Byutvikling i Drammen - utfordringer og muligheter

Transkript

1 Byutvikling i Drammen - utfordringer og muligheter Samarbeid mellom kommune og utbyggere om sentrumsprosjekter Byutviklingsforum Drammen Børsen, 6. desember 2010 Jomar Lygre Langeland Byplansjef

2 Byutvikling og samhandling med kvalitet Byrom PII 30 Visjon? Future Built P 40 K-plan BByen Gå I Samhandling - Om byggeprosjektene + Klimapolitikk - Balansert virkemiddelbruk Arkitekturpolitikk - Kvalitet i de fysiske omgivelser

3 Attraktiv men ikke bærekraftig Fakta er at vi når ikke målene våre om bærekraftig utvikling Biltrafikken og klimagassutslipp øker; 70% bilbruk i dag Kollektivtransporten er ikke tilstrekkelig utviklet Restriktive virkemidler er i liten grad inkludert i virkemiddelpakken Lite koordinert regional arealstrategi - spillsituasjoner oppstår mellom kommunene

4 Attraktiv men ikke bærekraftig Handelsturisme som næringsstrategi? Buskerud Storsenter Sandvika storsenter m 2 Bauhaus Liertoppen m 2 Buskerud handelssenter? m 2 Åssiden, Travbanen DK: NEI! Bydelssenter Gulskogen m 2 areal/plass-krevende

5 Attraktiv men ikke bærekraftig Drammen: Sier nei til flere STORE kjøpesentre utenfor sentrum

6 Attraktiv men ikke bærekraftig Ny erkjennelse nå? Har vi et problem å løse? Har vi nok informasjon, gjennomsiktighet og moralsk forståelse?

7 Klimapolitikk - balansert virkemiddelbruk Framtidens byer Framtidens byer er et samarbeid mellom staten og de 13 største byene i Norge om å redusere klimagassutslippene og gjøre byene bedre å bo i.

8 Klimapolitikk - balansert virkemiddelbruk Framtidens byer Programmet Framtidens byer skal hjelpe bykommunene til å dele sine gode ideer til klimavennlig byutvikling med hverandre og til å samarbeide med næringsliv, region og stat.

9 Klimapolitikk - balansert virkemiddelbruk Framtidens byer 4 innsatsområder: Areal og transport Energi i bygg Forbruk og avfall Klimatilpasning

10 Buskerudbyen - kontekst Hokksund Mjøndalen Lierstranda Drammen Kongsberg

11 Buskerudbyen 10 aktører Buskerudbyen regional areal- og transportstrategi - En region som fortjener statlige belønningsmidler

12 Osland and Kråkenes (1998): Byutvikling i Drammen - utfordringer og muligheter Buskerudbyen - kontekst Den etablerte organisasjonsstruktur er formålstjenlig dersom en ønsker en videre økning i personbilbruken i større byområder, og samtidig finner det formålstjenlig at ingen klart kan stilles til ansvar for denne utviklingen

13 Buskerudbyen - visjon Byutvikling i Drammen - utfordringer og muligheter Samarbeidet skal utvikle byområdet fra Lier til Kongsberg til en bære- og konkurransekraftig byregion av betydelig nasjonal interesse. Les mer her:

14 Buskerudbyen plan & transportpakke Mål; en forutsigbar regional areal- og transportplan

15 Buskerudbyen Byutvikling i Drammen - utfordringer og muligheter TØI-oppdrag: En klimavennlig idealmodell for planlegging i Buskerudbyen

16 Buskerudbyen Byutvikling i Drammen - utfordringer og muligheter Areal- og besøksintensiv handels-, service- og næringsutvikling innen en maksimal radius fra jernbanestasjon på 300 meter

17 Buskerudbyen Byutvikling i Drammen - utfordringer og muligheter Boligbygging bør skje i direkte tilknytning til de regionale knutepunktene/ sentrene, primært innenfor en sone på 500 meter fra jernbanestasjon, evt 1 km

18 Buskerudbyen Byutvikling i Drammen - utfordringer og muligheter Hokksund Mjøndalen Vestfossen Steinberg Lierstranda Drammen Lier Gulskogen Brakerøya Kongsberg Darbu Skollenborg Eksisterende sekundære knutepunkter langs jernbanen (utvikling av disse vil gi lavere måloppnåelse ifølge TØI)

19 Buskerudbyen Byutvikling i Drammen - utfordringer og muligheter Boby 1 Hokksund Mjøndalen Vestfossen Steinberg Boby 2 Gulskogen Lierstranda Drammen Lier Brakerøya Kongsberg Darbu Næringsparken Skollenborg Kollektivtilbudet på hovedstrengen mellom de regionale knutepunktene bør forbedres, (min 4 avganger pr time i 2025)

20 Buskerudbyen Byutvikling i Drammen - utfordringer og muligheter Boby 1 Hokksund Mjøndalen Vestfossen Steinberg Boby 2 Gulskogen Lierstranda Drammen Lier Brakerøya Kongsberg Darbu Næringsparken Skollenborg Det bør etableres effektive, attraktive og trygge gang- og sykkelanlegg mellom boligområdene og de regionale knutepunktene

21 Buskerudbyen Byutvikling i Drammen - utfordringer og muligheter Boby 1 Hokksund Mjøndalen Vestfossen Steinberg Boby 2 Gulskogen Lierstranda Drammen Lier Brakerøya Kongsberg Darbu Næringsparken Skollenborg Restriktive virkemidler mot biltrafikken bør iverksettes, i første omgang ved å redusere parkeringstilgangen og avgiftsbelegge parkering

22 Buskerudbyen Byutvikling i Drammen - utfordringer og muligheter Boby 1 Hokksund Mjøndalen Vestfossen Steinberg Boby 2 Gulskogen Lierstranda Drammen Lier Brakerøya Kongsberg Darbu Næringsparken Skollenborg Vegprising bør vurderes

23 Buskerudbyen Byutvikling i Drammen - utfordringer og muligheter Boby 1 Hokksund Mjøndalen Vestfossen Steinberg Boby 2 Gulskogen Lierstranda Drammen Lier Brakerøya Kongsberg Darbu Næringsparken Skollenborg Man bør ikke bygge ny veikapasitet på grunn av kapasitetsproblemer

24 Buskerudbyen Byutvikling i Drammen - utfordringer og muligheter Buskerudbyen vil vi lykkes?

25 Belønningsordning for mindre bilbruk Kr Finansieringspakke 1 og mill kr Buskerudbypakke 1: Belønningsmidler Buskerudbypakke 2: Trafikantbetaling og belønningsmidler Time

26 Belønningsordningen tiltaksområder 1. Felles areal- og transportplan 5 mill.kr 2. Forbedring av kollektivtilbudet lokalt og regionalt 75 mill.kr. 3. Forbedre infrastrukturen for kollektivtrafikken 115 mill.kr. 4. Tiltak for syklende og gående 50 mill.kr 5. Biltrafikkreduserende tiltak 15 mill.kr 6. Informasjon og holdningskampanjer 15 mill.kr 7. Felles kunnskapsgrunnlag, evaluering og trafikk- /resultatmålinger. 5 mill.kr Totalt tilskuddsbeløp for (4 år) 280 mill.kr

27 Bilrestriktive tiltak Byutvikling i Drammen - utfordringer og muligheter Drammen: Økte parkeringsavgifter pr Satser 2008 Satser 2009 Sone 1 Bragernes- og Strømsø sentrum Kr 13 20,- Kr 20 30,- Mandag fredag Lørdag Sone 2 Ytre del av Bragernes og Strømsø Kr 10,- Kr 17,- Mandag fredag Lørdag Sone 3 Marienlyst Drammensbadet Kr 10,- Kr 17,- Mandag fredag Lørdag Søndag

28 Bilrestriktive tiltak Byutvikling i Drammen - utfordringer og muligheter Drammen: Dagens parkering i sentrumsnære strøk

29 Bilrestriktive tiltak Byutvikling i Drammen - utfordringer og muligheter Drammen 2010: Boligsoneparkering

30 Bilrestriktive tiltak Byutvikling i Drammen - utfordringer og muligheter Konsekvenser for deg og meg?

31 Tiltak som vil styrke sentrum

32 Tiltak som vil styrke sentrum

33 Tiltak som vil styrke sentrum

34 Tiltak som vil styrke sentrum

35 Forventninger til seminaret Hva har skjedd siden gjennomføring av Bedre tilgjengelighet til sentrum konkurransen? Status for andre relevante prosesser Byutvikling i Drammen - utfordringer og muligheter Øvre Sund bru åpner i 2011, vurdering av bruk av gamle bybru pågår nå Gatebruk i Drammen sentrum

36 Forventninger til seminaret Hva har skjedd siden gjennomføring av Bedre tilgjengelighet til sentrum konkurransen? Status for andre relevante prosesser Byutvikling i Drammen - utfordringer og muligheter Øvre Sund bru åpner i 2011, vurdering av bruk av gamle bybru pågår nå Gatebruk i Drammen sentrum

37 Forventninger til seminaret Hva har skjedd siden gjennomføring av Bedre tilgjengelighet til sentrum konkurransen? Status for andre relevante prosesser Byutvikling i Drammen - utfordringer og muligheter Øvre Sund bru åpner i 2011, vurdering av bruk av gamle bybru pågår nå Gatebruk i Drammen sentrum

38 FutureBuilt klimavennlig arkitektur og byutvikling

39 FutureBuilt FutureBuilt skal utvikle klimanøytrale byområder og arkitektur med høy kvalitet i Oslo og Drammen FutureBuilt har som mål å: Realisere en rekke forbildeprosjekt både områder og bygninger, med lavest mulig klimagassutslipp, som samtidig bidrar til et godt bymiljø. Være en arena for kompetanseutvikling og innovasjon Kommuniseres bredt og være et utstillingsvindu nasjonalt og internasjonalt

40 FutureBuilt Prosjektene skal dokumentere minst 50% redusert klimagassutslipp gjennom et klimagassregnskap: Stasjonær energibruk, materialbruk og transport Utviklet eget kvalitetsprogram for FutureBuilt som hjelp for utbyggere og som verktøy for kvalitetssikring for FutureBuilt / kommunen

41 FutureBuilt Marienlyst skole og Fjell barnehage

42 FutureBuilt Hvordan få utbyggere med på forbildeprosjekter? Bli med på noe stort Bli synlig som fremtidsrettet aktør Bydelen blir mer attraktiv, prisene vil stige Det er ikke for komplisert, du får hjelp og støtte Mulig å slippe fjernvarmetilknytning (i et definert område) Dispensasjon parkering vurderes (i et definert område) Fleksible, individuelt tilpassede avtaler Smidig byggesaksbehandling Klare og nøye definerte forpliktelser 50% redusert byggesaksgebyr

43 FutureBuilt

44 FutureBuilt bydelen Strømsø FutureBuilt: Idekonkurranse Hensikt: Utvikle en klimavennlig bydel med hensyn på energi og transport, samtidig som dette skal være et godt sted å bo og jobbe

45 FutureBuilt bydelen Strømsø Look to Strømsø 1. pris (Norconsult og Alliance Arkitekter)

46 FutureBuilt bydelen Strømsø Rådmannens forslag: Videre utvikling vil skje etter strategi A: Strategi A Løpende vurdering av byggeprosjekter og private reguleringsforslag (utbyggers initiativ). Parallelle helhetlige analyser for bydelen (som gir føring for regulering av de enkelte delområder), spesielt studier av tetthet, volumer, høyder, funksjonsmiks og parkeringsstrategi og parkeringsløsninger (kommunens initiativ). Strategi B Områderegulering i kommunal regi for å sikre helhetlig vurdering av bydelen. Dette innebærer å sette prosjekter som avviker fra gjeldende planer i en forholdsvis lang ventesituasjon. Vil gi god styring og sammenheng i området, men gi en uheldig bremseeffekt på behandling og gjennomføring av ønskelige prosjekt og initiativ fra grunneiere og eiendomsutviklere.

47 Videre utvikling av Strømsø sentrum området utvides: Byutvikling i Drammen - utfordringer og muligheter FutureBuilt bydelen Strømsø

48 FutureBuilt bydelen Strømsø Rådmannens forslag: Parkeringsnorm og parkeringsløsninger Drammen har en gjeldende parkeringsnorm som setter minimumskrav til parkeringsdekning og har et relativt høyt parkeringskrav. Normen er under revisjon, sett i sammenheng med Buskerudbyen. Parkeringsnormen skal være et virkemiddel for reduksjon av bilbruken For byutviklingen i sentrumsområdet, og særlig på Strømsø er det ikke mulig å basere seg kun på parkeringsløsninger på den enkelte tomt. Parkeringsløsninger må ses i en større sammenheng, og som helhetlige løsninger for områder. Det er behov for å få utredet og fastlagt en ny parkeringsstrategi. Dette arbeidet er startet opp.

49 FutureBuilt bydelen Strømsø Rådmannens forslag: Parkeringsnorm og parkeringsløsninger

50 FutureBuilt bydelen Strømsø Eksisterende parkeringskrav i Drammen: Byutvikling i Drammen - utfordringer og muligheter

51 FutureBuilt bydelen Strømsø Nye parkeringsnormer for Drammen? Ny soneinndeling Fra 0- / min-krav til maks-krav for næringsbygg Fra min-krav til intervall-krav for boligbygg Mulig frikjøpsordning eller mulighet for avtale om bygging av p-plass i fellesanlegg / på annet sted enn egen tomt

52 SWOT: Konklusjon Styrker: Drammen er allerede attraktiv og ligger i Oslos vekstområde. Et attraktivt sentrum er et godt utgangspunkt for å videreutvikle et bærekraftig byområde. Stadig økende attraktivitet i sentrum.

53 SWOT: Konklusjon Styrker: Drammen er allerede attraktiv og ligger i Oslos vekstområde. Et attraktivt sentrum er et godt utgangspunkt for å videreutvikle et bærekraftig byområde. Stadig økende attraktivitet i sentrum. Svakheter: Vi har ikke all verdens med dokumentasjon, statistikk, overvåking, tellinger for det vi holder på med. Vi handler mye på intuisjon. Muligheter: Å styre vekst er mulig. Vi styrer når vi sier nei til de prosjektene som ikke styrker byens visjon. Vi utvikler kvalitet i byggeprosjektene som bygger opp om vår visjon. Økt utnyttelse i sentrum. Reduserte krav til parkering i byggeprosjekter mer områdebetjening av byen. Bedre tilgjengelighet til sentrum for alle trafikantgrupper. Trusler: Manglende forståelse for hverandres ønsker og handlinger. Dette er det mulig å overkomme med dialog og felles kunnskapsgrunnlag.

54 For nærmere dialog og samhandling