Avfallsplan for Bærum Prosjektnotat A: Status for avfall og avfallshåndtering i Bærum

Avfallsplan for Bærum Prosjektnotat A: Status for avfall og avfallshåndtering i Bærum

1 Innledning... 3 2 Metoder for behandling av avfall... Feil! Bokmerke er ikke definert. 2.1 Dagens løsning på husstandsnivå... 4 2.2 Returpunkt og stasjoner for mottak av farlig avfall... 5 2.3 Isi gjenvinningsstasjon... 6 3 Systemløsning Fornebu... 7 3.1 Stasjonært avfallssug... 7 3.2 Krav og gebyrer... 8 4 Abonnement... 9 4.1 Standardabonnement... 9 4.2 Antall abonnenter... 9 4.3 Abonnementssystem... 9 5 Gjeldende renovasjonskontrakter... 10 6 Disponeringsløsninger for avfallet... 11 7 Bolig og befolkningsstruktur... 12 8 Mengder husholdningsavfall i Bærum... 13 8.1 Avfallsmengder 2011... 13 8.2 Restavfallets sammensetning... 17 8.3 Utvikling av avfallsmengdene i perioden 2002-2012... 18 9 Næringsavfall i kommunal innsamling... 20 AVFALLSPLAN BÆRUM 2013 PROSJEKTNOTAT A:STATUS side 2/20

1 Innledning Notatet beskriver dagens renovasjonssystem for husholdninger i Bærum kommune, med dagens løsninger for avfallssortering, samt avfallsmengder og avfallssammensetning. Notatet ser også på bolig- og befolkningsstruktur i kommunen. Næringsvirksomhet som har avfall som ikke skiller seg vesentlig fra husholdningsavfall kan tegne abonnement og delta i den kommunale ordningen. Kommunen har ikke ansvar for å legge til rette for innsamling av næringsavfallet og avfallsplanen omfatter derfor i liten grad løsninger for næringsavfall. Mengder og sorteringsløsning for næringsvirksomhet som benytter kommunens løsning er belyst i notatet. 2 Dagens renovasjonsløsning 2.1 Kildesortering på 3 nivåer Renovasjonsløsningen for husholdninger i Bærum kommune er basert på en kombinasjon av hentesystem og bringesystem. Kildesortering er innført på 3 nivåer: 1. Hjemme hos husstandene (husstandsnivå) - hentesystem 2. På returpunkt eller miljøstasjon avhengig av hvilke avfallsfraksjoner som samles inn - bringesystem 3. På gjenvinningsstasjon (Isi) bringesystem Tabell 2-1 viser en oversikt over husholdningenes sorteringstilbud, for husholdningsavfall, avfall basert på kommunens innsamlingssystem. Avfalls fraksjoner Husstandsnivå Returpunkt/miljøstasjon Gjenvinningsstasjon (Isi) Papir/papp/kartong x x 1 x Plastemballasje x x x Glass-/metallemballasje x x Klær og sko x x Farlig avfall og småelektronikk x x EE - avfall Trevirke Metallskrap Hageavfall Restavfall x x Tabell 2-1. Oversikt over sorterings tilbud for avfall, fordelt på innsamlingssystem. x x x x Kommunen har ikke tilbud om kildesortering av matavfall, men de som ønsker kan velge hjemmekompostering av matavfall og annet våtorganisk avfall, i egen isolert kompostbeholder, jf. kap.2.2.4. 1 Kun 8 mottakssteder AVFALLSPLAN BÆRUM 2013 PROSJEKTNOTAT A:STATUS side 3/20

Det er viktig at valg av sorteringsløsning er gjort ut fra beviste valg. Dagens løsning er presentert i de påfølgende kapitlene. 2.2 Dagens løsning på husstandsnivå 2.2.1 Eneboliger med eget hentested Hovedløsningen for husholdninger med eget hentested er oppsamling i sekker for alle fraksjoner. Dette omfatter de fleste eneboliger og noen rekkehusområder. Restavfall samles opp i 100 l plastsekk i eget avfallsstativ /avfallsskap på hentested. Plastemballasje samles opp i 140 l klar plastsekk som settes ut på hentedag. Papir/papp/kartong samles opp i 100 l oransje farget flerbrukssekk som settes ut på hentedag. Papp og kartong kan legges i sekken eller flatpakkes og settes ved siden av sekken på hentedag. Sekker til restavfall deles ut to ganger i året, mens sekker til plastemballasje deles ut en gang i året. Sekk for papir tømmes av renovatør og brukes om igjen. For restavfall skal det benyttes godkjent avfallsstativ /avfallsskap som abonnentene selv må bekoste. Alle sekker inngår i abonnementsordningen. 2.2.2 Fellesløsning Hovedløsning for husholdninger med felles hentested er oppsamling i beholder for restavfallet. De fleste har også beholdere for papp/papir og plast, mens noen har tilsvarende sekkeløsning for papir og plast som eneboliger. Det benyttes 2 og 4 hjuls beholdere til oppsamling av alle fraksjoner. Noen steder benyttes også stålcontainere. Følgende beholder- og containertyper benyttes: Avfallsfraksjon Beholderstørrelse (l) Containerstørrelse (m 3 ) Papir/papp/kartong 240, 360, 660, 1000 4, 8, 10 Plastemballasje 240, 360, 660, 1000 4, 8, 10 Restavfall 400, 600, 800 2,5 15 Figur 2-1: Oppsamlingsløsninger i fellesløsninger Noen husholdninger med fellesløsninger har også valgt ulike nedgravde løsninger for restavfall, papp/papir og plast. Da utbygger står for utforming av løsningene, er ofte løsning med den billigste investeringskostnaden valgt, ikke nødvendigvis den beste/billigste løsningen å drifte. Det er stilt minimumskrav til krav til funksjonalitet. 2.2.3 Innsamlingsfrekvens Innsamlingsfrekvensen for avfallet er hhv 1 til 2 ganger i uke for restavfall og hver 2. uke for papir og plastemballasje. Noen abonnenter har hyppigere tømmefrekvens for restavfall, spesielt fellesløsninger med små avfallsrom med dårlig plass. AVFALLSPLAN BÆRUM 2013 PROSJEKTNOTAT A:STATUS side 4/20

2.2.4 Hjemmekompostering av matavfall Matavfallet samles i dag inn sammen med restavfallet, men noen husstander har valgt hjemmekompostering av matavfall og annet våtorganisk avfall. Bærum kommune krever at det benyttes en Svanemerket isolert og lukket kompostbeholder. Abonnenter som benytter en slik godkjent beholder kan inngå en bindende avtale med kommunen og få redusert renovasjonsavgiften med 25 %. 2.3 Returpunkt og stasjoner for mottak av farlig avfall Det er etablert et nett av sentralt plasserte returpunkt for oppsamling av plast-, glass- og metallemballasje. Innsamling av klær og sko skjer i regi av Fretex og UFF, som har egne avtaler med grunneier. Det er totalt 45 returpunkt. I tillegg er det 4farlig avfalls stasjoner. Da disse er etablert sammen med et returpunkt er det totalt 48 sentralt plasserte mottakssteder. Noen av returpunktene misbrukes ved at privathusholdninger og næringsdrivende setter igjen restavfall og andre avfallsfraksjoner. Detter fører til forsøpling og merkostnad med opprydding for kommunen ofte fler ganger per uke. Tabell 2-2 viser en sammenstilling av antall mottakssteder, returpunkter og farlig avfallsmottak, for de forskjellige avfallsfraksjonene. Som oversikten viser har ikke alle mottaksstedene mottak for alle avfallsfraksjoner. Glass- og metallemballasje mottas på alle returpunkt, mens plastemballasje kan leveres på ca. halvparten av returpunktene. Fretex eller UFF har satt ut egne beholdere for klær og sko på ca. halvparten av returpunktene, etter egne avtaler med grunneier. Det er kun 4 steder som har mottak av papir/papp/kartong og farlig avfall. Avfallsfraksjon Antall mottakssteder Glass- og metallemballasje 45 Plastemballasje 23 Klær/sko (ansvarlig Fretex og UFF) 24 Papir/papp 8 Farlig avfall 4 Tabell 2-2. Sammenstilling av antall mottakssteder fordelt etter forskjellige avfallsfraksjoner. Kommunen planlegger å øke antallet returpunkt for oppsamling av glass- og metallemballasje. Plast planlegges faset ut når det er innført av henteordning på husstandsnivå. Kommunen har ikke formelt samarbeid med Fretex og UFF, og vil fortsatt opprettholde ordningen hvor disse har egne avtaler med grunneier. 2/3 av abonnenter har fått en rød boks for oppsamling og transport til stasjon for farlig avfall. Kommunen planlegger innføring av egen innsamlingsordning for dette avfallet. AVFALLSPLAN BÆRUM 2013 PROSJEKTNOTAT A:STATUS side 5/20

2.4 Isi gjenvinningsstasjon 2.4.1 Avfallstyper Ny moderne gjenvinningsstasjon ble åpnet på ISI september 2012. Stasjonen kan motta de fleste avfallstyper og har mottak for kildesortert: Papp Papir Drikkekartong Glass og metallemballasje Plastemballasje Klær, sko og tekstiler Trevirke (ubehandlet, behandlet, trykkimpregnert) Metall, skrapjern Hageavfall Farlig avfall EE - avfall Brennbart restavfall Ikke-brennbart restavfall Asbest Isopor Gips Rene masser Deponifraksjon 2.4.2 Betalingssystem gjenvinningsstasjon I følge utsendt informasjon fra Bærum kommune skal alt avfall som leveres til gjenvinningsstasjonen være sortert på forhånd, eller sorteres på stasjonen når det kastes. Både husstander og næringer betaler et gebyr for å levere avfall på Isi. Kostnadene for håndtering av husholdningsavfall på Isi dekkes av mottaksgebyret, inntekter ved nedstrømsløsninger, salg av kompost og renovasjonsavgiften. Tabell 2-3 viser priser for levering av avfall på Isi i 2012. Avfall levert på Isi Pris ink. mva Smålass 0-100 kg, minstepris kr. 50 Avfall til miljøstasjon 100-1000 kr 700/tonn Leveranse > 1000 kg og til forbrenning kr 1507,50 /tonn Rent lass med hageavfall fra private Gratis Rent lass med farlig avfall fra private Gratis Rent lass med EE-avfall; hvitevare, elektro-, og data fra private Gratis Rent lass med park-/hageavfall fra næring kr. 300/tonn Rene masser (jord og stein kr. 380 Farlig avfall fr næring Egen prisliste Tabell 2-3. Priser for levering av avfall på Isi, 2012. Det er etablert egen løsning for innlevering av avfall fra loppemarked, ved inngåelse av forhåndsavtale. AVFALLSPLAN BÆRUM 2013 PROSJEKTNOTAT A:STATUS side 6/20

Ved høst og våraksjon kan flere borettslag, samarbeidende boligløsninger og nabolag gå sammen om leveranse av større mengder hageavfall etter forhåndsavtale. Næringslivet kan også levere avfall til stasjonen mot gebyr, egen inngått avtale, som dekker kommunens kostnader til håndtering av avfallet. Det er allikevel vanskelig å avdekke om næringsdrivende misbruker ordningene og leverer som privatpersoner. Anlegget er i utgangspunktet etablert for husstander og mindre bedrifter i Bærum kommune, men det er ikke etablert noen kontrollmulighet for å sjekke omfanget av husholdninger og næringer fra andre kommuner. Det arbeides med et system for adgangskontroll gjennom avfallssamarbeidet i Oslo og Akershus. 2.4.3 Utviklingsmuligheter Det er avsatt 20 25 daa på Isi som kan utvikles til framtidig avfallshåndtering. 2.5 Systemløsning Fornebu 2.5.1 Stasjonært avfallssug Kommunen har planlagt en større boligutbygging på Fornebuområdet. Opprinnelig planer omfattet inntil 6000 nye boliger/leiligheter. Per i dag er det ferdigstilt ca. 800 boliger i området og kommunen forventer ferdigstilling av ca. 350 boliger, i snitt pr. år, de nærmeste årene. For sortering og oppsamling av avfall fra boligene er det etablert to separate stasjonære avfallssuganlegg. Det er kun det ene som er i bruk i dag, da dette dekker dagens kapasitetsbehov. Det er i dag plass til to konteinere, kapasiteten vil avhenge av tømmeløsning og frekvens. Det er lagt til rette for oppsamling av 3 fraksjoner; papir, plastemballasje og restavfall inkludert matavfall. Statistisk viser det seg at avfallssug ikke er så godt egnet for utskilling av plast. Stasjonære avfallssug egner seg for større sammenhengende utbyggingsområder og er i hovedsak en løsning for bymessige område. Løsningen er også benyttet på større sykehus, flyplasser o.l. Figur 2-2 viser prisnippskisse for stasjonært avfallssug. AVFALLSPLAN BÆRUM 2013 PROSJEKTNOTAT A:STATUS side 7/20

Figur 2-2: Prinsippskisse stasjonært avfallssug. (Kilde: www.envac.no) Stasjonært avfallssug består av: Nedkast/avfallshydranter, en for hver fraksjon Rørledninger fram til en terminal. Terminal med vifte, containere for avfallet og styringssystem. Avfallet samles opp i sjakten nedenfor nedkastet og hviler på en ventil som styres fra styringssystemet i terminalen. Terminalen er plassert i tilknytning til bo-områdene som betjenes. I tillegg til styringssystemet inneholder terminalen containere for oppsamling av de ulike avfallsfraksjonene. Containerne transporteres fra terminalbygget til avfallsmottak med kroklift bil. Bedrifter eller institusjoner på Fornebu som har avfall som i art og mengde ikke skiller seg vesentlig fra husholdningsavfall kan knytte seg til avfallssuget. 2.5.2 Krav og gebyrer Det er utarbeidet egne renovasjonsforskrifter for Fornebu området. Forskriften gjelder for alle privathusholdninger innenfor kommunedelplan 2 samt virksomheter som velger å knytte seg til avfallssuganlegget. 2 Det er også utarbeidet egne retningslinjer for etablering av avfallssuganlegg på Fornebu. 3 Abonnenter som er knyttet til avfallssuganlegget skal i hovedsak betale samme renovasjonsgebyr som standard husholdningsabonnement. For virksomheter gjelder spesielle gebyrer. Næringsliv som velger å knytte seg til kommunalt tilbud er omfattet av forskriften. 2 Renovasjonsforskrift for Bærum kommune Avfall på Fornebu (1.3.2006) 3 Retningslinjer for vakuumanlegg for transport av avfall på Fornebu (2004) AVFALLSPLAN BÆRUM 2013 PROSJEKTNOTAT A:STATUS side 8/20

3 Abonnement 3.1 Standardabonnement I Tabell 3-1 er det vist en oversikt over kommunens innsamlingsløsning for forskjellige avfallsfraksjoner fra husholdning. Et abonnement for husholdningene dekkes av disse løsningene. Avfallsfraksjoner Restavfall Papir/papp/kartong Plastemballasje Farlig avfall Metall/glassemballasje Innsamlingsløsning 1 sekk á 100 liter. Hentes hver uke (abonnenter med eget hentested). Felles container eller beholder (abonnenter med felles hentested) Betaler for ekstra sekk. Kan få så mange de vil ha. Ubegrenset antall sekker á 100 liter. Hentes hver 3. uke. 1 sekk á 140 liter. Hentes hver 3. uke. Kan lever til returpunkt eller til Isi avfallsanlegg. Ordningen med farlig avfall er under omlegging. Leveres gratis til returpunkt eller til Isi mot gebyr. Tekstiler, klær og sko Leveres gratis til returpunkt Fretex UFF, eller til Isi mot gebyr. Tabell 3-1. Innsamlingsløsning for forskjellige avfallsfraksjoner fra husholdning. 3.2 Antall abonnenter Totalt sett er det xx husholdningsabonnenter i Bærum kommune. Tabell 3-2 viser en oversikt over antall abonnenter innenfor de forskjellige abonnementsløsningene. Abonnementsløsning Rest Papp/papir/plast Antall abonnenter med standard sekkerenovasjon Abonnenter med sekkerenovasjon og tømming 2 ganger pr uke Abonnenter i fellesløsning med beholder/container for restavfall Abonnenter med avtale om hjemmekompostering Fritidsabonnenter Næringskunder Tabell 3-2. Antall abonnenter innenfor de forskjellige abonnementsløsninger. 3.3 Abonnementssystem AVFALLSPLAN BÆRUM 2013 PROSJEKTNOTAT A:STATUS side 9/20

4 Gjeldende renovasjonskontrakter Bærum kommune har ikke egne ansatte for innsamling og transport av avfall. Kommunen har isteden satset på å kjøpe ulike renovasjonstjenester, av profesjonelle avfallsaktører i markedet. Gjeldene kontrakter for innsamling og transport av avfall på husstandsnivå er vist i Tabell 4-1. Kun de største kontraktene er tatt med. Tjeneste Kontraktspart Varighet av avtale Innsamling/transport av papir Norsk gjenvinning AS Juli 2014 Innsamling/transport av plastemballasje Norsk gjenvinning AS Juli 2014 Innsamling av restavfall Transportsentralen, Asker Transport av restavfall, til forbrenning Tabell 4-1. Oversikt over viktige kontrakter av renovasjonstjenester. AVFALLSPLAN BÆRUM 2013 PROSJEKTNOTAT A:STATUS side 10/20

5 Disponeringsløsninger for avfallet Innsamlet avfall fra husholdninger i Bærum kommune transporteres videre til ulike gjenvinnings- og behandlingsløsninger. Bærum kommune har inngått avtaler med anlegg for videre behandling og gjenvinning av innsamlet avfall. Noe avfall behandles på ISI gjenvinningsstasjon, bl.a. kverning og kompostering av park/hageavfall. Tabell 5-1 viser en oversikt av noen aktører og gjenvinningsløsninger for husholdningsavfall. Avfallsfraksjon Nedstrømsløsning Kontrakter - Primær behandlingsform Papp/papir/kartong Materialgjenvinning Plastemballasje Grønnpunkt, eksport Sverige og Tyskland Materialgjenvinning Restavfall Frevar, Fredrikstad Energigjenvinning Tekstiler, klær og sko Ombruk Metallemballasje Syklus AS, Fredrikstad Materialgjenvinning Glassemballasje Syklus AS, Fredrikstad Materialgjenvinning Hageavfall Isi avfallsanlegg, Bærum Kompostering/materialgjenvinning Trevirke Energigjenvinning Farlig avfall Tabell 5-1. Oversikt over aktører og nedstrømsløsninger for husholdningsavfall. Energigjenvinning og destruksjon AVFALLSPLAN BÆRUM 2013 PROSJEKTNOTAT A:STATUS side 11/20

6 Bolig og befolkningsstruktur I følge nyeste statistikk var i 2012 antall års innbygger i Bærum 114525. Antall boliger var på samme tid 47 419 noe som gir et gjennomsnittlig antall personer pr bolig på 2,4. Fordeling på boligtype er vist i Tabell 6-1. Boligtype Boliger Andel Enebolig 15 279 32,2 % Tomannsbolig 7 024 14,8 % Rekkehus, kjedehus og andre småhus 8 708 18,4 % Boligblokk 14 704 31,0 % Annet 1 704 3,6 % Totalt antall boliger 47 419 100 % Tabell 6-1. Boligstruktur Bærum 2011. Boligstrukturen i kommunen viser at 47 % av boligtypene i Bærum er enebolig eller tomannsbolig, som normalt har egen oppstillingsplass for avfall. I tillegg er 18 % rekkehus, kjedehus og andre småhus. En stor andel av disse vil også ha egen oppstillingsplass. Over 30 % av boligene utgjøres av blokker hvor det normalt benyttes felles oppsamlingsløsninger. 3,6 % er andre typer boliger, som vil være boliger i forretningsbygg og bygg for bofellesskap. Antall boliger fordelt på husholdningstype og andel av befolkning i ulike husholdninger er vist i Tabell 6-2. Husholdningstype Andel av alle husholdninger Andel av alle innbyggere Aleneboende 36,2 % 15,0 % Enfamilehusholdning med barn 41,2 % 61,5 % Enfamliehusholdning uten barn 19,7 % 16,3 % Flerfamilehusholdning 2,9 % 7,2 % Tabell 6-2. Andel husholdningstyper og andel av befolkning i ulike husholdningstyper i Bærum 2011. Statistikken viser at nær 40 % av husholdningene er enfamiliehusholdninger med aleneboende, men dette utgjør ikke mer enn 15 % av innbyggerne i kommunen. Over 40 % av husholdningene er enfamiliehusholdninger med barn. Disse husholdningene utgjør over 60 % av befolkningen i kommunen. AVFALLSPLAN BÆRUM 2013 PROSJEKTNOTAT A:STATUS side 12/20

7 Mengder husholdningsavfall i Bærum 7.1 Avfallsmengder 2011 7.1.1 Totalt mengder etter innsamlingsmåte Avfallsmengder fra husholdninger i Bærum kommune er innhentet fra kommunen. Det er foretatt en korreksjon for næringsavfall i husholdningsavfall med bakgrunn i kommunens egne tall. Jf. kapittel 2.3. Innsamlingsmåte husholdningsavfall Vekt % tonn kg/innbygger Husstandsnivå (henteordning) 56,1 27448 240 Returpunkt (bringeordning) 4,3 2099 18 Gjenvinningsstasjon Isi (bringeordning) 39,7 19423 170 Totalt 100 48970 428 Tabell 7-1viser mengder husholdningsavfall og innsamlingsmåte fordelt på henteordning ved husstand og bringeordning til returpunkt, gjenvinningsstasjon og deponi. Innsamlingsmåte husholdningsavfall Vekt % tonn kg/innbygger Husstandsnivå (henteordning) 56,1 27448 240 Returpunkt (bringeordning) 4,3 2099 18 Gjenvinningsstasjon Isi (bringeordning) 39,7 19423 170 Totalt 100 48970 428 Tabell 7-1. Innsamlingsmåte for husholdningsavfall som vekt %, total mengde og kg/innbygger. Totalt sett ble det samlet inn litt ca. 49 000 tonn avfall fra husholdninger i Bærum kommune. Det gir en total avfallsmengde pr. innbygger på 428 kg, som er en liten økning fra 2011, hvor mengden var 416 kg. Landsgjennomsnittet som i 2011 var på 438 kg/innbygger, mengden for 2012 foreligger ikke pr. mai 2013. Husholdningsavfallet som hentes ved husstandene utgjør ca. 56 % og omfatter restavfall inkl. matavfall, papp/papir og plastemballasje. Mengde papp/papir og plastemballasje som samles inn ved returpunktene er inkludert i henteordningen. Innsamlet mengde avfall ved returpunktene på ca. 4,5 er hovedsakelig glass-/metallemballasje og klær til gjenbruk, i regi av Fretex - UFF. Av de 38 % husholdningsavfallet som bringes til gjenvinningsstasjonen på Isi utgjør trevirke og annet brennbart grovavfall sammen med hageavfall og masser til deponi hovedfraksjonene. Andelen husholdningsavfall fordelt på type avfallsløsning, henteordning og bringeordning til returpunkt og gjenvinningsstasjon (Isi) er også vist på Figur 7-1. AVFALLSPLAN BÆRUM 2013 PROSJEKTNOTAT A:STATUS side 13/20

Figur 7-1. Husholdningsavfall fordelt på avfallsløsning, henteordning og bringeordning. 7.1.2 Sorteringsresultat av husholdningsavfall Tabell 7-2 viser husholdningsavfallets sammensetning i vekt %, tilhørende tonnasje og kg/innbygger av total mengde husholdningsavfall, innsamlet ved husstandene, returpunkt og gjenvinningsstasjon. Husholdningsavfallet fordelt etter hoved fraksjoner vekt % tonn kg/innbygger Restavfall ink. matavfall 37,8 18514 161,7 Papir/papp/kartong 17,6 8612 75,2 Plastemballasje 1,5 730 6,4 Glass/metallemballasje 3,2 1564 13,7 Annet metall 1,9 939 8,2 Klær og sko 0,9 460 4,0 EE-avfall 1,3 640 5,6 Farlig avfall 1,9 939 8,2 Treavfall eks. trykkimp. 10,2 5008 43,7 Annet avfall 4,7 2313 20,2 Hageavfall 11,4 5563 48,6 Rene masser + div. deponi 7,5 3689 32,2 Totalt 100 48970 428 Tabell 7-2. Husholdningsavfallets sammensetning i vekt %, tonn og kg/innbygger. Tabellen viser at restavfall, inkludert matavfall, utgjør den største enkeltfraksjonen, ca. 38 % av avfallet. Den nest største fraksjonen er papir/papp/kartong på ca. 17-18 %. Treavfall AVFALLSPLAN BÆRUM 2013 PROSJEKTNOTAT A:STATUS side 14/20

og hageavfall representerer hver for ca. 10 11 %. Mengde hageavfall er registrert ved kverning som m 3 og regnet, om med fast omregningsfaktor for tetthet, til tonn. Husholdningsavfallets sammensetning i vekt % fordelt etter sorteringsresultat er også vist i Figur 7-2. Figur 7-2. Sorteringsresultat av innsamlet husholdningsavfall. 7.1.3 Disponering av husholdningsavfall Figur 7-3 viser en oversikt over disponeringen av husholdningsavfallet etter innsamling, fordelt etter materialgjenvinning, energigjenvinning, kompost/hageavfall og deponering. AVFALLSPLAN BÆRUM 2013 PROSJEKTNOTAT A:STATUS side 15/20

Figur 7-3. Disponering av husholdningsavfall. Vel halvparten av avfallet leveres til forbrenning med energiutnyttelse. Av de totalt 54 % som leveres til energigjenvinning, utgjør matavfallets andel ca. 33 %. Pga. høyt fuktinnhold er det liten energigevinst å hente fra matavfallet, da det meste av energien går med til fordamping av fuktigheten i avfallet. Nær 30 % av avfallet går til materialgjenvinning. 66 % av dette er papir/papp/kartong. Hageavfall til kompost og avfall til deponi, hovedsakelig rene masser, utgjør henholdsvis ca. 11 % og 8 % av husholdningsavfallet. Dersom vi legger sammen mengdene avfall som leveres til materialgjenvinning, energigjenvinning og kompostering(hageavfall) blir ca. 92 % av husholdningsavfallet som kommunen håndterer levert til en eller annen form for gjenvinning. AVFALLSPLAN BÆRUM 2013 PROSJEKTNOTAT A:STATUS side 16/20

7.2 Restavfallets sammensetning Sammensetning av innsamlet restavfall, basert på plukkanalysen fra mars 2013, er vist i Figur 7-4. Mengde restavfall innsamlet ved henteordning, er beregnet til i underkant av 160 kg/innbygger pr. år, som er en nedgang på ca. 20 kg/år fra 2011. Fraksjoner som potensielt kunne vært sortert ut til gjenvinning utgjør 77 % av restavfallet. Matavfallet er den største av disse fraksjonene og utgjør alene nær 50 % av restavfallet. Figur 7-4. Sammensetningen av restavfall innsamlet på husstandsnivå plukkanalyse 2013. AVFALLSPLAN BÆRUM 2013 PROSJEKTNOTAT A:STATUS side 17/20

7.3 Utvikling av avfallsmengdene i perioden 2002-2012 Diagrammet i Figur 7-5 viser en tidslinje for genereringen av husholdningsavfall målt som kg/innbygger i perioden 2002-2012. Tallene for Bærum er sammenlignet med gjennomsnittet for hele landet. Figur 7-5. Husholdningsavfall som kg/innbygger i Bærum og Norge. Som det framgår av diagrammet var det en økning i avfallsmengdene både i Bærum og gjennomsnittlig for landet fra 2002 og fram til 2008. Fra 2008 har avfallsmengden for landet flatet ut, mens den for Bærum har vær en nedgang i denne perioden, fra 490 til 416 kg/innbygger i 2011. Fram til 2010 har Bærum ligget noe over landsgjennomsnittet mens Bærum i 2011 ligger noe under landsgjennomsnittet. 2011 er det første året i denne tiårsperioden at Bærum har lavere avfallsgenerering enn landsgjennomsnittet. For 2012 var det en liten oppgang til 428 kg/innbygger. Tallene for landsgjennomsnittet for 2012 foreligger ikke pr. mai 2013. Bærum hadde i 2003 en nedgang i avfallsmengdene mens de i 2004 har en forholdsvis stor økning, dette kan skyldes hageavfall som har ligget over fra 2003 og feilregistreringer dette året. Diagrammet i Figur 7-6 viser utviklingen av disponeringen av husholdningsavfallet i perioden fra 2002-2012. Deponiet på Isi ble avsluttet pr. 31.12.2006. AVFALLSPLAN BÆRUM 2013 PROSJEKTNOTAT A:STATUS side 18/20

Figur 7-6. Disponering av husholdningsavfall i perioden 2002-2011. Dersom vi ser bort fra dataene for 2004, har andel husholdningsavfall fordelt på materialgjenvinning, energigjenvinning, kompostering og deponering vært meget stabil de siste 10 årene. Den store mengden kompost i 2004 kan skyldes mye hageavfall, hageavfall som lå igjen fra 2003 og sannsynlighet for feilregistrering av hageavfall i 2004. AVFALLSPLAN BÆRUM 2013 PROSJEKTNOTAT A:STATUS side 19/20

8 Næringsavfall i kommunal innsamling Bærum kommune har også en stor andel næringskunder. I 2012 ble det samlet inn i underkant av 11 000 tonn næringsavfall eller nær 18 % av alt avfall kommunen samlet inn. Bærum kommune beregner mengden næringsavfall ut fra registrerte næringskunder på Isi og abonnentregisteret. Fordeling mellom husholdningsavfall og næringsavfall er hentet fra kommunenes avfallsstatistikk for 2006-2012. For 2002-2005 er det benyttet samme fordeling som for 2006. Tabell 8-1 og Figur 8-1 viser innsamlingsmåten for næringsavfall via det kommunale systemet i perioden 2002-2012, som tonn avfall via henteordning og bringeordning til returpunkt og gjenvinningsstasjonen på Isi. Andel avfall levert på Isi har en stor økning fra 2007 til 2008 med en videre økning fram til i dag. Innsamlingsmåte Næringsavfall 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Næringsavfall (henteordning) 3395 3459 3612 3730 3882 3924 3890 3664 3049 2994 3050 Returpunkt (bringeordning) 166 171 172 176 186 182 264 253 225 236 233 Gjenvinningsstasjon Isi (bringeordning) 3401 2750 4857 3106 3479 4035 5995 6476 7096 6940 7553 Tabell 8-1. Innsamling av næringsavfall, henteordning og bringeordning. Figur 8-1. Innsamling av næringsavfall i perioden 2002-2012. AVFALLSPLAN BÆRUM 2013 PROSJEKTNOTAT A:STATUS side 20/20