Å LAGE TRYKKSAKER Trykkmetoder

Transkript

1 TRYKKMETODER Hva som skal være sluttproduktet ditt, bestemmer hvilken trykkmetode som bør benyttes. Den grunnleggende forskjellen mellom analoge og digitale trykkmetoder er at analoge bruker en eller annen form for trykkform, for eksempel trykkplater for offsettrykk, mens digitale trykkmetoder ikke trenger dette. En trykkplate er statisk, og trykker likt fra eksemplar til eksemplar. Dette er annerledes for digitale trykkmetoder, som ikke trenger en trykkform. Derfor kan digitale trykkmetoder skifte innhold fra eksemplar til eksemplar. Digitale trykkmetoder, eller digitaltrykk, som vi gjerne kaller det til daglig, baserer seg på skriverteknikk (printer). Denne skriverteknikken kan enten være basert på blekkstråler eller toner (elektrofotografisk metode). Digitaltrykkmaskiner skiller seg fra vanlige skrivere ved at de har høy kapasitet og en kvalitet som kan konkurrere med vanlige trykkpresser. De fleste trykkmetodene trykker på enkeltark som kan være i svært varierende størrelse. Men det fins også trykkmetoder som baserer seg på at papiret er en stor rull som plasseres i trykkmaskinen. Den vanligste trykkmetoden med papir på rull er rulloffset, og er svært vanlig i avisog magasinproduksjon. Du kan lese mer om offsettrykk videre i dette kapitlet. ANALOGE Den enkleste måten å forstå trykking på er å tenke seg et stempel. Da blir dette stempelet selve trykkformen. Når en setter stempelet på en

2 s tempelpute, vil stempelet bli innfarget. I trykkmaskinen skjer dette i et fargeverk. Fargen fra stempelet blir overført til papir med trykkraft. Trykking på denne måten krever at stempelet (trykkformen) er speilvendt, fordi vi har en direkte overføring fra stempel til papir. Dersom du har sett en moderne trykkplate, har du kanskje lagt merke til at denne ikke er speilvendt. Det er fordi den mest alminnelige trykkmetoden heter offset og baserer seg på at fargen på trykkformen avsettes på en gummiduk (og blir speilvendt) for så å avsettes på papiret. Høytrykk Høytrykk heter høytrykk fordi trykkformens trykkende område er høyere enn de ikke-trykkende områdene, akkurat som på et stempel eller ved potettrykk. Høytrykk er den eldste av trykkmetodene og ble brukt allerede i middelalderen. Den gangen ble trykkformene skåret ut av tre. Gutenberg utviklet høytrykk med løse typer (bokstaver) lagd i en blylegering, og revolusjonerte dermed boktrykkerkunsten. Selve trykkprosessen forløper som i stempeleksempelet over. En typograf setter sammen en trykkform i blytyper. Foto: Oksana Struk

3 Det foregår fortsatt noe trykking som boktrykk (høytrykk). Det kan være visittkort, innbydelser, brevpapir og lignende som en gjerne vil ha et litt gammeldags og eksklusivt preg på. Boktrykkpresser egner seg også dersom man vil nummerere fortløpende, og til preging og perforering. Preging betyr at du får en opphøyet eller nedsenket del av trykksaken, for eksempel tittelen på forsiden. Perforering, som er hulling i papiret, trengs dersom du skal kunne rive av en svarslipp. Foruten eksemplene over brukes høytrykk i dag hovedsakelig i flekso (fleksografi/fleksotrykk). Flekso har navnet sitt fra de fleksible, det vil si bøybare, trykkformene som benyttes. Flekso benyttes først og fremst ved trykking på plast og folie, for eksempel på plastposer. Dyptrykk Motivet etses eller påføres platen mekanisk. Dette skjer ved hjelp av syrer, andre kjemikalier eller mekaniske redskaper. Trykkfargen blir smurt ned i platen og ligger nede i platens fordypninger (graveringer, bitte små «kopper»), mens platens høyeste parti blir tørket av (uten farge). I grafisk produksjon benyttes dyptrykk ved svært høye opplag. Det fins også andre dyptrykkteknikker som er vanlige ved framstilling av kunstverk, for eksempel kopperstikk, koldnålsradering, punktgravyr, mezzotint og etsning. Plantrykk Ordet plantrykk forteller at det ikke er høydeforskjeller mellom de trykkende og ikke-trykkende områdene på trykkformen. Altså er det verken høy- eller dyptrykkteknikk som benyttes. Den vanligste formen for plantrykk i dag er offsettrykk, eller bare offset, som vi sier til vanlig. Utgangspunktet for plantrykk er den litografiske trykkmetoden som baserer seg på at vann og fett frastøter hverandre. Motivet tegnes eller males på med et fett litokritt eller litotusj på en litostein. Steinen fuktes med vann før den blir påført trykksverte som fester seg der fettstiften er brukt, og trykksverten blir avvist der litosteinen har blitt våt av vannet. Fargen blir så overført til papir (eller annet materiale) i en trykkpresse. Litografi er fortsatt mye brukt i kunsttrykk. Den litografiske trykkmetoden var en vanlig trykkmetode på 1800-tallet. Du kan lese mer om litografiet i boka Tegn i tid. En litostein.

4 Offset Offset er altså det samme som plantrykk, men i motsetning til den litografiske trykkmetoden som er beskrevet over, er offset en indirekte trykkmetode, basert på den samme fett/ vann-teknologien som litotrykk baserer seg på. Vi har en preparert (behandlet) trykkform (trykkplate) som fuktes med vann. Dette gjør at den fettholdige trykkfargen bare fester seg på de områdene som er fettvennlige, resten av trykkformen er preparert som vannvennlig. Siden vann frastøter fett, vil ikke trykksverten feste seg på disse områdene. Neste trinn er at trykkbildet overføres til en gummiduk før det avsettes på papir. Det fins også en offsetmetode som kalles tørroffset. Dette er offset uten vann, og med en annen type trykkplater. Platene er belagt med et silikonsjikt som ved belysning gjør platene mottakelige for trykkfarge. Tørroffset er mer miljøvennlig enn tradisjonell (våt)offset fordi man ikke trenger fuktevann med alkohol. Arkoffset er navnet på den mest brukte trykkmetoden til alt fra reklamemateriell, foldere og brosjyrer til årsrapporter og plakater. Som navnet tilsier, mates trykkmaskinen med enkle ark, som kan variere i størrelse. Du finner mer relevant stoff om papir og størrelser under Papir, Formater og Utskytning. Rull offset er navnet på trykkmetoden når papiret består av en lang papirbane som er rullet opp og plassert i trykkmaskinen. Rulloffset brukes først og fremst ved trykking av store opplag. All etterbehandling skjer i (enden av) trykkpressa. De vanligste produktene er aviser og magasiner i store opplag. En arkoffsetmaskin. Det fins både heat- og coldset rulloffsettrykkpresser. Heatsetpresser har en tørkeseksjon som sørger for at trykksverten er tørr før etterbehandlingen starter, dette gir en bedre trykkvalitet enn coldset-trykkpresser, som ikke har en slik tørkeseksjon. Serigrafi Serigrafi har den fordelen som trykkmetode at du kan trykke på alt fra glassflasker til T-skjorter, metall og papir. Selve trykkmetoden tar utgangspunkt i en finmasket duk som kan slippe gjennom trykkfarge. Duken blir så behandlet slik at den maskes ut, blir tett, i de ikke-trykkende områdene. Dermed kan trykkfargen strykes over duken med en rakel, trenge gjennom de delene som ikke er behandlet, og avsettes på papir eller annet materiale under. Dette er den trykkmetoden som har færrest begrensninger når det gjelder typer materiale du kan trykke på, bare det er flatt eller rundt!

5 DIGITALE Digitale trykkmetoder har tre viktige bruksområder. At vi kan trykke ved behov (print on demand), som betyr at vi kan trykke opp bare akkurat så stort opplag vi trenger der og da, uten å måtte lagre et restopplag. Distribuert (desentralisert) trykking minsker transportutgifter av ferdige trykksaker. Trykkingen kan foregå på det samme stedet som trykksaken distribueres, fordi utgiftene til transport av store filer nå er minimale, samtidig som vi har gode verktøy for å kunne kvalitetssikre trykkfila for å oppnå samme resultat på ulike trykksteder. Det siste viktige bruksområdet for digitaltrykk er personalisering. Personalisert trykking vil tilpasse hvert enkelt eksemplar etter mottakeren. Det kan være alt fra bare navnet til full tilpasning av tekst og bilder. Databasepublisering hvor en mottaker selv kan bestemme alt innholdet ved å hente tekst og bilder selv fra databaser, er i sterk vekst, og er helt avhengig av digital trykkmetode. Det fins teknisk sett to ulike digitale trykkmetoder, enten digitaltrykk med blekkstråle eller elektrofotografisk metode. Blekkstråle (inkjet) Denne teknologien fins i alt fra enkle hjemmeskrivere til storformatskrivere, også kalt plottere. Det er stor forskjell i kvaliteten og bruksområdene på disse skriverne. Den viktigste forskjellen vil være i hvilken grad man kan kontrollere og justere fargedysene som spruter små blekkstråler. Men en annen viktig forskjell er hastigheten. Skal det produseres selv små opplag, vil det ta uforholdsmessig lang tid med de små, enkle blekkstråleskriverne. Blekkstråleskrivere er velegnet til å skrive ut bilder på fotopapir, også i store størrelser. De kan gjenskape fotografier veldig nøyaktig fordi de som oftest bruker flere enn fire farger (CMYK). Selv de enkleste skriverne beregnet på hjemmemarkedet har seks farger: cyan, lys cyan, magenta, lys magenta, gul og svart. En avansert skriver for proffe fotografer bruker ti farger, og har en veldig høy oppløsning på utskriften. Antall farger og oppløsning gjør at utskriften er vanskelig å skille fra et analogt framstilt fotografi (fotokopi). Elektrofotografisk metode Laserskrivere kommer i denne kategorien. Enkelt kan prosessen beskrives slik: Sentralt fins en trommel (trykkverk) som har et elektrofotografisk halvledersjikt som kan tilføres en elektrisk ladning. Uten lys beholdes

6 ladningen, med lys blir ladningen borte. Ved påføring av toner vil områdene uten ladning bli påført farge, mens de ladede områdene vil frastøte fargen. Deretter overføres fargen (toneren) til papiret, og blir fiksert ved oppvarming. For hver omdreining blir trommelens overflate nøytralisert ved hjelp av en utladningslampe og pusset ren for resttoner. Indirekte digitaltrykk En moderne digital trykkpresse kan også trykke indirekte, på samme måte som i offsettrykk. I motsetning til offset, som bruker en trykkplate, brukes en trommel som beskrevet over, men i stedet for å overføre fargen rett til papir avsetter man fargen først på gummisylinder før man avsetter den på papir. Dette gjør det mulig å trykke på mer ru overflater enn ved direkte overføring fra (metall-)trommel til papir. Videre fins det nyere digitale trykkpresser som bruker flytende farge framfor toner. Flytende farge kan gi et trykkresultat tilsvarende offsettrykk, og har stor fleksibilitet med hensyn til papirkvalitet, både når det gjelder gramvekt og overflate. EKSEMPEL VALG AV TRYKKMETODE OG PAPIR Løpeseddel og plakat Tenk deg en ungdomsorganisasjon som skal arrangere en utekonsert med nye, ukjente band. Den ønsker å få så mange ungdommer som mulig til å komme på konserten. Organisasjonen har lite penger, men mange og aktive medlemmer. Medlemmene bestemmer seg for å trykke opp en plakat og en løpeseddel som de kan henge opp og spre der ungdom ferdes. De skal trykke 200 plakater i A3-format (250 g papir) og 2000 løpesedler i A6-format (170 g papir). Hvordan kan de få trykt plakatene og løpesedlene på en billigst mulig måte? Offsettrykk er den mest brukte trykkmetoden for de fleste trykksaker. En fargetrykksak i offset trykkes vanligvis i de fire fargene cyan, magenta, gult og svart. For hver farge lages det en trykkplate. Det gjør at det aller første eksemplaret man trykker, koster ekstremt mye. Men jo større opplag, jo flere trykksaker man trykker, desto lavere blir gjennomsnittskostnaden. De høye startkostnadene gjør at det er dyrt å trykke få eksemplarer, men billig med mange. Store opplag er det alltid mest lønnsomt å offsettrykke. Se om A-formatene under Formater.

7 Digitaltrykk er derimot nærmest som en skriver, og krever ikke trykkplater. Kostnaden per eksemplar er den samme for det første trykket som for eksempel for det siste. Per i dag trykker de fleste digitaltrykkmaskiner opp til A3-formatet og selvfølgelig alle formater som går innenfor A3. Priseksempel på oppdraget for denne ungdomsorganisasjonen fra et trykkeri som både leverer offsettrykk og digitaltrykk (vinteren 2009): Oppdrag Kostnad digitaltrykk Kostnad offsettrykk 200 A3-plakater Kr 1805 (kr 9,03 per eks.) Kr 3100 (kr 15,50 per eks.) 2000 A6-løpesedler Kr 1995 (kr 1 per eks.) (trykker 8 eks. i A3-formatet) NB! Husk at trykkerier nesten alltid oppgir pris uten merverdiavgift! Trykkeriet i eksemplet over opererer med et krysningspunkt prismessig på ca. 600 ark i A3-format, det vil si at på opplag større enn dette lønner det seg som regel med offset- framfor digitaltrykk, men hvilket opplagsantall som må til for at det skal lønne seg å trykke offset, går det ikke an å si noe fast om. Det kommer an på formatet på oppdraget, trykkeriets maskiner osv. Det må sjekkes! Kr 3115 (kr 1,56 per eks.) En offsettrykkplate.