Utvalgte naturtyper hvorfor er slåttemark blitt en utvalgt naturtype? Fagsamling i Elverum, 15.10.13 Hanne.Sickel@bioforsk.no
Jeg vil snakke om Forankring av slåttemark som utvalgt naturtype i henhold til Naturmangfoldloven Handlingsplan slåttemarker Litt om biologien i slåttenger Eksempler
Naturmangfoldloven 4. (forvaltningsmål for naturtyper og økosystemer) Målet er at mangfoldet av naturtyper ivaretas innenfor deres naturlige utbredelsesområde og med det artsmangfoldet og de økologiske prosessene som kjennetegner den enkelte naturtype. Målet er også at økosystemers funksjoner, struktur og produktivitet ivaretas så langt det anses rimelig.
Hvordan oppfylle 4? Vern Utvalgt naturtype: Styrke: mindre kontroversielt enn vern, åpner for en bruk av områder i større grad enn vern, tilgang til tilskuddsordninger Svakhet: svak beskyttelse i forhold til vern
52 (utvalgte naturtyper) Ved avgjørelsen av om en naturtype skal bli utvalgt, skal det legges særlig vekt på om a) naturtypen har en utvikling eller tilstand som strider mot målet i 4, Slåttemarker står på rødlista for naturtyper I Norge og har status «sterk truet» (EN) pga sterk arealreduksjon og sterk tilstandsreduksjon b) naturtypen er viktig for en eller flere prioriterte arter (les: truete arter), F.eks. dragehode og svartkurle
52 forts: c) naturtypen har en vesentlig andel av sin utbredelse i Norge, eller (Ja, ikke så sterk intensivering i Norge som i de fleste andre land i nord Europa. Vi har mer igjen.) d) det er internasjonale forpliktelser knyttet til naturtypen. Ved utvelging av en naturtype der aktiv skjøtsel eller andre typer tiltak er en forutsetning for ivaretakelse av naturtypen, skal staten legge frem en handlingsplan for å sikre naturtypen.
Handlingsplan slåttemark Slåttemark inkl lauveng og slåttemyr har fått UN status, iverksetting av handlingsplan siden 2010 I tillegg ca 50 som kun finansieres gjennom RMP UN midler (MD) og RMP midler (LMD) utfyller hverandre godt for denne naturtypen 450 400 350 300 250 200 150 100 50 0 Ant. lokaliteter slåttemark i skjøtsel gjennom 82-posten? 2009 2010 2011 2012 2013 Kilde: Miljødirektoratet 2013
Bruk av midler 2013 Skjøtselstiltak Slåttemark (min 380 lok) Kr 10 285 000 Kystlynghei (ca 50 lok) Kr 4 265 000 kr 15 090 000 Høstingsskog (ca 5 lok) Kr 540 000 Skjøtselsplaner kr 3 530 000 Kilde: Miljødirektoratet 2013
De fleste lokaliteter har skjøtselsplan Pr 2012: 99 avtaler inngått Ikke skjøtselsplan Skjøtselsplan Skj. Plan utarbeides Kilde: Miljødirektoratet 2013
Naturtypen slåttemark Ikke pløyd eller tilsådd Lite gjødslet Består av viltvoksende arter men slåtten påvirker artsutvalg og konkurranseforholdet mellom artene Ofte høyt biologisk mangfold Lang historie i Norge Variasjoner i driftsmåter fra distrikt til distrikt
Biologisk mangfold Mer enn antall arter : omfatter også all variasjon av naturtyper og genetisk variasjon innen en art Slåttengene er også «levende genbanker» for kultiverte fôrvekster (kvein, rapp, kløver etc.) Artsrik naturbeitemark i fjellet med bl.a. følblom Foto: Kristina Norderup 2008
Hvorfor kan slåttemarker bli «ekstremt» artsrike? Slått forskyver konkurranseforholdet mellom arter Høyvokste gras og urter holdes i sjakk av slåtten og får ikke anledning til å dominere og utkonkurrere konkurransesvake arter Lavvokste og lyselskende arter kan dermed vokse side om side med de konkurransesterke artene, hvilket gir rom for et høyere antall av både gras og urter i enga Artsrik kulturmark på Fjellstølen, Nord Aurdal
Ikke bare karplanter i slåttenga! Silkerødskivesopp Foto: U. Falkdalen Greinkøllesopp Foto: T. Enzensberger 13
Gjødsling reduserer artsmangfoldet En del arter tåler ikke (sterk) gjødsling Gjødsling gir nitrogenelskende (ofte storvokste og konkurransesterke) arter et fortrinn slik at de kan utkonkurrere lavvokste gras og urter Snøsøte. Foto: Kristina Norderup 2008
Slåttengene med sitt høye biologiske mangfold ivaretas best ved at den tradisjonelle bruken opprettholdes Skjøtselsplanen: Beskrivelse av artssammensetning, tidligere og nåværende bruk Kortsiktige og langsiktige mål for restaurerings- og skjøtselstiltak Tiltaksbeskrivelser med kart Tidspunkt for slått/(beite)? Hvor ofte? Redskaper? Plan for tørking, oppsamling og fjerning/bruk av høyet Hvordan fjerne lauvoppslag Hvordan vurdere effekten av tiltakene Tid for eventuelle justeringer av skjøtselsplanen
Slåtteng i god hevd
Slåtteng i god hevd
Slåtteng? Nei..
Naturtype slåtteng? Nei..
Slåtteng? Ja, men.
Eksempler på slåttenger aktuelle for Handlingsplan Slåttemark i Hedmark
Hytjanstorpet
Rokoberget
Solberg Foto: K. Ekelund
Fra skjøtselsplanutkast Solberg gård Kilde: K. Ekelund 2013
Fattig eng er også en del av variasjonen til naturtypen