Balansert virkemiddelbruk for et levende sentrum

Transkript

1 Frokostmøte 28. september 2010 Jomar Lygre Langeland Byplansjef

2 Kommunens roller Myndighet Samfunnsaktør Eier, forvalter, tjenesteyter

3 Tydelig visjon "Miljø- og kompetansebyen Drammen - en tett, mangfoldig og levende by i et vakkert landskap. Visjonen var utgangspunktet for kommuneplan Visjonen har fått bred tilslutning. Vi skal styre arealbruken slik at mangfoldet i stedskarakter og opplevelsesmuligheter beholdes og foredles.

4 Byaksen som hovedvekstakse Drammen skal bygge videre på sin identitet og sitt særpreg. Byen skal holde på et utbyggingsmønster som bevarer de store landskapstrekkene. Nærheten til naturen skal bevares. Drammen sentrum, med byaksen, skal videreutvikles som byens og regionens naturlige møteplass og tyngdepunkt.

5 Byform, arkitektur og estetikk Strategier: Drammen har hatt en positiv utvikling de seinere årene med hensyn til kvalitet. Ulike offentlige instanser stiller krav til kvalitet både hva gjelder anlegg av gater, torg og parker og nye bygninger. Arkitektkonkurranser blir ofte brukt for å fremme estetikk, funksjonalitet og kvalitet. I hvilken grad tilsvarende hensyn ivaretas i private byggeprosjekter er mer variert.

6 Byform, arkitektur og estetikk Strategier: Estetikk og kvalitet vektlegges ved godkjenning av alle bygninger og anlegg. Konkurranser tas i bruk for å fremme kreativitet og idéutvikling. Det legges særlig vekt på forbedring av omgivelser som er sterkt synlige i bybildet, og som brukes av mange.

7 Eksempel: Krav til omgivelseskvalitet Før Nå

8 Møteplasser for alle Strategier: Byrom og møteplasser skal tilrettelegges på en måte som avspeiler byens etniske mangfold. Krav om universell utforming legges inn i kommuneplanens bestemmelser og gjøres gjeldende ved utbedringer og nyanlegg av offentlige funksjoner, byrom og trafikksystemer. Det legges vekt på å utforme omgivelser som bidrar til trygghet og kriminalitetsforebygging.

9 Møteplasser for alle Strategier: Byrom og møteplasser skal tilrettelegges på en måte som avspeiler byens etniske mangfold. Krav om universell utforming legges inn i kommuneplanens bestemmelser og gjøres gjeldende ved utbedringer og nyanlegg av offentlige funksjoner, byrom og trafikksystemer. Det legges vekt på å utforme omgivelser som bidrar til trygghet og kriminalitetsforebygging.

10 Sentrumsutvikling Arbeidet med sentrumsutvikling har vært preget av sterkt fokus på "Byaksen og miljøforbedring langs elva. Bedret miljø og økte bykvaliteter har ført til ny boligbygging. Hittil har de største forbedringene skjedd på Bragernes. Bykvalitet er avhengig av at flere funksjoner utvikles.

11 Sentrumsutvikling Strategier: Fokus på samordning av trafikkanleggene og annen byutvikling, forbedring av byrom, estetikk og trafikksanering til fordel for myke trafikanter. Ha et særlig fokus på utviklingen av Strømsø og Strømsødelen av byaksen i gjeldende planperiode. Tilrettelegging for handelsutvikling i sentrum, og spesielt på Strømsø. Videreutvikling av jernbanestasjonen som kollektivknutepunkt.

12 Endringsområder / byutviklingsområder Strategier: Grønland videreutvikles. Omlokalisere godsterminalen i Nybyen, og frigjøre nåværende godsterminalområder til annen byutvikling. Tangenområdets muligheter vurderes og mulige scenarier utvikles i dialog med aktører og grunneiere.

13 Drammen er nå attraktiv 2008 European Planning Award

14 Attraktiv, men ikke bærekraftig Fakta er at vi når ikke målene våre om bærekraftig utvikling Biltrafikken øker; 70% bilbruk i dag Kollektivtransporten er ikke tilstrekkelig utviklet Restriktive virkemidler er ikke inkludert Lite koordinert regional arealstrategi - spillsituasjoner oppstår mellom kommunene

15 Kontekst Hvordan sikre bærekraftig vekst? Elvebyen Drammen: innbyggere (2% vekst årlig) Regionalt senter for innbyggere Lokalisering 41 km sørvest for Oslo (36 min)

16 Kontekst Hvordan sikre bærekraftig vekst? Hokksund Mjøndalen Lierstranda Drammen Kongsberg

17 Kontekst Hvordan sikre bærekraftig vekst? Hokksund Mjøndalen Lierstranda Drammen Kongsberg

18 Oppgavefordeling i areal- og transportpolitikken Kontekst Hvordan sikre bærekraftig vekst? Stakeholders Federal / national Regional authorities Policy instruments authorities Guidelines for land-use x x Land-use plans x Airport x Rail x Harbour x x National road system x Other main- and regional roads x x Maintenance for roads x x x Regional road-system x Local road-system x Tracks for bicycles and pedestrians x x x Public transportation x x x Parking x Municipal / local authorities Economic instruments x x x Information and campaigns x x x

19 Osland and Kråkenes (1998): Kontekst Hvordan sikre bærekraftig vekst? Den etablerte organisasjonsstruktur er formålstjenlig dersom en ønsker en videre økning i personbilbruken i større byområder, og samtidig finner det formålstjenlig at ingen klart kan stilles til ansvar for denne utviklingen

20 Buskerudbyen Buskerudbyen regional areal- og transportstrategi En region som fortjener statlige belønningsmidler

21 Buskerudbyen Mål; en forutsigbar regional areal- og transportplan

22 Buskerudbyen TØI-oppdrag: En klimavennlig idealmodell for planlegging i Buskerudbyen

23 Buskerudbyen Areal- og besøksintensiv handels-, service- og næringsutvikling innen en maksimal radius fra jernbanestasjon på 300 meter

24 Buskerudbyen Boligbygging bør skje i direkte tilknytning til de regionale knutepunktene/ sentrene, primært innenfor en sone på 500 meter fra jernbanestasjon, evt 1 km

25 Buskerudbyen Boligbygging bør skje i direkte tilknytning til de regionale knutepunktene/ sentrene, primært innenfor en sone på 500 meter fra jernbanestasjon, evt 1 km

26 Eksisterende hovedknutepunkter langs jernbanen. I disse kommunene bør utviklingen skje her. Buskerudbyen Hokksund Mjøndalen Drammen Kongsberg

27 Eksisterende og evt nye hovedknutepunkter langs jernbanen. (Lier bør utredes videre ifølge TØI). Buskerudbyen Hokksund Mjøndalen Lierstranda Drammen Kongsberg

28 Buskerudbyen Hokksund Mjøndalen Vestfossen Steinberg Lierstranda Drammen Lier Gulskogen Brakerøya Kongsberg Darbu Skollenborg Eksisterende sekundære knutepunkter langs jernbanen (utvikling av disse vil gi lavere måloppnåelse ifølge TØI)

29 Buskerudbyen Boby 1 Hokksund Mjøndalen Vestfossen Steinberg Boby 2 Gulskogen Lierstranda Drammen Lier Brakerøya Kongsberg Darbu Næringsparken Skollenborg Eksisterende og evt nye sekundære knutepunkter langs jernbanen (utvikling av disse vil gi lavere måloppnåelse ifølge TØI)

30 Buskerudbyen Boby 1 Hokksund Mjøndalen Vestfossen Steinberg Boby 2 Gulskogen Lierstranda Drammen Lier Brakerøya Kongsberg Darbu Næringsparken Skollenborg Det lokale kollektivtilbudet fra tyngre boligkonsentrasjoner bør rettes inn mot nærmeste regionale knutepunkt, og forbedres (min 4 ganger pr time i 2025)

31 Buskerudbyen Boby 1 Hokksund Mjøndalen Vestfossen Steinberg Boby 2 Gulskogen Lierstranda Drammen Lier Brakerøya Kongsberg Darbu Næringsparken Skollenborg Kollektivtilbudet på hovedstrengen mellom de regionale knutepunktene bør forbedres, (min 4 avganger pr time i 2025)

32 Buskerudbyen Boby 1 Hokksund Mjøndalen Vestfossen Steinberg Boby 2 Gulskogen Lierstranda Drammen Lier Brakerøya Kongsberg Darbu Næringsparken Skollenborg Det bør etableres effektive, attraktive og trygge sykkelmuligheter mellom de regionale knutepunktene

33 Buskerudbyen Boby 1 Hokksund Mjøndalen Vestfossen Steinberg Boby 2 Gulskogen Lierstranda Drammen Lier Brakerøya Kongsberg Darbu Næringsparken Skollenborg Det bør etableres effektive, attraktive og trygge gang- og sykkelanlegg mellom boligområdene og de regionale knutepunktene

34 Buskerudbyen Boby 1 Hokksund Mjøndalen Vestfossen Steinberg Boby 2 Gulskogen Lierstranda Drammen Lier Brakerøya Kongsberg Darbu Næringsparken Skollenborg Bør det etableres bedre park-and-ride anlegg for pendlere mot Oslo / ut av regionen?

35 Buskerudbyen Boby 1 Hokksund Mjøndalen Vestfossen Steinberg Boby 2 Gulskogen Lierstranda Drammen Lier Brakerøya Kongsberg Darbu Næringsparken Skollenborg Bør det etableres bedre park-and-ride anlegg ved større buss-knutepunkt?

36 Buskerudbyen Boby 1 Hokksund Mjøndalen Vestfossen Steinberg Boby 2 Gulskogen Lierstranda Drammen Lier Brakerøya Kongsberg Darbu Næringsparken Skollenborg Restriktive virkemidler mot biltrafikken bør iverksettes, i første omgang ved å redusere parkeringstilgangen og avgiftsbelegge parkering

37 Buskerudbyen Boby 1 Hokksund Mjøndalen Vestfossen Steinberg Boby 2 Gulskogen Lierstranda Drammen Lier Brakerøya Kongsberg Darbu Næringsparken Skollenborg Vegprising bør vurderes

38 Buskerudbyen Boby 1 Hokksund Mjøndalen Vestfossen Steinberg Boby 2 Gulskogen Lierstranda Drammen Lier Brakerøya Kongsberg Darbu Næringsparken Skollenborg Man bør ikke bygge ny veikapasitet på grunn av kapasitetsproblemer

39 TRAVBANEN Hva vil dette bety for sentrum? SUNDLAND NYBYEN BRAGERNES BRAKERØYA STRØMSØ TOLLBUKAIA TANGEN/ NØSTED Vekst, tettere arealbruk, flere mennesker vil bo og jobbe i sentrum Transformasjons- og fortettingsområder i Drammen: 3mill m2+ (Grovt anslag for arealene i dalbunnen) Et godt kollektivtilbud med sentrum som navet

40 FutureBuilt = Arealbruk ja takk! By- og boligutstilling: Future Built, , klimavennlig arkitektur og byutvikling

41 FutureBuilt = Arealbruk ja takk! Future Built idekonkurranse-området

42 FutureBuilt = Arealbruk ja takk! Strømsø, byens nye skyline

43 FutureBuilt = Arealbruk ja takk! Look to Strømsø 1. pris (Norconsult og Alliance Arkitekter)

44 Look to Strømsø Videre prosess FutureBuilt = Arealbruk ja takk! Januar Idékonkurranse Innspillsfase Bearbeidingsfase November Juryering Seminar Politisk sak

45 FutureBuilt = Arealbruk ja takk! Marienlyst skole og Fjell barnehage

46 Arealbruk Drammen sier nei takk til Drammen: Sier nei til gigantprosjekt Arealbruk Drammen sier nei takk til: 1. Store nye bilbaserte kjøpesentra 2. Bilbasert handel direkte tilknyttet sentrumsringen 3. Større kontorbygg utenfor sentrale kollektivknutepunkt 4. Perifere boligområder uten godt kollektivtilbud

47 Bilrestriktive tiltak for hvem? Drammen: Økte parkeringsavgifter pr Satser 2008 Satser 2009 Sone 1 Bragernes- og Strømsø sentrum Kr 13 20,- Kr 20 30,- Mandag fredag Lørdag Sone 2 Ytre del av Bragernes og Strømsø Kr 10,- Kr 17,- Mandag fredag Lørdag Sone 3 Marienlyst Drammensbadet Kr 10,- Kr 17,- Mandag fredag Lørdag Søndag

48 Bilrestriktive tiltak for hvem? Drammen: Dagens parkering i sentrumsnære strøk

49 Bilrestriktive tiltak for hvem? Drammen 2010: Boligsoneparkering:

50 Bilrestriktive tiltak for hvem? Drammen 2010: Status P-hus

51 Bilrestriktive tiltak Konsekvenser for deg og meg

52 Belønningsordning for mindre bilbruk Kr Finansieringspakke 1 og mill kr Buskerudbypakke 1: Belønningsmidler Buskerudbypakke 2: Trafikantbetaling og belønningsmidler Time Trafikantbetaling en mulighet for sentrumsområder? - Hva gir trafikantbetaling av utfordringer og muligheter for hvem?

53 Belønningsordningen tiltaksområder Buskerudbyen ett av tre byområder med 4-års avtale

54 Belønningsordningen tiltaksområder 1. Felles areal- og transportplan 5 mill.kr 2. Forbedring av kollektivtilbudet lokalt og regionalt 50 mill.kr. 3. Forbedre infrastrukturen for kollektivtrafikken 140 mill.kr. 4. Tiltak for syklende og gående 50 mill.kr 5. Biltrafikkreduserende tiltak 15 mill.kr 6. Informasjon og holdningskampanjer 15 mill.kr 7. Felles kunnskapsgrunnlag, evaluering og trafikk- /resultatmålinger. 5 mill.kr Totalt tilskuddsbeløp for (4 år) 280 mill.kr

55 Tilrettelegging for miljøvennlig transport Øvre Sund bru

56 Forventninger til seminaret Hva har skjedd siden gjennomføring av Tilrettelegging for miljøvennlig transport konkurransen? Status for andre relevante prosesser Øvre Sund bru åpner i 2011, vurdering av bruk av gamle bybru pågår nå Gatebruk i Drammen sentrum

57 Forventninger til seminaret Hva har skjedd siden gjennomføring av Tilrettelegging for miljøvennlig transport konkurransen? Status for andre relevante prosesser Øvre Sund bru åpner i 2011, vurdering av bruk av gamle bybru pågår nå Gatebruk i Drammen sentrum

58 Forventninger til seminaret Hva har skjedd siden gjennomføring av Tilrettelegging for miljøvennlig transport konkurransen? Status for andre relevante prosesser Øvre Sund bru åpner i 2011, vurdering av bruk av gamle bybru pågår nå Gatebruk i Drammen sentrum

59 Forventninger til seminaret Hva har skjedd siden gjennomføring av Tilrettelegging for miljøvennlig transport konkurransen? Status for andre relevante prosesser Øvre Sund bru åpner i 2011, vurdering av bruk av gamle bybru pågår nå Gatebruk i Drammen sentrum

60 Tilrettelegging for miljøvennlig transport Drammen 2010: - Reviderte parkeringsvedtekter - Sterkere lokaliseringsstyring næringsetablering - Avklare framtidig bruk av gamle bybru Buskerudbyen 2010: - Planprogram for ATPlan - Regional parkeringsstrategi - Regional strategi for lokalisering av næring - Revisjon av program for bilrestriktive tiltak

61 Takk for oppmerksomheten

62