Saknr. 10/7543-2 Ark.nr. 026 &81 Saksbehandler: Bjørn Terje Andersen Rannveig Finsveen EU-KOMMISJONENS FEMTE SAMHØRIGHETSRAPPORT - KONSULTASJON Fylkesrådets innstilling til vedtak: 1) Hedmark fylkeskommune støtter en samordning mellom EU 2020 og samhørighetspolitikken. En slik samordning vil bidra til å styrke samhørighetspolitikkens rolle i forhold til grunnleggende utfordringer mht økonomisk, sosial og territoriell samhørighet med sterkere fokus på tema, resultatorientering, evaluering og forenkling i gjennomføring av de enkelte programmene. 2) Hedmark fylkeskommune støtter den norske regjeringens arbeid for å videreføre unntaket for spredtbygde strøk knyttet til statsstøtteregelverket og differensiert arbeidsgiveravgift. 3) Mål 3 Europeisk territorielt samarbeid Interreg, er en viktig del av Hedmark fylkeskommunes regionale utviklingsarbeid. Hedmark fylkeskommune er derfor positive til en videreføring av Interreg i neste programperiode 2014-2020 med vektlegging på grenseoverskridende-, transnasjonalt- og interregionalt samarbeid. De grenseoverskridende programmene utvikles i partnerskap i en flernivåstyring mellom EU, nasjonale- og regionale folkevalgte myndigheter. For å sikre størst mulig merverdi og demokratisk legitimitet må ansvaret for gjennomføring legges til partnerskap av naboregioner med reelle felles interesser innenfor observerte funksjonelle grenseregioner. 4) Hedmark fylkeskommune vil benytte og spre kunnskap om mulighetene for erfaringsutveksling, kompetanseheving og utveksling som ligger i bruken av EUs regionalpolitikk som er åpen for norsk deltakelse. 5) Administrasjonen bes utarbeide en engelsk språklig høringsuttalelse til EU kommissjonen innen fristen 31.1, på grunnlag av fylkesrådets vedtak.
Trykte vedlegg: - Brav fra Kommunal og regionaldepartement datert 15. desember 2010 Utrykte vedlegg: - Hamar, 19.01.2011 Svein Borkhus fylkesrådsleder
FYLKESRÅDETS VURDERING OG KONKLUSJON: EU-KOMMISJONENS FEMTE SAMHØRIGHETSRAPPORT - KONSULTASJON Fylkesrådets vedtakskompetanse Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 22/08.
K O R T U T G A V E EU-KOMMISJONENS FEMTE SAMHØRIGHETSRAPPORT - KONSULTASJON
S A K S U T R E D N I N G: EU-KOMMISJONENS FEMTE SAMHØRIGHETSRAPPORT - KONSULTASJON Innledning Europakommisjonen (EU-kommisjonen) publiserte 10.11.2010 den 5.samhørighetsrapport. Den gir en analyse av regional utvikling og trender på regionalt, nasjonalt og EU-nivå de seneste årene, beskriver hovedutfordringene en står overfor frem mot 2020, og inneholder Kommisjonens forslag til innhold og organisering av EUs regionalpolitikk 2014-2020. Rapporten anses som EUs viktigste dokument for å sette den fremtidige regionalpolitikken på dagsorden. Videre legger rapporten viktige rammebetingelser for utviklingen av neste generasjon Interreg-programmer. Europakommisjonen har lansert en høring på samhørighetsrapporten med uttalefrist 31.januar. Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) sendte 14.12.10 et brev til fylkeskommunene som oppfordrer kommunesektoren til å avgi høringsuttalelse til EUs samhørighetsrapporten. Fra Kommunal- og regionaldepartementets side er høyest prioritet videreføring av unntak for spredtbygde strøk knyttet til statsstøtteregelverket og differensiert arbeidsgiveravgift. Også videreføring av det territorielle samarbeidet gjennom Interreg er svært sentralt. EUs samhørighetsrapport har vært drøftet både i Østlandssamarbeidet og Europapolitisk forum. Utredning Samhørighetsrapportens EU-politiske kontekst For å gi bedre forutsetninger for å forstå samhørighetsrapporten vil vi nedenfor sette samhørighetspolitikken inn i en bredere EU-politisk kontekst. EUs regionalpolitikk Målet med EUs regionalpolitikk er å utjevne regionale forskjeller i den økonomiske utviklingen og skape attraktive, innovative og konkurransedyktige regioner i alle EUs medlemsland. For perioden 2007-2013 er det satt av ca. 347 milliarder euro til regionalpolitikk i EUs medlemslandene. 81,6 prosent av midlene er satt av til de fattigste land og regioner (konvergens eller mål 1), 15,9 prosent til andre regioner (konkurransekraft og jobbskaping/mål 2) og 2,5 prosent til europeisk territorielt samarbeid (INTERREG/mål 3). Den nye regionalpolitikken har sterkt fokus på oppfølging av Lisboa- og Gøteborg strategiene om hhv vekst, sysselsetting og bærekraftig utvikling innenfor alle de tre målområdene. Det er utarbeidet egne strategiske retningslinjer fra Kommisjonen for hvordan regionalpolitikken skal bidra til vekst og jobbskaping. Budsjettet for europeisk territorielt samarbeid (INTERREG) er for perioden 2007 til 2013 på 8,723 milliarder euro. I tillegg til disse ressursene settes det av egne midler til grenseregionalt samarbeid gjennom det nye Europeiske Nabolands og Partnerskaps Instrumentet (ENPI).
EUs regionalpolitikk og Norge Interreg EØS-avtalen omfattes ikke av EUs regionalpolitikk. Men Norge deltar likevel i flere regionalpolitiske samarbeidsprogrammer og betaler da 100% for norsk deltakelse. Norge har deltatt i ni INTERREG-programmer (2000-2006). Fra 2000 til 2006 har Norge brukt ca. en milliard kroner, hvorav omlag halvparten fra nasjonalt nivå (Kommunal- og regionaldepartementet) og halvparten fra regionalt/lokalt nivå. Nær 450 prosjekter har hatt norske partnere. Norge deltar i hovedsak på likeverdig nivå med EUs medlemsland både med henhold til prosjektledelse og representasjon i gjennomføringsorganisasjonene. I inneværende programperioden fra 2007-2013 er den norske innsatsen stipulert til mellom 1400 og 1500 millioner norske kroner, hvorav 50 prosent fra Kommunal- og regionaldepartementet og tilsvarende fra lokalt/regionalt nivå. Fordelingen av disse midlene følger i prinsippet samme fordelingen som EU gjør i forhold til grenseoverskridende-, transnasjonale og interregionale program. Interreg Sverige-Norge er denne programperioden det største programmet hva angår finansielt bidrag over statsbudsjett. Norske aktører har fått mye honnør fra Kommisjonens generaldirektorat for regionale spørsmål (DG Regio) for profesjonell medvirkning og gjennomføring av prosjekter, herunder også fra tidligere regionalkommissær Danuta Hübner Hedmark og Interreg Av de ni Interreg-programmene som omfatter Norge, har Hedmark en spesiell rolle i Interreg Sverige- Norge programmet som forvaltende myndighet av de statlige interregmidlene. Samme rolle har Østfold og Trøndelagsfylkene i respektive delområder i Interreg Sverige-Norge. I tillegg er Hedmark fylkeskommune involvert i prosjekter i både de transnasjonale og interregionale programmene Interreg IVB og IVC. Som grenseregion er Hedmark fylke i en strategisk viktig posisjon innen de europeiske utviklingsprogrammene. Hedmark har en 400 km lang grense mot Värmland og Dalarna. Denne grensen er også en del av EUs ytre grense til Norge. I Europa understrekes grenseregionenes spesielle rolle som møteplass for mennesker, nasjonale kulturer, kunnskap og ideer, jus og økonomi. Hedmark fylkeskommune har tatt del i EUs programmer for grenseoverskridende samarbeid (Interreg A) siden 1995 og har derigjennom blitt tilført betydelige økonomiske midler til det regionale utviklingsarbeidet i tråd med vedtatte Fylkesplaner. Interreg Sverige-Norge har vært et viktig springbrett for vellykkede transnasjonaleog interregionale prosjekter. Å våge å se utover de nasjonale ordningene og tradisjonelle norske lokale- og regionale samarbeidspartnere har vært viktig grep for regional utvikling i Hedmark. Hedmark fylkeskommune har siden 1996 tatt ansvar for gjennomføring av grenseoverskridende Interregprogrammer. Norge og Sverige er hverandres viktigste handelspartnere og pendlingen mellom disse to landene er den mest omfattende blant de nordiske landene. Samarbeidet mellom broder og søsterfolkene
har hundreår lange aner. Likevel er det anerkjent at Interreg gav det grenseoverskridende samarbeidet et helt nytt momentum, både i form av ny entusiasme og i økonomiske ressurser. Løpende evalueringer av Interreg Sverige-Norge programmene der Hedmark fylkeskommune har vært og er en viktig eier, forteller om stadig økende samarbeid og samhandel mellom naboregioner og naboland. Interreg IIA (1995-1999) var en viktig læreperiode hvor en oppdaget forskjellene. Det grenseoverskridende partnerskapet prioriterte etablering av nye arbeidsplasser, Interreg IIA introduserte bærekraftig utvikling som et gjennomgående prinsipp og en tok i bruk metoden med å forvalte regional utviklingspolitikk i flerårige programmer. Fra halvveis-evalueringen av Interreg IIIA (2000-2006) kan vi lese det overordnede inntrykket er at det er et ambisiøst, og samtidig suksessrikt program, med relevante prosjekter som ikke ville ha eksistert uten Interreg-finansiering. Prioriteringene og tiltakene ble skreddersydd for å på en mest mulig effektiv måte redusere negative barriereeffekter av grensen. I sin konklusjon lander rapporten på Sverige-Norge programmet er et samarbeid som er modent med høy synlighet blant aktuelle parter, lett tilgjengelig informasjon og kort avstand mellom programsekretariat, beslutningsorganer og søkere, noe som ledet til god kvalitet på prosjektene og om gode resultater innen de prioriterte politikkområdene. En annen interessant observasjon, er at Interreg samarbeidet står fram som en arena for de dristige og kreative, spesielt fra offentlig sektor. Det overordnede målet for det pågående Interreg Sverige-Norge samarbeidet Interreg IVA (2007-2013) er å forsterke regionenes attraktivitet og konkurransekraft. Innsatsområdene er skreddersydd til de enkelte regionenes behov og utfordringer. Derfor er viktige drivere bak økonomisk vekst og nye arbeidsplasser kunnskapsproduksjon og utvikling av en grenseoverskridende innovasjonspolitikk, gitt prioritet med 2/3 av de tilgjengelige ressursene. Videre kan vi se som eksempel på sammenføyning av politiske mål fra EU- til regionalt nivå, at programeierne har gitt betydelig støtte til etablering av grenseoverskridende, høyteknologiske nettverk som leder investeringer i energisparing og bruk av fornybar energi som sol, vind og biomasse. Hedmark fylkeskommune har også som programeier og Forvaltende organisasjon for Interreg finansiering via det norske statsbudsjettet, ledet og gjennomført en rekke forvaltningsreformer med tanke på å gjøre programmet mer tilgjengelig, redusere transaksjonskostnader og forbedre kvaliteten i alle ledd av det enkelte prosjekt sin levesyklus. Dette er gjennomført i tett samarbeid med svenske og norske programsamarbeidspartnere. Som et resultat av disse revisjonene gjort mellom tredje og den fjerde programperioden, er det etablert en lang rekke store strategiske prosjekter hvor regionale nøkkelaktører deltar, og som arbeider med høy kostnadseffektivitet og stor skaperkraft innen regionalt prioriterte politikkområder. Vitalt politisk partnerskap en forutsetning for suksess i Interreg A Interreg A programmene er levende eksempler på flernivåstyring i nettverk - der EU, nasjonale myndigheter og regionale og lokale myndigheter koordinerer sin innsats. Flernivåstyring leder til at ansvar blir delt mellom ulike myndighetsnivåer. Flernivåstyring sikrer fem viktige demokratiske prinsipper; åpenhet, deltakelse, ansvarlighet, effektivitet og sammenheng.
Gjennomføring av flernivåstyring er avhengig av respekt for nærhetsprinsippet, som ble innført som styringsprinsipp i EU med Maastricht-traktaten i 1992. For utvikling og gjennomføring av nye Interreg A programmer er det avgjørende at program strukturene bygger på genuine grenseoverskridende partnerskap. I tette partnerskap av naboregioner, møtes et spektrum av sosiale interesser og en helt egen entusiasme for regionalpolitikk, tuftet på felles verdier og grunnleggende felles interesser har vist seg å oppstå og vedvare. Når et vellykket partnerskap deler risiko og ansvar, fremmer dialog og utveksling av ideer og løsninger og skaper tillit mellom partene da kan store gevinster høstes av alle involverte. For å sikre at programmer og partnerskap drives fram av felles interesse og ikke av opportunisme og tanke for kortsiktig egen vinning blant enkeltpartnere, bør programstruktur, der i blant beslutningsorganer, etableres med utgangspunkt i geografisk funksjonelle regioner. I tillegg til viktige roller og interesser i Interreg Sverige-Norge programmet er Hedmark fylkeskommune involvert i prosjekter i både de transnasjonale og interregionale programmene Interreg IVB og IVC som kapitaliserer på det grenseoverskridende samarbeidet. Regional statsstøtte Regional statsstøtte som differensiert arbeidsgiveravgift e en del av EØS-avtalen hvor Norge må forholde seg til samme regelverket som EUs medlemsland. Nytt regelverk for regional statsstøtte ble implementert med virkning fra 1.1.2007. Regelverket for regional statsstøtte setter rammer for hvilke regioner i de enkelte land det kan tillates regional statsstøtte (støttekart, omfanget av støtten (maksimale støtteintensiteter), og hva slags type støtte som kan gis. I det nye regelverket legges det til grunn at omfanget av statsstøtte skal reduseres vesentlig. Andelen av EUs befolkning innenfor de nye virkeområdene reduseres fra 52,3 til 43, 1 prosent. Det innebærer at alle de gamle EU-landene (EU 15) får en tildels betydelig reduksjon i sine virkeområder. I tillegg til investeringsstøtte og transportstøtte, åpner det nye regelverket for andre former for driftsstøtte i områder med meget lav befolkningstetthet, for eksempel differensiert arbeidsgiveravgift. Regelverket åpner også for en ny type driftsstøtte, støtte til nyetablerte bedrifter i de første fem årene av bedriftens levetid. Norge har helt siden 2003 vært meget aktivt i prosessen for å påvirke Kommisjonen under utviklingen av nytt regelverk. Som eneste EØS-land, åpnet det nye regelverket for at Norge kunne få økt omfanget av virkeområdet for de distriktspolitiske støtteordningene (investeringstilskudd/bedriftsutviklingstilskudd). Etter forhandlinger med ESA ble det nye virkeområdet godkjent i juli 2006. Norge fikk godkjent et virkeområde med en befolkningsandel på 27,5 prosent, dvs. en økning på nesten 3 prosent fra perioden 2000-2006. Fundament for EUs fremtidige regionalpolitikk: EUs 2020-strategi EU 2020 ble vedtatt i 2009 og er oppfølgingen til Lisboa-strategien om vekst og sysselsetting. Strategien er et viktig fundament for utformingen av EUs fremtidige regionalpolitikk og den 5. samhørighetsrapportens tematiske fokus er tett koplet til EU2020-startegien. Behovet for innovasjon og nyskaping går som en rød tråd gjennom strategien. Selv om den umiddelbare satsingen er på den aktuelle finanskrisen, har strategien et langsiktig fokus.
Den konsentrerer seg om tre tematiske prioriteringer: 1) smart (kunnskap), 2) inkluderende og 3) bærekraftig (en grønn økonomi) vekst. Under hver prioritering er det lansert noen så kalte flaggskipinitiativer som er ment å fungere som mer operative delmål eller tiltak. 1.Smart vekst (kunnskapssamfunnet). Verdiskaping må baseres på kunnskapsbasert vekst. Europa må bli enda bedre på utdanning og forskning, innovasjon og kreativitet. Et altfor stort antall ungdommer går gjennom skolesystemet uten tilstrekkelige kunnskaper i grunnleggende fag. Kvaliteten til europeiske universiteter må forbedres og studentmobiliteten økes. Et effektivt europeisk forskningsområde må realiseres med tilstrekkelige ressurser. Mangel på risikovillig kapital hindrer veksten av små og innovative bedrifter. EU kommisjonen ønsker videre en ambisiøs satsing på digital utvikling der det indre marked også blir et reelt online marked. Flaggskip-initiativer: Digital agenda Innovasjons-unionen Mobil ungdom 2.Inkluderende vekst. Mange har mistet jobben som følge av den økonomiske krisen eller strukturelle endringer. Dokumentet understreker viktigheten av at vi har tilstrekkelige sosiale sikkerhetsnett og ikke minst bedre ordninger for opplæring og livslang læring som kan hjelpe omstilling og tilbakevending til arbeidslivet. Entreprenørskap må verdsettes mer og det bør bli lettere å starte for seg selv, uten å miste sosiale rettigheter eller pensjonsrettigheter. Flaggskip-initiativer: En agenda for nye ferdigheter og jobber Plattform mot fattigdom 3. Bærekraftig vekst (grønn økonomi). EU må være ledende i å ta i bruk ny og miljøvennlig teknologi. Dette kan skape ny vekst og arbeidsplasser, gi et globalt konkurransefortrinn og bidra til å oppfylle klimamålene. Det må ytterlige innsats til for å støtte miljø-innovasjon og energi-effektive produkter. Flaggskip-initiativer: Et ressurseffektivt Europa En nærings- og industripolitikk for den globale tidsalder Om den 5. samhørighetsrapporten Den 5. samhørighetsrapporten er en viktig milepæl i utviklingen av den fremtidige regionalpolitikken i EU etter 2014. Samhørighetsrapportens hovedbudskap og konklusjoner (stikkordsform) Styrke integrasjonen av politikkområder og tilhørende virkemidler. Harmonisere virkemidler og instrumenter (programmer) på tvers av politikkområder. Forenkle administrative prosedyrer og åpne for større fleksibilitet, redusere administrative og regulatoriske byrder for næringslivet
Fremme partnerskap på tvers av forvaltningsnivåer (EU-stat-region) og sektorer (offentlig- privatforskning/kunnskap arbeidslivets parter, frivillig sektor ) Styrke incitamentene (belønning til de beste) og resultatorientering (verdi for pengene), større selektivitet og differensiering Økt fokus og tematisk konsentrasjon Styrke byenes rolle som vekstpoler og nav for kreativitet og innovasjon Videreføring av Interreg, men med større fleksibilitet og nye finansieringsformer (kombinasjon av tilskudd, lån og garantier) Videreutvikling av makroregionale utviklingsstrategier, som f.eks for Østersjøen og Nordsjøen Rapportens konklusjoner og anbefalinger kan utdypes slik: Operasjonelle programmer med konkrete investeringsplaner, herunder hvordan programmene skal bidra til å nå målene i EU 2020 Sterkere tematisk konsentrasjon (færre prioriteter) i programmene både mht. EU og nasjonale ressurser Vurdere en mer fleksibel anvendelse av medfinansieringsprinsippet, for eksempel slik at medfinansieringsnivået knyttes til regionens utvikling, merverdi for hele EU, typer av prosjekt eller mottakere av støtte Forbedre evalueringssystemet både ex ante og pågående evaluering underveis i programperioden Videreutvikling av nye finansieringsformer hvor en kan kombinere bruk av tilskudd, rentesubsidier og lån. Dimensjonen territoriell samhørighet (i tillegg til økonomisk og sosial samhørighet) medfører langt større fokus på byenes rolle, herunder by-omland partnerskap, funksjonelle regioner og områder med spesielle geografiske eller demografiske problemer. Det er i samhørighetsrapporten betydelig fokus på diversifiseringen mellom Europas regioner enn i tidligere rapporter, med spesiell fokus på å utvikle målrettede program som møter de spesielle utfordringene disse regionene står overfor Større fleksibilitet mht. å organisere operasjonelle programmer for å reflektere spesielle utviklingsprosesser, for eksempel slik at grupper av byer eller andre funksjonelle regioner kan organisere programmer og ikke bare nasjonale og regionale myndigheter Videre arbeid med å utvikle makroregionale strategier basert på en bred og integrert tilnærming støttet opp av transnasjonale program (jf Østersjøstrategien) Styrking av partnerskapet mellom EU, nasjonale, regionale, lokale myndigheter, sosiale partnere og det sivile samfunnet i politisk dialog og i implementering av programmer Styrking av lokalt utviklingsarbeid, for eksempel ved å støtte aktiv inkludering og fremme sosial innovasjon, næringsrettet innovasjon, renovering, transport mv Forenkling av regelverket Styrke den strategiske tilnærmingen. Felles strategiske rammer for Regionalfondet, Sosialfondet, Landbruksfondet for bygdeutvikling og Fiskerifondet Utviklings/ investerings partnerskapskontrakter inngås mellom hvert enkelt medlemsland og Kommisjonen basert på de felles strategiske rammene og på de Nasjonale Reformprogrammene. Disse kontraktene vil fastlegge fordelingen av EU ressurser og nasjonale resurser mellom prioriterte områder og programmer og angi hvilke mål som skal oppnås i perioden. Fylkesrådets drøfting Hedmark fylkeskommune ønsker å avgi en uttalelse til samhørighetsrapporten fordi:
- Aktiv involvering i utforming av og deltakelse i EUs fremtidige regionalpolitikk fremheves som et viktig strategipunkt i Hedmark fylkeskommunes internasjonale strategi 2010-2013. - Som forvaltende myndighet i Interreg Sverige-Norge programmet, samt et fylke som i stor grad tar del i prosjektsamarbeid innenfor Interreg, gir høringen en anledning til å påvirke viktige rammebetingelser for programmet. - Politikkområdene som omfattes av samhørighetsrapporten er nært knyttet til fylkeskommunens målsettinger om regional utvikling og bærekraftig vekst. Samhørighetspolitikken legger føringer for den fremtidige regionalpolitikken og dermed også for blant annet utformingen av neste generasjon Interreg-programmer, prioriterte innsatsområder, økonomiske rammer, partnerskap og geografi. I dette perspektivet får også den 5.samhørighetsrapporten direkte betydning for Hedmark fylkeskommune. Hedmark fylkeskommune har anvendt Interreg for å forsterke gjennomføringen av gjeldende fylkesplan og regionalt utviklingsprogram. Gjennom deltakelse i Interregprogrammene siden 1995 er det tilført betydelige friske regionale utviklingsmidler til dette arbeidet. I partnerskapet er det tilført om lag 200 millioner kroner siden oppstarten i 1995. Dette har gitt et helt nytt momentum i det regionale utviklingsarbeidet for Hedmark sammen med partnere fra Akershus, Østfold, Värmland og Dalarna. Grunnlaget for dette arbeidet er dels lange samarbeidsrelasjoner mellom Hedmark og Värmland, mellom regionale myndigheter. Samarbeidsavtalen mellom Hedmark fylkeskommune og Region Värmland er uttrykk for dette. Videre nye relasjoner som bygges opp mellom Hedmark og Dalarna, som her også støttes av Nordisk ministerråd. Og på norsk side formalisert samarbeidet mellom Hedmark, Akershus og Østfold i forhold til en egen partnerskapsavtale om deltakelse i Interreg Sverige-Norge programmet. En lang rekke regionale nøkkelaktører er engasjert i utviklingen av en innovasjonspolitikk og andre viktige politikkområder som energi- og klimapolitikk, miljøvern, folkehelse, kultur, sivil beredskap, politikk for høyere utdanning, fjellpolitikk etc; Hedmark Reiseliv DA, Høgskolen i Hedmark, Regionrådet for Fjellregionen, Hedmark fylkeskommune, alle kunnskapsparkene og næringshagene, Destinasjon Trysil/ Trysil kommune, Ungt Entreprenørskap Hedmark, Hamarregionen utvikling, Østlandsforskning, Hedmark idrettskrets, Hedmark teater, Hedmark fylkesmuseum, Hedmark politidistrikt, Fylkesmannen i Hedmark. Suksessive eksterne evalueringer har gitt Sverige-Norge samarbeidet gode skussmål: Prosjektene har i det store og hele hatt en fornuftig aktivitetsinnretning Det er skapt store merverdier i prosjektene De fleste prosjektene oppfattes som genuin grenseregional virksomhet Programmene har fungert godt og prosjektpartnere finner det ganske enkelt å utvikle og drive prosjekter Interreg samarbeidet fungerer som en skole en arena for læring Interreg-samarbeidet støtter opp om viktige nasjonale sektorpolitikkområder Akershus og Dalarna er blitt fullverdige medlemmer av samarbeidet Det er gjort viktige investeringer i regionenes kunnskapsinfrastruktur universitet, høgskoler, kunnskapsparker mv Hedmark fylkeskommune har vært en drivkraft i det kontaktskapende arbeidet Innsatsen er konsentrert om færre og større prosjekter Effektiv kommunikasjon mellom prosjektpartnere og sekretariat
Noen eksempler på prosjekter med stor merverdi: Hedmark Reiseliv 50 bedrifter i Hedmark om internasjonal markedsføring, booking og produktutvikling Høgskolen i Hedmark etablering av landets første bachelor utdanninger innen musikkproduksjon og ledelse i samarbeid med bransjen utgjør 25% av tilstedeværende studenter ved campus Rena Trysil kommune energi sparing i ski anlegg, hotell og hytter i Trysilfjellet med et sparepotensial på 30-50% i et offentlig - privat samarbeid sammen med SINTEF, Kunnskapsbyen Lillestrøm Hamar-region utvikling om næringslivet som motor for integrering, mentorordning og bedriftsnettverk, mobilisering/rekruttering av ikke-vestlige innvandrere Teater Innlandet utvikling av profesjonell dans i Teater Innlandet med deltakelse av et 100-talls ungdommer fra hele fylket Regionrådet for Fjellregionen Hjertet i Skandinavia, attraktivitet og tilflytting, naturbasert reiseliv, hestog hundekjøring. Universitetsnettverket Høgskolen i Hedmark Karlstad Universitet mfl utvikling av felles studietilbud på master/bachelor nivå, kobling studenter vs næringsliv Hedmark fylkeskommunes primære interregionale engasjement gjennomføres innen rammene av det grenseoverskridende samarbeidet. Her har Hedmark fylkeskommune over tid opparbeidet en betydelig forvaltningskompetanse og meget gode samarbeidsrelasjoner med naboregionene. Interreg Sverige-Norge gir viktige regionale koplinger, både politisk og faglig, til tilvekstområdene i Oslo-Romerike regionen. Disse områdene er også en viktig del av Glåmdalen og Hamarregionens utvidede bo- og arbeidsmarked. Hedmark fylkeskommune vil derfor være en konstruktiv partner i utviklingen av de nye programmene for grenseoverskridende samarbeid. Interreg vil også i neste programperiode være en viktig del av vårt utviklingsarbeid. I inneværende periode er engasjementet også utvidet til å omfatte deltakelse i Interreg B og C programmene der disse prosjektene tar med seg aktører og erfaringer fra det grenseoverskridende samarbeidet være seg innenfor reiseliv, kunnskapsutvikling, entreprenørskap og innovasjon samt fjellpolitikk, og da i samarbeid med regioner fra forskjellige deler av Europa for å dele kunnskap og erfaringer samt legge fram forslag til forbedringer innenfor de ulike politikkområdene.