M.I.N.I. MINI INTERNASJONALT NEUROPSYKIATRISK INTERVJU. Norsk Versjon 6.0 Utgave tilpasset DagbehandlingsNettverk. (DSM-IV kriterier) Pasient:



Like dokumenter
M.I.N.I. MINI INTERNASJONALT NEUROPSYKIATRISK INTERVJU (MINI INTERNATIONAL NEUROPSYCHIATRIC INTERVIEW) Norsk Versjon (DSM-IV kriterier)

M.I.N.I. MINI INTERNASJONALT NEUROPSYKIATRISK INTERVJU (MINI INTERNATIONAL NEUROPSYCHIATRIC INTERVIEW) Norsk Versjon (DSM-IV kriterier) Navn:

M.I.N.I. MINI INTERNASJONALT NEUROPSYKIATRISK INTERVJU. Norsk Versjon DSM-IV

M.I.N.I. PLUS MINI INTERNASJONALT NEUROPSYKIATRISK INTERVJU. Norsk Versjon DSM-IV

Er dette første eller siste gang pasienten svarer på undersøkelsen?

M.I.N.I. MINI INTERNASJONALT NEVROPSYKIATRISK INTERVJU. Norwegian Translation Version DSM-IV

SPØRRESKJEMA FOR PASIENT

Kjære pasient. Dato for utfylling. Har du lese- og skrivevansker eller dysleksi?. Forstår du godt ting du leser?. Navn. Fødselsdato!

Kjære pasient. Dato for utfylling. Har du lese- og skrivevansker eller dysleksi?. Forstår du godt ting du leser?. Navn. Fødselsdato!

SPØRRESKJEMA FOR KONTROLLPERSON

Angst BOKMÅL. Anxiety

SCREENING FOR BIPOLAR LIDELSE

KARTLEGGING AV DEPRESJONSSYMPTOMER (EGENRAPPORTERING)

M.I.N.I. MINI INTERNASJONALT NEUROPSYKIATRISK INTERVJU. Norsk Versjon DSM-IV

Psykiske sykdommer i eldre år

MADRS (Montgomery Åsberg Depression Rating Scale)

Avslutning og veien videre

Kartlegging av rus og psykiske lidelser

Psykiske plager hos voksne hørselshemmede. Elena Hauge, psykolog, UNN, Hørsel og psykisk helse,

Tilleggsintervju: ANGSTLIDELSER KIDDIE-SADS-PL 2009

Skåringsnøkkel for SCL-90-R. Skåringsnøkkel for SCL-90-R

Hvordan samtale om ROP-lidelser ved bruk av kartleggingsverktøy som hjelpemiddel?

Når det skjer vonde ting i livet Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS

Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk

Forekomsten av psykiske plager og lidelser i befolkningen - stabil eller i endring?

IKKE ALLE SÅR ER SYNLIGE

Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo

Angst og depresjon. Tor K Larsen professor dr med Regionalt senter for klinisk psykoseforskning SuS/UiB

Tilleggsintervju: SPISEFORSTYRRELSER KIDDIE-SADS - PL 2009

Tvangslidelser BOKMÅL. Obsessive-Compulsive disorders

IIP-64 versjon C The Inventory of Interpersonal Problems

Navn. Dato. Bakgrunnspørsmål 1. Hvor gammel er du? 2. Hvilket klassetrinn går du på? 3. Er foreldrene dine fremdeles sammen?

PALLiON. Spørreskjema for pasient. Inklusjon

Tromsø, Bente Ødegård

Strukturert Psykiatrisk Intervju for Allmennpraksis

Psykologi 2 Mennesket i gruppe og samfunn

Bipolar lidelse Symptomer Manisk episode Hypoman episode

Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom?

Side skal holdes atskilt fra ID-nummer

INSTRUMENT FOR KARTLEGGING AV SYMPTOMER PÅ DEPRESJON (KLINISK VURDERING) (IDS-C)

Psykose BOKMÅL. Psychosis

Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv

Omstendigheter omkring dødsfallet:. Min helse er: 1 veldig god 2 - god 3 sånn passe 4 ikke så god 5 ikke god i det hele tatt

Hjelpe deltageren i forhold til

Søvnvansker. Psykolog Stian Midtgård

Spiseforstyrrelser Samsykelighet og Medisinering

INSOMNIA INTERVIEW SCHEDULE ( C.M. Morin, 1993)

MADRS MONTGOMERY AND AASBERG DEPRESSION RATING SCALE

Tankens Kraft - Samling 3. Rask Psykisk Helsehjelp

Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne

Hvordan samtale om ROP- lidelser ved bruk av kartleggingsverktøy som hjelpemiddel? Tor Sæther. KoRus- Midt

Kjønn: Alder: For hvert ledd; kryss av på det som best beskriver barnet. Bare litt. Svært mye. Ganske mye. Ikke i det hele tatt

Depresjon/ nedstemthet rammer de fleste en eller flere ganger i løpet av livet.

Psykiske helseutfordringer ved JNCL

CHOCI Childrens Obsessive Compulsive Inventory

Psykiatri for helsefag.book Page 5 Monday, March 2, :23 PM. Innhold

Til pasienter og pårørende. Angstlidelser. Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen

Traumer og psykisk psykdom: Ulike manifestasjoner. NKVTS jubileumsseminar, 18. nov Mestring av katastrofer Ajmal Hussain, MD PhD

bipolar lidelse Les mer! Fakta om Kjenn deg selv Se mulighetene Her kan du søke hjelp Nyttig på nett

Modul 6 Kartlegging av depresjon i primærhelsetjenesten

Unge jenter spesielle problemer. Mental helse hos kvinner. Faktorer i tidlig ungdom. Depresjon vanlig sykemeldingsårsak

Alkohol og psykisk uhelse. Svein Skjøtskift Overlege, Avd. for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Hvordan identifisere angst og depresjon hos barn og unge? Einar Heiervang Spesialist i barne- og ungdomspsykiatri Forsker dr. med.

A. Bakgrunnsopplysninger

Grunnkurs i rusrelatert problematikk 5. mars 2014

Angst og depresjon hos ungdom. Lina Metveit Beisland. Spesialist i barne- og ungdomspsykiatri, ABUP

Stemningsregistrering ved bipolare tilstander

FLYMEDISINSK ETTERUTDANNELSESKURS Torsdag 20 og fredag 21 april 2017 Thon Hotell Opera

Angstlidelser. Til pasienter og pårørende. Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen

Kan schizofrenigåten løses? Hva vet vi om forekomst, årsaker og nytten av tidlig oppdagelse

Depresjon BOKMÅL. Depression

NILLE LAUVÅS OG ROLF M. B. LINDGREN. Etter sjokket. Traumatisk stress og PTSD

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM

LIVSKVALITET VED INFLAMMATORISK TARMSYKDOM SPØRRESKJEMA (IBDQ)

Din veileder til Lemilvo (Aripiprazol)

Behandling av tvangslidelse / OCD hos barn og unge i Østfold

ENDRINGER I SPØRRESKJEMA 8 ÅR Når barnet er 8 år

Vedlegg I, Klinisk studie

Utfordringer for allmennpraktikeren

BIPOLARITETSINDEKS NORSK OVERSETTELSE

Tidsbruk Del 4 45 minutter (Demonstrasjon 10 minutter, øvelse 15 minutter x 2) pluss drøfting

Kognitiv terapi ved angstlidelser. Noen sentrale elementer Arne Repål

Hos begge foreldre. 8. Hvor gammel var du første gang du fikk problemer med kropp, vekt og/ eller spising? *

Medisinske og psykiske effekter av cannabis. Lege Jørgen G. Bramness

Traumer Bup Øyane Liv Astrid Husby, psykolog

Cornell/ CSDD.

Vurderingskompetanse i psykisk helsearbeid. Skap Gode Dager 1. november 2016

* Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013.

Spørreskjema (ved inklusjon) om din helse og om behandlingen de siste 6 månedene

En fremmed mann i pappas kropp. Bipolar affektiv lidelse (ICD 10) Symptomer ved bipolar lidelse. Symptomer hos pappa. Sitat:

Depresjon og angst hos personer med demens Elena Selvåg 2014

Korleis artar depresjonen seg for meg. Kva er depresjon Åpne førelesningar 2 febuar 2017

Psykiske reaksjoner etter overgrep:

TENK OM.. TENK HVIS. Fra tvil til angst fra angst til mestring

Om plager som kan komme fordi man har opplevd livstruende hendelser. Og hva som kan være til hjelp. Hvorfor drikker Jeppe? Kan Jeppe bli bedre?

Kjønn og mental helse - Pubmed

Frykt for tilbakefall av kreftsykdom - hvordan håndtere dette?

DEPRESJON OG ANGST HOS ELDRE

Omsorgstretthet egenomsorg

Transkript:

M.I.N.I. MINI INTERNASJONALT NEUROPSYKIATRISK INTERVJU (MINI INTERNATIONAL NEUROPSYCHIATRIC INTERVIEW) Norsk Versjon 6.0 Utgave tilpasset DagbehandlingsNettverk (DSM-IV kriterier) Pasient: Utreder: Dato for intervju: USA: D. Sheehan, J. Janavs, R. Baker, K.Harnett-Sheehan, E. Knapp, M. Sheehan University of South Florida - Tampa FRANCE: Y. Lecrubier, E. Weiller, T. Heguerta, P. Amorim, L.I. Bonora, J.P. Lépine, Hôpital de la Salpétrière - Paris Copyright 1992-2009, Sheehan DV & Lecrubier Y All rights reserved. No part of this document may be reproduced or transmitted in any form, or by any means, electronic or mechanical, including photocopying, or by any information storage or retrieval system, without permission in writing from Dr. Sheehan or Dr. Lecrubier. Researchers and clinicians working in nonprofit or publicly owned settings (including universities, nonprofit hospitals, and government institutions) may make copies of a M.I.N.I. instrument for their own clinical and research use. Norsk utgave: Leiknes, Leganger, Malt & Malt. 1999, 2000, 2001. Mapi Research Institute, 2009. Utgave tilpasset DagbehandlingsNettverk: Urnes Ø, Pedersen G. Avdeling for Personlighetspsykiatri, Oslo universitetssykehus, 2012.

Innholdsfortegnelse M.I.N.I. Skåringsark... 3 Generell informasjon og retningslinjer... 5 A. Alvorlig depressiv episode... 6 B. Dystymi... 8 C. Suicidalitet... 9 D. Manisk (Hypoman) episode... 10 E. Panikklidelse... 12 F. Agorafobi... 13 G. Sosial fobi... 14 H. Obsessiv-Kompulsiv lidelse (Tvangslidelse)... 15 I. Posttraumatisk stresslidelse (PTSD)... 16 J. Generalisert angstlidelse (GAD)... 17 K. Alkoholmisbruk og avhengighet... 18 L. Substansmisbruk og avhengighet... 19 M. Psykotiske lidelser... 21 N. Anorexia nervosa... 24 O. Bulimia nervosa... 25 P. Somatoforme lidelser (Screening)... 26 Q. Dissosiative lidelser (Screening)... 26 R. AD/HD (Screening)... 26 S. Gjennomgripende utviklingsforstyrrelse (Screening)... 26 Referanser... 27 M.I.N.I. 6.0 (DagbehandlingsNettverk, januar 2012) -2-

Pasient: M.I.N.I. Skåringsark Sett kryss der diagnoser gis og fyll ut for angivelse av riktig kode. Intervjudato: Henvisninger til manualen gjelder: Diagnostiske kriterier for DSM-IV. Pilgrim Press, Oslo 1997. Alvorlig depressiv lidelse (Se manualen side 142-144 for x): Enkelt episode (Pågående; siste 2 uker, delvis eller full remisjon; siste 2 mnd)... 296.2x = _ Tilbakevendende episoder (2 eller flere)... 296.3x = _ Kan ikke ha denne diagnosen hvis man har bipolar lidelse. Diagnose gitt Dystymi... 300.40 Kan ikke ha denne diagnosen hvis man har bipolar lidelse. Kan ikke starte som alvorlig depressiv episode som senere er i delvis remisjon. Bipolar I lidelse... 296.xx = _ _ Minst en manisk episode og pågående eller tidligere alvorlige depressive episoder. (Se manualen side 132-137 for x) Maniske episoder som åpenbart er fremkalt av medikamenter skal ikke tas til inntekt for diagnosen. Bipolar II lidelse... 296.89 (Hypoman episode og minst en alvorlig depressiv episode) Hypomane episoder som åpenbart er fremkalt av medikamenter skal ikke tas til inntekt for diagnosen. Cyclothymi... 301.13 (Dystymi og flere hypomane episoder i minst 2 år) Panikklidelse uten agorafobi... 300.01 Panikklidelse med agorafobi... 300.21 Agorafobi uten historie på panikklidelse... 300.22 Sosial fobi (Sosial angstlidelse)... 300.23 Obsessiv-kompulsiv lidelse (OCD)... 300.30 Posttraumatisk stresslidelse (PTSD)... 309.81 Generalisert angstlidelse (GAD)... 300.02 Alkoholavhengighet... 303.90 Alkoholmisbruk... 305.00 (Denne diagnosen skal ikke brukes hvis det er gitt alkoholavhengighet) Stoff/medikamentavhengighet (Se side 12-17 i manualen)... _ _ _. _ _ Stoff/medikamentmisbruk (Se side 12-17 i manualen)... _ _ _. _ _ Denne diagnosen skal ikke brukes hvis det er gitt stoff/medikamentavhengighet. M.I.N.I. 6.0 (DagbehandlingsNettverk, januar 2012) -3-

Forts. M.I.N.I. Skåringsark Sett kryss der diagnoser gis og fyll ut for angivelse av riktig kode. Henvisninger til manualen gjelder: Diagnostiske kriterier for DSM-IV. Pilgrim Press, Oslo 1997. Psykotiske lidelser (Se side 18 i manualen) Schizofreni... 295.xx = _ _ Schizofreniform lidelse... 295.40 Schizoaffektiv lidelse... 295.70 Vrangforestillingslidelse... 297.10 Kortvarig psykotisk lidelse... 298.80 Substansbetinget psykotisk lidelse (Se side 157-158 i manualen)... _ _ _. _ _ Psykotisk lidelse INA... 298.90 Diagnose gitt Anorexia nervosa (BMI = vekt / (høyde x høyde) mindre enn 17.5)... 307.10 (Spesifiser form: Restriktiv eller bulimisk. Se manualen s. 195) Bulimia nervosa... 307.51 Spiseforstyrrelse - INA (Inkluderer tvangsspising og patologisk overspising)... 307.50 Somatoforme lidelser (Se side 169 og utover i manualen, samt tilleggsmodul) Somatiseringslidelse... 300.81 Udifferensiert somatoform lidelse... 300.81 Konversjonslidelse... 300.11 Somatoform smertelidelse... 307.xx = _ _ Hypokondri... 300.70 Dysmorfofobi... 300.70 Somatoform lidelse INA... 300.81 Dissosiative lidelser (Se tilleggsmodul) Dissosiativ amnesi... 300.12 Dissosiativ fugue... 300.13 Dissosiativ identitetslidelse... 300.14 Depersonalisasjonslidelse... 300.60 Dissosiativ lidelse - INA... 300.15 Oppmerksomhetssvikt/Hyperaktivitet... 314.xx = _ _ (Se manualen side 47-49 og tilleggsmoduler) Gjennomgripende utviklingslidelser (Se manualen side 43-47og tilleggsmoduler) Aspergers syndrom... 299.88 Ingen diagnose eller tilstand på akse I... 79.01 M.I.N.I. 6.0 (DagbehandlingsNettverk, januar 2012) -4-

GENERELL INFORMASJON OG RETNINGSLINJER M.I.N.I. er et strukturert intervju for Akse I Psykiatriske lidelser i DSM-IV med tillegg av tilnærmede ICD-10 koder. Validitets- og reliabilitetsstudier har sammenlignet M.I.N.I. mot SCID-P (DSM-III-R) og CIDI (ICD-10). Studiene viser akseptabel høy validitets- og reliabilitetsskår. Intervjuet kan utføres på gjennomsnittlig 15 20 minutter. Intervjuet kan anvendes av klinikere etter en kort opplæring. Ikke-klinikere trenger mer omfattende opplæring. INTERVJU: For å gjøre intervjuet så kort som mulig, bør pasienten få informasjon om at du vil gjennomføre et strukturert intervju med presise spørsmål om psykologiske problemstillinger. Svarene skal være JA eller NEI. MODULER: M.I.N.I. er delt opp i moduler identifisert av bokstaver. Hver bokstav representerer en diagnostisk kategori. I begynnelsen av hver modul (bortsett fra psykotiske lidelser) er det screeningspørsmål knyttet til hovedkriteriene for lidelsen. Disse spørsmålene er markert med grå boks. Ved avslutning av hver modul er det diagnostiske bokser der intervjueren kan angi om de diagnostiske kriteriene er oppfylt. RETNINGSLINJER: Setninger skrevet med normal font bør leses opp for pasienten slik de er skrevet for å standardisere den diagnostiske vurderingen. Setninger skrevet med STORE BOKSTAVER skal IKKE leses til pasienten. Dette er instruksjoner til intervjueren. Setninger skrevet med fet skrift angir tidsrommet som undersøkes. Intervjueren bør lese disse. Bare symptomer som er til stede i det angitte tidsrommet tas med. Svar med pil over () angir at et kriterium som er nødvendig for diagnosen ikke er til stede. Gå til slutten av modulen, sett ring rundt NEI i diagnoseboksen(e) og gå til neste modul. Når en term er delt med skråstrek (/), skal intervjueren lese det symptomet som er tilstede hos pasienten (for eksempel spørsmål M20-M23). Tekst i (parentes) er kliniske eksempler vedrørende et symptom. Disse kan leses til pasienten for å klargjøre spørsmålet. INSTRUKSJONER FOR SKÅRING: Spørsmålene skåres ved å sette ring rundt JA eller NEI på høyre side av hvert spørsmål. Intervjueren bør bruke klinisk skjønn når responsen kodes. Om nødvendig bør intervjueren be om eksempler for å kunne sikre riktig koding. Intervjueren må forsikre seg om at alle aspekter ved spørsmålet er tatt i betraktning, som tidsrom, hyppighet, alvorlighetsgrad osv. Symptomer som best kan forklares som utrykk for en fysisk (somatisk) lidelse, eller ved bruk av alkohol eller stoff, skal ikke kodes positivt. For informasjon kontakt: Norsk versjon: David Sheehan, M.D., M.B.A. Yves Lecrubier, M.D./Thierry Hergueta, M.S. Kari Ann Leiknes University of South Florida INSERM U302 Psykosomatisk poliklinikk Institute for Research in Psychiatry Hôpital de la Salpétrière Rikshospitalet 3515 East Fletcher Avenue 47, boulevard de l Hôpital 0027 Oslo Tampa, FL USA 33613-4788 F. 75651 PARIS Norge Tlf : +1 813 974 4544 FRANCE Faks : +1 813 947 4575 Tlf : +33 (0) 1 42 16 16 59 Tlf: +47 22 86 81 52 E-post : dsheehan@com1.med.usf.edu Faks : +33 (0) 1 45 85 28 00 Faks: +47 22 86 8134 E-post : hergueta@ext.jussieu.fr E-post: k.a.leiknes@klinmed.uio.no M.I.N.I. 6.0 (DagbehandlingsNettverk, januar 2012) -5-

A. ALVORLIG DEPRESSIV EPISODE ( BETYR : GÅ TIL DIAGNOSEBOKSEN, SETT RING RUNDT NEI I ALLE DIAGNOSEBOKSER, OG GÅ TIL NESTE MODUL) A1 a Har du noen gang vært vedvarende nedfor eller deprimert det meste av dagen, nesten NEI JA 1 hver dag i minst 2 uker? HVIS A1a = JA: b Har du vært vedvarende nedfor eller deprimert det meste av dagen, nesten hver dag NEI JA 2 i løpet av de siste 2 ukene? A2 a Har du noen gang over en periode på minst 2 uker, vært mindre interessert i de fleste NEI JA 3 ting eller mindre i stand til å glede deg over ting enn vanlig? HVIS A2a = JA: b Har du i løpet av de siste 2 ukene hatt mindre interesse for ting enn før eller vært mindre NEI JA 4 i stand til å glede deg over ting enn tidligere. ER A1a ELLER A2a KODET JA? NEI JA DERSOM FOR TIDEN DEPRIMERT (A1b ELLER A2b = JA): UNDERSØK BARE EPISODE. HVIS NEI: UNDERSØK DEN MEST SYMPTOMGIVENDE TIDLIGERE EPISODE. A3 I løpet av den 2 ukers perioden da du følte deg deprimert eller uinteressert: Pågående episode Tidligere episode a Var matlysten din økt eller nedsatt nesten hver dag? Gikk du opp NEI JA NEI JA 5 eller ned i vekt ufrivillig? ( MED ±5% AV KROPPSVEKTEN ELLER ±3.5 KG FOR EN 70 KG PERSON I LØPET AV EN MÅNED)? HVIS JA TIL ETT AV DE TO SPØRSMÅLENE, KODES JA. b Hadde du søvnproblemer nesten hver natt (problemer med innsovning, avbrutt NEI JA NEI JA 6 nattesøvn, tidlig oppvåkning om morgenen eller uvanlig stort behov for søvn)? c Snakket eller beveget du deg saktere enn normalt, var du urolig eller rastløs, NEI JA NEI JA 7 eller hadde du problemer med å sitte stille nesten hver dag? d Følte du deg trett eller tom for energi nesten hver dag? NEI JA NEI JA 8 e Følte du deg verdiløs eller skyldbetynget nesten hver dag? NEI JA NEI JA 9 HVIS A3e = JA: SPØR ETTER ET EKSEMPEL. ER EKSEMPELET I OVERENSSTEMMELSE MED EN VRANGFORESTILLING? NEI JA f Hadde du vansker med å konsentrere deg eller ta avgjørelser nesten hver dag? NEI JA NEI JA 10 g Tenkte du flere ganger på å skade deg selv, ta livet ditt, eller ønsket du at NEI JA NEI JA 11 du var død? A4 ER MINST 3 A3 SVAR KODET JA (MINST 4 A3 SVAR, DERSOM A1a NEI JA NEI JA ELLER A2a ER KODET NEI FOR TIDLIGERE EPISODE ELLER DERSOM A1b ELLER A2b ER KODET NEI FOR EPISODE)? KONTROLLER AT SYMPTOMENE VAR TILSTEDE I SAMME TIDSPERIODE. HVIS A4 ER KODET NEI FOR EPISODE, UNDERSØK A3a - A3g FOR DEN MEST SYMPTOMGIVENDE TIDLIGERE EPISODE. M.I.N.I. 6.0 (DagbehandlingsNettverk, januar 2012) -6-

A5 Forårsaket symptomene på depresjon betydelige problemer for deg, eller fikk du NEI JA 12 nedsatt evne til å fungere i arbeid, sosialt eller på annet viktig område? A6 ER SYMPTOMENE I SIN HELHET KNYTTET TIL TAP AV NÆR PERSON (SORG)? ER ALVORLIGHETSGRADEN, FUNKSJONSSVIKTEN OG VARIGHETEN SLIK DE FLESTE VILLE HA OPPLEVD DET UNDER LIGNENDE OMSTENDIGHETER? HVIS JA, DA ER DETTE UKOMPLISERT SORGREAKSJON. ER DETTE EN UKOMPLISERT SORGREAKSJON? NEI JA 13 A7 a Tok du medisiner eller narkotiske stoffer like før disse symptomene begynte? Nei Ja b Hadde du en fysisk (somatisk) sykdom like før disse symptomene begynte? Nei Ja INTERVJUERENS VURDERING: ER EN AV DISSE (ENTEN a ELLER b ) DEN MEST SANNSYNLIGE ÅRSAK TIL PASIENTENS DEPRESJON? SPØR EVENTUELT TILLEGGSSPØRSMÅL. A7 (OPPSUMMERING): ER EN ORGANISK ÅRSAK UTELUKKET? NEI JA USIKKERT 14 NEI JA A8 KODE JA DERSOM A7 (OPPSUMMERING) = JA ELLER USIKKERT. Alvorlig depressiv episode SPESIFISER OM EPISODEN ER ELLER TIDLIGERE. Pågående Tidligere A9 KODE JA DERSOM A7b = JA OG A7 (OPPSUMMERING) = NEI. SPESIFISER OM EPISODEN ER ELLER TIDLIGERE. NEI JA Affektiv lidelse pga generell somatisk tilstand Pågående Tidligere NEI JA A10 KODE JA DERSOM A7a = JA OG A7 (OPPSUMMERING) = NEI. SPESIFISER OM EPISODEN ER ELLER TIDLIGERE. Substansbetinget stemningslidelse Pågående Tidligere KRONOLOGI A11 Hvor gammel var du første gang du fikk symptomer på depresjon? alder 15 A12 Hvor mange ganger i løpet av ditt liv har du opplevd disse symptomene på depresjon 16 (sammenhengende i minst 2 uker)? M.I.N.I. 6.0 (DagbehandlingsNettverk, januar 2012) -7-

B. DYSTYMI ( BETYR : GÅ TIL DIAGNOSEBOKSEN, SETT RING RUNDT NEI, OG GÅ TIL NESTE MODUL) B1 Har du følt deg trist, nedfor eller deprimert mesteparten av tiden i løpet av de siste 2 årene? NEI JA 1 B2 Følte du deg bra i 2 måneder eller mer i løpet av denne perioden? NEI JA 2 B3 I løpet av denne perioden hvor du følte deg deprimert mesteparten av tiden: a Merket du noen vesentlig forandring av matlysten din? NEI JA 3 b Hadde du søvnproblemer eller sov du veldig mye? NEI JA 4 c Følte du deg trett eller energifattig? NEI JA 5 d Mistet du selvtilliten? NEI JA 6 e Hadde du vanskeligheter med å konsentrere deg eller ta avgjørelser? NEI JA 7 f Hadde du en følelse av håpløshet? NEI JA 8 ER 2 ELLER FLERE B3 SPØRSMÅL KODET JA? NEI JA B4 Har denne følelsen av å være deprimert bekymret deg mye eller redusert din evne til å fungere tilfredsstillende sosialt, i arbeid, eller på andre viktige områder? NEI JA 9 DYSTYMI M.I.N.I. 6.0 (DagbehandlingsNettverk, januar 2012) -8-

C. SUICIDALITET Har du i løpet av den siste måneden: Poeng C1 Tenkt at det ville være bedre om du var død eller har du ønsket deg selv død? NEI JA 1 1 C2 Ønsket å skade deg selv? NEI JA 2 2 C3 Tenkt på å ta ditt eget liv? NEI JA 6 3 C4 Hatt en plan for å ta ditt eget liv? NEI JA 10 4 C5 Forsøkt å ta ditt eget liv? NEI JA 10 5 Har du i løpet av ditt liv: C6 Noen gang forsøkt å ta ditt eget liv? NEI JA 4 6 ER MINST ET AV SPØRSMÅLENE OVENFOR KODET JA? NEI JA HVIS JA, FØY TIL TOTAL POENGSUM FOR SVARENE (C1-C6) SOM ER SVART JA OG SPESIFISER NIVÅET AV SUICIDRISIKO, SOM FØLGER: SUICIDRISIKO 1-5 poeng: Lav 6-9 poeng: Moderat > 10 poeng: Høy M.I.N.I. 6.0 (DagbehandlingsNettverk, januar 2012) -9-

D. MANISK (HYPOMAN) EPISODE ( BETYR : GÅ TIL DIAGNOSEBOKSENE, SETT RING RUNDT NEI I ALLE DIAGNOSEBOKSER, OG GÅ TIL NESTE MODUL) D1 a Har du noen gang hatt en periode på minst 4 dager hvor du har følt deg høyt oppe eller ovenpå eller så full av energi at du kom i vanskeligheter, eller hvor andre har ment at du ikke helt var deg selv? (Ta ikke med de periodene hvor du var påvirket av alkohol eller narkotika.) NEI JA 1 DERSOM PASIENTEN IKKE FORSTÅR ELLER ER USIKKER PÅ HVA DU MENER MED HØYT OPPE ELLER OVENPÅ, KLARGJØR SOM FØLGER: MED HØYT OPPE ELLER OVENPÅ MENES Å HA ET HEVET STEMNINGSLEIE, UNORMALT ØKT ENERGI, BEHOV FOR LITE SØVN, RASKE TANKER, FULL AV IDEER, ØKT PRODUKTIVITET, ØKT KREATIVITET, MER IMPULSIV ADFERD. HVIS JA: b Føler du deg for tiden høyt oppe eller full av energi? NEI JA 2 D2 a Har du noen gang vært irritabel over lengre tid, slik at du kranglet eller slåss eller skreket til personer utenfor din familie? Har du eller andre lagt merke til at du har vært mer irritabel eller overreagert mer enn andre, selv i situasjoner hvor du har følt at din reaksjon var berettiget? NEI JA 3 HVIS JA: b Føler du deg stadig irritabel for tiden? NEI JA 4 ER D1a ELLER D2a KODET JA? NEI JA D3 HVIS D1b ELLER D2b = JA: UNDERSØK BARE EPISODE HVIS D1b OG D2b = NEI: UNDERSØK DEN MEST SYMPTOMGIVENDE TIDLIGERE EPISODEN I løpet av den tiden du følte deg høyt oppe, full av energi eller irritabel: a Følte du at du kunne gjøre ting som andre ikke kunne, eller at du var en spesielt viktig person? NEI JA 5 HVIS JA, BE OM EKSEMPLER. ER EKSEMPLENE FORENELIGE MED EN VRANGFORESTILLING? b Hadde du mindre behov for søvn (f.eks. følte du deg uthvilt etter bare få timers søvn? NEI JA 6 c Snakket du uten stans eller så hurtig at andre hadde vanskeligheter med å forstå deg? NEI JA 7 d Hadde du mange ulike tanker som raste fort gjennom hodet? NEI JA 8 e Ble du lett distrahert og forstyrret av den minste ting? NEI JA 9 f Hadde du betydelig økning i aktivitet eller energi, eller ble du fysisk eller mentalt rastløs? NEI JA 10 g Ble du så engasjert i lystbetonte aktiviteter at du ignorerte farene eller konsekvensene NEI JA 11 (f.eks. stort pengeforbruk, råkjøring eller seksuelle utskeielser)? OPPSUMMERING: ER MINST 3 D3 SVAR KODET JA (MINST 4 DERSOM D1a ER NEI NEI JA FOR TIDLIGERE EPISODE ELLER D1b ER NEI FOR EPISODE)? REGEL: OPPSTEMTHET/UTFOLDELSE TRENGER BARE TRE D3 SYMPTOMER, MENS IRRITABEL SINNSSTEMNING TRENGER FIRE AV D3 SYMPTOMENE. KONTROLLER AT SYMPTOMENE VAR TIL STEDE I SAMME TIDSPERIODE. M.I.N.I. 6.0 (DagbehandlingsNettverk, januar 2012) -10-

D4 Varte symptomene minst en uke og forårsaket problemer hjemme, NEI JA 12 i arbeid eller på skole, eller var du innlagt på sykehus pga problemene? EPISODEN UNDERSØKT VAR: HYPOMAN MANISK EPISODE EPISODE DERSOM D4 ER KODET NEI (DVS. HYPOMAN EPISODE) HYPOMAN EPISODE SPESIFISER OM DEN IDENTIFISERTE EPISODEN ER ELLER TIDLIGERE. Pågående Tidligere DERSOM D4 ER KODET JA (DVS. MANISK EPISODE) MANISK EPISODE SPESIFISER OM DEN IDENTIFISERTE EPISODEN ER ELLER TIDLIGERE. Pågående Tidligere M.I.N.I. 6.0 (DagbehandlingsNettverk, januar 2012) -11-

E. PANIKKLIDELSE ( BETYR : SETT RUNDT NEI I E5, OG GÅ TIL F1) E1 Har du mer enn en gang hatt plutselige anfall der du følte deg engstelig, redd, ille til mote NEI JA 1 eller urolig i en situasjon der de fleste andre personer ikke ville følt det på denne måten? Utviklet anfallene seg til et toppnivå i løpet av 10 minutter? NEI JA 2 E2 Har noen av disse anfallene, en eller annen gang, oppstått spontant, uventet eller uprovosert NEI JA 3 og forløpt på en uforutsigbar måte? E3 Har du noen gang hatt et slikt anfall der du i en måned eller mer etterpå gikk med stadig NEI JA 4 redsel for å få et nytt anfall, eller bekymret du deg for konsekvensene av anfallet? E4 Tenk på det verste anfallet du kan huske: a Hadde du uregelmessig hjerteslag, hjertebank eller økt hjertefrekvens? NEI JA 5 b Hadde du svette eller klamme hender? NEI JA 6 c Hadde du skjelvinger eller risting i kroppen? NEI JA 7 d Hadde du åndenød eller pustevansker? NEI JA 8 e Hadde du en kvelningsfornemmelse eller en slags klump i halsen? NEI JA 9 f Hadde du smerter, trykkfølelse eller annet ubehag i brystet? NEI JA 10 g Følte du deg kvalm, hadde du mageproblemer eller plutselig diaré? NEI JA 11 h Følte du deg svimmel, ustø, ør i hodet eller holdt du på å besvime? NEI JA 12 i Følte du at ting rundt deg var rare, uvirkelige, fremmede eller ukjente, eller følte NEI JA 13 du deg kroppslig sett helt eller delvis utenfor deg selv? j Var du redd for at du ville miste kontrollen eller forstanden? NEI JA 14 k Var du redd for at du kom til å dø? NEI JA 15 l Hadde du prikkinger, nummenhet eller vissenhetsfølelse i noen del av kroppen? NEI JA 16 m Hadde du hete- eller kuldetokter? NEI JA 17 E7 E5 ER BÅDE E3 OG 4 ELLER FLERE E4 SPØRSMÅL ER KODET JA? NEI JA Panikklidelse livstid E6 Hvis E5=NEI, er noen av E4 kodet JA? NEI JA Begrensede panikkangst- Hvis JA til E6, gå til F1 symptomer, livstid E7 I løpet av den siste måneden, Har du gjentatte ganger hatt slike anfall (2 eller flere) etterfulgt av en vedvarende redsel for å få et nytt anfall? NEI JA 18 Panikklidelse pågående M.I.N.I. 6.0 (DagbehandlingsNettverk, januar 2012) -12-

F. AGORAFOBI F1 Føler du deg engstelig eller urolig på steder eller i situasjoner der du muligens kan få panikkanfall eller de panikklignende symptomer vi nettopp har snakket om, eller hvor det å få hjelp eller å kunne trekke seg unna er vanskelig, for eksempel i en stor menneskemengde, i en kø, alene borte fra hjemmet, på en bro, på reise med buss, tog eller bil? NEI JA 19 DERSOM F1 = NEI, SETT RING RUNDT NEI I F2. F2 Frykter du disse situasjonene så mye at du enten unngår dem, lider deg gjennom dem, eller trenger en ledsager for å kunne utsette deg for dem? NEI AGORAFOBI JA 20 ER F2 (AGORAFOBI, ) KODET NEI, OG E7 (PANIKKLIDELSE, ) KODET JA? NEI JA Panikklidelse uten AGORAFOBI ER BÅDE F2 (AGORAFOBI, ) KODET JA, OG E7 (PANIKKLIDELSE, ) KODET JA? NEI JA Panikklidelse, med AGORAFOBI ER F2 (AGORAFOBI, ) KODET JA, OG E5 (PANIKKLIDELSE, LIVSTID) KODET NEI? NEI JA AGORAFOBI, uten anamnese på panikklidelse ER F2 (AGORAFOBI, ) KODET JA, OG E7 (PANIKKLIDELSE, ) KODET NEI, OG E5 (PANIKKLIDELSE, LIVSTID) KODET JA? NEI JA AGORAFOBI, uten pågående Panikklidelse, men med tidligere anamnese på Panikklidelse M.I.N.I. 6.0 (DagbehandlingsNettverk, januar 2012) -13-

G. SOSIAL FOBI ( BETYR: GÅ TIL DIAGNOSEBOKSEN, SETT RING RUNDT NEI, OG GÅ TIL NESTE MODUL) G1 I løpet av den siste måneden, har du vært redd eller engstelig for å være iakttatt, i sentrum av NEI JA 1 oppmerksomheten, eller for å bli ydmyket eller komme i forlegenhet? Dette inkluderer ting som for eksempel å snakke i en offentlig sammenheng, å spise ute eller sammen med andre, eller å skrive mens noen ser på, eller å være i sosiale situasjoner. G2 Er denne redselen overdreven eller urimelig? NEI JA 2 G3 Er du så redd for disse situasjonene at du unngår dem eller lider deg gjennom dem? NEI JA 3 G4 Forstyrrer denne redselen deg i ditt arbeid, i sosiale aktiviteter eller forårsaker den betydelige plager for deg? NEI JA 4 SOSIAL FOBI M.I.N.I. 6.0 (DagbehandlingsNettverk, januar 2012) -14-

H. OBSESSIV-KOMPULSIV LIDELSE (Tvangslidelse) ( BETYR : GÅ TIL DIAGNOSEBOKSEN, SETT RING RUNDT NEI, OG GÅ TIL NESTE MODUL) H1 Har du i løpet av den siste måneden vært plaget av tilbakevendende tanker, innfall, eller NEI JA 1 fantasier som er uønskede, upassende, påtrengende eller plagsomme? (For eksempel, tanker til H4 som kom om og om igjen om at du var skitten eller engstelse for å smitte andre eller engstelse for at du skulle skade noen andre selv om du ikke ønsket dette, eller frykt for at du skulle handle etter en impuls, eller en gnagende uro for at du skulle bli ansvarlig for ting som gikk galt, eller overopptatthet av seksuelle tanker, fantasier eller impulser, eller religiøse tanker, eller samlemani.) (UTELUKKE OVERDREVNE BEKYMRINGER OM REELLE LIVSPROBLEMER, TVANGSTANKER RELATERT DIREKTE TIL SPISEFORSTYRRELSER, SEKSUELL ADFERD, SPILLEMANI ELLER ALKOHOL- ELLER STOFFMISBRUK DER PASIENTEN KAN HA GLEDE AV AKTIVITETEN OG KUN ØNSKER Å AVSTÅ FRA DEN AV HENSYN TIL DE NEGATIVE KONSEKVENSENE.) H2 Kom disse tankene tilbake igjen og igjen, selv om du forsøkte å la være å tenke på dem NEI JA 2 eller bli kvitt dem? til H4 H3 Tror du at disse ubehagelige tankene bare oppstår i ditt eget hode og ikke kommer utenfra NEI JA 3 på noe vis? obsesjoner/ tvangstanker H4 Har du i løpet av den siste måneden gjort noe om og om igjen uten å kunne la det være? NEI JA 4 F.eks. overdreven rengjøring og vasking, telle eller kontrollere ting igjen og igjen, ordne ting i en bestemt form, rekkefølge eller mønster, eller andre ritualer? kompulsjoner/ tvangshandlinger ER H3 ELLER H4 KODET JA? NEI JA H5 Hadde du forståelse for at disse tankene og handlingene var overdrevne eller urimelige? NEI JA 5 H6 I løpet av den siste måneden, skapte disse tankene og/eller handlingene alvorlige problemer for deg i forhold til daglige rutineaktiviteter, fungering i arbeid eller på skolen, vanlige sosiale aktiviteter eller i forhold til andre mennesker, eller varte de mer enn én time om dagen? NEI JA 6 Obsessiv-kompulsiv lidelse (Tvangslidelse - OCD) M.I.N.I. 6.0 (DagbehandlingsNettverk, januar 2012) -15-

I. POSTTRAUMATISK STRESSLIDELSE (PTSD) ( BETYR : GÅ TIL DIAGNOSEBOKSEN, SETT RING RUNDT NEI, OG GÅ TIL NESTE MODUL) I1 Har du noen gang opplevd, vært vitne til eller selv vært involvert i en dramatisk og skremmende NEI JA 1 hendelse, som for eksempel drap, trussel om drap, ulykke eller alvorlig skade mot deg selv eller noen andre? EKSEMPLER PÅ TRAUMATISKE HENDELSER: ALVORLIGE ULYKKER, SEKSUELLE OVERGREP ELLER OVERFALL, TERRORISTANGREP, HOLDT SOM GISSEL, KIDNAPPING, BRANN, OPPDAGET EN DØD PERSON, PLUTSELIG DØD AV NÆR PERSON, KRIG ELLER NATURKATASTROFER. I2 Reagerte du med intens frykt, hjelpeløshet eller forferdelse? NEI JA 2 I3 Har du i løpet av den siste måneden gjenopplevd hendelsen på en urovekkende måte? NEI JA 3 (F. eks. i drømmer, mareritt, intense erindringer, flashbacks eller hatt fysiske reaksjoner) I4 Har du i løpet av den siste måneden: a Unngått å tenke på hendelsen, unngått å snakke om den, eller unngått ting som ville minne NEI JA 4 deg om hendelsen? b Hatt problemer med å huske viktige deler av det som skjedde? NEI JA 5 c Merket en betydelig mindre interesse for fritidssysler eller sosiale aktiviteter? NEI JA 6 d Følt deg fjern eller distansert fra andre? NEI JA 7 e Merket en redusert evne til å oppleve eller vise følelser? NEI JA 8 f Følt at du ikke lenger har noen fremtid? (eks. karriere, ekteskap, barn, livsløp) NEI JA 9 ER 3 ELLER FLERE I4 SVAR KODET JA? NEI JA I5 Har du i løpet av den siste måneden: a Hatt problemer med å sove? NEI JA 10 b Vært spesielt irritabel eller hatt raseriutbrudd? NEI JA 11 c Hatt problemer med å konsentrere deg? NEI JA 12 d Vært engstelig eller stadig på vakt? NEI JA 13 e Vært mer skvetten eller lettskremt? NEI JA 14 ER 2 ELLER FLERE I5 SVAR KODET JA? NEI JA I6 Har disse problemene i betydelig grad forstyrret ditt arbeid, sosiale aktiviteter eller medført betydelig ubehag i løpet av den siste måneden? NEI JA 15 Posttraumatisk stresslidelse (PTSD) M.I.N.I. 6.0 (DagbehandlingsNettverk, januar 2012) -16-

J. GENERALISERT ANGSTLIDELSE (GAD) ( BETYR : GÅ TIL DIAGNOSEBOKSENE, SETT RING RUNDT NEI I ALLE DIAGNOSEBOKSER, OG GÅ TIL NESTE MODUL) J1 a Har du i løpet av de siste 6 månedene vært overdrevent bekymret eller engstelig omkring en NEI JA 1 rekke hendelser og aktiviteter (slik som fungering i yrke eller utdanning)? b Er bekymringene eller angsten tilstede nesten hver dag? NEI JA 2 ER PASIENTENS ANGST TYDELIG KNYTTET TIL ELLER BEDRE FORKLART VED EN ANNEN NEI JA 3 AKSE I LIDELSE UNDERSØKT TIDLIGERE? J2 Er det vanskelig for deg å skyve disse bekymringene unna eller skaper de problemer NEI JA 4 for deg slik at du ikke får konsentrert deg om det du holder på med? J3 HVIS SYMPTOMENE ER TYDELIG KNYTTET TIL AKSE I LIDELSER UNDERSØKT TIDLIGERE, KODES NEI FOR FØLGENDE: Når du var engstelig i løpet av de siste 6 månedene, har du ofte: a Følt deg rastløs, oppskrudd eller overspent? NEI JA 5 b Følt deg anspent (hatt muskelspenninger)? NEI JA 6 c Følt deg utslitt, svak eller trettbar og utmattet? NEI JA 7 d Hatt konsentrasjonsvansker eller følt deg tom i hodet? NEI JA 8 e Følt deg irritabel NEI JA 9 f Hatt søvnvansker (problemer med innsovning, avbrutt nattesøvn, tidlig oppvåkning om morgenen eller uvanlig stort søvnbehov)? NEI JA 10 ER 3 ELLER FLERE J3 SVAR KODET JA? NEI JA J4 Forstyrrer disse engstelsene og bekymringene ditt vanlige arbeid, skolearbeid eller sosiale fungering, eller fører de til betydelige plager for deg? NEI JA Generalisert angstlidelse M.I.N.I. 6.0 (DagbehandlingsNettverk, januar 2012) -17-

K. ALKOHOLMISBRUK OG AVHENGIGHET ( BETYR : GÅ TIL DIAGNOSEBOKSENE, SETT RING RUNDT NEI I ALLE DIAGNOSEBOKSER, OG GÅ TIL NESTE MODUL) K1 Har du i løpet av de siste 12 månedene inntatt 3 eller flere alkoholholdige drinker NEI JA 1 over et tidsrom på 3 timer ved tre eller flere anledninger? K2 Har du i løpet av de siste 12 månedene: a Hatt behov for å drikke mer for å oppnå samme virkning som du fikk da du først begynte NEI JA 2 å drikke alkohol? b Dersom du forsøkte å redusere alkoholinntaket, ble du da skjelven, skvetten eller urolig? NEI JA 3 Har du drukket for å unngå disse symptomene eller for å unngå å få hangover, svette eller uro? Hvis JA ved et av spørsmålene, kodes JA. c Har det ofte hendt at du drakk mer alkohol enn det du først hadde tenkt? NEI JA 4 d Har du prøvd å kutte ned på eller slutte å drikke alkohol uten å lykkes? NEI JA 5 e De dagene du har drukket, har du brukt mye tid på å få tak i alkohol, på drikking, NEI JA 6 eller på å komme deg igjen etter alkoholpåvirkningen? f Har du brukt mindre tid på arbeid, fritidssysler eller samvær med andre på grunn NEI JA 7 av drikkingen? g Har du fortsatt å drikke selv om du er klar over at dette gir deg fysiske eller psykiske problemer? NEI JA 8 DERSOM 3 ELLER FLERE K2 SPØRSMÅL ER KODET JA, KODES JA. NEI JA Misbrukslidelse ALKOHOLAVHENGIGHET K3 Har du i løpet av de siste 12 månedene: a Vært påvirket, beruset eller i bakrus mer enn en gang mens du hadde oppgaver NEI JA 9 på skolen, i arbeidet, eller i hjemmet? Førte dette til noen problemer? (KODE JA BARE HVIS DET FØRTE TIL PROBLEMER.) b Vært påvirket i en situasjon med risiko for å bli skadet, for eksempel NEI J A 10 ved bilkjøring, motorsykkelkjøring, i båt, ved bruk av maskiner? c Kommet på kant med loven på grunn av drikkingen, for eksempel blitt arrestert NEI JA 11 eller fått bot? d Fortsatt å drikke selv om dette førte til familieproblemer eller problemer i forhold NEI JA 12 til andre mennesker? DERSOM 1 ELLER FLERE K3 SVAR ER KODET JA, KODES JA. NEI JA Misbrukslidelse ALKOHOLMISBRUK M.I.N.I. 6.0 (DagbehandlingsNettverk, januar 2012) -18-

L. SUBSTANSMISBRUK OG AVHENGIGHET (Ikke alkoholrelaterte) ( BETYR : GÅ TIL DIAGNOSEBOKSENE, SETT RING RUNDT NEI I ALLE DIAGNOSEBOKSER, OG GÅ TIL NESTE MODUL) L1 Jeg vil nå vise deg/lese for deg en liste med navn på noen stoffer og legemidler. a Har du i løpet av de siste 12 månedene tatt noen av disse stoffene eller medikamentene mer enn én gang for å ruse deg, føle deg bedre eller endre humøret? NEI JA SETT RING RUNDT HVERT STOFF/LEGEMIDDEL SOM HAR VÆRT BRUKT: Psykostimulantia: amfetamin ( speed ), Metamfetamin (crystal meth), Dexedrin, Ritalin, Dexamin, slankepiller. Kokain: Kokain, snortin, IV, freebase, crack, speedball. Opiater: Heroin, Opium, Morfin, Metadon, Dolcontin, Aporex, Petidin, Ketogan, Fortralin, Temgesic, Codalgin forte, Paralgin forte, Paralgin major, Kodein, OcyContin. Anxiolytika: Valium, Vival, Stesolid, Sobril, Alopam, Serepax, Xanor, Atarax Hypnotika og sedativa: Apodorm, Mogadon, Flunipam, Rohypnol, Dormicum, Imovane, Heminevrin. Hallusinogener: LSD, ecstasy, PCP ( englestøv ), meskalin, o.l. Flyktige stoffer: Lim, løsemidler, lystgass, o.l. Kannabis: Marihuana, hasj, THC, o.l. Kokain: Kokain, crack, IV o.l. Diverse: Steroider, boler, annen sovemedisin eller slankepiller. Andre:? Anfør de MEST BRUKT substanser: KRYSS AV EN BOKS KUN ETT STOFF/MEDIKAMENTGRUPPE HAR VÆRT BRUKT KUN DEN MEST BRUKTE STOFF/MEDIKAMENTGRUPPE ER UNDERSØKT HVERT STOFF/MEDIKAMENTGRUPPE BRUKT ER UNDERSØKT HVER FOR SEG (TA EVT. FOTOKOPI AV L2 OG L3) b SPESIFISER NEDENFOR HVILKE STOFFER/MEDIKAMENTER SOM VIL BLI UNDERSØKT I INTERVJUET DERSOM SAMTIDIG BRUK AV FLERE STOFFER/MEDIKAMENTER (POLYSUBSTANSBRUK): L2 Vedrørende bruk av (navn på stoff / medikamentgruppe som undersøkes) har du i løpet av de siste 12 månedene: a Merket at du måtte bruke mer av (navn på stoff / medikamentgruppe som undersøkes) NEI JA 1 for å oppnå samme virkning som da du først begynte å ta det? b Fått abstinenssymptomer (skjelving, feber, smerter, svakhetsfølelse, diaré, kvalme, svette, hjertebank, søvnproblemer, eller urofølelse, angst, irritabilitet eller depresjon) om du sluttet å bruke (navn på stoff / medikamentgruppe brukt)? Har du tatt noe(n) stoff(er)/medikamenter for å forhindre at du ble syk (abstinenssymptomer) eller for at du skulle føle deg bedre? NEI JA 2 DERSOM JA TIL ET AV SPØRSMÅLENE, KODES JA. c Merket at du ofte tok mer av (stoff /med.gruppe som undersøkes) enn det du hadde tenkt? NEI JA 3 d Prøvd å redusere eller å slutte med å ta (stoff /med.gruppe som undersøkes), uten å lykkes? NEI JA 4 M.I.N.I. 6.0 (DagbehandlingsNettverk, januar 2012) -19-

Forts. L2: Har du i løpet av de siste 12 månedene: e Brukt mye tid (mer enn 2 timer) på å få tak i (navn på stoff / medikamentgruppe som undersøkes) eller mye tid på å tenke på det eller på komme deg igjen etterpå? NEI JA 5 f Brukt mindre tid på arbeid, fritidssysler, eller samvær med familie eller andre NEI JA 6 på grunn av stoff/medikament inntak? g Fortsatt å bruke (navn på stoff / medikamentgruppe som undersøkes) NEI JA 7 selv om det har gitt deg fysiske eller psykiske plager? DERSOM 3 ELLER FLERE L2 SVAR ER KODET JA, KODES JA SPESIFISER STOFF(ENE): NEI JA Misbrukslidelse STOFF/MEDIKAMENT- AVHENGIGHET Vedrørende din bruk av (navn på stoff / medikamentgruppe som undersøkes), har du i løpet av de siste 12 månedene: L3 a Vært påvirket, beruset eller i bakrus av... (navn på stoff / medikamentgruppe som undersøkes) mer enn en gang mens du hadde andre ansvarsoppgaver på skolen, i arbeid eller i hjemmet? Førte dette til noen problemer? (KODE JA BARE HVIS DETTE HAR FØRT TIL PROBLEMER.) NEI JA 8 b Vært påvirket av (navn på stoff / medikamentgruppe som undersøkes) i en situasjon med risiko for å bli skadet, for eksempel ved bilkjøring, motorsykkelkjøring, i båt, ved bruk av maskiner? NEI JA 9 c Kommet på kant med loven på grunn av stoff/medikamentbruk, for eksempel NEI JA 10 blitt arrestert eller fått bot? d Fortsatt å bruke (navn på stoff / medikamentgruppe som undersøkes) selv om dette førte NEI JA 11 til familieproblemer eller problemer i forhold til andre personer? DERSOM 1 ELLER FLERE L3 SVAR ER KODET JA, KODES JA. SPESIFISER STOFF(ENE)/MEDIKAMENTENE: NEI JA Misbrukslidelse STOFF/MEDIKAMENT- MISBRUK M.I.N.I. 6.0 (DagbehandlingsNettverk, januar 2012) -20-

M. PSYKOTISKE LIDELSER BE OM ET EKSEMPEL FOR HVERT SPØRSMÅL DER PASIENTEN SVARER POSITIVT. JA KODES KUN DERSOM EKSEMPLENE KLART VISER EN FORVRENGNING AV TANKEGANGEN ELLER OPPLEVELSEN (PERSEPSJONEN) ELLER HVIS DE ER KULTURELT AVVIKENDE. FØR KODING VURDER HVORVIDT VRANGFORESTILLINGENE KVALIFISERER SOM "BISARRE". EN VRANGFORESTILLING ER "BISARR" HVIS: ÅPENBART USANNSYNLIG, ABSURD, UFORSTÅELIG, ELLER IKKE KAN HA UTSPRING I VANLIGE LIVSERFARINGER. EN HALLUSINASJON ER "BISARR" HVIS: EN STEMME KOMMENTERER PÅ PERSONENS TANKER ELLER ATFERD, ELLER, NÅR TO ELLER FLERE STEMMER SAMTALER MED HVERANDRE. Jeg skal nå spørre deg om en del uvanlige opplevelser som noen personer kan ha. M1 a Har du noen gang trodd at noen spionerte på deg, eller NEI JA JA BISARR 1 at noen var ute etter deg eller prøvde å skade deg? MERK: SPØR ETTER EKSEMPLER FOR Å UTELUKKE REELLE FORHOLD. b HVIS JA: Tror du dette fortsatt? NEI JA JA BISARR 2 M6 M2 a Har du noen gang trodd at noen kunne lese eller høre tankene dine eller at du kunne lese en annens tanker eller høre hva en annen person tenkte? NEI JA JA BISARR 3 b HVIS JA: Tror du dette nå? NEI JA JA BISARR 4 M6 M3 a Har du noen gang trodd at en person eller en kraft utenfor NEI JA JA BISARR 5 deg selv plasserte tanker i hodet ditt som ikke var dine egne eller fikk deg til å oppføre deg på en måte som ikke var ditt vanlige jeg? Har du noen gang følt at du var besatt? INTERVJUER: SPØR ETTER EKSEMPLER. b HVIS JA: Tror du dette nå? NEI JA JA BISARR 6 M6 M4 a Har du noen gang trodd at det ble sendt spesielle beskjeder til deg gjennom TV, radio, avisen eller at en person som du ikke kjente personlig var spesielt interessert i deg? NEI JA JA BISARR 7 b HVIS JA: Tror du dette nå? NEI JA JA BISARR 8 M6 M5 a Har dine slektninger eller venner noen gang betraktet dine synspunkter som merkelige eller uvanlige? NEI JA JA BISARR 9 INTERVJUER: SPØR ETTER EKSEMPLER. KOD JA KUN HVIS EKSEMPLENE ER KLARE VRANGFORESTILLINGER SOM IKKE ER UNDERSØKT I PUNKTENE M1 TIL M4. FOR EKSEMPEL, SOMATISKE ELLER RELIGIØSE VRANGFORESTILLINGER ELLER VRANGFORESTILLINGER OM GRANDIOSITET, HYPOKONDRI, ØKONOMISK RUIN ELLER FATTIGDOM, SKYLDFØLELSE, SJALUSI OSV. b HVIS JA ELLER JA BISARR: Synes dine slektninger eller venner at dine oppfatninger er underlige for tiden? NEI JA JA BISARR 10 M.I.N.I. 6.0 (DagbehandlingsNettverk, januar 2012) -21-

M6 a Har du noen gang hørt ting som andre ikke kunne høre, som for eksempel stemmer? NEI JA 11 HVIS JA TIL STEMMEHALUSINASJON: Hørte du stemmer som kom med bemerkninger om dine tanker eller din oppførsel, eller hørte du to eller flere stemmer som snakket sammen? NEI JA BISARR 12 b HVIS JA ELLER JA BISARR PÅ M6a: Har du hørt dette i løpet av den siste måneden? NEI JA 13 HVIS JA TIL STEMMEHALUSINASJON: Hørte du stemmer som kom med bemerkninger om dine tanker eller din oppførsel, eller hørte du to eller flere stemmer som snakket sammen? NEI JA BISARR 14 M8 M7 a Har du noen gang hatt synsopplevelser i våken tilstand eller sett ting som andre personer ikke kunne se? NEI JA 15 INTERVJUER: ER OPPLEVELSENE KULTURELT AVVIKENDE? b HVIS JA: Har du sett disse tingene den siste måneden? NEI JA 16 M8 KLINISK VURDERING: HAR PASIENTEN FOR TIDEN USAMMENHENGENDE ELLER UORGANISERT TALE, ELLER HAR PASIENTEN MERKBART SPRINGENDE ASSOSIASJONER? NEI JA 17 M9 HAR PASIENTEN FOR TIDEN UORGANISERT ELLER KATATON ATFERD? NEI JA 18 M10 ER NEGATIVE SYMPTOMER PÅ SCHIZOFRENI FREMTREDENDE I LØPET AV INTERVJUET? FOR EKSEMPEL: BETYDELIG AFFEKTAVFLATNING, ORDKNAPPHET (ALOGI), INITIATIVLØSHET, LITEN EVNE TIL UTHOLDENHET ELLER GJENNOMFØRING AV MÅLRETTEDE AKTIVITETER (AVOLISJON)? NEI JA 19 M11 a ER 1 ELLER FLERE a SPØRSMÅL FRA M1a TIL M7a KODET JA ELLER JA BISARR, OG ER ENTEN: ALVORLIG DEPRESSIV EPISODE (, TILBAKEVENDENDE ELLER TIDLIGERE) ELLER MANISK ELLER HYPOMAN EPISODE ( ELLER TIDLIGERE) KODET JA? NEI JA 20 M13 HVIS NEI TIL M11a, SETT RING RUNDT NEI I BEGGE DIAGNOSEBOKSENE STEMNINGSLIDELSE MED PSYKOTISKE TREKK OG GÅ TIL M13 b Du fortalte meg tidligere at du har hatt perioder hvor du har følt deg deprimert / høyt oppe / vedvarende irritabel. Oppfatningene dine og opplevelsene som du nettopp har beskrevet (SYMPTOMER KODET JA FRA M1a TIL M7a), var de utelukkende begrenset til de gangene du følte deg deprimert/høyt oppe/irritabel? HVIS PASIENTEN NOENSINNE HAR HATT EN EPISODE MED MINST 2 UKER MED DISSE OPPFATNINGENE ELLER OPPLEVELSENE (PSYKOTISKE SYMPTOMER) NÅR HAN/HUN IKKE VAR DEPRIMERT / HØYT OPPE / IRRITABEL, KOD NEI TIL DENNE LIDELSEN. HVIS SVARET ER NEI TIL DENNE LIDELSEN, SETT OGSÅEN RING RUNDT NEI PÅ M12 OG GÅ TIL M13. NEI JA 21 STEMNINGSLIDELSE med PSYKOTISKE TREKK LIVSTID M.I.N.I. 6.0 (DagbehandlingsNettverk, januar 2012) -22-

M12 a ER 1 ELLER FLERE b SPØRSMÅL FRA M1b TIL M7b KODET JA ELLER JA BISARR? OG ER ENTEN: ALVORLIG DEPRESSIV EPISODE () ELLER MANISK ELLER HYPOMAN EPISODE () KODET JA? HVIS SVARET ER JA TIL DENNE LIDELSEN (LIVSTID ELLER ), SETT EN RING RUNDT NEI I M13 OG M14, OG GÅ VIDERE TIL NESTE MODUL. NEI JA 22 STEMNINGSLIDELSE med PSYKOTISKE TREKK M13 ER 1 ELLER FLERE b SPØRSMÅL FRA M1b TIL M6b KODET JA BISARR? ELLER ER 2 ELLER FLERE b SPØRSMÅL FRA M1b TIL M6b KODET JA (SNARERE ENN JA BISARR)? OG VAR MINST TO AV DE PSYKOTISKE SYMPTOMENE TIL STEDE I LØPET AV DEN SAMME MÅNEDSPERIODEN? NEI JA 23 PSYKOTISK LIDELSE M14 Er M13 KODET JA ELLER ER 1 ELLER FLERE a SPØRSMÅL FRA M1a TIL M6a KODET JA BISARR? ELLER ER 2 ELLER FLERE a SPØRSMÅL FRA M1a TIL M6a KODET JA, SNARERE ENN JA BISARR? OG VAR MINST TO AV DE PSYKOTISKE SYMPTOMENE TIL STEDE I LØPET AV DEN SAMME MÅNEDSPERIODEN? NEI JA 24 PSYKOTISK LIDELSE LIVSTID M.I.N.I. 6.0 (DagbehandlingsNettverk, januar 2012) -23-

N. ANOREXIA NERVOSA ( BETYR : GÅ TIL DIAGNOSEBOKSEN, SETT RING RUNDT NEI, OG GÅ TIL NESTE MODUL) N1 a Hvor høy er du? cm. b Hva var din laveste vekt i løpet av de siste 3 månedene? kg. ER PASIENTENS VEKT LAVERE ENN GRENSEN TILSVARENDE HENNES/HANS HØYDE? NEI JA (SE TABELL NEDENFOR) Har du i løpet av de siste 3 månedene: N2 Forsøkt å unngå å gå opp i vekt, til tross for den lave vekten? NEI JA 1 N3 Vært redd for å legge på deg eller bli tykk, selv om du var undervektig? NEI JA 2 N4 a Har du sett på deg selv som tykk eller følt at enkelte deler av kroppen var for tykk? NEI JA 3 b Har din kroppsvekt eller kroppsform stor betydning for din selvfølelse? NEI JA 4 c Har du tenkt at din lave kroppsvekt for tiden var normal eller for høy? NEI JA 5 N5 ER 1 ELLER FLERE SPØRSMÅL FRA N4 KODET JA? NEI JA N6 FOR KVINNER: Har menstruasjonen uteblitt i løpet av de siste 3 månedene NEI JA 6 (uten at du var gravid)? FOR KVINNER: ER N5 OG N6 KODET JA? FOR MENN: ER N5 KODET JA? NEI ANOREXIA NERVOSA JA TABELL OVER GRENSEVERDIER FOR HØYDE/VEKT (høyde uten sko og vekt uten klær) Høyde/Vekt cm 145 147 150 152 155 158 160 163 165 168 170 173 175 178 180 183 185 188 191 kg 37 38 39 41 42 43 45 46 48 49 51 52 54 55 57 59 60 62 64 ft/in 4'9 4'10 4'11 5'0 5'1 5'2 5'3 5'4 5'5 5'6 5'7 5'8 5'9 5'10 5'11 6'0 6'1 6'2 6'2 lbs. 81 84 87 89 92 96 99 102 105 108 112 115 118 122 125 129 132 136 140 Tallverdiene i tabellen er beregnet ut fra en kroppsmasseindeks (KMI) lik eller lavere enn 17,5 kg/m 2 gitt pasientens kroppshøyde. Dette er den veiledende terskelverdien som brukes for å avgjøre undervektighet ut fra diagnostiske kriterier for forskning på Anorexia Nervosa i DSM-IV og ICD-10. M.I.N.I. 6.0 (DagbehandlingsNettverk, januar 2012) -24-

O. BULIMIA NERVOSA ( BETYR : GÅ TIL DIAGNOSEBOKSENE, SETT RING RUNDT NEI I ALLE DIAGNOSEBOKSER, VURDER USPESIFIKK SPISEFORSTYRRELSE (NEDERST PÅ SIDEN) OG GÅ TIL NESTE MODUL) O1 I løpet av de siste 3 månedene, har du hatt spiseorgier eller hatt episoder NEI JA 7 hvor du har spist svært mye mat i løpet av en periode på 2-timer? O2 Har du i løpet av de siste 3 månedene hatt spiseorgier så ofte somt 2 ganger i uken? NEI JA 8 O3 Følte du at ditt matinntak var ute av kontroll under disse spiseorgiene? NEI JA 9 O4 Gjorde du noe for å kompensere eller forhindre at du la på deg av disse spiseorgiene, NEI JA 10 som for eksempel å fremkalle brekninger, faste, mosjonere, bruk av klystér eller inntak av avføringsmidler, vanndrivende eller andre medisiner? O5 Har din kroppsvekt eller figur stor betydning for selvfølelsen din? NEI JA 11 O6 FYLLER PASIENTENS SYMPTOMER KRITERIENE FOR ANOREXIA NERVOSA? NEI JA O8 O7 Oppstår disse spiseorgiene kun når du er under ( kg.)? NEI JA 12 INTERVJUER: SKRIV GRENSEVERDIEN FOR DENNE PASIENTENS HØYDE FRA HØYDE- OG VEKTTABELLEN I ANOREXIA NERVOSA-MODULEN INN I PARENTESEN OVER. O8 ER O5 KODET JA OG ER ENTEN O6 ELLER O7 KODET NEI (ELLER HOPPET OVER FORDI PASIENTENS SYMPTOMER IKKE OPPFYLLER KRITERIENE FOR ANOREXIA NERVOSA)? NEI JA 13 BULIMIA NERVOSA ER O7 KODET JA? NEI JA 14 ANOREXIA NERVOSA Bulimisk form TILLEGG: SPISEFORSTYRRELSE INA O9 ANTAS DET AT PASIENTEN HAR EN SPISEFORSTYRRELSE, DET VIL SI AT MANGE AV KRITERIENE FOR ANOREKSI OG/ELLER BULIMI ER KODET JA, MEN LIKEVEL IKKE HELT OPPFYLLER KRITERIER FOR ANOREKSI ELLER BULIMI? SE EVT. DSM-IV MANUALEN FOR USPESIFIKK SPISEFORSTYRRELSE (SIDE 197). NEI JA 15 USPESIFIKK SPISEFORSTYRRELSE. (DSM-IV: 307.50) Eksempler: FOR KVINNER:ETT ELLER FLERE SPØRSMÅL FRA N4 ER KODET JA, MEN MENSTRUASJON HAR IKKE UTEBLITT. FLERE KRITERIER FOR ANOREKSI ER TIL STEDE MEN VEKTEN ER I NORMALOMRÅDET. FLERE KRITERIER FOR BULIMI ER TIL STEDE, BORTSETT FRA AT SPISEORGIER IKKE HAR VÆRT SÅ HYPPIG SOM 2 GANGER I UKEN SISTE TRE MÅNEDER. TANKER OM MAT, VEKT OG FIGUR FORSTYRRER VEDKOMMENDES ARBEID, SOSIALE AKTIVITETER ELLER FORÅRSAKER BETYDELIGE PLAGER. M.I.N.I. 6.0 (DagbehandlingsNettverk, januar 2012) -25-

M.I.N.I. 6.0 (DagbehandlingsNettverk, januar 2012) -26-

P. SOMATOFORME LIDELSER (SCREENING) Har du den siste måneden vært plaget av noe av det følgende: P1 P2 P3 Langvarige og betydelige plager fra forskjellige organ-systemer, siden 20-årsalderen, uten at man har funnet noen spesiell kroppslig årsak? NEI JA HVIS JA, SE SOMATISERINGSLIDELSE, SIDE 169 I DSM-IV MANUALEN OG TILLEGGSMODUL. Lammelser, kramper eller sanseforstyrrelser der psykiske mekanismer har spilt en antatt rolle? NEI JA HVIS JA, SE KONVERSJONSLIDELSE, SIDE 171 I DSM-IV MANUALEN OG TILLEGGSMODUL. Smertelidelse av betydelig omfang der stress og psykologiske faktorer har spilt en antatt rolle? NEI JA HVIS JA, SE SMERTELIDELSE, SIDE 172 I DSM-IV MANUALEN OG TILLEGGSMODUL. P4 Sterkt uttalt frykt for å lide av en alvorlig sykdom? NEI JA HVIS JA, SE HYPOKONDRI, SIDE 173 I DSM-IV MANUALEN OG TILLEGGSMODUL. P5 Somatoforme symptomer som ikke oppfyller kriteriene for noen av de spesifikke somatoforme lidelsene? NEI JA HVIS JA, SE SIDE 174 I DSM-IV MANUALEN OG TILLEGGSMODUL. Q. DISSOSIATIVE LIDELSER (SCREENING) Q1 FORELIGGER DET TEGN PÅ BRUDD I DE VANLIGVIS INTEGRERTE FUNKSJONENE NÅR DET GJELDER BEVISSTHET, HUKOMMELSE, IDENTITET ELLER OPPLEVELSE AV OMVERDENEN? NEI JA HVIS JA, SE TILLEGGSMODUL FOR FOR DISSOSIATIVE LIDELSER. R. AD/HD (SCREENING) R1 FORELIGGER DET TEGN PÅ OPPMERKSOMHETSPROBLEMER OG ELLER HYPERAKTIVITET / IMPULSIVITET? NEI JA HVIS JA, SE TILLEGGSMODUL FOR ADHD. S. GJENNOMGRIPENDE UTVIKLINGSFORSTYRRELSE (SCREENING) S1 FORELIGGER DET TEGN PÅ ALVORLIGE OG GJENNOMTRENGENDE PROBLEMER MED FERDIGHETER I SOSIAL KOMMUNIKASJON, I STEREOTYPE INTERESSER ELLER ATFERD OG AKTIVITETER? NEI JA HVIS JA, SE GJENNOMGRIPENDE UTVIKLINGSFORSTYRRELSE I DSM-IV MANUALEN. INTERVJU SLUTT M.I.N.I. 6.0 (DagbehandlingsNettverk, januar 2012) -27-

REFERENCES Sheehan DV, Lecrubier Y, Harnett-Sheehan K, Janavs J, Weiller E, Bonara LI, Keskiner A, Schinka J, Knapp E, Sheehan MF, Dunbar GC. Reliability and Validity of the MINI International Neuropsychiatric Interview (M.I.N.I.): According to the SCID-P. European Psychiatry. 1997; 12:232-241. Lecrubier Y, Sheehan D, Weiller E, Amorim P, Bonora I, Sheehan K, Janavs J, Dunbar G. The MINI International Neuropsychiatric Interview (M.I.N.I.) A Short Diagnostic Structured Interview: Reliability and Validity According to the CIDI. European Psychiatry. 1997; 12: 224-231. Sheehan DV, Lecrubier Y, Harnett-Sheehan K, Amorim P, Janavs J, Weiller E, Hergueta T, Baker R, Dunbar G: The Mini International Neuropsychiatric Interview (M.I.N.I.): The Development and Validation of a Structured Diagnostic Psychiatric Interview. J Clin Psychiatry 1998;59(suppl 20):22-33. Amorim P, Lecrubier Y, Weiller E, Hergueta T, Sheehan D: DSM-III-R Psychotic Disorders: procedural validity of the Mini International Neuropsychiatric Interview (M.I.N.I.). Concordance and causes for discordance with the CIDI. European Psychiatry. 1998: 13:26-34. M.I.N.I. 4.6/5.0, M.I.N.I. Plus 4.6/5.0 Translations M.I.N.I. 4.4 or earlier versions and M.I.N.I. Screen 5.0: Afrikaans In preparation Arabic O. Osman, E. Al-Radi Basque In preparation Bengali H. Banerjee, A. Banerjee Brazilian Portuguese P. Amorim P. Amorim Catalan In preparation Chinese L. Carroll Czech P. Zvlosky Danish P. Bech P. Bech, T. Schütze Dutch/Flemish E. Griez, K. Shruers, T. Overbeek, K. Demyttenaere I. Van Vliet, H. Leroy, H. van Megen English D. Sheehan, J. Janavs, R. Baker, K. Harnett-Sheehan, D. Sheehan, R. Baker, J. Janavs, K. Harnett-Sheehan, E. Knapp, M. Sheehan M. Sheehan Farsi/Persian K. Khooshabi, A. Zomorodi Finnish M. Heikkinen, M. Lijeström, O. Tuominen In preparation French Y. Lecrubier, E. Weiller, L. Bonora, P. Amorim, J.P. Lepine Y. Lecrubier, E. Weiller, P. Amorim, T. Hergueta German I. v. Denffer, M. Ackenheil, R. Dietz-Bauer G. Stotz, R. Dietz-Bauer, M. Ackenheil Greek S. Beratis T. Calligas, S. Beratis Gujarati M. Patel, B. Patel Hebrew J. Zohar, Y. Sasson R. Barda, I. Levinson Hindi K. Batra, S. Gambhir Hungarian I. Bitter, J. Balazs I. Bitter, J. Balazs Italian P. Donda, E. Weiller, M. Tansella, G. Cassano, Y. Lecrubier L. Conti, P. Donda, A. Rossi L. Bonora, M. Piccinelli Japanese H. Watanabe Latvian V. Janavs, J. Janavs, I. Nagobads V. Janavs, J. Janavs Norwegian G. Pedersen, S. Blomhoff K.A. Leiknes, S. Leganger, E.A. Malt, U.F. Malt Polish M. Masiak, E. Jasiak M. Masiak, E. Jasiak Portuguese P. Amorim P. Amorim, T. Guterres Punjabi A. Gahunia, S. Gambhir Romanian O. Driga Russian A. Bystritsky, E. Selivra, M. Bystritsky Serbian I. Timotijevic I. Timotijevic Setswana K. Ketlogetswe Slovenian M.Kocmur M. Kocmur Spanish L. Ferrando, J. Bobes-Garcia, J. Gilbert-Rahola, Y. Lecrubier L. Ferrando, L. Franco-Alfonso, M. Soto, J. Bobes-Garcia, O. Soto, L. Franco Swedish M. Waern,, S. Andersch, M. Humble C. Allgulander, M. Waern, A. Brimse, M. Humble, Turkish T. Örnek, A. Keskiner, I. Vahip T. Örnek, A. Keskiner Urdu A. Taj, S. Gambhir Welsh In preparation Validation studies on the M.I.N.I. were made possible, in part, by grants from SmithKline Beecham and the European Commission. The authors are grateful to: Dr. Pauline Powers for her advice on the modules on Anorexia Nervosa and Bulimia Dr. Humberto Nagera for his advice on the modules on ADHD (both for children and adults) Drs. Jonathan Cohen and Donald Klein for their suggestions in the Panic Disorder module of the M.I.N.I. Plus Prof. Istvan Bitter and Dr. Judit Balazs for contributing the module on Mixed Anxiety-Depressive Disorder M.I.N.I. 6.0 (DagbehandlingsNettverk, januar 2012) -28-