1
LINOSNITT Vandreutstillingen "Linosnitt" omfatter 6 linosnitt og 3 tresnitt. Linosnitt og tresnitt har til felles at de er høytrykk. Når vi studerer bildene i utstillingen for å få inntrykk, ideer og teknisk kunnskap, kan vi godt studere både linosnitt og tresnitt. Kunstnerne som er presentert er kjente kunstnere, som lenge har jobbet med den grafiske teknikken. I materiellet som følger utstillingen går vi spesielt inn på den tekniske siden ved linosnitt, men legger også opp til å utforske bildenes innhold. Materiellet omfatter forslag til hvordan utstillingen kan brukes i undervisningssammenheng, eksempler på spørsmål om bildenes tekniske og innholdsmessige side, og forslag til praktiske aktiviteter og framgangsmåter. Det er vedlagt et eksempel på en enkelt skåret linoplate, slik at elevene kan kjenne høydeforskjeller og sammenlikne linoplaten med det endelige trykket. Til utstillingen følger også heftet Grafikk. Idèbok i Linotrykk av Torun Katarina Linge Anderssen og Hilde Degerud, med illustrerende eksempler og gode forklaringer. For Kunst i Skolen Ragnhild Vavik Høgskolen Stord/Haugesund INNHOLDSFORTEGNELSE Bildene i utstillingen side 3 Kort om kunstnerne side 4 Forslag til hvordan utstillingen kan brukes side 5 Bildene i utstillingen side 6 Vi lager linosnitt side 9 Vedlegg 1 "Hva er grafikk? Kort om grafiske teknikker" side 11 2
BILDENE I UTSTILLINGEN Bilde 1: Bilde 2: Bilde 3: Bilde 4: Bilde 5: Bilde 6: Bilde 7: Bilde 8: Bilde 9: Trygve Goa: Uten tittel (en person med fugler i bakgrunnen), (1984), linosnitt Bjørn Kaaks: Ut på tur, (1984), tresnitt Anne Mette Strømsnes: Skilpadde, (1999), linosnitt Trygve Goa: Uten tittel (fem personer), (1979), linosnitt Grete Bjerke: Leken og renslig, (1988), linosnitt Trygve Goa: Uten tittel (to hender som kravler over kanten), linosnitt Eva Bull Holte: Lærerinnen, tresnitt Anne Mette Strømsnes: Drøm (1991), linosnitt Vilhelm Tveteraas: Naust i Høgsfjord (1951), fargetresnitt Vedlegg: 1) En linoplate 2) Tilhørende elevarbeid, laminert 3) Andersen/Degerud: Grafikk. Idébok i linotrykk 3
KORT OM KUNSTNERNE Trygve Goa (født 1925) Trygve Goa arbeider mye med linosnitt og trykkene hans er preget av stram form og nøyaktige detaljer. Han sier selv: Hvorfor velge det svart/hvite trykk som uttrykksform.? Kanskje mest fordi det er en utfordring til ens kunstneriske vilje og evne til å oppnå det maksimale uttrykk ved de enkleste midler. Og så har jo grafikken den velsignede fordel at kunstneren alltid vil kunne ha sitt samlede verk omkring seg: til korrektiv og stimulans. Men aller mest, til ihukommelse at livet er kort og kunsten er lang å lære. (Sitat fra Norske grafikere i dag. Tanum-Norli 1979) Bjørn Kaaks (født 1956 ) Bjørn Kaaks er maler, grafiker og musiker. Han skildrer dyr, natur og mennesker, med ganske kraftig strek og form. Kaaks arbeider mest i tresnitt. Spesialiteten er håndkolorerte tresnitt. Les mer på www.okkenhaug.com/web/bjorn.html. Vilhelm Tveteraas (1898 1972) Vilhelm Tveteraas begynte sin kunstneriske karriere som maler, men gikk senere over til grafikk der tresnittet ble hans viktigste uttrykksform. Etter krigen ble han en av de ledende kunstnerne innenfor fargetresnitt. Men selv i fargetresnittet dominerte svart-hvitt kontrasten, med innslag av jordfarger. Motivene er hovedsaklig hentet fra mennesker i arbeid, i skogen, ved sjøen eller på gården. Tveteraas arbeidet med kraftige, store og enkle flater, der spor etter treskjærerjernet og treets egen struktur fikk spille med i uttrykket. Anne Mette Strømsnes (født 1958) Anne Mette Strømsnes har hovedfag fra Institutt for Illustrasjon og Grafisk Design, Kunsthøgskolen i Bergen. Hun arbeider innen grafikk, tegning og maleri. Av utstillinger har hun blant annet deltatt på Vestlandsutstillingen, Norske Grafikere - nye medlemmer, Vestlandske Kunstindustrimuseum, og i Bergen Kunstforening. I London har hun deltatt på Royal Collage of Art en felles nordisk juryert studentutstilling, og fellesutstilling av grafiske SPOR, Historisk Museum, Bergen. Eva Bull Holte (1922-1993) Fra 1950 var Eva Bull Holte bosatt på husmannsplassen Sneie i Åmotsdal. Hun malte forskjellige motiv fra Åmotsdal og andre deler av Vest-Telemark og blir regnet som en av de fremste landslapsmalerne i siste del av forrige århundre. På Sneie er det i dag et eget museum Eva Bull Holtes Museum. Med tresnittet Lærerinnen møter vi kunstneren som grafiker, med tresnitt i sort/hvitt, og med mennesker i et enkelt interiør som tema. Grete Bjerke (født 1947) Grete Bjerke er grafiker og utdannet ved Statens Håndverk og Kunstindustriskole (1966-1967) og Statens Lærerskole (1967-1969). Hun er innkjøpt av bl.a. Østfold fylkeskommune. 4
FORSLAG TIL HVORDAN UTSTILLINGEN KAN BRUKES Tresnitt og linosnitt har til felles at de er høytrykk. I dette ligger at selve motivet skal stå igjen, og partiene rundt skjæres bort. Motivet som står igjen på plata blir altså det høyeste (derfor: høytrykk) på plata. Når fargen legges på plata med en valse, vil den da bare feste seg på disse høye partiene Nedenfor følger forslag til bruk av utstillingen. Det er selvfølgelig opp til den enkelte lærer å benytte det som en finner formålstjenlig her, og å supplere med aktuelle bilder fra andre kilder. I utgangspunktet er bildene på utstillingen ment som inspirasjon til å lage egne linosnitt. Dersom en ikke ønsker å gjøre en slik praktisk del, kan bildene selvfølgelig være nok i seg selv, som kilde til undring og samtale, for å få inntrykk og opplevelser. I det følgende tar vi nok mest hensyn til det første, men kommer naturlig nok også inn på det siste. Vi blir litt kjent med bildene Vi samler klassen omkring utstillingen. Elevene kan for eksempel: - Velge ut et bilde som de liker spesielt godt og forklare hvorfor de valgte dette bildet - Velge ut et bilde, beskrive det de ser på bildet og si noe om hva de tror dette bildet forestiller - Velge et bilde med figurer: Innta stillingen til en av figurene i et av bildene. Hvilket bilde er det? - Gå sammen to og to: Den ene eleven snur seg bort fra bildene. Den andre velger et bilde og forteller 4-5 ting som han/hun ser i bildet: Jeg ser. Den første eleven snur seg mot bildene og prøver å gjette hvilket bilde det er. Hvordan er bildene laget? Vi kan gå nærmere inn på hvordan kunstnerne har skåret linjer, former og flater for å lage bildene sine. Alle bildene på denne utstillingen er avtrykk fra en plate av linoleum eller tre. Derfor kalles de linosnitt eller tresnitt. Men hvordan blir slike trykk laget? Vedlegg 1: En linoplate (elevarbeid) Vi viser fram linoplaten. Noen flater på linoplaten er høye, mens andre er lave. Elevene kjenner på platen, sammenlikner med avtrykket på papir og forsøker å finne ut hvordan avtrykket er laget: - Hvordan har en skåret i linoplaten for å få fram motivet med hus, trær og gjerde? (Bakgrunnen er skåret vekk). - Hvor vil trykksverten legge seg når vi valser over trykkplata? (På de høye flatene). - Hvordan blir trykket i forhold til trykkplata? (Speilvendt). 5
BILDENE I UTSTILLINGEN Bilde 1: Trygve Goa: Uten tittel (en person med fugler i bakgrunnen), linosnitt, 1984 - Hva ser du på bildet? - Hvordan er personen på bildet? Hva tenker han på? - Hvordan har kunstneren skåret i linoplata for å få til ansiktet? - Hvorfor er det mange små, svarte prikker på himmelen? Bilde 2: Bjørn Kaaks: "Ut på tur", tresnitt Hvordan har Kaaks fått fram: - en svart katt på en hvit bakgrunn? - øynene og bartene? Se nøye på den hvite bakgrunnen: Er det noen steder som viser at han ikke har skåret vekk alt i bakgrunnen? - Hvordan er denne katten: Sint? Lur? Fornøyd? Hvorfor er den det? For å få tydelige og rene svarte flater bør vi først skjære rundt konturen på figuren med e t v-jern. Når vi så skjærer vekk bakgrunnen, vil linoleumen brekke langs dette skjæret og kanten blir fin. For å få helt rene hvite flater må vi være nøye med å skjære vekk linoleumen slik at det ikke står topper igjen. Bilde 3: Anne Mette Strømsnes: "Skilpadde", linosnitt, 1999 - Hva slags figurer ser du på bildet? Hvor mange figurer ser du? - Hvordan har kunstneren skåret for å få til mønsteret på skilpadda? - Legg merke til at kunstneren har laget en svart, bølget ramme omkring trykket. Hvordan har hun fått til det? Hvorfor kan det være lurt med en slik kant? Hvilke andre trykk på utstillingen har også dette? Når vi skjærer linosnitt, lønner det seg å beholde en ramme langs kantene på linoplaten, spesielt hvis det er en del hvite flater (flater som er skåret bort) langs 6
kantene på platen (for eksempel hvit himmel). Den svarte rammen forhindre r at trykket flyter sammen med det hvite papiret det er trykket på. Bilde 4: Trygve Goa: Uten tittel (fem personer), linosnitt, 1979 - Hvordan er det skåret i linoplata for å få fram forskjeller i personenes klær? - Hvordan har kunstneren klart å skille de fem personene fra hverandre? - Hva slags personer mener du at dette er? Hvordan har de det? - Hva ville du kalle bildet (tittel)? Bilde 5: Grete Bjerke: "Leken og renslig", linosnitt, 1988 - Hva ser du? Hva synes du er det viktigste i bildet? - Hvordan har kunstneren skåret i linoplata for å få til de svarte strekene (konturene) omkring hendene, katten og ansiktet? - Hvordan har hun fått til mønsteret i de hvite flatene? Vi minner om at det kan være lurt å beholde noen helt svarte flater i linotrykket, særlig hvis resten av trykket har mye mønster og hvite flater. De svarte flatene framhever disse flatene og gjør trykket på en måte mer tydelig og rolig. Bilde 6: Trygve Goa: Uten tittel (to hender som kravler over kanten), linosnitt - Hvordan har kunstneren fått fram den helt svarte bakgrunnen og den stripete forgrunnen? - Hva ser du? Hva er det som skjer i bildet? Hvor kommer den svarte skyggen fra? - Hvordan synes du bildet er: Morsomt? Skummelt? Kjedelig? Spennende? 7
Bilde 7: Eva Bull Holte: "Lærerinnen", tresnitt Hvordan har kunstneren fåt t fram: - at noen flater er svarte? Hvite? Mønstrede? - øynene, nesa og munnen i ansiktene? - å skille lærerens svarte hår fra den svarte bakgrunnen? - å skille den hvite handa til læreren fra den hvite bordplata? - Hva tror du dette bildet forteller om? Hva har skjedd? Detalj av bildet Bilde 8: Anne Mette Strømsnes: "Drøm", linosnitt, 1991 - Hva ser du på dette bildet? Studer nøye alle detaljene - er det noe som går igjen på alle delene av bildet, for eksempel figurer eller mønstre? - Hva tenker du på når du ser bildet? Kanskje er det en sammenheng mellom dem slik at det blir en hel fortelling? - Hvordan har kunstneren fått til at noe blir gult og noe blir svart? I dette trykket er det to farger. Dette kan vi få til ved for eksempel å trykke den gule fargen først fra en linoplate som det ikke er skåret noe i. Deretter trykkes en ny plate med motivet som er valset inn med svart trykksverte. En enklere måte er selvfølgelig å velge gult trykkpapir som bakgrunn for å trykke motivplata som er valset inn med svart trykksverte. Dette bildet er også et fint eksempel på hvordan vi kan kombinere flere trykkplater til et samlet trykk. Elevene kan gå sammen i gruppe om et felles motiv (for eksempel dyr, mønster, planter, ansikter), men likevel utforme trykkene individuelt. Trykkene er enkle å trykke og montere når alle platene er i likt format. 8
Detalj av bildet Bilde 9: Vilhelm Tveteraas: "Naust i Høgsfjord", fargetresnitt, 1951 Hvordan har Tveteraas fått fram: - de høye fjellene? Mønsteret i fjellene? - plankene og dørene i nausta? Takene? - menneskene på stranda? - den mørke sjøen? I dette trykket er det flere farger. For å få flere farger i et trykk er det vanlig å lage like mange trykkplater som det er farger. Hvor mange trykkplater kan det være her? VI LAGER LINOSNITT Til denne utstillingen følger det med et hefte som både gir praktiske opplysninger om materiell, utstyr og teknikk, men også gode eksempler til inspirasjon for elevene. Heftet bør derfor være et nyttig supplement til utstillingen. Vedlegg 2: Grafikk. Idèbok i Linotrykk (Anderssen/Degerud). I det følgende viser vi til heftet der en finner relevante opplysninger og eksempler. Materiell og utstyr (se heftet s. 6-7) Motiv Elevenes egne tegninger dersom de ikke er for små og detaljrike - er gjerne et godt utgangspunkt for enkelt linosnitt med vekt på linje/strek. (Se s.32 i heftet om overføring av tegning til linoplate). Utgangspunkt i kunstbilder: For eksempel ta ut en eller flere figurer/former, sette disse inn i nye omgivelser, forandre detaljer osv. Overføre tegningen til linoplaten. Utgangspunkt i lek med pensel og svartfarge. Lage tilfeldige streker, flater og mønster på papir. Bruke en kikker/pappvinkel og finn flater som er helt hvite, svarte og mønstrede. Kanskje det likner et landskap? Et merkelig dyr? Overføre motivet til linoplata og skjære med vekt på linje og flater (se heftet s. 32-33). Klippe ut former i svart papp og legge formene på linostykket. Tegn konturene rundt. Fjern de svarte pappbitene og skjær rundt og inni den svarte formen. Motivet skjæres Før vi begynner, er det kanskje nyttig med noen utfyllende opplysninger om teknikk og demonstrasjon/visning av redskaper. Husk at vi alltid skjærer fra oss. Vi studerer eksemplene i heftet som viser ulike effekter og resultater av prosessen: 9
- Enkelt linosnitt med vekt på linje/strek Det enkleste linosnittet rent teknisk er å skjære linjer ned i linoplata, omtrent som når en tegner. Resultatet blir en svart flate med hvite streker (se heftet s. 12-14 og s. 27) - Linosnitt med vekt på flater Linosnittet kan også utvikles til bilder med vekt på hvite, svarte og mønstrede flater (se heftet for eksempel s. 7 og 26). Trykking av linosnitt (se heftet s. 7) Når vi skjærer i linoplata har vi liten angrefrist det som er skåret er skåret. (Men det går selvfølgelig an å utnytte eventuelle feilskjær.) For å ha bedre kontroll over prosessen er det lurt å ta avtrykk med jevne mellomrom. Da ser vi om det bør skjæres mer, rettes opp kanter osv. På s. 36-37 i heftet ser vi hvordan prosessen har utviklet seg fra en figur med store svarte flater til en figur med mye hvitere flater. Hva synes elevene var det beste trykket? Hvor ville de ha stoppet opp? Eksperimentering med ulike typer trykkpapir (se heftet s. 6) Det er spennende å benytte papir som kunstnere også bruker. Papiret er tynt og gjennomskinnelig(ligner silkepapir), det gir godt trykk, men trykket bør monteres med en papp på baksiden slik at det fine papiret ikke så lett går i stykker. Ellers er linosnittet en utmerket anledning for elevene til å eksperimentere med mange ulike typer papir, for eksempel: tegne- og skissepapir, silkepapir, gråpapir, avismakulatur. Farget papir gir ekstra virkninger, for eksempel grå tegnekardus eller farget tegnepapir. Også trykking på tekstfeltene i en vanlig avis, eller på papirtapet, gir trykket en ny virkning. Trykkpapiret bør imidlertid ikke være for glatt eller plastbelagt. Eksperimentering med trykkplata Når vi har skåret ferdig linoplata, kan den benyttes på ulike underlag (papir, tekstil, tre..). Men også rent komposisjonsmessig er det mange muligheter: Plata kan trykkes slik at det oppstår ulike mønstre og kombinasjoner enten tett sammen eller med ulike avstander. Gjentakelse er stikkordet, i flater eller border. (Se s. 18 19 i heftet.) Et annet alternativ er å dele opp trykkplata i flere deler. Ved å forskyve delene i forhold til hverandre får vi ulike bilder. En slik oppdeling egner seg også godt til å trykke med forskjellige farger. (Se heftet s. 16-17). For mer informasjon om grafiske teknikker, se: Norske Grafikere http://www.norske-grafikere.no/ Statens Museum for Kunst, København http://www.smk.dk/smk.nsf/5a8a7f63d33b85d8c125697a007844f9/6bb8cbe82f0e48 52c1256b7900452b1e!OpenDocument 10
HVA ER GRAFIKK Grafikk er et kunstnerisk uttrykk som lar seg reprodusere i flere eksemplarer. Et grafisk blad er et avtrykk fra en treplate, metallplate, en stein eller annet materiale hvor kunstneren selv har bearbeidet flaten og skapt et bilde. Det råder usikkerhet om grafikkens opprinnelse, men vi vet at kineserne trykket tresnitt allerede på 700-tallet. I Europa ble de første grafiske blad trykket på 1400-tallet. Motivene var illustrasjoner til religiøse skrifter. Etter hvert fikk grafikken et mer kunstnerisk uttrykk. Grafiske blad er som oftest signerte. Nå signerer og nummererer kunstneren helst hvert enkelt trykk med blyant under bildet. Står det f eks 10/15, betyr det at dette trykket er nr.10 i en serie på totalt 15 trykk. Står det Prøvetrykk, er trykket laget før platen eller steinen var helt ferdig bearbeidet. KORT OM GRAFISKE TEKNIKKER Vi deler gjerne grafikk inn i fire hovedgrupper: 1) Høytrykk, som omfatter tresnitt, trestikk (xylografi) og linoleumssnitt. Her ligger de fargede partiene på trykkplaten høyere enn de ufargede. 2) Plantrykk eller litografi. Her ligger de fargede partiene i samme plan. 3) Dyptykk, som omfatter kobberstikk, koldnål, etsning, akvatint og mezzotint. Her ligger de fargende partiene nedsenket i platen. 4) Stensiltrykk, som omfatter serigrafi / silketrykk og sjablongtrykk. HØYTRYKK Tresnitt Tresnitt er den eldste og enkleste teknikken. Til tresnitt kan man bruke en vanlig planke, men som regel brukes en spesiell finerplate av bjerk og furu. Motivet skjæres ut med kniver og jern som ligner på vanlig snekkerverktøy. Det er selve motivet som står igjen, og partiene rundt skjæres vekk. Det som fjernes blir hvitt på det ferdige trykket. Med en valse legges så sverten eller fargen på, slik at den bare fester seg på de opphøyde partiene (motivet). Ved fargetresnitt brukes vanligvis en plate for hver farge. Et papir legges så over platen og presses mot denne. Når vi løfter opp papiret, har vi fått et speilvendt trykk. 11
Linosnitt Linosnitt lages på samme måte som tresnitt, men motivet skjæres ut i en linoleumsplate. I et tresnitt ser vi gjerne spor av årringer i de fargede flatene, mens i linosnittet blir disse flatene helt ensfargede. PLANTRYKK Litografi Litografiet ble oppfunnet i Tyskland i 1798. Litografen tegner med en fet stift litografstiften på en spesiell fin, porøs og planslipt kalkstein (litografstein). I den senere tid har man også brukt spesielt preparerte zink- og aluminiumsplater. Steinen kan slipes glatt eller kornet, alt etter den virkning man søker å oppnå. I stedet for stift, kan man bruke en fet tusj og lage en pennetegning på steinen. Hvis man vil ha hvite striper i det sorte, kan man ripe dem fram med nål eller kniv. Når tegningen er ferdig på steinen, behandles steinen med syre for å forsterke dens porøsitet der hvor det ikke er tegnet. Deretter fuktes den med en svamp, før fargen valses inn. Fargen er fet, og siden fett og vann ikke går sammen, legger fargen seg bare på de stedene hvor det er tørt (fett) det vil si der hvor motivet er tegnet. Papiret legges over steinen, og begge deler føres gjennom en presse under stort trykk. Når papiret løftes av, har vi et nøyaktig speilvendt trykk av tegningen på steinen. Ved fargelitografi brukes en stein for hver farge. Ved overtrykk kan man få frem blandingsfarger. Blått og gult trykket over hverandre blir grønt, blått og rødt blir fiolett osv. En stor fordel ved litografiet er at en kan ta uendelig mange likeverdige trykk. Teknikken har derfor vært mye brukt til plakater og illustrasjoner til bøker og tidskrifter. Litografiet byr på rike muligheter: det kan ligne en krittegning, en pennetegning eller en kombinasjon av disse. Likevel har litografiet en helt egen, spesiell karakter. DYPTRYKK Kobberstikk / koldnål (radering) Ved denne metoden ligger fargene eller sverten i fordypninger i en metallplate. Ved kobberstikk bruker man en gravstikkel som pløyer inn furer i metallet når man risser inn motivet. Ved radering bruker man en koldnål for å risse i platen. Koldnålen holdes som en penn og kan behandles nesten like fritt. Når papiret blir presset mot metallplaten vil fargen som ligger i fordypningene bli overført til papiret. Etsning En annen måte å lage fordypninger på er å etse dem. Ved strek-etsning dekkes platen først med en syrefast etsegrunn, som hovedsakelig består av voks, harpiks og asfalt. Man riper i etsegrunnen med en nål, slik at metallet blir bart der man vil det 12
skal være sort på det ferdige trykket. Etter dette legges platen i et syrebad. Etsetiden avgjør styrken av streken. Ønsker man streker i forskjellige valører, må det etses i flere omganger. Etsning er en friere teknikk enn f eks kobberstikk. Gjør man feil kan de lett dekkes over med etsegrunn. Akvatint Akvatint er en etsemetode som gir valører i flatene. Over det partiet som skal trykkes, drysses det med harpikskorn. Når platen varmes opp smelter kornene og fester seg til metallet. Harpikskornene fungerer som små øyer av dekkgrunn som det etses fordypninger rundt. Ferdig trykket får man en mørk flate full av hvite prikker. Flatens mørkhetsgrad er avhengig av harpikskornenes størrelse og hvor lang etsetiden er. Akvatint blir gjerne kombinert med streketsning. Man kan skravere inn detaljer med stikkel og nål på en etset plate, eller man kan strø harpikskorn på en kobberstikkplate for å få fram valører. Mezzotint I mezzotint arbeider man ikke med streker, men med flater og valører. Det lages tett i tett med små fordypninger i metallplaten. Dette gjøres med et bredt taggete redskap, kalt en rokker. Denne metoden gir en dyp, mørk og fløyelsaktig fargetone. Ønsker man seg lysere toner, oppnår man det ved å polere platen slik at sverten ikke fester seg. Man arbeider seg altså fra det mørke og opp i lyset. For alle dyptrykksmetodene må man etter at motivet er klart smøre trykkplata inn med trykksverte. Sverten må komme godt ned i alle riper og fordypninger i plata. Deretter blir overflaten av plata pusset ren, slik at sverten nå bare ligger nede i fordypningene. Trykkpapiret legges på, og plata og papir føres gjennom en trykkpresse som har så kraftig trykk på valsene at sverten presses opp fra fordypningene og fester seg på trykkpapiret. STENSILTRYKK Den fjerde av grafikkens hovedteknikker er basert på stensiler eller sjablonger. Hovedpoenget er at bunnmaterialet har åpne og tette partier som henholdsvis slipper og ikke slipper igjennom trykkfarge. Bunnmaterialet består av en finmasket duk som er spent opp på en ramme av tre eller metall. Duken, som vanligvis laget av et syntetisk materiale, kan dekkes til på de stedene man ikke skal ha farge, med lim, lakk, plastfilm eller med sjablonger som blir festet til duken. Innfarging og trykking foregår i en operasjon. Et papirark legges under rammen med den ferdig bearbeidede duken. Trykkfargen legges langs innsiden av den ene rammekanten og dras over duken med en rakel, hvor fargestoffet presses gjennom dukens åpne partier. Man må ha en ramme for hver farge, og det er ikke mulig å blande farger ved overtrykking. De vanligste formene for stensiltrykk er silketrykk / serigrafi og sjablongtrykk. Serigrafi blir mye brukt i industrien, ved trykking av stoffer, plakater og andre trykksaker. Teknikken er i dag også utbredt som et viktig kunstnerisk uttrykksmiddel. 13