Nedre Romerike Vannverk Hovedplan for vann

Nedre Romerike Vannverk Hovedplan for vann 2018 2033 Skedsmo 13.07.2017

Innhold Sammendrag... iv 1 Innledning... 1 1.1 Strategi NRV IKS og NRA IKS mot 2040... 1 1.2 Planperiode og planleggingshorisont... 2 1.3 Erfaringer knyttet til foregående hovedplanperiode... 2 1.4 Hovedplanprosessen... 3 1.5 Innføring av overordnet plan... 4 2 Rammebetingelser... 5 3 Forbruk og prognose... 6 3.1 Tilknytning og befolkning... 6 3.2 Forbruk... 7 3.2.1 Vannsalg... 7 3.2.2 Spesifikt forbruk... 8 3.3 Prognose... 9 3.3.1 Befolkningsvekst... 9 3.3.2 Vannforbruk... 10 3.3.3 Produksjonsbehov... 12 4 Status og tilstand... 13 4.1 Oversikt vannforsyningssystemet... 13 4.2 Råvannskilden... 14 4.2.1 Kapasitet og vannkvalitet... 14 4.2.2 Identifisert risiko... 15 4.3 Inntakssystemet... 15 4.3.1 Tilstand og kapasitet... 15 4.3.2 Ras i råvannstunellen... 16 4.3.3 Identifisert risiko... 17 4.4 Vannbehandlingsanlegget... 18 4.4.1 Tilstand og kapasitet... 18 4.4.2 Kvalitet på rentvann... 19 4.4.3 Identifisert risiko... 20 4.5 Distribusjonssystemet... 20 4.5.1 Tilstand og kapasitet... 21 4.5.2 Vannkvaliteten i distribusjonssystemet... 24 4.5.3 Identifisert risiko... 24 4.6 Reservevannforsyning, krisevann og nødvann... 24 ii

4.6.1 Foreliggende avtaler med nabokommuner... 25 4.6.2 Planlagte eller mulige fremtidige avtaler... 25 4.6.3 Krise- og nødvann... 25 5 Prioriterte tiltak... 27 5.1 Tilstrekkelig kapasitet alltid... 27 5.1.1 Kapasitet i forkant av befolkningsveksten... 27 5.1.3 Produksjon i forkant av alle krav... 32 5.2 Klimanøytral virksomhet innen 2030... 33 5.2.2 Utnytte alle tilgjengelig ressurser i vann og slam... 34 5.2.3 Benytte fornybare innsatsmidler i produksjonen... 35 5.3 Kostnadseffektiv virksomhet... 35 5.3.1 Kostnadseffektiv drift... 35 5.3.2 Smarte investeringer... 36 5.3.3 Ytelsesindikatorer... 37 5.4 Tiltak fra forrige periode... 38 5.5 Rammetiltak... 38 5.6 Oversikt over prioriterte tiltak... 39 5.6.1 Prioriterte tiltak 2018-2021... 41 5.6.2 Prioriterte tiltak i handlingsplanperioden 2021-2025... 42 5.6.3 Prioriterte tiltak i handlingsplanperioden 2026 2029 og 2030 2033... 42 5.7 Samlet investeringsbehov 2018 2033... 43 5.8 Identifiserte tiltak som ikke er prioritert... 43 6. Økonomi og investeringsbehov... 44 6.1 Bakgrunn og forutsetninger... 44 6.2 Økt bemanning... 44 6.3 Kostnadsanalyse... 46 Vedlegg... 47 1 Spesifikke krav og avtaler... 47 1.1 Krav fra Mattilsynet... 47 1.2 Selskapsavtale for NRV... 47 1.3 Leveringsavtale mellom NRV og eierkommunene... 47 1.4 Reservevannavtaler... 48 2 Lover... 49 2.1 Sentrale forskrifter... 50 3. Andre rammebetingelser... 51 iii

Sammendrag Vann er samfunnets viktigste næringsmiddel og hygienefaktor. Vannforsyning er en forutsetning for moderne samfunnsutvikling, og må ligge i forkant av befolkningsutviklingen. Hovedplan for vann 2018-2033 er Nedre Romerike Vannverk IKS (NRV IKS) sin overordnede operative plan for vannforsyningen frem til eierkommunene. Hovedplanen konkretiserer og gjør ytterligere prioriteringer på bakgrunn av føringene som er gitt i Strategi NRV IKS og NRA IKS mot 2040. NRV IKS leverer i snitt 280 liter vann per døgn til hver innbygger inklusive vann til fire større virksomheter med stort vannforbruk (20 liter per døgn). I 2016 varierte gjennomsnittlig vannproduksjon på døgnsbasis fra 415 til 677 liter per sekund. For å kunne betjene dette kreves en produksjonskapasitet på 615 liter per sekund. I tillegg forplikter en gjensidig avtale om reservevann mellom Oslo VAV og NRV IKS en leveranse av inntil 300 liter vann per sekund. Beregnet vannleveranse må tillegges cirka 10 % internt forbruk i selve produksjonsprosessen. NRV IKS er med andre ord per i dag forpliktet til å produsere inntil 1.000 liter vann per sekund dersom Oslo VAV aktiverer avtalen om reservevann. Dagens produksjonssystem har en kapasitet på inn til 950 liter per sekund ved gunstig vannstand i Glomma og normalt god råvannskvalitet. Ved lav vannføring i Glomma, og i perioder med dårlig råvannskvalitet reduseres kapasiteten i vannproduksjonen. Det medfører at sikker helårsproduksjon per i dag kun er 700 liter per sekund. Med dagens produksjonskapasitet kan NRV IKS med andre ord ikke til en hver tid garantere for sikker leveranse av fullverdig drikkevannskvalitet til Nedre Romerike hvis Oslo VAV aktiverer avtalen om reservevann. Basert på eierkommunenes egne prognoser vil totalt 162.500 innbyggere i 2016 øke til 323.000 innbyggere i år 2050 og 680.000 innbyggere i år 2100. Antall innbyggere i dagens eierkommuner forventes med andre ord å fordoble seg omtrent hvert 40-50`ene år. Bransjeorganisasjonen Norsk Vann har estimert reelt vannforbruk per innbygger til 150 liter per døgn. NRV IKS legger til grunn at vannforbruket på Nedre Romerike ikke avviker fra landet for øvrig. Det betyr at det forsvinner cirka 130 liter vann per innbygger i døgnet fra det blir levert til det kommunale nettet og frem til abonnentene. Korrigert for befolkningsvekst og nye boenheter med tilnærmet lekkasje-frie rør, har nivået på lekkasjer de siste 20 årene blitt stabilisert, men ikke redusert. En framskriving av historisk utvikling gir et vannforbruk i år 2065 per innbygger på 215 liter i døgnet. Prognose for befolkningsvekst og forbruk per innbygger krever en kapasitet i år 2065 på 1.100 liter per sekund. For tilstrekkelig sikker vannforsyning kreves i tillegg en avtale om reservevann på tilsvarende nivå. Oslo VAV antas å være eneste storleverandør, hvilket vil gi NRV IKS en tilsvarende forpliktelse til å levere Oslo VAV 750 liter per sekund. Forbruk i eierkommunene, reservevanns-forpliktelser og produksjonstap gir et produksjonsbehov på cirka 2.000 liter per sekund i år 2065. Arbeidet med å øke produksjonskapasiteten må starte i denne hovedplanperioden. Det samme gjelder arbeidet med å øke kapasiteten for distribusjon og mottak/levering av reservevann. Samtidig må det gjøres en rekke tiltak for å sikre leveringssikkerheten. Dagens avtaler om reservevann vil fra år 2019 gi 95% dekning, fallende til 80% frem mot år 2030. Det forutsettes inngått og realisert nye reservevanns-avtaler innen år 2033 for å sikre 100 % dekning frem til år 2065. En 20-års flom i Glomma gir risiko for materielle skader og redusert kapasitet, men dette anses ikke kritisk for å sikre produksjonen. Ved en 200-års flom vil kritiske deler av produksjonssystemet være utsatt, iv

hvilket gir risiko for at produksjonen stopper helt opp. For å bedre leveringssikkerheten må produksjonssystemet oppgraderes slik at kritiske deler av systemet tåler en 1000-års flom. Mens Hovedplan for vann 2014-2017 hadde økt reservevannskapasitet som hoved-prioritert, må Hovedplan for vann 2018-2021 ha tilstrekkelig kapasitet og økt leveringssikkerhet som hovedprioritet. Dette vil også måtte bli en hovedprioritet for de påfølgende hovedplans-periodene. Dette vil kreve betydelige investeringer. For å kunne øke produksjonskapasiteten til 2.000 liter per sekund, sikre tilstrekkelig distribusjons- og reservevanns-kapasitet, samt gi nødvendig sikkerhet i vannforsyningen i et 50 års perspektiv (år 2065), er det for de fire kommende hovedplan-periodene identifisert et grov-estimert investeringsbehov i størrelsesorden 2,4-3,2 milliarder kroner. Samlet investeringsbehov i planperioden 2018-2021 er estimert til 680 870 millioner kroner. Hovedplanen legger til grunn at kostnadseffektiv drift skal sikre at driftsutgiftene per innbygger reduseres i perioden frem mot 2033. Finansutgiftene vil imidlertid øke, sterkest de første årene for deretter å flate ut rundt 2030. Vannprisen per innbygger er derfor beregnet å øke med i underkant av 300 kroner i året per innbygger fra 2018 til 2033. Planlegging, utvikling, drift og vedlikehold av nye produksjonstrinn og nytt stamnett vil kreve økt bemanning i planlegging, produksjon og støtte, og er en forutsetning for effektuering av hovedplanen. Den økte bemanningen i planlegging finansieres gjennom investeringsprosjekter mens produksjon og støtte finansieres over drift. De ansatte vil utføre arbeid for begge selskaper og kostnader fordeles etter faktisk medgått tid. v

1 Innledning Hovedplan for vann 2018-2033 er Nedre Romerike Vannverk IKS (NRV IKS) sin overordnede operative plan for vannforsyningen frem til eierkommunene. Hovedplanen konkretiserer og gjør ytterligere prioriteringer på bakgrunn av føringene som er gitt i Strategi NRV IKS og NRA IKS mot 2040. Strategien skal sammen med godt lederskap bidra til at virksomhetene ligger i forkant av samfunnsutviklingen. Våre eiere skal kunne utvikle kommunene uten å måtte ta hensyn til begrensninger i kapasiteten eller kvaliteten på våre anlegg, og innbyggerne kunne tilbys fremtidsrettede og kostnadseffektive vanntjenester. Mens Hovedplan for vann 2014-2017 hadde økt reservevannskapasitet som hovedprioritert, må hovedprioritet for de neste hovedplans-periodene være tilstrekkelig kapasitet og økt leveringssikkerhet forankret i eierkommunenes befolkningsprognoser. Hovedplanen har en viktig funksjon for å kommunisere og forankre selskapets behov for investeringer og videre utvikling overfor selskapets styre og eierkommuner. En helhetlig plan med klare prioriteringer gir grunnlag for å skape forståelse for selskapets langsiktige investeringsbehov. 1.1 Strategi NRV IKS og NRA IKS mot 2040 Strategien skal bidra til at aktivitetene i hovedplanperioden er godt tilpasset et langsiktig perspektiv hva gjelder gode veivalg og løsninger. Den bygger på en erkjennelse av at dagens løsninger ikke vil være tilstrekkelig for å møte befolkningsveksten og de klimaendringer som må forventes i regionen, ei heller fremtidige forventninger om tjenestetilbud eller miljøhensyn fra myndigheter og innbyggere. I strategien pekes det på fire utfordringer som må møtes aktivt de neste tiårene; 1. Befolkningsvekst; Basert på eierkommunenes egne prognoser vil totalt 162.500 innbyggere i 2016 øke til 323.000 innbyggere i år 2050 og 680.000 innbyggere i år 2100. Antall innbyggere i dagens eierkommuner forventes med andre ord å fordoble seg omtrent hvert 40-50`ene år, 2. Miljøhensyn; Stortinget vedtok i 2008 at Norge skal være klimanøytralt innen 2050, og at dette fremskyndes til 2030 dersom det kommer på plass en global og ambisiøs klimaavtale der også andre industriland tar på seg store forpliktelser. Med Paris-avtalen fra desember 2015 oppfylles dette vilkåret, og Stortinget ba i juni 2016 regjeringen legge til grunn at Norge skal være klimanøytralt allerede 1. januar 2030. 3. Klimaendringer; Klimaendringer vil påvirke kvaliteten på råvannet som hentes fra Glomma. Kvaliteten og variasjoner på råvannet påvirker vannbehandlingsanleggets rensekapasitet. 4. Smarte samfunn; Fremveksten av smarte samfunn handler om hvordan vi møter morgendagens utfordringer når det gjelder ressursforvaltning, energieffektivitet og -lagring, innbyggernes sikkerhet, kostnadsbesparelser, bedre helse og tilgang til utdanning. Det omfatter også smarte løsninger hele veien fra vannet blir pumpet opp fra Glomma, frem til brukeren, og til det slippes ferdigrenset ut i resipienten. Kommunene vil bli utfordret på hvilke tjenester som skal leveres til hvilken kvantitet og kvalitet, hvordan dette skal organiseres og mange, mange andre spørsmål. NRV IKS og NRA IKS har som formål å bidra med; Rent vann for deg, miljøet og fremtiden! 1

De to interkommunale selskapene leverer tjenester til eierkommunene og vil i tillegg ta rollen som pådriver for felles faglige regionale løsninger og samarbeidsprosjekter innen drift, infrastruktur, innovasjon, kompetanse og teknologi. Selskapene har definert følgende visjon for sitt arbeid; Et forbilde for forvaltning av vannressurser i et evighetsperspektiv. For å konkretisere veien mot visjonen er det definert seks overordnede mål for vår virksomhet. 1. Tilstrekkelig kapasitet alltid 2. Levere vannet tilbake med minst like god kvalitet 3. Klimanøytral virksomhet innen 2030 4. Kompetansesenter for vannbransjen 5. Ledende på HMS-arbeid I vannbransjen 6. Kostnadseffektiv virksomhet For hvert av de seks overordnede målene er det definert en delstrategi bestående av delmål og fokusområder. Strategien er tilgjengelig på nrva.no. 1.2 Planperiode og planleggingshorisont Det er naturlig at en hovedplan har en lang planhorisont sett i lys av den langsiktigheten som preger systemoppbygging og levetiden på mange av de anleggene som bygges. I vann og avløps-sektoren planlegges som regel ledningsnettet i et 100-årsperspektiv, mens anleggene ofte planlegges ut fra et 50- årsperspektiv. Hovedplanen for NRV IKS har en planperiode på 16 år, det vil si frem mot år 2033. Dette er en lengre planhorisont enn tidligere hovedplaner, og må forstås ut fra en erkjennelse av at investeringer og systemutvikling har et langsiktig perspektiv med dertil hørende behov for både kontinuitet og forutsigbarhet. Med hovedplanen følger en handlingsplan for de to første planperiodene (2018 2021 og 2022 2025) med synkende detaljeringsgrad utover i perioden, samt mer rammebaserte langtidsplaner for planperiodene (2026 2029 og 2030 2033). Hovedplan vil bli rullert hvert 4. år, med mellomliggende revisjon av handlingsplanen hvert 2. år. 1.3 Erfaringer knyttet til foregående hovedplanperiode Erfaringer fra forrige hovedplanperiode er nyttige å ta med seg i arbeidet med ny hovedplan. Erfaringene kan oppsummeres som følger: Av 25 tiltak i foregående hovedplan er fem tiltak blitt utsatt til neste planperiode, et antall tiltak er blitt forsinket, mens to tiltak har kommet til. For ambisiøs tidsplan for gjennomføring av prosjekter Premissavklaringer og planprosesser tar generelt lengre tid enn det man på forhånd forventer. For lave kostnadskalkyler for flere prosjekter Varierende grad av kontakt med eierkommunene etter at hovedplanen ble utarbeidet sist. De første punktene er en viktig påminnelse i anstrengelsene for mest mulig realistisk planlegging. Konsekvensen av ambisiøse tidsplaner og for lave kalkyler har blitt forlenget gjennomføringstid. NRV IKS har imidlertid være tro mot hovedprioriteringen av reservevann i forrige hovedplan. 2

Det siste punktet bør følges opp ved at det etableres et mer systematisk og kontinuerlig møteforum for felles planlegging også mellom hovedplanprosessene. Blant annet ved utarbeidelse av overordnet plan for distribusjon av drikkevann. 1.4 Hovedplanprosessen Prosessen med utarbeidelse av ny hovedplan startet opp høsten 2016, og har bestått i å; Definere ståsted og avklare anleggenes kapasitet Fastsette mål basert på overordna målsettinger gitt i Strategi NRV IKS og NRA IKS mot 2040 Utrede nødvendige tiltak for å sikre måloppnåelse på kort og lang sikt For å sikre medvirkning fra eierkommunene er det gjennomført to fellesmøter samt separate særmøter med alle. Etter som hovedplanen skal dekke fire planperioder, der hver er på fire år, er det gjennomført en rekke faglige delutredninger; Økt produksjonskapasitet: Hydraulisk profil Kapasitets- og tiltaksanalyse for inntakssystem og vannbehandlingsanlegg Hauglifjell Tiltaksplan inntaksstasjon Hammeren Parallell inntaksledning, Ny inntakspumpestasjon (PV0) og råvannspumpestasjon (PV1) Parallell råvannsledning i Tretjerndalen Lokal slamhåndtering i Hauglifjell Økt distribusjons- og reservevannskapasitet: Indre ring / Reservevann Oslo Kapasitetsøkning Rælingsåsen Indre ring / Reservevann Oslo Ny pumpestasjon PV2 Indre ring / Reservevann Oslo Ny ledning Åråsen-Kjeller-Hvam og ny pumpestasjon Hvam Reservevann Ullensaker Kapasitetsøkning Leirsund-Frogner Styrket leveringssikkerhet: Hovedforsyning Skedsmo Parallell ledning Leirsund-Åråsen-Isakbekken Oppgradering av pumpestasjon i Fet PV3 og PV15 Oppgradering av pumpestasjon i Skedsmo PV12 Tosidig forsyning Ringsystemer Bassengdekning Gjennomgang av status Hovedforsyning Fet Ringledning i sentrum Hovedforsyning Nittedal / Ringledning Rotnes (Nittedal) Bergstjern-Buvatn (Gjerdrum) Hovedforsyning Nittedal Bergstjern Vannverk Ringledning Fetsund Dalen-Flateby Rammetiltak Bygningsmessige tiltak Hauglifjell og Hammeren Elektrotekniske tiltak Hauglifjell Delutredningene er i all hovedsak utredet i fase 0, det vil si med hensikt å identifisere prosjekter. 3

1.5 Innføring av overordnet plan Med de store utfordringene NRV IKS står foran når det gjelder økning av kapasitet i produksjon og distribusjon ser vi et klart behov for utarbeidelse av overordnede planer. Planene bør rulleres i forkant av at hovedplanen revideres for å sikre: Langsiktig og riktige prioriteringer Tidligere identifisering av tiltak de kommende år, som igjen vil sikre tilstrekkelig tidlig oppstart av planleggingen for å nå de realiseringsmål som settes Samordnet nettmodell for NRV IKS og eierkommunenes nett vil foreligge i løpet av 1. halvår 2018. NRV IKS kan da gjennomføre nødvendig simulering av ulike scenario og nettløsninger for å underbygge en overordna plan for utbygging av distribusjonsnettet. Målet er å få identifisert de mest effektive hovedtraseene i stamnettet og dokumentert prioritering av tiltakene. En analyse av ulike scenarier for utvikling av råvannskvalitet og teknologiske løsninger for vannbehandlingen må legges til grunn for den overordnede planen for produksjonskapasitet. Videre bør det vurderes hvorvidt deler av vannbehandlingen skal tas ved kilden. Overordnet plan for produksjon forventes foreligge innen utgangen av 2019, mens en overordnet plan for distribusjonsnett forventes foreligge innen utgangen av 2020. Disse danner grunnlaget for rullering av hovedplanen i 2021. Pågående utredninger inkluderes i handlingsplan 2019. 4

2 Rammebetingelser Vann er samfunnets viktigste næringsmiddel og hygienefaktor. Vannforsyning er en forutsetning for moderne samfunnsutvikling, og må ligge i forkant av befolkningsutviklingen. Produksjon av vann er underlagt en rekke lover, forskrifter og direktiver fra EU, Stortinget, departementer og direktorater og regulerer NRV IKS daglige drift. Dette er sammen med selskapsavtalen mellom eierkommunene styrende rammebetingelser for hva som prioriteres i hovedplanen. NRV IKS selskapsavtale 2 regulerer selskapets formål og virksomhet og angir følgende forpliktelser: Selskapet har ikke erverv til formål - det skal drives i overensstemmelse med det lovfestede selvkostprinsipp. Selskapets formål er å sørge for vannforsyning til eierkommunene på engrosnivå. Selskapet skal planlegge, bygge og drive vannforsyningsanlegg med tilhørende renseanlegg, tunneler, reservevannkilder, høydebassenger, pumpestasjoner og hovedledningsanlegg fram til nærmere definerte leveringspunkter eierkommunene ( tyngdepunkter ), i samsvar med myndighetenes bestemmelser og pålegg samt vedtak i eierkommunene sanksjonert av representantskapet. Selskapets ansvar omfatter alle anlegg som er nødvendige for å levere vann en gros til de definerte tyngdepunktene, herunder reservevannkilder. Disse anleggene skal eies av selskapet og overdras til selskapet fra Nedre Romerike Vannverk AS. Selskapet har ansvar for å vedlikeholde og videreutvikle disse anleggene slik at leveringssikkerhet, beredskap og kapasitet blir ivaretatt. I Norge finnes det ikke en egen sektorlov for vann, men flere lover og forskrifter regulerer virksomheten i NRV IKS. De viktigste er Vass- og avløpsanleggslova, Matloven og drikkevannsforskriften. Gjennom lov og forskrift pålegges Mattilsynet ansvaret for å følge opp produksjon og distribusjon av vann. Forskriften omfatter behandling og distribusjon av vann samt alle forhold som kan ha innvirkning på drikkevannet. Hovedplanen adresserer NRV IKS prioriteringer for å imøtekomme; eierkommunenes nåværende og fremtidige vannforsyningsbehov lover, forskrifter og direktiver fra EU, Stortinget, departementer, direktorater, og Mattilsynet I vedlegg 1 følger en kortfattet oppstilling over det mest sentrale regelverket innenfor vannforsyning, samt de spesifikke tillatelsene og avtalene som definerer rammene for selskapets virke. 5

3 Forbruk og prognose 3.1 Tilknytning og befolkning NRV IKS leverer drikkevann til eierkommunene Skedsmo, Lørenskog, Rælingen, Nittedal, Fet, Sørum og Gjerdrum. Skedsmo kommune har 52.522 fastboende (2016) fordelt over 77 km2. I kommunen finner man byen Lillestrøm, og tettstedene Skjetten, Strømmen, Skedsmokorset, Leirsund og Kjeller. I årene 2013-2016 sto Skedsmo kommune for 38% av det totale vannforbruket. Lørenskog kommune har 36.368 fastboende (2016) fordelt over 71 km2. Kommunen har også et betydelig bidrag fra større bedrifter og næring. De største er Coca Cola Drikker (CCD) og A-hus. I perioden 2013-2016 sto Lørenskog kommune for 25% av det totale vannforbruket. Rælingen kommune har 17 426 fastboende (2016) fordelt over 72 km2. De mest tettbebygde områdene i kommunen er Smestad, Løvenstad, Blystadlia, og Fjellstad. Utover dette er det ingen betydelige bidrag fra næring eller industri, og i perioden 2013-2016 sto Rælingen kommune for 11% av det totale vannforbruket. Nittedal kommune har 22 857 fastboende (2016) fordelt over 186 km2. Det er ingen store befolkningssentrum i kommunen, men flere mindre tettsteder, blant annet Rotnes, Hagan, Skytta, Gjelleråsen, Åneby og Hakadal. I Nittedal kommune er både Ringnes bryggerier og Arcus store vannforbrukere. I perioden 2013-2016 sto Nittedal kommune for 13% av det totale vannforbruket. Fet kommune har 11 374 fastboende (2016) fordelt på 136 km2. De største tettstedene i kommunen er Fetsund og Fjellsrud. I perioden 2013-2016 sto Fet kommune for 6% av det totale vannforbruket. Sørum kommune har 17 443 fastboende (2016) fordelt på 207 km2. De største tettstedene i kommunen er Sørumsand og Frogner. Sørum kommune sto for 7% av det totale vannforbruket i perioden 2013-2016. Gjerdrum kommune har 6 323 fastboende (2016) fordelt på 83 km2. NRV IKS starter vannleveranse til Gjerdrum kommune i løpet av 2017. Forsyningsområdet til NRV IKS dekker den sentrale bebyggelsen rundt kommunesentret Ask. I Gjerdrum kommune fins også et mindre privat vannverk som forsyner nordre og østre deler av kommunen. Rundt 98 % av vannmengden som leveres til eierkommunene leveres fra NRV IKS sitt vannbehandlingsanlegg i Hauglifjell, ved Leirsund. Tilknytningsgraden varierer imidlertid fra 77,8% i Sørum til 99,9 % i Skedsmo. Resterende del leveres fra Trøgstad vannverk (Trøgstad kommune), det private vannverket Dalen og det kommunale småvannverket Jahren i Fet, samt Blakervannverk i Sørum og Gimilvann i Gjerdrum. Se tabell 3.1 som viser antall innbyggere, antall tilknyttede samt tilknytningsgrad i eierkommunene. 6

Kommune Tilknytning, 2017 Befolkning, 2017 Tilknytningsgrad [%] Lørenskog 37171 37271 99,7 Rælingen 17680 17730 99,7 Skedsmo 53083 53160 99,9 Fet 9635 11552 83,4 Sørum 13694 17604 77,8 Nittedal 22062 23087 95,6 Gjerdrum* 4326 6526 65,2 Sum 157651 166930 94,4 Tabell 3.1: Tilknytningsgrad i eierkommunene per 1.1.2017. (* Leveranse til Gjerdrum startet i løpet av 2017) 3.2 Forbruk 3.2.1 Vannsalg I 2016 var den total vannleveransen på 16,4 millioner m3, mot 15,8 millioner m3 i 2015. Dette tilsvarer en økning på 4,2%. I perioden 2013-2016 var vannsalget i gjennomsnitt 16,0 millioner m3. Den høyeste verdien for årsproduksjonen ble registrert i 2010, og var på 17,3 millioner m3. Over en lengre periode fremkommer det tydelig at trenden på vannforbruket følger befolkningsutviklingen. En ser i tillegg at det forekommer betydelige variasjoner fra år til år. Figur 3.2 viser årlig vannsalg fra 1995 til 2016 med unntak av de største industrielle vannforbrukerne, dvs Coca Cola, Ringnes bryggeri og Arcus. Disse bedriftene har et årlig vannforbruk på cirka 1 million m3 per år, som må tillegges vannmengden under. Av grafen kommer det frem at variasjonene er store fra år til år. Lekkasjer og utskifting av dårlige ledningsnett i tillegg til hagevanning er eksempler på variable faktorer som påvirker vannforbruket. 17 16 15 14 13 12 11 10 1995 1998 2001 2004 2007 2010 2013 2016 Figur 3.2: Årlig vannsalg 1995-2016. VANNSALG [MILLIONER M 3 /ÅR] Ved inngangen til 2017 leverte NRV IKS vann til 150.988 personer, samt industri og næringsvirksomhet på Nedre Romerike. Dette tilsvarer en økning på 2.338 personer, eller 1,5%, i forhold til foregående år. Veksten er som forventet i regionen. 7

Tabell 3.3 viser totalt årlig vannsalg i m3 fordelt på eierkommunene, og hva dette tilsvarer i liter per person i døgnet. Levering til næringsvirksomhet inngår i tallene mens levering til de største produksjonsvirksomhetene i NRV IKS sitt leveringsområde er trukket fra (Coca-Cola i Lørenskog, samt Ringnes og Arcus i Nittedal). Coca Cola og Ringnes har et vannforbruk på cirka 7 % av årlig totalleveranse. Pr. 01.01 2014 2015 2016 Kommune m 3 /år l/pe x d m 3 /år l/pe x d m 3 /år l/pe x d Lørenskog 3 808 969 304 3 578 656 281 3 649 871 275 Rælingen 1 611 696 264 1 611 325 259 1 611 573 253 Skedsmo 5 481 273 294 5 620 731 299 5 923 718 309 Fet 975 231 280 912 421 268 858 711 247 Sørum 1 066 336 220 1 052 443 217 1 074 332 216 Nittedal 2 020 953 264 1 992 753 252 2 272 220 284 Tabell 3.3: Vannsalg i m 3 og liter per person og døgn. Over tid har den gjennomsnittlige økningen i befolkningen vært større enn den gjennomsnittlige økningen i vannsalget i området. Fra 1990 til 2015 har befolkningsøkningen i leveringsområdet vært 1,8 % per år i gjennomsnitt. Samtidig har den årlige økningen i vannsalget vært anslagsvis 0,9 % per år. 3.2.2 Spesifikt forbruk I foregående hovedplanprosess definerte NRV IKS, sammen med eierkommunene, et langsiktig mål for spesifikt vannforbruk per person på 220 liter per døgn ( spesifikt vannforbruk ). Spesifikt vannforbruk kan være en god indikator på hvor stor andel av vannet som når frem til abonnent, dvs at kommuner med store lekkasjetap vil ha større utfordringer med måloppnåelsen enn kommuner med et tettere ledningsnett. Det spesifikke vannforbruket vil også påvirkes av befolkningsutviklingen i kommunen. Dette gjelder særlig dersom denne befolkningsutviklingen skjer som fortettingen av bebyggelsen i eksisterende områder. Siden befolkningens vannforbruk ligger på anslagsvis 150 liter per person i døgnet, vil flere tilknyttede på det samme ledningsnettet bety at eksisterende lekkasjer fordeles på flere personer det spesifikke forbruket per person blir redusert mens lekkasjevolumet forblir uendret. Korrigert for befolkningsvekst og nye boenheter med tilnærmet lekkasje-frie rør, har nivået på lekkasjer de siste 20 årene blitt stabilisert, men ikke redusert. 8

l/pe d 380 360 340 320 300 280 260 240 220 200 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 Lørenskog Rælingen Skedsmo Fet Sørum Nittedal Snitt Figur 3.4: Figuren viser utviklingen siden målet ble definert første gang og at samtlige kommuner har hatt en positiv utvikling fra 2010 til 2016, men at det kun er kommunene Fet og Sørum som er i nærheten av målet for spesifikt vannforbruk i dag. 3.3 Prognose 3.3.1 Befolkningsvekst Nedre Romerike ligger i et regionalt og nasjonalt pressområde. Ifølge Statistisk Sentralbyrå (SSB) vil samtlige eierkommuner oppleve en markant vekst i antall innbyggere de neste tiårene. Leveranse til Gjerdrum kommune fra 2017 medfører en ytterligere økning i antall tilknyttede abonnenter. Eierkommunenes forventninger til befolkningsveksten i egen kommune frem mot 2050 er oppsummert i tabell 3.5. Disse tallene gir en midlere vekst på 1,9 %, som er noe høyere enn SSB sine prognoser. Etter år 2050 har NRV IKS lagt til grunn en fast årlig vekst på 1,5%. Prognosen for befolkningsvekst er lagt til grunn for et langsiktig behov for drikkevann. Befolkningsprognosene er rundet av til nærmeste hundre på kommunenivå og nærmeste tusen regionen sett under ett. NRV IKS har mottatt en henvendelse fra Enebakk kommune vedrørende salg av drikkevann til Flateby vannverk. Et slikt salg skal behandles og godkjennes som en del av hovedplanprosessen iht selskapsavtalen mellom NRV og eierkommunene. Fra NRV IKS sin side er det en premiss at det i en avtale legges til grunn et vannsalg som omfatter en minste avtalt vannmengde. En leveranseavtale som omfatter en fast leveranse med et forutsigbart volum vil fordele selskapets faste kostnader på flere abonnenter og således være en fordel for NRV IKS sine eierkommuner. Tilknytning av Flateby er inntatt i befolkningsgrunnlag i tabell 3.5. 9

Kommune Prosent til 2050 Antall personer Prosent fra 2050 2016 2050 2100 Lørenskog 1,7 1,5 36 368 64 500 135 800 Rælingen 2 1,5 17 426 34 200 72 000 Skedsmo 2 1,5 52 522 103 000 216 800 Nittedal 1,7 1,5 22 857 40 500 85 400 Sørum 2 1,5 17 443 34 200 72 000 Fet 2,4 1,5 11 374 25 500 53 600 Gjerdrum 2,5 1,5 4 500 14 600 30 800 Enebakk (Flateby)* 1,6 1,5-6 600 13 900 Totalt 1,9 1,5 163 000 323 000 680 000 Tabell 3.5: Befolkningsfremskrivning fra 2016 til 2100 basert på eierkommunenes prognoser. * Basert på forespørsel fra Enebakk kommune. Ikke behandlet av NRV IKS styrende organer. 450 000 400 000 350 000 300 000 250 000 200 000 150 000 100 000 50 000 Befolkningsutvikling Antall personer tilknyttet NRV IKS - 1990 2015 2040 2065 Tabell 3.6: Befolkningsutvikling 1990 2065 3.3.2 Vannforbruk For å utarbeide en prognose for det fremtidige forbruket er det tatt utgangspunkt i historiske data fra 2013-2016 for vannleveransen ut fra Hauglifjell. For disse dataene er middelforbruket i en maksuke definert, det vil si det maksimale forbruket i løpet av syv sammenhengende dager. Analysen viser at: Middelforbruket i middeluke er 525 l/s Middelforbruket i maksuke er 615 l/s De etterfølgende prognoser forutsetter at økningen i forhold til dagens befolkning representerer en relativ økning i vannforbruk. Denne økningen påvirkes både av det fremtidige personlige spesifikke vannforbruket og i hvilken grad kommunene lykkes med å redusere dagens vannlekkasjer. Det er valgt ikke å lage separate scenarier for vannlekkasjereduksjonen, men for et «resulterende» vannforbruk som inkluderer både spesifikt vannforbruk og lekkasjereduksjon. Det er ikke foretatt separate analyser av forventet næringsbruk i regionen. Utviklingen av næringsrelatert forbruk forutsettes inkludert i den samlede forbruksøkningen som en følge av befolkningsveksten. 10

Dagens spesifikke vannforbruk er 280 liter per person per døgn (l/pe x døgn). For det spesifikke forbruket for befolkningsøkningen utover dagens befolkning er det definert tre scenarier: Scenario 1: Forutsetter sterkt redusert lekkasjevolum og husholdningsforbruk. Økt næringsforbruk kompenseres med redusert lekkasjevolum. Forbruksøkning som følge av befolkningsvekst stipuleres til 100 l/pe x døgn. Scenario 2: Forutsetter ingen økning av dagens lekkasjevolum. Økt næringsforbruk kompenseres med redusert lekkasjevolum. Forbruksøkning som følge av befolkningsvekst stipuleres til 150 l/pe x døgn. Scenario 3: Forutsetter marginal økning av dagens lekkasjevolum. Forbruksøkning som følge av befolkningsvekst stipuleres til 200 l/pe x døgn. Tabell 3.7 og 3.8 viser utviklingen i vannforbruket for de ulike scenariene frem mot 2100 for henholdsvis middelforbruk og maksuke. Forbruksår 2016 2050 2100 Forbruk l/s l/pe x d l/s l/pe x d l/s l/pe x d Scenario 1 523 278 709 190 1122 143 Scenario 2 523 278 802 214 1422 181 Scenario 3 523 278 895 239 1722 219 Reservevannavtaler 585 311 585 156 585 74 Tabell 3.7: Vannforbruksprognose basert på dagens middeldøgn. Forbruksår 2016 2050 2100 Forbruk maks l/s l/pe x d l/s l/pe x d l/s l/pe x d Scenario 1 maks 615 325 830 220 1300 170 Scenario 2 maks 615 325 940 250 1700 210 Scenario 3 maks 615 325 1050 280 2000 250 Reservevannavtaler 585 310 585 155 585 75 Tabell 3.8: Vannforbruksprognose basert på middeldøgn i maksuke ut i fra historiske verdier. NRV IKS har sett nærmere på vannproduksjonsbehovet i et 50-årsperprektiv, frem mot 2065 og valgt å basere tiltaksanalysen på vannforbruket for scenario 2 i en maksuke. Dette gir et omtrentlig produksjonsbehov per 2018 på cirka 1.100 liter per sekund. 11

Utvikling i vannforbruk liter per person i døgnet 400 350 300 250 200 150 100 50-1990 2015 2040 2065 Spesifikt vannforbruk Anbefalt bærekraftig nivå Figur 3.9 viser utvikling i spesifikt vannforbruk, der det fremgår at det forventes å nærme seg estimert nivå. 3.3.3 Produksjonsbehov Gjennom drikkevannsforskriften er NRV IKS lovpålagt å ha full reservevanndekning. Reservevannkapasiteten basert på inngåtte avtaler er i dag cirka 585 liter per sekund. For at full reservedekning skal oppnås må altså reservevannkapasiteten økes med cirka 500 liter per sekund. Cirka 450 liter per sekund av dette må tas fra Oslo, hvilket vil gi en forpliktelse til å forsyne Oslo med cirka 750 liter per sekund i reservevann. Vi må forvente at Oslo VAV kan aktivere hele volumet i avtalen, men tar utgangspunkt i at dette ikke skjer samtidig med at øvrige avtaler om reservevann blir aktivert av annen part. Samlet behov for produksjonskapasitet blir således 1.100 pluss 750 liter per sekund. Det vil også være noe internt forbruk av vann i vannbehandlingsprosessen slik at en må ta høyde for en samlet produksjonskapasitet på cirka 2.000 liter per sekund. 2 500 Utvikling i produksjonsbehov liter per sekund 2 000 1 500 1 000 500-1990 2015 2040 2065 Eget forbruk Produksjonsbehov inkl. reservevann Figur 3.10 viser forventet utvikling i produksjonsbehovet frem mot 2065. Dagens produksjonskapasitet ved normalt god råvanns-kvalitet er knapt tilstrekkelig for å dekke dagens behov. 12

4 Status og tilstand 4.1 Oversikt vannforsyningssystemet NRV IKS har som å produsere og levere drikkevann fram til definerte leveringspunkter i eierkommunene Fet, Sørum, Nittedal, Lørenskog, Rælingen, Skedsmo og Gjerdrum. Selskapets ansvar omfatter alle anlegg som er nødvendige for å levere vann èn gros, herunder også reservevanns-anlegg. Antall leveringspunkter i hver kommune varierer avhengig av hvordan både forbruksområdene og de kommunale ledningene er plassert i forhold til NRV IKS sitt ledningsnett. Alle leveringspunkter er utstyrt med vannmålere, som danner faktureringsgrunnlaget for hver kommune. I dag er det cirka 50 vannmålere i nettet, som alle hører inn under NRV IKS sitt ansvarsområde. NRV IKS henter råvannet via en inntaksledning ved Bingsfoss i Glomma, i nærheten av Sørumsand. Vannet pumpes fra råvannskilden gjennom et tunnelsystem til vannbehandlingsanlegget i Hauglifjell, ved Leirsund. Ferdig renset drikkevann leveres gjennom et transportsystem som inkluderer flere pumpestasjoner og høydebasseng. Mengden levert drikkevann måles i grensesnittene til eierkommunene. Disse har ansvaret for videre transport og distribusjon til sine abonnenter gjennom kommunale ledningsnett. Figur 4.1 viser en oversikt over NRV IKS sitt system. Det strekker seg til Sørumsand og Fet i øst, Rælingen i sør, Lørenskog i vest, og Nittedal og Gjerdrum i nord. 13

4.2 Råvannskilden Glomma er råvannskilden til NRV IKS. Elva er 604 km lang og har et nedbørsfelt på 41.000 km2, som utgjør cirka 13% av Norges areal, og tilsvarer hele Danmarks areal. 4.2.1 Kapasitet og vannkvalitet Glomma har et gjennomsnittlig utløp i havet på cirka 700 kubikkmeter per sekund, hvilket er mer enn 1.000 ganger dagens gjennomsnittlige vannforbruk i de syv eierkommunene. Kapasiteten i Glomma som råvannskilde er med andre ord ikke en reell begrensning for NRV IKS. NRV IKS overvåker kontinuerlig vannkvaliteten i Glomma ved måling av turbiditet og fargetall via et online-system. Dette er de mest relevante råvannsparametrene for driften av anlegget, ettersom høye nivåer av partikler og løst organisk materiale vil kunne overbelaste behandlingstrinnene i vannbehandlingsanlegget og redusere kapasiteten. De siste årene har selskapet observert en større variasjon i råvannskvaliteten enn tidligere. Samtidig har hyppigheten av perioder med høye verdier økt. Dette kan ha en sammenheng med at det har forekommet mer intens nedbør de senere år, som fører til en større og raskere avrenning fra jordbruksarealer oppstrøms inntaket. Variasjonen er større for organisk materiale i forhold til partikkelinnhold (turbiditet). Den dårligste råvannskvaliteten opptrer erfaringsmessig ved regn på frossen mark. I tillegg til kontinuerlig overvåking, blir det ukentlig analysert prøver fra Glomma for å sikre en god dokumentasjon av råvannskvaliteten til enhver tid. Prøvene tas i dag etter et forhåndsdefinert prøvetakingsprogram som er uavhengig av råvannskvaliteten. Tabell 4.2 viser gjennomsnitts-, median- og maksverdier for viktige sensoriske-, mikrobiologiske-, kjemiske- og fysiske parametere for råvannet i Glomma fra 2014-2016. Råvannskvaliteten har store og til dels ekstreme variasjoner over året. Parameter Sensoriske parametere 2014 2015 2016 Gj. Snitt Median Maks Gj. Snitt Median Maks Gj. Snitt Median Maks Farge [mg Pt/l] 31 33 57 33 28 71 25 23 45 Lukt Normal Normal Normal Normal Normal Normal Normal Normal Normal Smak - - - - - - - - - Turbiditet [FNU] 3 1,8 18 5,3 4,1 17 5,4 1,5 28 Mikrobiologiske parametere Kimtall, 22 C (3dager) [/ml] 710 440 4 400 950 540 3 300 1 020 540 3 000 Koliforme bakterier [/100ml] 320 250 1 100 320 180 920 340 180 2 700 Escherichia coli [/100ml] 60 30 190 80 45 460 80 30 680 Intestinale enterokokker [/100ml] 20 10 63 30 20 100 20 10 100 Clostridium perfringens [/100ml] 8 7 20 20 15 50 10 10 50 Kjemiske- og fysiske parametere Konduktivitet v/25 C [ms/m] 4,1 4,1 5,1 4,2 4,3 4,9 4,3 4,3 5,2 ph (Surhetsgrad) [ph] 7,1 7,1 7,3 7,2 7,1 7,4 7,2 7,2 7,3 TOC [mg C/l] 4,8 4,7 8,1 5,2 4,7 9 4,5 4,1 10 Tabell 4.2: Gjennomsnitts-, median- og maksverdier for viktige sensoriske-, mikrobiologiske-, kjemiske- og fysiske parametere for råvannet i Glomma fra 2014-2016. 14

4.2.2 Identifisert risiko Ekstreme verdier på organisk materiale (fargetall) og partikkelinnhold (turbiditet) gir utfordringer med å oppnå tilstrekkelig kapasitet av drikkevann med god kvalitet fra vannbehandlingsanlegget i Hauglifjell. NRV IKS online-overvåkning er et viktig sikkerhetsmessig tiltak i så måte, ettersom denne øker beredskapen med hensyn på å ligge i forkant med justeringer av vannbehandlingsprosessen. Det vil også gi mulighet til kortvarig å stoppe eller redusere inntaket av råvann ved spesielt dårlig råvannskvalitet, og i stedet utnytte tilgjengelig reserver i råvanns- og rentvannsmagasiner. Ved langvarige vannkvalitetsproblemer må oppstart av reservevannforsyning for å avlaste samlet produksjonskapasitet vurderes. I ROS-analysen pekes det på et behov for større detaljkunnskap om hvordan klimaet påvirker råvannskvaliteten og vannbehandlingsprosessen og hvordan denne endres over tid. Det pekes også på behov for innskjerpede reaksjons- og varslingsrutiner, samt å starte med risikobasert prøvetaking. Ved å styre prøvetakingen ut fra hendelser med dårlig råvannskvalitet eller perioder der en forventer dette, kan en bedre fange opp ekstremtoppene i mikrobiell vannkvalitet. 4.3 Inntakssystemet Vanninntaket ligger ved Bingsfoss ved Sørumsand. Fra inntakspunktet ledes vannet i en cirka 3,0 km lang sjøledning til inntakspumpestasjon PV0, Silhus R0 og videre til råvannspumpestasjon PV1 ved Hammeren vest for Sørumsand. Derfra løftes vannet cirka 120 meter fram til en 3,7 km lang råvannstunnel. Tunnelen har cirka 1 fall og leder råvannet frem til vannbehandlingsanlegget i Hauglifjell på høydekote +196. 4.3.1 Tilstand og kapasitet Det er identifisert flere hydrauliske flaskehalser i inntakssystemet; Inntaksledning Glomma Inntaksledningen fra Bingsfoss til PV0 er en Ø1200 ledning med lengde 3 km. Tverrsnittet er mest sannsynlig begrenset av sediment/leire, noe som betyr at utnyttbar dimensjon er nærmere Ø900 der selvrensende hastighet kan oppnås. Når inntakspumpestasjonen (PV0) ikke er i drift styres kapasiteten i denne ledningen av vannstanden i Glomma. Ved normal drift er kapasiteten rundt 700 liter l/s (liter per sekund). Det er ingen reserveledning dersom den ordinære ledningen må tas ut av drift, men det er klargjort for to reserveinntak til PV0 gjennom gamle ledninger. Inntakspumpestasjon PV0 Dersom tilløpsnivået til PV1 er for lavt, kan PV0 kobles inn. Dette skjer imidlertid sjeldent. PV0 har kun én pumpe med kapasitet på cirka 1.200 l/s. Inntakspumpestasjon PV0 og silstasjonen på Hammeren er flomutsatt ved 20-års flomvannstand. En eventuell oversvømmelse anses ikke systemkritisk, men kan medføre kortvarig redusert råvannskvalitet og materiell skade. Råvannspumpestasjon PV1 Pumpestasjonen har fire pumper, hver med kapasitet på 360 l/s. Den teoretiske kapasiteten er på cirka 1.200 l/s. Den reelle kapasiteten er usikker da test av tre pumper i samdrift ikke lot seg gjøre fordi kapasiteten i inntakssystemet ikke var tilstrekkelig. En vet at to pumper i samdrift gir cirka 700 l/s. Gitt at kapasiteten på inntakssystemet økes forventes tre pumper i samtidig drift å gi cirka 1.000 l/s. 15

Økt hastighet i dagens inntakssystem forventes imidlertid å rive med store mengder sedimentert bunnslam som er akkumulert i inntaksledningen. Dette slammet vil både være utfordrende for pumper og siler og representerer en reell kapasitetsmessig begrensning. Fire pumper i samdrift er aldri blitt forsøkt testet. Råvannspumpestasjonen er flomutsatt ved 200-års flomvannstand. Oversvømmelse i en slik grad at lensepumpene ikke holder unna kan gi drukning av stasjonen med kritisk konsekvens for vannforsyningen. Ledningen i Tretjerndalen Råvannstunnelen er todelt med et brudd i Tretjerndalen hvor råvannet føres i ledning på grunn av et dalsøkk i fjellformasjonen. Ø1200 ledningen gjennom Tretjerndalen representerer en flaskehals i overføringssystemet. Ved normal vannhastighet har ledningen en kapasitet på 900-1.000 l/s. Silhuset ved Hammeren begynner å bli slitt og trenger oppgradering. Pumpeutstyret i PV1 er utsatt for høy slitasje som følge av sedimenter i innløpsledningen. 4.3.2 Ras i råvannstunellen Det er identifisert to kritiske rasområder i den eksisterende råvannstunnel mellom Hammeren og Hauglifjell. Det ene rasområdet ligger 855 m inne i tunnelen regnet fra nedstigingssjakten ved Hammeren. Det andre ligger 1450 m fra samme referanse. Begge områdene er lite tilgjengelig for utbedringsarbeider. Den eneste mulige adkomstveien i driftsituasjonen er via en sjakt ved Hammeren. Terrengoverdekningen over de to rasstedene er henholdsvis 110 m og 130 m. Rasområdene ble undersøkt av NGI i 2007. Den gang demmet raset i seksjon 855 opp vannstanden i tunnelen med 1,50m. Raset i seksjon 1450 blokkerte tunnelen nesten fullstendig. Siden den gang er det foretatt manuell fordeling av massene i tunnelens lengderetning over en strekning på cirka 200 m. Det er stadig aktivitet i rasområdene med nedfall. Særlig raset 1450 m fra Hammeren utvikler seg og har forplantet seg cirka 8,5 m over tunnelrommet. Takhøyden og bredden av tunnelen er henholdsvis 2,9 m og 3,5 m. Rasområdene ble igjen inspisert av NGI i 2012. Begge steder kommer rasene fra leirsoner hvor gneisen er omvandlet til et plastisk materiale ved forvitring gjennom lang tid. Det er registrert svelleleire i begge områdene som forårsaker utsprengning av fjellblokker. Ingen av rasområdene er sikret med annet enn et tynt lag (1 3 cm) uarmert sprøytebetong fra byggetiden på midten av 1970-tallet. Råvannstunnelen må være i drift for å opprettholde vannforsyningen. Det er ikke mulig å utføre omfattende reparasjonsarbeider i tunnelen uten å stenge vannbehandlingsanlegget i Hauglifjell. NRV IKS har i dag ikke tilstrekkelig kapasitet i sin reservevannforsyning. Utbedring av blokkeringsras i råvannstunnelen kan tidligst gjennomføres 2019-2020 når reservevannsforsyning er på plass. For å bedre den kritiske situasjonen har NRV IKS lagt inn to forsterkede rør (Ø450 PE100) i rasområdene. Disse skal tåle nedfall av blokker på inntil 12 tonn, og vil kunne forsyne vannbehandlingsanlegget med en redusert vannmengde på inntil 600 l/s dersom et ras skulle blokkere tunneltverrsnittet fullstendig. Som et ledd i planleggingen av en permanent utbedring av råvannstunnelen har NGI i 2017 gjennomført en detaljert ingeniørgeologisk befaring. Det er blitt avdekket 50 til 60 sprekke- og svakhetssoner, hvor de to tidligere omtalte rassonene ved profil 850 og 1450 er de mest alvorlige. I skrivende stund forelig- 16

ger ikke endelig utgave av rapporten. Funnene kan tyde på at det må iverksettes mer systematiske sikringstiltak gjennom hele eller store deler av tunnelen enn tidligere antatt. Figur 4.3 viser en prinsipiell oversikt over rasområdet. Dersom hele tunnelen blokkeres vil den kunne settes under et hydraulisk vanntrykk oppstrøms. Figur 4.3: Situasjon med blokkeringsras i råvannstunnelen. 4.3.3 Identifisert risiko I ROS-analysen vedrørende inntakssystemet pekes det på flere hendelser med en uakseptabel risiko (merket rødt). Slike hendelser har både en høy sannsynlighet for at de kan oppstå og vil ha en stor konsekvens dersom de inntreffer. Blant punktene som er vurdert å ha høyest risiko er: Manglende kunnskap om tilstanden til Silhuset ved Hammeren. Bygningsmassen er aldrende og status er usikker. Drukning av PV1 som følge av svikt i lenspumpene eller flom. Manglende dublering i tilførselsessystemet til vannbehandlingsanlegget. Tett inntaksrør samt høy slitasje på PV1, som følge av sedimentoppsamling på sugesiden. Det er også verdt å merke seg at risikoen for fult blokkeringsras i råvannstunnelen er vurdert som middels til liten i ROS-analysen. I inntakssystemet er det flere punkter som er sårbare med tanke på leveringssikkerhet: Inntaksarrangementet ligger i et sårbart kvikkleireområde. Et eventuelt kvikkleireras vil kunne stenge råvannsinntaket og det vurderes derfor som en større risiko. Inntak av råvann ved Bingsfoss er sårbart fordi det kun er én inntaksledning. Dersom denne blir satt ut av drift er det et gammelt inntak ved Hammeren som i nødstilfelle kan benyttes. Dette er kun mulig dersom råvannskvaliteten er forsvarlig. Erfaringsmessig er det mye leire og organisk stoff som renner av jordene langs sideelven Rømua og følger elveløpet frem til det gamle inntaket. Inntakspumpestasjonen PV0 har kun én pumpe. Kun én Ø1200 ledning som krysser Tretjerndalen med lengde 300 meter. 17

Kun én reguleringsventil på inntaket i Hauglifjell. I etterfølgende prosesstrinn er det ikke mengderegulering, og reguleringsventilen er dermed den eneste som styrer vannproduksjonen gjennom anlegget. Kritiske samfunnsstrukturer bør fungere selv ved en 200-årsflom. Etter beregninger fra 2016 står følgende anlegg i fare for oversvømmelse: Gulvet i PV0 ligger på høydekote 105 og 20-års flomnivå ligger på høydekote 105,2. Gulvet i dagens silhus ligger på høydekote 105 og 20-års flomnivå ligger på høydekote 105,2. Toppen av skilleveggen i PV1 Hammeren ligger på høydekote 107 og 200-års flomnivå ligger på høydekote 107,1. 4.4 Vannbehandlingsanlegget Vannbehandlingsanlegget ligger i Hauglifjell, øst for Leirsund på grensen mellom Skedsmo og Sørum kommune. Anlegget er et kjemisk fullrenseanlegg fra 1982. Anlegget er påbygd de senere år. Selv om det er gjort store investeringer i nyere tid er hovedtyngden av de mekaniske komponentene fra den gang anlegget var nytt i 1982. 4.4.1 Tilstand og kapasitet Figur 4.4: Oversikt over NRV sitt fjellanlegg i Hauglifjell. Vannbehandlingsanlegget består av følgende renseprosesser: Grovsiling ved råvannsinntaket på Hammeren Kjemikalietilsetning for felling og økning av ph, alkalitet, og kalsiuminnhold Separering av slam i lamellsedimentering (superpulsator) og etterfølgende tomediafilter Etterpolering i kullfilter for å redusere lukt, smak, og øvrige uønskede organiske forbindelser Desinfisering av bakterier og parasitter ved UV-bestråling Tilsetning av klor for fjerning av virus og økt mikrobiologisk sikkerhet på ledningsnettet 18

Ved normal råvannskvalitet er produksjonskapasiteten ved dagens vannbehandlingsanlegg 1.400 l/s (120.000 m 3 / døgn) fordelt på to fullverdige linjer ā 700 l/s. Ved dårlig råvannskvalitet er det pulsatoren (kjemisk fellingstrinn) som gir den kapasitetsmessige begrensningen. I perioder med stor snøsmelting og nedbør kan kapasiteten i pulsatoren bli halvert fra cirka 2x700 l/s til cirka 2x350 l/s. Konsekvensen er at anlegget per i dag kun har en sikker produksjonskapasitet på 700 l/s. Det ferdigbehandlede vannet lagres i høydebassengene B1 og B2, med en samlet kapasitet på 21.600 m 3. Herfra fraktes vannet via to parallelle hovedledninger ut på distribusjonsnettet. Spylevannet fra rengjøring av filtrene utgjør cirka 5 % av den totale vannproduksjonen. Spylevannet går i avløpsledning til NRA IKS renseanlegg. Vannbehandlingsanlegget i Hauglifjell er sikret med reservekraftsaggregat som dekker vannbehandlingen. NRV IKS har ikke reservekraftsaggregat som dekker transport av råvann og distribusjon av rentvann. 4.4.2 Kvalitet på rentvann Vannet fra vannbehandlingsanlegget i Hauglifjell, er av god kvalitet. Dagens vannbehandlingsprosess overholder likevel ikke anbefalte verdier for kalsium og alkalitet. Dette innebærer at vannet er mer aggressivt mot ledningsnettet enn anbefalt. Tabell 4.5 viser gjennomsnittsverdier for viktige sensoriske-, mikrobiologiske-, kjemiske- og fysiske parametere for forsyningsvannet fra behandlingsanlegget i Hauglifjell fra 2014-2016. Sensoriske parametere Parameter 2014 2015 2016 Tillatt konsentrasjon Farge [mg Pt/l] 3 2 <2 20 Lukt Smak Normal Normal Normal Normal Normal Normal Turbiditet [FNU] 0,15 0,3 <0,10 1 Mikrobiologiske parametere Kimtall, 22 C (3dager) [/ml] 4 1 2 [100] Koliforme bakterier [/100ml] <1 <1 <1 <1 Escherichia coli [/100ml] <1 <1 <1 <1 Intestinale enetrokokker [/100ml] <1 <1 <1 <1 Clostridium perfringens [/100ml] <1 <1 <1 <1 Kjemiske og fysiske parametere Konduktivitet v/25 C [ms/m] 8,2 8,5 8,1 250 ph (Surhetsgrad) [ph] 7,5 7,5 7,4 6,5-9,5 TOC [mg C/l] 2,7 2,6 2,5 5 Andre parametere Kalsium [mg Ca/l] 10,7 10,8 10,5 15 Alkalitet [mmol/l] 0,4 0,6 Tabell 4.5: Rentvannskvalitet fra Hauglifjell. I 2016 utførte NRV IKS en Mikrobial Barriere Analyse (MBA) av råvannssystem og vannbehandlingsprosess. MBA er et verktøy for å vurdere om den hygieniske sikkerheten er god nok. Analysen gjøres ved å ta utgangspunkt i råvannskvaliteten og deretter beregne reduksjonen av smittestoff gjennom vannbehandling og andre tiltak. 19

Analysen konkluderte med at Glomma er betydelig mer forurenset enn de fleste vannkilder i Norge, og at den dermed mest sannsynlig skal plasseres på dårligste kvalitetsnivå. Analysen viser at det i dag at det i dag ikke er tilstrekkelig barrierehøyde for virus. I tillegg er det et mindre avvik for parasitter. Mindre omfattende tiltak som å gå over til en risikobasert prøvetaking, kan gi nødvendig sikkerhet og barrierehøyde. 4.4.3 Identifisert risiko I ROS-analysen er det pekt på en risiko for svikt i installasjoner som følge av manglende forebyggende vedlikehold. I tillegg peker ROS-analysen på flere høyrisikopunkter knyttet til vannbehandlingsanlegget. Dette inkluderer blant annet; Nettutfall i vannbehandlingsanlegget. Forsinket start av reservekraft med tilhørende spenningsfall. Brudd på hygienisk barriere. Spenningsfall gir bortfall av UV desinfeksjon, klor- og kjemikalietilsetting. Utslipp av slamvann til Leira i overløpssituasjoner. 4.5 Distribusjonssystemet Figur 4.6: Ledningsnettet/transportsystemet til NRV. PV = Pumpestasjoner; H = Høydebasseng; K= Kummer og R= Renseanlegg (R0= Silhuset, inntak; R1= Renseanlegget). NRV IKS har et ledningsnett på anslagsvis 150 km som leverer vann til strategiske leveringspunkter i eierkommunene. Ledningsnettet strekker seg fra Hauglifjell til Bergstjern i Nittedal og Ask i nord, til Nord- 20