Fl SK ER l RETT LED N l NG ST J EN ESTEN l REGION IV, SØR-TROMS ÅRSMELDING 1992

F SK ER RETT LED N NG ST J EN ESTEN REGION IV, SØR-TROMS ÅRSMELDING 1992

REGION IV, SØR-TROMS m 19 10 f 'fa.d :'! i(.; 'J

F O R O R D Arsmedingen gir en versikt ver utvikingen i fiskerinæringen fr samtige 6 kmmuner i Regin IV, Sør-Trms, gså innbefattet reginen ttat. Hvedpunktene er rettedningstjenestens virksmhet, syssesettingen i fiskerinæringen, fiskefåten, fredingseddet, akvakutur, Statens fiskarbank, samt de enkete kmmuners g reginens fiskerimessige situasjn. Fiskerirettederen i Regin IV, Sør-Trms 9400 Harstad, januar 1993 Jhan Thrane Hansen

INNHOLD: ~ Rettedningstjenestens virksmhet g funksjn. 1.1. Kntret 1.2. Persnaet 1.3. Krrespndanse 1.4. Møtevirksmhet, viktige prsjekter 1.5. Detagese i styrer, råd g utvag 1.6. Tjenestereiser utenfr rettedersnen 1.7. Fiskerinemndene 1.8. Møtevirksmhet g viktige saker i nemndene 1.9. Viktige Fiskerinemndsaker 1.10. Administrative erfaringer i tjenesten Side 3 11 3 3 3 3 11 4 4 4 6 I 6 7 b Syssesettingen i fiskerinæringen. 2.1. Fiskermanntaet 2. 2. Fredingseddet 2.3. Oppdrettsnæringen 2. 4. Virksmhet sm er avedet av fiskerinæringen 2.5. Fiskerinæringens ttae syssesetting 9 9 12 13 14 14 ~ Fiskefåten i reginen ttat g kmmunevis. 3.1 Merkeregisterdata 1991 3.3. Knsesjner i reginen ttat g kmmunevis 15 15 19 ~ Fredingseddet. 4.1. Fiskeribedriftene 4.2. Råstff, kvantumsutviking g prduksjn 20 20 21 ~ Fiskeppdrett/Akvakutur - Havbruk. 25 ~ Statens Fiskarbank. 28 ~ Titakspaner/Oppsummering. 32

- 3 - I. RETTLEDNINGSTJENESTENS VIRKSOMHET OG FUNKSJON. 1.1 Kntret. Fiskerirettederkntret betjener kmmunene Bjarkøy, Gratangen, Harstad, Ibestad, Kvæfjrd g Skånand. Kntret er passert i Havnebyggningen, Rich. Kaarbøs gt. 2 i 11 etasje, ytterste hus på kai I, 9400 Harstad. Videre er det kntrkaer fr fiskerirettederen i Ibestad Rådhus, 9450 Hamnvik, sm betjenes en dag i ukentig. 1.2. Persnaet. Føgende stiinger er i medingsåret underagt Fiskerirettederkntret i Reg. IV, Sør-Trms: Fiskeri retteder: Jhan Thrane Hansen, he stiing. Kntrfumektig: Bjarne Nrmann, he stiing. Kntret var i 1992 kun betjent av de t fast hetidsansatte. 1.3. Krrespndanse. Utenm kntrtjeneste g hjep ti fiskernes persnige krrespndanse, viser inngående brevjurna 760 mttatte brev (717 i 1991), mens utgående brevjurna viser 1313 ekspedisjner i medingsåret (879 i 1991). 1.4. Møtevirksmhet - Viktige prsjekter. I medingsåret har det vært avhdt 14 møter i reginens fiskerinemnder. Det har ikke vært avhdt møte i Reginens Distriktsutvag i 1992. Frøvrig har fiskerirettederen detatt i enkete møter fr Teknisk Hvedutvag i nen av reginens kmmuner, møter i kae fiskarag g fykesfiskaraget, beredskapsutvag m.v. Dessuten har han hatt kntrdag i Ibestad Kmmune hver fredag. Rettederkntret sammen med Fiskerisjefens kntr har i medingsåret vært engasjert i en mfattende kntr av Reginens ppdrettsanegg, møtevirksmhet i frbindese med krav m generasjnsskiekaiteter fr Reginens ppdrettsanegg g kntr g bservasjn av fiskedød under sprengningsarbeider i frbindese med brubygging ver Mjøsundet. Kntret har gså vært mye engasjert i frbindese med årets endringer av regeverket fr detagese i trskefisket fr den knvensjnee fiskefåten g kvteregueringene i denne sammenheng. Frøvrig har kntret hatt en gd de arbeide i frbindese med pågående utarbeidese av kmmune-/kystsnepaner fr Ibestad g Kvæfjrd kmmuner.

- 4-1.5. Detagese i styrer, råd g utvag. Fiskeriretteder Jhan Thrane Hansen: Styremed. i Ytre Røya Fiskersamvirke g Gryefjrd Fryseri g Kjøeanegg AS, samt knsutativ med. fr Tekniske utvag i reginens kmmuner. 1.6. Tienester utenm rettedersnen. Fiskerirettederen detk i ppdrettsmøte på Fjekysten i Lavangen 17. mars 1992, etter innkaing fra Fiskerisjefen i Trms. Fiskerirettedersaming i Trmsø, 23-24. apri 1992. Etatsaming fr rettedningstjenesten i Trms, Mefjrdvær 28-30. ktber 1992, hvr gså ktr.fm. detk. 1.7. Fiskerinemndene. Fiskerinemndene i de frskjeige kmmunene har hatt føgende sammensetning i medingsåret: BJARKØY KOMMUNE Medemmer: Oger Myrvang, Sandsøy, Leif G. Bjarke, Bjarkøy, Kje Eidnes, Bjarkøy. Jan Eiertsen, Meøyvær. Vera Sande, Bjarkøy. eder. n.eder. Varamedemmer: Edmund Eidissen, Bjarkøy. Kje Pettersen, Bjarkøy. Eirik Figenschau, Sandsøy. Madevin Hansen, Sandsøy. Jenny Antnsen, Bjarkøy. GRATANGEN KOMMUNE Medemmer: Ering Lundberg, Gratangen, eder. Arthur Brekkås, Myrandshaugen, n.eder. Dagfinn Jhnsen, Myrandshaugen. Stein Bjørnar Hansen, Gratangen. Magnhid Thresen, Gratangen. Varamedemmer: Mrten Berg, Gratangen. Hans A. Hansen, Gratangen. Gjermund Svendsen, Myrandshaugen. Jens Radsen, Gratangen. Kyrre Eiertsen, Gratangen.

- 5 - HARSTAD KOMMUNE Medemmer: Kristian Hst, Harstad, eder. Harad Me, Harstad, n.eder. Leif A. Karsen, Gausvik. Per N. Nisen, Lundenes. Odd Listau, Harstad. Varamedemmer: Ayd Lysvik, Harstad. Nis Jkstad, Harstad. Leiv Sandvik, Harstad. Hege Metzer, Harstad. Trmd Pedersen, Harstad. IBESTAD KOMMUNE Medemmer: Tr H. Antnsen, Anstad, eder. Hereif Hansen, Hamnvik, n.eder. Birgit Berg, Engenes. Hagei Sande, Hamnvik Rf Eiertsen, Engenes. Varamedemmer: Magne Arvesen, Engenes. Sverre Bertheussen, Kråkrøhamn. Per Trane, Hamnvik. Gerd Osen, Hamnvik. Chares L. Jensen, Hamnvik KVÆFJORD KOMMUNE Medemmer: Anna B. Jhansen, Reinstad, eder. Bjørnar Lyså, Bgen i Kvæfjrd, n.eder. Osvad Larsen, Refsnesvik. Karin Vgter, Refsnesvik. Knut Abrigtsen, Brkenes. Varamedemmer: Kristin J. Larsen, Refsnesvik. Oddvar Osen, Reinstad. Sigfred Sivertsen, Brkenes. Arnd Lunde, Reinstad. Jermund Saen, Brkenes. SKANLAND KOMMUNE Medemmer: Nrvad Nicaisen, Grvfjrd, eder. Eiif Mathisen, Tvik, n.eder. Odd E. Heitmann, Evenskjer. Rad Wang, Evenskjer. Arnuf Nrmann, Evenskjer. Varamedemmer: Ate Aarand, Evenskjer. Henry Mikasen, Tvik. Jens Hansen, Tvik. Søren Bateskard, Grvfjrd. Oe M. Eefsenn, Tvik.

- 6-1.8. Møtevirksmhet. TABELL 1.8. FISKERI- Anta Samet Anta saker NEMNDA møtetid møter i timer Stat.Fiskarbank Andre saker TILSAMMEN i Kmmune 1991 1992 1991 1992 1991 1992 1991 1992 1991 1992 A: BJARKØY 2 2 3 3 2 8 7 11 B: GRATANGEN 2 4 2 4 4 13 7 17 C: HARSTAD 5 4 11 12 21 19 18 15 39 D: IBESTAD 2 3 5 8 7 O 15 15 22 E: KVÆFJORD 2 2 5 5 2 14 12 15 F: SKANLAND 2 2 3 4 4 3 13 9 17 DISTR.UTV. 2 2 2 TILSAMMEN 15 14 32 34 40 40 83 65 123 9 11 34 25 14 12 105 Franstående tabe gir versikt ver møtevirksmheten g behandede saker i reginens fiskerinemnder g Distriktsutvaget. Sm det fremgår av tabeen har fiskerinemndenes møtevirksmhet igget på nenunde samme nivå i medingsåret sm året før. De saker en har behandet i møter har vært av str viktighet fr den enkete g med frhdsvis krt behandingsfrist. Det har gså vært saker med tides str betydning fr den enkete kmmune, g gså fr hee Reginen. Frøvrig kan nevnes at det ttae anta saker ved kntret har vært ne mindre i medingsåret enn året før. Ti gjengjed har en de av sakene vært av "tyngre" karakter, sik at den ttae arbeidsmengden når det gjeder saksbehanding har vært uendret. Saksmengden når det gjeder søknader ti Statens Fiskarbank er uendret i frhd ti fregående år. 1.9. Viktige fiskerinemndsaker. Av viktige fiskerinemndsaker kan generet nemnes: Søknader m knsesjn fr pprettese av generasjnsskie /avastningskaiteter fr ppdrettsanegg. Søknader m ervervstiatese g knsesjn ti større fiskefartøy. Spørsmå m sammensåing/rerganisering av Rettedningstjenesten/ sammensåing av Rettedningstjenesten g Kntrverket. Havnesaker - priritering, samt kmmunepaner - kystsnepanegging.

- 7-1.10. Administrative erfaringer med kntrtjenesten i medingsåret. Sm en kan se av tabe 1.8., er saksmengden i medingsåret ne redusert sammenignet med året før. Gruppen "andre saker" er redusert fra 83 i 1991 ti 65 i medingsåret. Dette menes å skydes at en i 1992 har fått en vesentig reduksjn i b.a. søknader ti Garantikassen m minstett, samt at en de mindre seriøse søknader m pptak i fiskermanntaet er fat brt. Det er frtsatt en aber interesse fr nyetabering i ppdrettsnæringen, g en har såedes ikke i øpet av året mttatt søknader m nye ppdrettsknsesjner. Imidertid har en i medingsåret behandet fere søknader m etabering av kaiteter fr generasjnsskie/ avastning fr fere av Reginens etaberte ppdrettsanegg. Saksmengden i frbindese med frskjeige søknader ti Statens Fiskarbank er på samme nivå sm i 1991. Utenm de rdinære ppdragene fr Statens Fiskarbank g Fiskeridirektratet, har dessuten henvendeser g utaeser i frbindese med saker fr b. a. Fketrygden, Kystverket g øvrige statige g kmmunae etater vært en viktig de av kntrarbeidet. Sm sekretariat fr reginens 6 fiskerinemnder går mye av arbeidstiden med ti innhenting av ppysninger g ti knferanser med nemndsmedemmene ver teefn i frbindese med behanding av frskjeige saker. Med økende frståese fr Kystsnepanegging har enkete kmmuner gså i 1991 vært ute med ppdrag ti frberedese av sik panegging. Bant annet har kntret etter ppdrag fra kmmunene nedagt mye arbeid med spesifikasjner g ppsummering av de frskjeige sjørettede muigheter innenfr kmmunenes kystsner. I frbindese med frtsatt dårig inntjeningsevne i fiskeriene, må kntret gså yte en de bistand ti den enkete fisker, b.a. ved søknader m ån, tiskudd g rente- g avdragsutsetteser ti frskjeige finansieringsinstitusjner, samt ved søknader ti Garantikassen g søknader m fritak fra miitære øveser. Kntret har i medingsåret hatt et vesentig arbeide i frbindese med søknader g kagesaker vedrørende fremsatte krav m erstatning fra fiskere i frbindese med avhdte miitære øveser. Arbeidsppgavene er økende i frbindese med frvatning av fiskerimanntaet fr reginens 6 kmmuner, g merkeregisteret fr kmmunene Gratangen, Harstad, Ibestad g Kvæfjrd, sm er underagt rettederkntret. Dette sm føge av større krav ti ppdatering g ajurhd. Besøksfrekvensen av persner sm ønsker å nyttigjøre seg av kntrets tjenester viser en nedgang i frhd ti året før. Imidertid synes en å merke en økende tendens ti, i frbindese med enkere saker, at teefniske henvendeser benyttes i større grad i stedet fr persnig fremmøte. Dessuten må en gså ta i betraktning at kntret var het stengt i tisammen 14 dager i 1992. I tiegg kmmer dager hvr kntret var devis stengt. I 1992 var kntret i Harstad besøkt av 622 persner, mens antaet i 1991 var 713. Tisvarende ta fr kntret i Ibestad var 30 i 1992, g 25 i 1991.

- 8 - Det kan videre nevnes at det i medingsåret har vært en str økning i utgående krrespndanse (ca. 50%). Siden 1990 har en hatt en økning av utgåend~ krrespndanse på 92 %. Fr inngående krrespndanse er det en ne mindre økning (ca. 6 %) i frhd ti året før. I fg. kntrets brevjurnaer er det fretatt 434 fere ekspedisjner g mttatt 47 fere brev g frsendeser enn året før. Kntret har i medingsåret vært betjent av bare de t fast hetidsansatte. Disse har i tiegg ti det nrmae arbeidet ved kntret måttet deta i arbeid med øsning av nye ppgaver sm f.eks. agevervåking, kntr av ppdrettsanegg g kntr g ppføgning i frbindese med frskjeig sjørettet aktivitet sm f.eks undervannsarbeider/sprengningsarbeider. Dette har tidvis ført ti en meget anstrengt arbeidssituasjn ved kntret, g sågar tidvis stengning av kntret p.g.a at både Fiskeriretteder g fumektig har vært engagert i frbindese med fere samtidig sammenfaende uteppgaver. Utenm at arbeidssituasjnen ved kntret ti tider har vært prekær, har dette devis medført at nrma tjenesteyting g genere service utenm kntret har vært sterkt begrenset i medingsåret. Dette kan ha vært særig uhedig frdi de feste kmmuner i reginen gså i øpet av 1992 har arbeidet med kmmunepanegging g panegging i kystsnen. Bistanden fra rettederkntret ti kmmunene i dette arbeidet har derfr vært meget begrenset. Dette er sterkt bekageig ut fra det sm egentig er rettedningstjenestens intensjner., Den knkusjn en kan trekke ut fra de administrative erfaringer en har gjrt med kntrtjenesten i medingsåret, er at kntret stadig bir tiagt nye ppgaver g såedes økt arbeidspress, uten at dette gir seg utsag i øking av bemanningen. Dette gjeder både ppgaver av varig karakter g ppdrag av midertidig art. At en i medingsåret, bare når det gjeder utgående krrespndanse, har hatt en økning på ca. 50% i frhd ti året før, skue være en gd nk bekreftese på den økende arbeidsmengden ved kntret.

- 9-2. SYSSELSETTINGEN I FISKERINÆRINGEN. 2.1. Fiskermanntaet. Gjeder kun fr persner sm er hjemmehørende i kmmunene i Reginen TABELL 2.1. Manntasførte fiskere frdet på kmmunene g på bad A g B pr. 31.12., samt gjennmsnittsader. 1991 1992 KOMMUNE Bad Tis. Gj.sn.ader Bad Tis. Gj.sn.ader A B A+B A B A B A+B A A:BJARKØY 29 29 58 71.3 43.4 23 32 55 71.7 B:GRATANGEN 25 26 51 72.7 36.5 25 30 55 73.8 C:HARSTAD 75 204 279 65.9 38.3 76 224 300 64.8 D: IBESTAD 43 106 149 71.4 38.9 44 106 150 71.9 E:KVÆFJORD 53 55 108 64.9 38.8 56 58 114 64.9 F:SKANLAND 7 20 27 75.1 43.3 9 17 26 69.3 REG. TOTALT 232 440 672 68.4 38.9 233 467 700 68.0 B 43.8 36.6 38.8 38.5 38.2 42.8 39.0 Overstående g de t etterføgende tabeer gir en versikt ver manntasførte fiskere i reginen de t siste år. Sm det fremgår av tabeene har det vært en økning i anta manntasførte fiskere på bad B (6 %), fra ttat 440 persner i 1991 ti 467 i medingsåret, mens anta manntasførte fiskere på bad A har økt fra 232 i 1991 ti 233 i 1991. Ti trss fr at det i 1990 g 1991 be gjennmført strenge kriterier fr detagese i fiske etter kvtebeagte fiskesag, har en i medingsåret fått en ikke ubetydeig økning i anta fiskere i Reginen sm har fiske sm hvednæring. Etter fere år hvr strt sett pesimisme har vært enerådende, synes det nå sm m ptimismen er iferd med å vende tibake innen fiskerinæingen i Reginen. Det er ingen vesentige endringer i gjennmsnittsaderen i frhd ti tidigere. Denne ser ut ti å hde seg på mkring 39 år på bad B g mkring 68 år på bad A. Tabeene viser eers at majriteten av B - registrerte fiskere frtsatt er hjemmehørende i kmmunene Ibestad g Harstad. Dette kan skydes at tråerfåten i reginen tihører nevnte kmmuner, mens de feste havgående fiskefartøyer frøvrig er kndemnert eer sgt ut av reginen, uten at disse i vesentig grad er bitt erstattet av andre fartøyer.

- 13-2.3, OPPDRETTSNÆRINGEN. TABELL 2.3. Syssesettingen i ppdrettsnæringen. KOMMUNE A:BJARKØY B:GRATANGEN C:HARSTAD D:IBESTAD E:KVÆFJORD F:SKANLAND AR HELTIDSANSATTE SESONGANSATTE ANTALL ARSVERK Menn Kvin- Ttat Menn Kvin- Ttat Menn ner ner -91 2 2 2 92 2 2 4 2 4 6 3-91 7 8 5 5 10 O.. g2 7 7 9 7 16 9-91 8 8 2-92 -91 10 3 13 8 5 13 13-92 8 3 11 5 3 8 10.. g 5 4 9 6 3 9 8-92 2 3 2 3 5 3-91 O 3 13 O O 20 13... 92 9 2 11 5 5 10 11 Kvinner Ttat 2 3 6 4 14 2 11 2 9 22 4 14 5 13 2 5 7 20 4 15 REGIONEN -91 34 11 45 37 23 60 48 TOTALT -92 28 8 36 23 22 45 36 25 73 15 51 Tabe 2.3. gir en versikt ver utvikingen av syssesettingen i ppdrettsnæringen i Reginen de t siste år. Oppysningene i tabeen er innhentet fra de enkete ppdrettsaneggene i reginen. Sm det fremgår av tabeen er anta årsverk i ppdrettsnæringen i medingsåret redusert med 22 årsverk, fr reginen ttat sett( i frhd ti i 1991. Dette skydes at fere av Reginens etaberte ppdrettsanegg g settefiskanegg ikke har hatt prduksjn i 1992. I medingsåret har det vært virksmhet ved 7 ppdrettsanegg fr aks g ørret g 3 settefiskanegg. Videre har det vært frsøkt ppdrett av trsk m.v. i 2 anegg g ppdrett av skadyr i 3 anegg. knsesjn fr ppdrett av aks er innviget øyve ti fytting ut av Reginen.

- 14-2.4. Virksmhet avedet av fiskerinæringen. Innenfr fiskeriene er reginen begunstiget med meget gd servicevirksmhet på ae pan, fra vanig småbåtservice ti ppdrag fra større fiskefartøyer. En tør si det så sterkt, at når det gjeder asidig fartøyservice så er Reginen den fremste i andsdeen. I medingsåret har ae verkstedindustribedriftene i Reginen vært i drift. Det tidigere båtbyggeriet Viksund Nrd på Rødskjær, sm gikk knkurs i 1991, har under nye eiere g med nytt firmanavn, Arctic Bat AS, startet ny prduksjn av fiskefartøyer. De øvrige verkstedbedriftene synes å ha hatt akseptabe beskjeftigese g syssesetting med reparasjner g vedikehd av fiskefartøyer ved siden av andre ppdrag. Servicebedrifter sm Harstad Marina AS, Sjøservice AS m.f. har hver på sine fet hatt gd beskjeftigese i medingsåret. Eektrniske firmaer med str kmpetanse g kapasitet gså fr fiskerinæringen, er frtsatt inntakt fr stre g små ppdrag. At i at kan det sies at andsiden med tiknyttning ti fiskerinæringen er gdt rustet fr et muig ppsving i fiskeriene, mens fartøysiden generet er ne tibakesatt. 2.5. Fiskerinæringens ttae syssesetting. Sm det fremgår av tabe 2.1. har Reginen ttat 233 persner registrert på bad A g 467 persner på bad B i fiskermanntaet. Da det frventes at persner registrert på bad A har detidsbeskjeftigese i fiske med ca. 100 årsverk, g at persner på bad B har tinærmet fu beskjeftigese i fiske, tisier dette at ca. 570 årsverk av Reginens ttae beskjeftigese i fiskerinæringen har direkte tiknytning ti fiskefåten. I fredingseddet g ppdrettsnæringen utgjør syssesettingen tisammen ca. 210 årsverk. Syssesettingen i Reginens verkstedindustri utgjør ca. 140 årsverk sm føge av fiskerireatert virksmhet. I tiegg kmmer tisatte i Fiskeribadet, Sidekntret g andre fiskeritiknyttede institusjner, hviket kan ansås å utgjøre ca. 60 årsverk. Sammen med beskjeftigesen i fiskefåten utgjør dette ttat ca. 980 årsverk i medingsåret. Indirekte syssesetting sm føge av fiskerinæringen g fiskerireatert virksmhet er vanskeig å anså nøyaktig, men et ansag på ca. 200 årsverk synes å være rimeig. Ttat fr Reginen kmmer en da frem ti at nærmere 1200 persner er beskjeftiget direkte eer indirekte i fiske eer fiskerireatert virksmhet, samt øvrig virksmhet sm kan tiskrives fiskerinæringen. Dette viser da at fiskeri- g ppdrettsnæringen er en av de næringer sm gir størst grunnag fr syssesetting i Regin IV, Sør-Trms.

- 16 - TABELL 3.1.1. Merkeregisterdata fr A: BJARKØY KOMMUNE Anta fartøyer i 1992 Bygge år LENGDE I Status Avgang Ti- Status Før 1950-1960- 1970-1980- 1990- METER 01.01 gang 31.12 1950 1959 1969 1979 1989 0,0-5,9 M 23-3 - 20 - - 2 12 6-6,0-9,9 M 19-3 17-4 5 7-10,0-14,9 M 3 - - 3 - - - 2-15,0-19,9 M - - - - - - - - - 20,0-29,9 M - - - - - - - - - Over 30,0 M - - - - - - - - - TOTALT 45-6 40 6 19 14 Overstående tabe innkuderer fremdees en de fartøyer sm neppe tifredsstier kravene fr å stå registrert i merkeregistret, enten frdi eierne ikke er registrert i fiskermanntaet g at kravet ti fiskeriinntekt på fartøyene er ppfyt, eer frdi fartøyene av andre grunner ikke ppfyer frskriftenes krav fr å være i merkeregistret fr fiskefarkster. Fiskerirettederen har tidigere år rientert merkevens tisynsmann i Bjarkøy Kmmune m dette frhd. Såedes be det i 1992 settet 6 fartøyer på verstående grunnag. TABELL 3.1.2. Merkeregisterdata fr B: GRATANGEN KOMMUNE Anta fartøyer i 1992 Bygge år LENGDE I Status Avgang Ti- Status Før 1950-1960- 1970'- 1980-1990- METER 01.01 gang 31.12 1950 1959 1969 1979 1989 0,0-5,9 M 5 - - 5 - - 2 2-6,0-9,9 M 11-11 - 3 3 4-10,0-14,9 M - - - - - - - 15,0-19,9 M - - - - - - - - - 20,0-29,9 M - - - - - - - - - Over 30,0 M 2 - - 2 - - - - TOTALT 19-19 4 3 5 6

- 17 - TABELL 3.1.3. Merkeregisterdata fr C: HARSTAD KOMMUNE Anta fartøyer i 1992 Byggeår LENGDE I Status Avgang Ti- Status Før 1950-1960- 1970-1980- 1990- METER 01.01 gang 31.12 1950 1959 1969 1979 1989 0,0-5,9 M 14 - - 13 3-7 6,0-9,9 M 61-10 O 61 9 16 22 12-10,0-14,9 M 25-2 3 26 7-4 14 15,0-19,9 M 6 - - 6 - - 3 2-20,0-29,9 M - - - - - - - - - Over 30,0 M 5 - - 5 - - - 4 - TOTALT 111-13 13 111 11 10 19 33 36 2 TABELL 3.1.4. Merkeregisterdata fr D: IBESTAD KOMMUNE Anta fartøyer i 1992 Byggeår LENGDE I Status Avgang Ti- Status Før 1950-1960- 1970-1980- 1990- METER 01.01 gang 31.12 1950 1959 1969 1979 1989 0,0-5, 9 M 13-2 14 - - 2 6 6-6,0-9,9 M 19-19 - - 6 12-10,0-14,9 M 9 - O 2-3 2 3-15,0-19,9 M 2 - - 2 - - - - 20,0-29,9 M - - - - - - - - - Over 30,0 M 4 - - 3 - - - TOTALT 47-3 4 48 3 2 7 15 21

- 18 - TABELL 3.1.5. Merkeregisterdata fr E: KVÆFJORD KOMMUNE Anta fartøyer i 1992 Bygge år \ LENGDE I Status Avgang Ti- Status Før 1950-1960- 1970-1980- METER 01.01 gang 31.12 1950 1959 1969 1979 1989 0,0-5,9 M 23-23 3 2 O 7 6,0-9,9 M 32-3 6 35 3 5 8 O 9 10,0-14,9 M 5 - - 4 - - 2 15,0-19,9 M - - - - - - - - 20,0-29,9 M - - - - - - - - Over 30,0 M - - - - - - - - TOTALT 60-5 7 62 7 7 9 21 18 - - - - TABELL 3.1.6. Merkeregisterdata fr F: SKANLAND KOMMUNE Anta fartøyer i 1992 Byggeår LENGDE I Status Avgang Ti- Status Før 1950-1960- 1970-1980- METER 01.01 gang 31.12 1950 1959 1969 1979 1989 0,0-5,9 M 15 - - 15-2 3 9 6,0-9,9 M O - - 9 2 4 10,0-14,9 M 7 - - 7 2 - - 4 15,0-19,9 M 2 - - 2 - - - 20,0-29,9 M - - - - - - - - Over 30,0 M - - - - - - - - TOTALT 34-33 5 3 7 11 7 1990- - - 1990- - - - - - - Overstående tabe innkuderer en de fartøyer sm av frskjeige grunner ikke tifredsstier kravene fr å stå i merkeregistret fr fiskefarkster. Fiskerirettederen har tidigere rientert merkevens tisynsmann i Skånand Kmmune m dette frhd. Det er ikeve i de senere år ikke fretatt nen ppdatering g ajurføring av merkeregistret i Kmmunen.

- 19-3.3 KONSESJONER. TABELL 3.3. Knsesjner fr fiske. Ar Trske- Reke Ldde- Ring- Side- Drivgarn KOMMUNE trå trå trå.etc. nt nt Laks. A:BJARKØY B:GRATANGEN C:HARSTAD D: IBESTAD E:KVÆFJORD F:SKANLAND -91-92 -91 2 2-92 2 2-91 5-92 5-91 2 3 2-92 2 2-91 -92-91 -92 REGIONEN -91 7 6 3 3 TOTALT -92 7 5 2 3 Tabe 3.3. gir en versikt ver tidete knsesjner i knsesjnspiktig fiske fr Reginen, frdet kmmunevis g etter type knsesjn. I 1992 er trsketrå-, reketrå- g ddetråknsesjnen tihørende M/TR."Bafisk", Ibestad Kmmune, utgått. Fartøyet be høsten 1992 sgt på tvangsauksjn etter begjæring av Statens Fiskarbank ti eier(e) utenfr Reginen. Ae kvterettighetene fugte fartøyet ved saget. Tidet anta knsesjner i knsesjnspiktig fiske fr Ibestad Kmmune er derfr redusert med 3 i medingsåret. Frøvrig er det i medingsåret ingen endringer i de øvrige kmmuner i reginen når det gjeder anta eer type knsesjner.

- 20-4. FOREDLINGSLEDDET. 4.1. Fiskeribedriftene. Tabe 4.1. Anta fiskeribedrifter. KOMMUNE Fiskerntt. Fiskerntt. Mttaksst. Mttak fr Oje-/me- Annet rn/fietprd. rn/knvensj. u/prduksj. fred/prd. fabrikk (spesifis.) g fryseri prduksjn av sid A:BJARKØY - - - - B:GRATANGEN - - - - - - C:HARSTAD 2 - - D: IBESTAD - - - Rekefabr. E:KVÆFJORD - 2 - - F:SKANLAND - - - - Rekemtt. TOTALT I REGIONEN 4 5 4-2 Tabe 4.1. viser anta fiskeindustribedrifter i Reginen, frdeingen av disse kmmunevis g hviken type virksmhet. I tiknytning ti verstående tabe er føgende fiskeindustribedrifter registrert i Regin IV, Sør-Trms: Bjarkøy Fiskeindustri AS, Bjarkøy, i Bjarkøy Kmmune. Eirik Figenschau, Sandsøy, i Bjarkøy Kmmune. Hst Fryseri AS, Harstad, i Harstad Kmmune. Hst Fryseri AS, avd. Kasfjrd, i Harstad Kmmune. Arn Osen AS, Grøtavær, i Harstad Kmmune. Mttaksstasjn, Lundenes, i Harstad Kmmune. Rekeindustri AS, Hamnvik, i Ibestad Kmmune. Engenesbruket AS, Engenes, i Ibestad Kmmune. Breiv Marine Prdukter AS, Hamnvik, i Ibestad Kmmune. Reinh. Røkenes, Mehus, i Kvæfjrd Kmmune. Einar Martinussen, Bgen I Kvæfjrd, i Kvæfjrd Kmmune. Henry Jørgensen, Grvfjrd, i Skånand Kmmune. I frhd ti 1991 synes mttakskapasiteten i Reginen å være nenunde ppretthdt i 1992. I 1992 vertk Hst Fryseri AS, Harstad, det knkursrammede Kasfjrd Fiskeindustri AS, g startet pp drift ved anegget i rnånedskiftet januar/februar. Engenesbruket AS, Engenes g Reinh. Røkenes, Mehus har ikke vært i drift i medingsåret.

- 21-4.2. RASTOFF - KVANTUMSUTVIKLING - PRODUKSJON. TABELL 4.2. Iandført kvantum bunnfisk g skadyr (tnn rund vekt) g verdien av dette (i 1000 kr.). F I S K E S A L G SKALLDYR KOMMUNE Ar Trsk Sei Hyse Lange/ Annet Tta Verdi Kv an- Verdi Brsme turn A:BJARKØY B:GRATANGEN C:HARSTAD -91 184 45 O 32 129 400 3981-92 287 489 27 51 107 961 4164-91 2 3 Q 6 26-92 2 4 8 40-91 1324 1023 231 64 4096 6738 36685 3 61-92 1915 1687 391 49 437 4479 49316 48 2878 D: IBESTAD E:KVÆFJORD F:SKANLAND REG.TOTALT --91 266 1328 77 3 452 2126 ' 14353 2300 20000... 92 537 1063 20 4 175 1799 11860 2542 20644-91 164 19 2 O 4 199 1507-92 192 25 6 2 236 1631-91 5 8 105 12 351-92 3 21 12 360-91 1945 2419 320 110 4683 9477 56657 2315 20412-92 2934 3269 445 115 723 7486 67032 2602 23882 Fr 1992 er ppysningene i tabeen hentet fra tisendt tamateriae fra Fiskerisjefen g devis fra innhentede ppysninger fra den enkete fiskebedrift. Taene i tabeen må ikeve sees på sm ansagsvise ta fr både 1991 g 1992. Fr Harstad g Ibestad antas at fabrikktrå1erfangstene er tatt med i det ppgitte kvantum.

- 22 - TABELL 4.2.1. Iandført kvantum bunnfisk (tnn rund vekt) frdet på fiskeredskaper g anvendese. FISKEREDSKAPER ANVENDELSE KOMMUNE Ar Garn/ Juksa Nt Trå Snurre Annet Fersk Frys. Sat. Heng. Line -vad A:BJARKØY -91 294 41 3 62 29 159 212-92 284 14 398 265 92 360 444 65-91 2 4 5 B:GRATANGEN -92 5 3 6 2 Annet C:HARSTAD D: IBESTAD E:KVÆFJORD F:SKANLAND REG. TOTALT -91 855 4 826 4857 26 16 458 5997 248 12-92 1378 42 1062 1581 390 26 312 3863 254 30-91 268 4 312 1476 43 7 172 1686 243 11-92 302 28 244 1144 66 15 143 1396 232 16-91 181 4 6.60 10 120 7-92 225 11 5 93 135 8-91 4 4 4-92 2 3-91 1604 61 1141 6333 137 23 728 7853 824 30-92 2196 99 1704 2725 726 41 649 5619 1065 121 23 20 14 12 2 2 42 32 Tabe 4.2.1. er ufustendig grunnet mangende ppysninger fra Fiskeridirektratet. Fr 1992 er tamateriaet innhentet fra den enkete fiskeribedrift. Dette er så sammenhdt g kmpettert med fangstister mttatt fra Fiskerisjefen i Trms. Likeve må taene i tabeen ansees sm ansagsvise.

- 23 - TABELL 4.2.2. Iandført kvantum peagisk fisk (tnn rund vekt) g verdien av dette (i 000 kr.). F I S K E S L A G \ KOMMUNE Ar Feit- Vinter Annet Tta Verdi Oppdr- Ldde Tta Verdi sid sid Laks A:BJARKØY B:GRATANGEN C:HARSTAD D: IBESTAD E:KVÆFJORD F:SKANLAND REG. TOTALT -91 6 6 108-92 -91 290 290 8800-92 33 33 445 445 14830-91 96 1364 1460 3010 290 290 1882-92 776 776 410-91 198 503 701 1754 1340 1340 33000-92 150 150 700 1535 1535 20028-91 245 245 489 220 220 6700-92 63 63 127 210 210 8500-91 35 689 724 1470 320 320 9000-92 505 505 16033-91 574 2556 3130 6723 2176 290 2466 59490-92 96 150 246 827 2695 776 3471 59801 Tabe 4.2.2. bygger på innhentede ppysninger fra den enkete fiskeribedrift g devis på mttatt tamateriae fra Fiskerisjefen. Taene må imidertid sees på sm ansagsvise.

- 24 - TABELL 4.2.3. Iandført kvantum peagisk fisk (tnn rund vekt) frdet på anvendese. ANVENDELSE AV SILD ANVENDELSE AV LAKS OG LODDE KOMMUNE Ar Fersk Frys Sat Oppm. Annet Fersk Frys. Oppm. Annet A:BJARKØY B:GRATANGEN -91 6-92 -91 290-92 20 13 445 C:HARSTAD D: IBESTAD E:KVÆFJORD F:SKANLAND REG. TOTALT -91 9 891 544 6 5 278-92 776-91 450 251 880 460-92 150 1275 260-91 5 4 479 220-92 63 210-91 280 20 424 287 33-92 505-91 744 1166 1447 6 1677 504 278-92 233 13 2435 260 776 7 7 Tabe 4.2.3. er ufustendig grunnet mangende ppysninger fra Fiskeridirektratet. Tamateriaet fr 1991 g 1992 er innhentet fra den enkete fiskeribedrift, g må derfr sees på sm ansagsvise ta.

- 25-5. FISKEOPPDRETT/AKVAKULTUR - HAVBRUK. TABELL 5.1. Oppdrettsanegg g knsesjner. LAKS OG ØRRET MARINE ARTER SKJELL KOMMUNE Ar Ant.mat- Knsesj. Ant.sette- Knsesj. Ant.mat- Knsesj. Skje fisk v. tis. fisk ta tis. fisk v.tis. Ant.an. an. i kbm. an. 1000 stk. an. i kbm. stk.da. BJARKØY GRATANGEN -91 3 36000 200 3 3000-92 3 36000 200 3 3000-91 4 32000 500 4-92 4 32000 500 HARSTAD -91 2 504 1000-92 2 504 1000 2 2 8 8 IBESTAD -91 4 40000 3 810 5 7000-92 4 40000 3 810 4 6000 KVÆFJORD -91 12000 4 4000-92 12000 3 3000 2 2 8 8 SKANLAND -91 3 32000 2 210-92 3 32000 2 210 REG. TOTALT -91 15 152000 9 2224 13 15000-92 15 152000 9 2224 11 13000 5 4 20 16 Tabe 5.1. angir frdeing av ppdrettsanegg g gitte knsesjner ( i størrese g anta) på hver kmmune i Regin IV, Sør-Trms. 2 knsesjner fr ppdrett av trsk g knsesjn fr ppdrett av skadyr be inndratt i 1991. 3 knsesjner fr ppdrett av trsk, knsesjn fr ppdrett av skadyr, 2 knsesjner fr ppdrett av settefisk g knsesjn fr ppdrett av sjørøye er inndratt i øpet av medingsåret. Dessuten er knsesjn fr ppdrett av aks fyttet ti kaitet utenfr Reginen i 1993. Knsesjner sm er inndratt i 1992 er tatt med i etterføgende versikt g merket med * Knnen MARINE ARTER gjeder sjørøye, kveite g trsk.

- 26 - I medingsåret hadde føgende innviget knsesjn fr fiskeppdrett i den enkete av Reginens kmmuner: Laks Settefisk Sjø- Skarøye Kveite Trsk dyr A: BJARKØY KOMMUNE. Skjeesvik Smt Bjarkøy Fiskeppdrett Eidenes Havbruk AS Bjarkøyaks AS Eirik Figenschau Geir K. Bendiksen Sandsøyfisk * B: GRATANGEN KOMMUNE. Astafjrd Smt AS Par Samen ** Gratangsaks AS Mayanne Laks AS Straumen Fiskeppdrett C: HARSTAD KOMMUNE. Harstad g Om. Sprtsfisk Dae Settefisk AS * Harstad Fiskerihavn AS * Tre Rud Kia Skjeppdrett * Anegg (knsesjner) merket med * vi si at tiatesen er inndratt i 1992. Anegg (knsesjner) merket med ** vi si at knsesjnen er fyttet ut av Reginen i 1992.

- 27 - Sette- Sjøfisk Laks røye Kveite Trsk Skadyr D: IBESTAD KOMMUNE. Andørja Settefisk AS Skgtun AS Bygda Fisk AS * Landmar AS Sørrnesfisk AS Reiduf S. Arntsen Keiva Fiskefarm AS Arntsen g Osen Seafarm AS Furnes Fisk AS E: KVÆFJORD KOMMUNE. Guesfjrdaks AS Irgen Iversen * Jetmund Bendiksen Reinh. Røkenes Kvæfjrd Scap Farming I Kvæfjrd Scap Farming II F: SKANLAND KOMMUNE. Fjrdsmt Grv Barne-g Ungdmske Victria Samen AS Sjøfisk Nic - Laks Anegg (knsesjner) merket med *vi si at tiatesen er inndratt i 1992.

6. STATENS FISKARBANK TABELL 6.1. Omsøkte/innvigede ån i Statens Fiskarbank ti anskaffese av fartøyer, kmmunevis frdet. 1991 Anta ånesøknader fr fartøyer.j..jjj.. 1992 -LJ.JL.! Anta ånesøknader fr fartøyer Hekk- Snurpe- Over 24-18-j2- Und. Beøp Hekk- Snurpe- Over 24-18- 12- Und. Beøp KOMMUNE tråere. fart. 30M 30M 24M 118M 12M tis. tråere. fart. 30M 30M 24M 18M 12M tis. A:BJARKØY 1.035.000 B:GRATANGEN 4.000.000 C:HARSTAD 2.000.000 2 7.020.000 O: IBESTAD 375.000 E:KVÆFJORD 840.000 1.670.000 F:SKANLAND T O T A L T 6.840.000 3 4 10.100.000 - ' -- ~ N 00 1991 Anta innvigede ånesøknader fr fartøyer..a.jj.&. 1992.....".."... Anta innvigede ånesøknader fr fartøyer Hekk- Snurpe- Over 24-18- 12- Und. Beøp Hekk- Snurpe- Over 24-18- 12- Und. Beøp KOMMUNE tråere. fart. 30M 30M 24M 18M 12M tis. tråere. fart. 30M 30M 24M 18M 12M tis. A:BJARKØY B: GRATANGEN C:HARSTAD ~ D: IBESTAD 300.000 E:KVÆFJORD F:SKANLAND!! T O T A L T 300.000 i i

i TABELL 6.1.1. Omsøkte ån, tiskudd g gjedsanering i Statens Fiskarbank, kmmunevis frdet. Anta søknader i 1992 fr Regin IV, Sør-Trms. Omb. g repersj. Utstyr Redskaper Gjedsanering Land-/Opp- Fartøy Land-/Opp- Garn/ Juksa- Likv. Div. Land-/Opp- KOMMUNE Fartøy drettsan. Maskin drettsan. Nt Trå Line maskin ån tisk. Fartøy drettsan. Beøp Tisammen A:BJARKØY 500.000 B:GRATANGEN C:HARSTAD 2 4 D:IBESTAD 1.600.000 2.135.350 2.622.650 E:KVÆFJORD F:SKANLAND T O T A L T 3 7 2 165.000 7.023.000 -- - ~- Innvigede søknader i 1992 fr Regin IV, Sør-Trms. N \.0 Omb. g repersj. Utstyr Redskaper Gjedsanering Land-/Opp- Fartøy Land-/Opp- Garn/ Juksa- Likv. Div. Land-/Opp- KOMMUNE Fartøy drettsan. Maskin drettsan. Nt Trå Line maskin ån tisk. Fartøy drettsan. Beøp Tisammen A:BJARKØY 500.000 B:GRATANGEN 88.000 C:HARSTAD D: IBESTAD 1.006.000 2.600.000 E:KVÆFJORD F:SKANLAND 50.000 i IT O TA L T 2 t 2! 4.244.000

- 30 - TABELL 6.1.2. Avdragsutsetteser fr ån i Statens Fiskarbank. 1991 Kmmune Anta søknader Hekk- Snurtrå- pe- M ere fart. Over 30 M 24-30 18-24 M 12-18 M Und. 12 M Landanegg Oppdr. anegg Tt. A:BJARKØY - - - - - 2 - - 3 B:GRATANGEN - - - - - - - - - - C:HARSTAD 4 - - - - 3 4-12 D: IBESTAD - - - - - 4 E:KVÆFJORD - - - - - - - - - - F:SKANLAND - - - - - - - 2 TOTALT 5 - - - 5 7 3-21 Kmmune 1992 Anta søknader Hekk- Snurtrå- pe- M ere fart. Over 30 M 24-30 18-24 M 12-18 M Und. 12 M Land- Oppdr. anegg anegg Tt. A:BJARKØY - - - - - - - - - - B:GRATANGEN - 2 - - - - - - - 2 C:HARSTAD 3 - - - 2-4 - - 9 D: IBESTAD 3 - - - - 7 E:KVÆFJORD - - - - - - - - - - F:SKANLAND - - - - - - - - TOTALT 4 5 - - 2 5-2 19

- 31-6.2. Kmentarer ti tabe 6.1-6.1.2. Sm det fremgår av tabe 6.1., har det i 1992 via Fiskerirettederkntret bitt ekspedert videre ti Statens Fiskarbank 7 søknader m ån ti anskaffese/ refinansiering av fartøy i Reginen. Ttat msøkt ånebeøp var 10,1 mi. En søker be innviget kr. 300.000,- ån i frbindese med refinansiering. Ingen av de øvrige 6 søknader m ån be innviget av Statens Fiskarbank i medingsåret. Det er derfr bare å fastså at muighetene ti å ppnå ån i Statens Fiskarbank ti nyanskaffese av fartøyer er meget små. Også msetning av edre fartøyer går tregt sm føge av en svært restriktiv hdning bandt finansieringsinstitusjnene, deribant gså Statens Fiskarbank. Etter en rekke år hvr investeringsysten bandt fiskerne har vært aber, synes det sm m interessen fr å investere i nye fartøyer igjen er økende. Dette antas å ha sammenheng med den bedrede resurssituasjnen, samt at størstedeen av fåten begynner å bi meget gamme g behvet fr utskifting såedes etterhvert bir mer g mer påtrengende. I denne frbindese kan det nevnes at ca. 26 % av fiskefartøyene i Regin IV, Sør-Trms er ver 30 år, ca. 50 % er ver 20 år g bare 15 % av fartøyene er yngre enn 10 år. Når det gjeder tabe 6.1.1., mhander denne samet anta søknader ti Statens Fiskarbank m ån, tiskudd g gjedsanering, brtsett fra ån ti anskaffese av fartøy. Anta søknader av denne kategri ei redusert fra 21 i 1991 ti 15 i 1992, hvrav 8 be innviget. Omsøkte mider vi~er en nedgang på 63 % medingsåret i frhd ti året før. Ser en på antaet innvigede søknader, igger dette på samme n1va sm i 1991. Det ttae innvigede beøp i medingsåret er ca. 30 % avere. Det må antas at årsaken ti den radikae nedgangen en har hatt i 1992 på de ån g tiskudd denne tabeen mhander, skydes at en i 1990 g 1991 hadde en frmidabe økning. Dette sm føge av den strenge kvteregueringen fr kystfiskefåten sm be gjennmført i 1990 g devis i 1991, p.g.a. sviktende ressursgrunnag g derav sviktende ønnsmhet fr de feste. Medingsåret synes såedes å vise en frtsatt bedring i den øknmiske situasjnen i næringen, g behvet fr denne type støtte fra Statens Fiskarbank har derfr vært betydeig mindre enn i 1990 g 1991. Det kan synes sm m at en i så måte aerede nå er tibake i en tinærmet nrmasituasjn. I fg. tabe 6.1.2. igger søknader m avdragsutsettese i medingsåret ttat sett på samme nivå sm i 1991, både når det gjeder fiskefåten g andanegg. Det viser seg at det bant snurpefartøyer er en femdbing av anta søknader i i frhd ti 1991. I gruppen av fartøyer mem 12 g 18 m er søknadsmassen redusert ti 1/5 i frhd ti året før. Frøvrig er det ikke registrert nen vesentig frskyvning i søknadsmassen de frskjeige fartøygrupper g fartøystørreser imem. 3 ppdrettsanegg søkte m avdragsutsettese i medingsåret. Når det gjeder andanegg freå det ingen søknader av denne kategri i 1992. Vedr. tabeene vi en gjøre ppmerksm på at msøkte ån g tiskudd i søknadsåret, g sm ikke er behandet g innviget av Statens Fiskarbank samme år, er tatt med i summen av innvigede beøp det påføgende år. Dette kan medføre at ppgitt innviget beøp ikke står i frhd ti den årige søknadsmasse.

- 32-7. TILTAKSPLANER/OPPSUMMERING. Generet kan en si at samtige kmmuner i Regin IV, Sør-Trms har/er i ferd med å utarbeide egne kmmunepaner hvr panegging g utnyttese av kystsnen gså inngår sm et viktig eement. Dette mfatter gså ideer fr stimuering g utviking av fiskerinæringen g fiskerirettet virksmhet innen den enkete kmmune. Ibestad g Kvæfjrd kmmuner synes å være kmmet engst med kmmunepanene, sm gså mfatter kystsnen, g nærmer seg suttføring av dette arbeidet. Den vanskeige resurssituasjnen en i fere år har hatt i næringen, samt begrenset tigang på ånekapita, har i vesentig grad begrenset muighetene ti gjenmføring av en panmessig satsing. I så måte er det få, m nen, sm er kmmet så angt at det har ført ti gjennmføring av knkrete prsjekt. A. BJARKØY KOMMUNE: Ttat sett må en bare knstatere at aktivitet g utviking innen fiskerinæringen, da særig innen ppdrettsbasert virksmhet i kmmunen, har vært negativ gså i 1992. Ingen av Kmmunens 3 ppdrettsanegg fr aks g ørret har vært i virksmhet i 1992, etter at aktiviteten ved disse be stanset i 1990 g 1991 p.g.a. øknmiske vanskeigheter. Det er heer ingen tegn sm tyder på nen snarig gjennpptakese av virksmheten ved disse anegg. Kmmunens eneste andbaserte prduksjns- g fredingsbedr).ft, sm måtte innstie aktiviteten i 1991 p.g.a. øknmiske prbemer, startet ny virksmhet i januar 1992. Det nye driftsseskapet, under firmanavnet Bjarkøy Fiskeindustri AS, eies av kmmunen g en de private investrer. Av de 3 sm i 1989 g 1990 be innviget knsesjn fr ppdrett av trsk, er ingen kmmet i virksmhet. Det er heer ikke registrert nen aktivitet sm tyder på en snarig etabering innen denne sektr i ppdrettsnæringen i Kmmunen. Det er heer ikke i medingsåret registrert nen nye knsesjnssøknader innen ppdrett. Havneutbyggingen på Sandsøy be fuført i 1991, g den gjenstående bygging av havnekai be gjennmført i medingsåret. Frøvrig kan nevnes at det i medingsåret be settet 6 fartøyer i merkeregistret. Av disse var 3 ver 6 m L.L. g 3 under 6 m L.L. Det be i øpet av året fretatt nyregistrering av fartøy med L.L. 7,38 m. Såedes kan det bare knstateres at utvikingen på fartøysiden i Kmmunen viser en frtsatt negativ tendens. B. GRATANGEN KOMMUNE: Også i Gratangen Kmmune er det få tegn sm tyder på at den generee negative utvikingen på fartøysiden innen fiskerinæringen i Kmmunen er i ferd med å snu. Etter en svak psitiv utviking på fartøysiden i 1991, kan det bare knstateres at det i medingsåret er ingen tegn sm tyder på en frtsettese av denne trend. Det be;øpet av året bare fretatt nyregistrering av fartøy i Kmmunens merkeregister, samtidig sm de gså be settet fartøy. Begge fartøyer var mem 6 g 10 m L.L. Når det gjeder de t ppdrettsanegg sm er i drift i Kmmunen, kan begge vise ti en betydeig prduksjnsøkning g verdiskapning i medingsåret i frhd ti året før. Dette har imidertid ikke medført nen økning av syssesettingen innen denne næringen.

- 33 - Ved ett av aneggene har det gså vært drevet freding av en de av prduksjnen. Av de 4 tidete knsesjner fr ppdrett av aks g sjørøye i Kmmunen er en av disse av Fiskerisjefen meddet tiatese ti fytting ut av Kmmunen qg ti annet distrikt. Det er ikke tidet nen nye fiskeppdrettsknsesjner ti interessenter i Kmmunen i medingsåret. Frøvrig er Kmmunen frtsatt uten knvensjnet mttaksanegg g fredingsanegg fr fisk. C. HARSTAD KOMMUNE: Utvikingen på fartøysiden i Harstad Kmmune synes fremdees å være inne i en psitiv utviking, både i anta g størrese. Kmmunen synes ikke å ha vært rammet av krisen i fiskerinæringen i samme grad sm fertaet av de øvrige kmmunene i Regin IV, Sør-Trms. I medingsåret er det fretatt 14 nyregistreringer av fartøyer, g 12 av disse er mem 8 g 14,5 m L.L. 13 fartøyer be utmedt g settet fra merkeregistret i 1992. Innen ppdrett, sm må sies å være en ny g ite utviket næring i Kmmunen, er det ikke registrert nen syssesetting i medingsåret. Ingen nye knsesjner fr ppdrett er tidet nen i Kmmunen i øpet av året., Hva fiskeindustrien angår så har det vært en økning i syssesettingen på 8 årsverk i medingsåret. Dette antas å ha sammenheng med at Kasfjrd Fiskeindustri, sm gikk knkurs i 1991, be vertatt av Hst Fryseri AS g km igang med ny drift i 1992. Det synes sm det i medingsåret har vært nenunde brukbar tiførse av råstff fra trskefiskeriene ti fiskeindustribedriftene. Imidertid i 1992, sm i 1991, har ntfisket etter sid i Kmmunens nærmråde sviktet. Bedriftene mistet derfr denne muighet ti en ytterigere økning av prduksjn g syssesetting, samtidig sm det kunne gitt detagende fartøyer fra distriktet brukbare g sårt titrengte inntekter. D. IBESTAD KOMMUNE: Av en tigang på 4 nyregistreringer av fartøyer i Ibestad Kmmune i medingsåret, var 2 fartøyer ver 8 m L.L. 3 fartøyer be settet i merkeregistret, g herav var 2 under 8 m. L.L. g ver 33 m L.L. Sistnevnte var reketråfartøyet M/TR "Bafisk", T-1-I, med reke-, trske- g ddetråknsesjn. Fartøyet be etter knkurs sgt ut av kmmunen g distriktet. Breiv Marine Prdukter, sm driver med sakting g prekevering av aks g prduksjn av sideprdukter, synes å ha hatt tifredsstiende drift i medingsåret. Det samme kan sies m rekefabrikken på Baa. Engenesbruket AS, aksesakteri g mttaksstasjn fr andre knvensjnee fiskesag, har, uvist av hvike årsaker, ikke vært i drift i medingsåret. Ett av matfiskaneggene fr aks/ørret har ikke vært i drift i 1992, g et av aneggene, sm be sterkt rammet av ageinvasjnen i distriktet i 1991 g da mistet hee årsprduksjnen av sakteferdig aks, har heer ikke hatt prduksjn i medingsåret. Ved de øvrige ppdrettsanegg/settefiskanegg gikk

- 34 - prduksjnen sm nrmat g med akseptabet resutat. Frøvrig er det ikke registrert aktivitet sm tyder på etaberinger av ppdrettsanegg av øvrige knsejnshavere i Kmmunen, g det er heer ikke i øpet av året tidet fere sike knsesjner. Når det gjeder syssesettingen, var det en reduksjn i ppdrettsnæringen på 8 årsverk, g innen fredingseddet en reduksjn på 11 årsverk. Frøvrig kan nevnes at Kmmunens Havnestyre arbeider med fere paner m pprustning av eksisterende havner i Kmmunen samt gså videreføring av påbegynte nyanegg av havner på Breiv g Anstad. Havneanegget på Anstad nærmer seg suttføring g er aerede tatt i bruk. E. KV.IF JORD KOMMUNE: Sm fertaet av de andre kmmunene i Regin IV, Sør-Trms er Kvæfjrd Kmmune gså preget av stagnasjn innen fiskerireatert virksmhet. I medingsåret be det fretatt 7 nyregistreringer av fartøyer i merkeregistret fr Kvæfjrd Kmmune, herav 5 fartøyer på ver 8 m 1.1. 5 fartøyer be settet i merkeregistret i 1992, herav var 3 fartøyer ver 8 m 1.1. På bakgrunn av at det i 1990 var en avgang på hee 41 merkeregistrerte fartøyer, må utvikingen når det gjeder fartøysiden i 1991 g i medingsåret, ttat sett, kunne tkes sm psitiv. Av de tidigere fire fiskeindustribedriftene/mttak i Kvæfjrd Kmmune, er t nå nedagt g en ute av drift i 1992. Det var derfr bare en fiskeribedrift sm var i virksmhet i Kmmunen i medingsåret. Dette har skapt stre everingsvansker fr den kae fiskefåten, da det er frhdsvis ange avstander ti de øvrige fiskemttaks-bedrifter i Reginen. Samtidig har dette gså ført ti en nedgang i syssesettingen i fredingseddet med 10 årsverk. I Kvæfjrden har det tid m annet vært et betydeig innsig av sid. Fr de feste fartøyer sm har detatt i dette fisket, har det hatt str øknmisk betydning, g iandbragt kvantum fra dette fisket ti anegg i Kmmunen har gså hatt betydeig syssesettingseffekt. I medingsåret sviktet dette fisket, g iandbrakt kvantum var betydeig mindre i medingsåret enn året før. I tiegg ti at ytterigere ett av fiskebrukene ikke var i drift i 1992, medvirket denne reduksjn i iandbrakt sidekvantum gså ti den frhdsvis stre reduksjn av syssesetting innen fredingseddet. Ingen nye ppdrettsknsesjner er tidet interesenter i Kmmunen i 1991. Heer ingen nye ppdrettsanegg er satt i drift i medingsåret, g prdusert kvantum ved det etaberte anegg igger på mtrent samme nivå sm året før. Syssesettingen i medingsåret innen ppdrettsnæringen i Kmmunen er imidertid redusert med 8 årsverk. F. SKANLAND KOMMUNE: Det be i medingsåret ikke fretatt nyregistrering av fartøy i merkeregistret fr Skånand Kmmune. Det be fretatt utmeding/setting i merkeregistret i øpet av året. I Kmmunen er det ikke etabert knvensjne fiskemttak/fiskeindustribedrift, brtsett fra en iten bedrift sm kjøper mindre kvanta fisk fr tivirking g

- 35 - småsag rundt i distriktet. Når det gjeder ppdrettsnæringen så var 3 matfiskanegg fr aks/ørret g ett settefiskanegg i prduksjn. Oppdrettsaneggene hadde en prduksjn i medingsåret sm var nær 60 % større enn året før. Det er i medingsåret ikke gitt nye knsesjner fr ppdrett ti interesenter i Kmmunen. Syssesettingen innen ppdrett er i medingsåret redusert med 5 årsverk. Innen fredingseddet igger syssesettingen på samme nivå sm året før. REGION IV, SØR-TROMS TOTALT: Fr reginen sett under ett synes det sm m det syssesettingsmessig har vært en negativ utviking innen fredingseddet g i ppdrettsnæringen. Imidertid viser det seg å være en økning av iandbrakt kvantum g verdi både innen knvensjnet fiske g innen ppdrettsnæringen. At dette ikke har hatt nen psitiv innvirkning på syssesettingen, antas å skydes at bedriftene, "kk av skade", i størst muig grad prøver å hde kstnadene nede ved rasjnaisering av driften. Dette kan på sikt være med på å trygge bedriftenes eksistensgrunnag g da såedes gså de aerede etaberte arbeidspassene. Bedre avsetning g stigende priser på ppdrettsfisk fører gså ti ny ptimisme innen denne næringen. På bakgrunn av dette kan det synes sm m næringen er inne i en psitiv trend, etter fere år med stre prbemer. Det er heer ikke registrert sykdmsutbrudd av betydning i aneggene i medingsåret. Når det gjeder det ttae anta fiskefartøyer i Reginen igger dette mtrent på samme nivå sm året før. Det har ikke vært nen tigang på nybygg i medingsåret, g den eksisterende fiskefåten i Reginen består fr det meste av edre g tides umderne fartøyer. Det kan i denne frbindese nevnes at bare ca. 15 % av fartøyene er yngre enn 10 år, mens ca. 50 % er edre enn 20 år. Det er derfr et påtrengende behv fr frnyese av en str de av fiskefåten i Reginen. Da det må antas at kvtenenivået fr den knvensjnee fiskefåten i trskefiskeriene har vært på det aveste, vi det være rimeig å tr at en etterhvert vi få en frtsatt kvteøkning i årene fremver. Ttat sett, i reasjn ti et fremdees svakt råstffgrunnag g at fere mttaksanegg/fredingsanegg i Reginen er nedagt de siste år, har dette ikeve ikke fått så stre knsekvenser fr virksmhet g syssesetting sm en kunne frykte. Ettersm resurssituasjnen nå synes å gå mt en nrmaisering, bør dette gi grunnag fr frhåpninger m en fremtidig psitiv utviking innen Reginens fiskerinæring.