG OG KLIMAVENNLIG AREAL- OG TRANSPORTPOLITIKK Klimavennlig samferdselsstrategi på lokalt nivå Administrasjonen har denne høsten arbeidet med et arbeidsdokument om klimavennlig samferdselsstrategi i Drammen med en tiltakspakke som bygger opp under en strategi om Drammen som Norges miljøhovedstad. Tiltakene kan deles inn 1 ) Parkering som bilbegrensende tiltak 2) Andre bilbegrensende tiltak 3) Tiltak for kollektivtrafikken 4) Tiltak for sykkeltrafikken 5) Tiltak for gående og 6) Diverse tiltak. Arbeidsdokumentet med tiltakspakken er brukt og brukes fortsatt som et lokalt faglig diskusjonsgrunnlag i prosessene rundt Framtidens byer, Buskerudbyen og Belønningsordningen og sammen med våre samarbeidspartnere i disse fora. Slik sikrer man at tiltakene sees i sammenheng. 3

Framtidens byer Framtidens byer er et 6-årig utviklingsprogram basert på Stortingets klimaforlik. Satsingsområdene er 1) Areal og transport 2) Stasjonær energi 3) Forbruk og avfall 4) Klimatilpasning. Miljøverndepartementet og 3 andre departementer har invitert de 13 største byene til et forpliktende samarbeid. Drammen har inngått en intensjonsavtale. Drammen skal innen desember / januar utarbeide og politisk behandle et handlingsprogram som en del av en gjensidige forpliktende avtale med Miljøverndepartementet. Handlingsprogrammet omtaler 4 satsingsområder, hvor areal og transport er ett. Parkeringsregulering, herunder også boligsoneparkering, forankres her som et av de viktigste bilbegrensende tiltakene. Dette tiltaket er veldokumentert som et effektivt tiltak for å påvirke reisevanene i mer miljøvennlig retning. Ved å sette et øvre tak på antall parkeringsplasser i sentrum av byer, vil man samtidig ta grep i forhold til å begrense mulighetene for framtidig vekst i biltrafikken inn mot bysentra. I stedet vil kollektivtransporten kunne bli stadig mer lønnsom og konkurransedyktig ettersom byområdet vokser og kollektivtilbudet utvikles videre. Buskerudbyen Buskerudbyen er et samarbeid mellom kommunene Lier, Drammen, Nedre Eiker, Øvre Eiker og Kongsberg, Buskerud fylkeskommune, Statens vegvesen og Jernbaneverket, hensikten er å fremme en felles areal- og transportpolitikk. Buskerudbyen er i en forprosjektfase der samarbeidet forankres politisk i de 5 kommunene. Det er etablert en styringsgruppe og en prosjektgruppe. Tiltakspakken for en klimavennlig samferdselsstrategi er forankret i prosjektgruppen, med parkeringsregulering inkl. boligsoneparkering som et av de viktigste bilbegrensende tiltakene. For å sikre samordning mellom virkemiddelbruk i hele det funksjonelle byområdet (bo-, service- og arbeidsplassregionen) Buskerudbyen, er det nødvendig med mer forpliktende samarbeid mellom kommuner, fylkeskommune og statsetater. I Nasjonal Transportplan nevnes slikt samarbeid spesielt. Belønningsordningen for bedre kollektivtransport og redusert bilbruk Belønningsordningen gir de 9 største byområdene anledning til å søke Samferdselsdepartementet om midler til tiltak som fremmer kollektivtrafikken. Det må dokumenteres at kollektivtrafikken øker og at biltrafikken reduseres. I Drammensområdet søkes det felles for tiltak i kommunene Lier, Drammen og Nedre Eiker, og i samarbeid med Statens vegvesen, Nettbuss, Vestviken kollektivtrafikk, Jernbaneverket og NSB. Drammensområdet fikk tilskudd første gang i 2008, en sum på 4 mill kr av totalt tildelt 161,7 mill kr. Det er i forslag til nasjonalt statsbudsjett for 2009 lagt inn en dobling av poten til 320 mill kr. Det er klar forutsetning for søknaden at man inngår en forpliktende avtale om bilbegrensende tiltak. Belønningsordningen har gradvis vokst i omfang etter innføringen i 2004. Ordningen er nå i ferd med å få en styrket betydning som statlig insentivordning; som tiltak i klimaforliket på Stortinget, med doblet bevilgning i forslag til statsbudsjett for 2009 og som et av statens viktigste tiltak i det 6- årige programmet Fremtidens byer. Det er derfor grunn til å tro at ordningen vil vedvare i flere år fremover. I belønningsordningen åpnes det nå også for å inngå flerårige avtaler mellom staten og lokale byområder. 4

BRUKERGRUPPER, PRINSIPPER FOR FASTSETTELSE AV TAKSTER Selvkost? En ordning med boligsoneparkering må nødvendigvis ha en viss administrasjon, noe som igjen har en kostnad. Det kan tenkes en løsning i Drammen der man søker å dekke disse utgiftene med inntekter fra salg av parkeringskort, såkalt selvkost. Dette er forsøkt i de fleste av de andre norske byene som har innført boligsoneparkering, men det opplyses at det er vanskelig å beregne de faktiske utgiftene. I vedlegg er det vist nivå på betaling i et utvalg norske byer. Alternativt kan det tenkes en ordning der enkelte grupper får gratis eller redusert pris på parkeringskort, og at dette eventuelt helt eller delvis subsidieres av bykassen. Ved en innføring av boligsoneparkering kommer det en del ekstra kostnader i oppstartsfasen. Dette er for eksempel innkjøp og oppsetting av skilt og automater, innkjøp av system for utstedelse av kort, innføring av administrative rutiner og utarbeidelse av informasjonsmateriell. Disse oppstartskostnadene kan dekkes på andre måter enn å belaste et selvkostregnskap, som en del av søknaden om belønningsmidler for bedre kollektivtransport og redusert bilbruk, alternativt må oppstartskostnadene tilføres Drammen Parkering KF gjennom ordinær budsjettbehandling. Ulike grupper har ulike behov I et sentrumsnært boligområde er det ulike grupper som har et legitimt behov for å parkere i gaten. Det kan være beboere som ikke har parkering på egen grunn, beboere som ikke har tilstrekkelig parkering på egen grunn, gjester til beboere, næringsdrivende i området, besøkende til næringsdrivende i området, varelevering, nyttekjøring (f.eks. hjemmehjelp) osv. Administrasjonen har i løpet av høsten hatt møter med både beboerrepresentanter og næringslivet for å informere og få reaksjoner på og innspill til forslaget om boligsoneparkering. Beboere og næringsdrivende på nedre Bragernes Administrasjonen inviterte alle beboere og lokale næringsdrivende i området avgrenset av Engene, Gjetergata, Løkkebergveien og Prins Oskars gate til et informasjons- og dialogmøte 9.9. Reaksjonene på forslaget om boligsoneparkering er delte, noen ønsket ordningen velkommen, andre så ikke at det var et behov. Deltakerne var også svært delte i forhold hva som var en akseptabel pris for å ha et parkeringskort. Referat fra møtet i vedlegg. 14 husstander innenfor det definerte området på nedre Bragernes har sendt inn i skriftlig innspill (vedlegg). De ønsker innføring av boligsoneparkering i området, men synes det er urimelig at beboere skal betale for å parkere. De ønsker også at parkeringstillatelsen knyttes opp til den enkelte bil (registreringsnummer). Byen Vår Drammen og Drammen Næringslivsforening Administrasjonen hadde et møte med Byen Vår Drammen v/per Øyvind Mørk og Drammen Næringslivsforening v/hans Petter Tonum 24.9 for å informere om arbeidet med innføring av boligsoneparkering og motta eventuelle umiddelbare synspunkter. Tilbakemeldingen til administrasjonen var at de ikke hadde noen prinsipielle motforestillinger til ordningen, under visse forutsetninger. De anså det for viktig at det ikke bare er næringsdrivende og deres besøkende som belastes økonomisk, også beboerne må bære en del av kostnadene. I tillegg påpekte de at det er viktig at sentrum er tilgjengelig for besøkende både på dagtid og kveldstid. 5

Nybyen beboerforening Administrasjonen inviterte lederen av Nybyen beboerforening til et møte 28.10. I møtet ble administrasjonen invitert til styremøte i Nybyen beboerforening 6.11. Dette møtet resulterte i en konstruktiv dialog om hvordan en ordning med boligsoneparkering best kunne virke i Nybyen. Beboerforeningen hadde ingen prinsipielle motforestillinger til at det kunne innføres boligsoneparkering i Nybyen. Det kom også mange konstruktive innspill til hvordan en slik ordning kunne fungere best for beboerne i området. Se vedlagte skriftlige innspill fra styret i vedlegg. Beboere, husstander En av hensiktene med boligsoneparkering er å bedre bomiljøet for de som bor i sentrumsnære boligområder. Det er da viktig å lage en ordning som i størst mulig grad er lett å forholde seg til for beboerne, og som samtidig er enkel å forstå for utenforstående som kommer til området og enkel å håndheve for de som skal kontrollere. I møter med beboerne er det uttrykt ønske om: én husstand gis anledning til å kjøpe flere kort husstander som ikke har mulighet for parkering på egen grunn får det første kortet gratis kort med 1 års varighet med en mest mulig automatisk fornyelse at ordningen begrenses til tidsperiodene det er et problem med fremmedparkering Beboerne er delte på om de ønsker parkeringstillatelsene knyttet opp til husstanden eller til den enkelte bil. De andre norske byene har lang praktisk erfaring med tilsvarende ordning, og det er naturlig å lytte til denne kompetansen når det man skal utarbeide detaljene i innføringen, basert på de prinsippene som legges til grunn for Drammen. Besøkende til beboere Besøkende til beboere i sentrumsnære boligområder må også ivaretas. I noen norske byer har man nå innført såkalte skrapekort der man gis anledning til å stå en hel dag på ett kort. Disse kortene fungerer slik at man skraper fram den datoen man ønsker å bruke kortet, og at kortet dermed er gyldig kun en dag. Administrasjonen foreslår at husstander som kjøper beboerkort kan få tildelt et antall dagskort til sine besøkende, og at det gis anledning til å kjøpe flere kort ved behov. Andre besøkende gis også anledning til å parkere mot betaling. Næringsdrivende i området I alle sentrumsnære boligområder er det et visst innslag av næringsdrivende, graden er forskjellig fra område til område. På nedre Bragernes har man blant annet en stor aktører (Ing. Ivar Pettersen), mens det for eksempel i Nybyen er få næringsdrivende utover de som sokner til Konnerudgata. Disse kan ivaretas ved at de gis anledning til å kjøpe næringskort til en pris tilsvarende den man har i andre norske byer, ca. 7-800 kr/mnd. I tillegg kan disse næringsdrivende eventuelt også gis anledning til å kjøpe dagskort til sine besøkende. Besøkende til næringsdrivende i området Besøkende til næringsdrivende vil enten kunne finne en avgiftsbelagt plass i rimelig nærhet til bedriften, eller eventuelt få dagskort utdelt av bedriften dersom bedriften ønsker å yte denne tjenesten. 6

Nyttekjøring Nyttekjøring og -parkering som for eksempel hjemmehjelp / hjemmesykepleie gis anledning til å parkere i boligsoneområdene. Brukere med spesielle behov Personer med parkeringstillatelse for forflytningshemmede (HC-kort) står i dag gratis på ordinære kommunale parkeringsplasser med avgift. Disse vil også kunne stå gratis i en boligsone. Det innebærer at beboere innen for sonen som allerede har HC-kort, ikke vil ha behov for å kjøpe beboerkort. Tilsvarende vil også besøkende med HC-kort ikke behøve å betale for å parkere i en boligsone. Elektriske biler Elektriske biler kan i dag stå gratis på ordinære kommunale parkeringsplasser med avgift. Disse vil også kunne stå gratis i en boligsone. Det innebærer at beboere innen for sonen som disponerer elektrisk bil, ikke vil ha behov for å kjøpe beboerkort. Tilsvarende vil også besøkende med elektrisk bil ikke behøve å betale for å parkere i en boligsone. VURDERING / ANBEFALING Skal beboere betale for parkeringskort? I møter og samtaler med beboere kommer det fram delte meninger om beboerne bør belastes økonomisk for et beboerkort som gir rett til å parkere i gaten i eget boområde. Noen påpeker at dette er urettferdig for de som ikke har mulighet for parkering på egen grunn, mens andre uttrykker at dette kan oppfattes som en ekstrabeskatning av de som tilfeldigvis bor sentrumsnært. Andre igjen mener at det er akseptabelt å betale for den fordelen det er å slippe belastningen med et forringet bomiljø med fremmedparkering og letekjøring. De fleste andre norske byer som har boligsoneparkering har en ordning der man søker å gå i balanse, slik at man forsøker å balansere inntektene med utgiftene til den løpende administrasjonen av ordningen. Rådmannen vil anbefale at man legger opp til en ordning som i utgangspunktet er mest mulig selvfinansierende, men at likevel legger opp til en betalingsprofil som skjermer enkelte grupper. Det finnes en del eldre eiendommer som er bygget før det ble vanlig å eie en bil, og før plan- og bygningsloven satte krav til parkering på egen grunn. Rådmannen anbefaler at disse husstanden gis en betydelig rabatt på det første beboerkortet denne husstanden kjøper. For alle husstander bør prisen øke pr kort man kjøper for å begrense antall parkeringstillatelser i området. Rådmannen anbefaler også at personer med spesiell parkeringstillatelse for forflytningshemmede og elektrisk biler unntas fra betaling på lik linje som disse unntas fra betaling på ordinære kommunale avgiftsplasser. Skal én husstand kunne kjøpe flere kort? Rådmannen anbefaler at hver husstand kan få kjøpe flere parkeringskort, inntil en viss øvre grense som fastsettes gjennom den lokale forskriften. Så lenge husstandene må betale for disse kortene, vil antall kort automatisk begrenses. Det bør likevel settes en øvre grense gjennom de lokale forskriftene som må utarbeides for boligsoneparkeringen, slik at man ikke overutnytter den kapasiteten på gateparkering som finnes innenfor sonen. 7

Skal kortet følge husstanden eller bilen? Det er delte meninger blant beboerne om parkeringstillatelsen bør knyttes opp til hver enkelt husstand eller til den enkelte bil husstand disponerer. Nybyen beboerforening ønsker at tillatelsen knyttes til husstanden, mens mange beboere på nedre Bragernes ønsker tillatelsen knyttet opp til den enkelt bil via registreringsnummeret. Et parkeringskort knyttet til husstand vil lettere kunne flyttes mellom ulike biler husstanden disponerer og eventuelt deres besøkende, og kan sånn sett oppleves som mer fleksibelt for brukerne. På den andre siden kan disse kortene misbrukes slik det ble uttrykt på beboermøtet på nedre Bragernes; Da vil jeg ha 5 gratis kort selv om jeg ikke ha bil, for da kan jeg selge disse kortene og tjene godt på dem. Rådmannen anbefaler at Drammen Parkering KF jobber videre med dette spørsmålet i utarbeidelsen av den lokale forskriften. Ulike områdetyper krever ulik virkningstid I de fleste sentrumsnære boligområder er det arbeidsparkering som utgjør den største andelen av fremmedparkering. I et slikt område er det naturlig å ha samme virketid på boligsoneparkering som parkeringsavgiftene i nærområdet. Dette gjør det også enklere for utenforstående å forstå og forholde seg til ordningen. Rundt Bragernes og Strømsø sentrum er det i dag avgift fra 9-16 på hverdager og 10-12 på lørdager. Det er i rådmannens forslag til økonomiplan og budsjett for 2009 foreslått en økning av denne innkrevingstiden, og det vil være naturlig at virkningstiden i de framtidige boligsoner tilpasses den nye innkrevingstiden på ordinær avgiftsparkering. Rundt Marienlyst og Drammensbadet er det i tillegg til arbeidsparkering et stort innslag av fremmedparkering på kveldstid og helger. Her er avgiftstiden satt til 10-20 alle dager (inklusiv helg). Administrasjonen foreslår at en boligsoneparkering i Nybyen sør for Konnerudgata tilpasses dette. Næringsdrivende Næringsdrivende med tilhold innenfor en boligsone må få mulighet til å drive sin næringsvirksomhet videre også etter en innføring av boligsoneparkering, med parkeringstillatelser som begrenses til å gjelde innenfor den sonen firmaet har tilhold i. Men det er naturlig at disse i likhet med beboerne må betale for denne rettigheten. De fleste andre norske byene har lagt seg på et prisnivå fra 300-700 kr/mnd. Enkelte byer har sluttet å selge næringskort fordi det ble solgt langt mer kort enn det som var forsvarlig innenfor en bestemt sone. Rådmannen anbefaler at næringsdrivende innenfor en sone kan kjøpe et antall kort til sitt behov. En praktisk måte å begrense antall kort som selges kan være stille krav til at kjøretøyet må være registrert på firmaet for å kunne få parkeringskort. På denne måten begrenses også muligheten for at firmaet kjøper opp næringskort som deles ut til ansatte som ikke har behov for bil i arbeidstiden. Rådmannen anbefaler at Drammen Parkering KF jobber videre med dette. Besøkende Rådmannen anbefaler at husstander med beboerkort kan få et visst antall gratis dagskort som kan benyttes av sine besøkende. Dersom disse beboerne har behov for ytterligere kort vil disse kunne kjøpes. En del norske byer selger dagskort til alle besøkende, og opplever at det er stor etterspørsel etter disse. Rådmannen anbefaler at det også legges opp til salg av dagskort i Drammen, men at det kun 8

er anledning til å kjøpe for én dag av gangen. Slik begrenses muligheten for at enkelte arbeidspendlere kjøper opp et stort antall dagskort for å stå rimeligere i en boligsone enn på andre parkeringsplasser / parkeringshus for arbeidsplassparkering. Besøkende kan også gis mulighet til å parkere i eller i direkte nærhet av området på ordinære avgiftsbelagte plasser. 9