TRYKK, MØNSTER & DESIGN. Lærerveiledning. VANDREUTSTILLING nr. 127 A En utstilling fra Kunst i Skolen

Transkript

1 TRYKK, MØNSTER & DESIGN Lærerveiledning VANDREUTSTILLING nr. 127 A En utstilling fra Kunst i Skolen

2 TRYKK, MØNSTER OG DESIGN Vandreutstilling 127 a Produsert av Kunst i Skolen 2013 Fotografier, illustrasjoner eller tekst må ikke reproduseres eller benyttes i andre sammenhenger. Kunst i Skolen Kongensgate Oslo

3 OM UTSTILLINGEN Bli inspirert til eget arbeid av utstillingen, TRYKK, MØNSTER OG DESIGN! Utstillingskofferten inneholder seks linosnitt og en digital presentasjon som viser eksempler på hvordan elevene kan designe forskjellige mønstre som passer for enkle trykkteknikker. Den digitale presentasjonen kan lett legges inn på for eksempel ipad, eller læreren kan vise aktuelle eksempler på tavle/skjerm i klasserommet. Her er det aktiviteter som passer både for de aller yngste elevene og for de som trenger idéer til mer avanserte oppgaver. Før elevenes arbeid begynner, er det viktig at de får muligheten til å oppleve og utforske bildene i utstillingen. Utstillingen passer godt som et tilbud i kulturskoletimen og kan gå inn i et samarbeid mellom kulturskolen og grunnskolen. Utstillingen kan for eksempel henges opp i skolens lokaler, og verkstedarbeidet kan foregå i kulturskoletimen. Bildene er pakket i en vanlig koffert, og den kan lettes fraktes i vanlig bil mellom utstillingsstedene. Som vedlegg til utstillingen følger det eksempler på trykkplate og former, slik at elevene kan sammenlikne den utskårede platen med det endelige trykket. I tillegg følger noen enkle prøver på materialer. Et av kompetansemålene i læreplanen er at elevene etter 7.årstrinn skal bruke grafiske teknikker i eget arbeid. Aktivitetene som utstillingen innbyr til, vil også være til hjelp for å oppfylle flere av kompetansemålene i Kunst og håndverk. Linotrykkene i utstillingen er laget av kunstneren Torunn Katarina Linge. Hun er utdannet ved Vestlandets Kunstakademi. Gjennom Pilotgalleriet i Akershus har hun formidlet kunst til skoler i hele Akershus, og hun har lang erfaring i å undervise barn og unge i kunstfag. Den digitale presentasjonen og konkretiseringsmaterialet er laget av Hilde Degerud Jahr. Hun er utdannet ved Statens håndverks- og kunstindustriskole og Statens lærerskole i forming. Hun har lang erfaring som faglærer i frihåndstegning, og hun har vært redaktør og journalist i fagtidsskriftet FORM. Sammen har Torunn Katarina Linge og Hilde Degerud Jahr utgitt bøkene: - Arbeidsbok i frihåndstegning 1 og 2 (Cappelen forlag) og - Idébok i linotrykk Lykke til!

4 HVA SIER LÆREPLANEN? Fra formål med faget: Praktisk skapende arbeid i verkstedene med å gi form til opplevelse og utvikle produkter står helt sentralt i faget. Dette arbeider omfatter bruk av tradisjonelle og nyere materialer, redskaper og teknikker. Kompetansemål etter 4.årstrinn. Mål for opplæringen er at eleven skal kunne - Visualisere og formidle egne inntrykk i ulike teknikker og materialer - Bruke enkle, hensiktsmessige håndverktøy i arbeid med leire, tekstil, skinn og tre - Eksperimentere med enkle geometriske former i konstruksjon og som dekorative formelementer Kompetansemål etter 7.årstrinn. Mål for opplæringen er at eleven skal kunne - Bruke ulike grafiske teknikker i eget arbeid. - Bruke ulike teknikker til overflatebehandling av egne arbeider Kompetansemål etter 10.årstrinn. Mål for opplæringen er at eleven skal kunne - bruke ulike materialer og redskaper i arbeid med bilder ut fra egne interesser - stilisere motiver med utgangspunkt i egne skisser i arbeid med mønster, logo, skilt og piktogrammer - sammenligne og vurdere ulike retninger og tradisjoner innenfor to- og tredimensjonal kunst

5 INNHOLDET I UTSTILLINGSKOFFERTEN 1 Bildene Bilde 1 Bilde 2 Bilde 3 Bilde 4 Bilde 5 Bilde 6 Dalmatineren Serengeti Mor og barn Venner Stille liv Kretsløp 2 Lærerveiledning 3 CD med digital presentasjon av enkle trykkteknikker i PDF- og Powerpointformat. 4 Konkretiseringsmateriale pakket i plastposer a Linoplate med katt b Plastform av fisk c Prøver på trykkplater d Svamp og maler e Dekor fyrstikkeske 5 Andersen/Degerud: Grafikk. Idébok i linotrykk f Diverse former

6 BILDENE I UTSTILLINGEN BESKREVET AV KUNSTNEREN 1. Dalmatineren : På en kafe i Bergen lå den og sov. På ett gulv med fliser i sort og hvitt. Flisene er geometriske og menneskeskapte, hunden det organiske og naturskapte. Jeg satt der sammen med en venninne. Jeg tok opp skisseboken og tegnet den. Ble inspirert av kontrastene i sort og hvitt, de myke formene i hunden mot de kvadratiske rutene. Senere kom ideen om å bruke skissen til et linotrykk. Om trykket : For å få hunden hvit og gulvet grått og hvitt måtte jeg skjære motivet ut i to plater. I annenhver rute er linoen skåret ut. I den andre platen er også annenhver rute skåret ut men da de motsatte ruter. Der hvor hunden ligger er all lino fjernet bortsett fra noen linjer og de runde formene som er så karakteristisk for dalmantinerne. Den ene platen ble valset inn med sort sverte. Den andre i grått. Trykket ble så til ved å trykke motivet over på rispapir i to omganger. 2. Serengeti : I Afrika finnes det store nasjonalparker hvor dyrene får leve sine frie og ville liv. Serengeti er en av dem. De store sjiraffene har de vakreste øyne jeg vet om, selv om de ikke kan ses på akkurat dette bildet. Men tenk å ha slik oversikt og så lang hals. De lange beina kan se ut som trestammer på avstand. Jeg valgte at dette trykket skulle være i sort og hvitt. Det kan være om kvelden og skumring eller kanskje er det morgen og solen er i ferd med å stå opp. Det kommer an på øyet som ser. Om trykket : Sjiraffene og trærne er skåret ut i en linoplate og trykket med sort sverte på morbærpapir.

7 3. Mor og barn : Zebraene har så flott stripemønster på kroppen. Alle skapninger søker instinktivt å beskytte det nye livet som blir født. Her er det en zebramor som passer på føllet sitt. Men det har blitt mørkt rundt dem og vi kan ikke vite hvilke farer som lurer der ute. Da jeg var liten var jeg veldig redd for tigre og løver og ikke minst pantere. Selv om foreldrene mine sa at det ikke fantes sånne dyr der vi bodde. Har vi forresten noen farlige rovdyr her i Norge? Om trykket : I dette motivet er det veldig lite av linoen som er skåret ut. Det er stripene som får oss til å se formen på dyrene. Stripene er skåret ut med ett vinkeljern. Så er platen valset inn med sverte og rispapiret lagt oppå. Alle trykkene mine er trykket for hånd, med skje, valse eller ved at jeg har brukt føttene mine og gått på dem. Ja det går an: Legg trykket på gulvet. Dekke til linoplaten og rispapiret med ett tykkere papir, ta på deg myke sokker og gå frem og tilbake oppå platen til du tror all sverten er overført til papiret. Hvis du er usikker på om det er ferdig kan du kikke forsiktig ved å løfte opp en flik og sjekke om det ser bra ut. Ser det ikke ferdig ut må du kanskje presse litt hardere eller det kan bety at du har hatt for lite sverte på platen. 4. Venner : Jeg elsker dyr, kanskje ingen hemmelighet når du ser denne utstillingen. Selv har jeg fire katter, og jeg tror ingen kan slappe av så godt som en katt. Selv om ikke alle katter er venner er det mange som finner seg en kompis. Disse to er i hvert fall venner og elsker å ligge nær hverandre og sove hvis de ikke leker eller er på jakt Om trykket : Begge kattene er klippet ut av en linoplate som to selvstendige former. Det blir som å ha to puslespillbiter å forholde seg til. Det gir meg frihet til å eksperimentere med hvordan kattene skal plasseres i forhold til hverandre. I tillegg har jeg skåret ut et leopardlignende mønster i den ene formen for å skape kontrast til den andre. Ved å prøve ut

8 ulike papir og farge på formene kan jeg skape mange bilder med ulikt uttrykk. Her har jeg valgt å trykke på sort morbærpapir og trykket kattene i grått og hvitt. 5. Stille liv : Stilleben er det ordet som vanligvis brukes når det lages trykk, tegninger eller malerier av tingene vi omgir oss med og bruker i vårt daglige praktiske liv. Kopper og fat, blomster og vaser, en blyant og et viskelær på ett bord kan være utgangspunkt for et motiv. Det handler om å lære å se det unike i det vanlige. I mitt trykk har jeg brukt fuglen som et symbol. Ett symbol rommer mange assosiasjoner. Tenk bare på flagget til landet ditt, og du får mange indre bilder og kanskje følelser. Her er fuglen brukt som et symbol for en livgivende kraft. Kan du komme på andre sammenhenger vi bruker fuglen som ett symbol? Om trykket.. For å få laget dette bildet er alle bitene skåret ut to ganger og bearbeidet ulikt. Alle bitene har blitt valset inn med hver sin farge før motivet er satt sammen igjen. Siden trykket trykkes i to omganger er det viktig at alle bitene er avtegnet på et papir som ligger tapet fast på bordet. Etter en trykkerunde løfter jeg papiret forsiktig av. Papiret er tapet fast slik at det ikke kan forskyve seg. Alle formene blir nå forsiktig flyttet vekk og erstattes med et nytt sett former. Disse formene har blitt skåret ut på en annen måte i tillegg til andre farger. Papiret legges forsiktig på plass over alle bitene og trykkes. Når papiret løftes av er bildet blitt en enhet.

9 6. Kretsløp : Jeg er opptatt av at alt liv er underordnet noen grunnleggende lovmessigheter. Og de kommer vi oss ikke unna uansett om vi vil eller ei. Vi lever et liv hvor vi våkner om morgenen når det har blitt lyst og vi legger oss til å sove, helst ikke for seint, etter at solen har gått ned om kvelden og det har blitt natt. Vi fødes, vi lever, og på ett tidspunkt dør vi. Sånn er det. Dette gjelder alt liv fra galakser i universet til en liten sommerfugl her på jorden. Med bildet Kretsløp er jeg opptatt av hvordan alle er avhengig av noe eller noen for å kunne overleve. Fra de minste små frø i jorden til de store dyrene og fuglene på himmelen. Hvor mange dyr kan du se i bildet? Om trykket: Dette trykket er skåret ut av en plate men først klippet jeg den ut som en sirkel. Som en jordklode. Dette bildet er så fullt av detaljer at jeg måtte tegne den nøyaktig slik jeg ville ha den på papir først og så overføre tegningen til linoplaten. Så begynte det arbeidet med å skjære ut alle detaljene. Jeg kunne kalt bildet mitt for Mandala. Det betyr sirkel og kommer fra sanskrit. Du kan lese om og se mange flotte uttrykk for mandalaer på Internett eller i bøker. Får du lyst til å lage din egen?

10 ARBEID MED UTSTILLINGEN Vi blir kjent med bildene Vi samler klassen omkring utstillingen. Elevene kan for eksempel (avhengig av alder): - Velge ut et bilde som de liker spesielt godt og forklare hvorfor de valgte dette bildet. - Velge ut et bilde, beskrive det de ser på bildet og si noe om hva de tror dette bildet forestiller. - Velge et bilde med figurer: Innta stillingen til en av figurene i et av bildene. Hvilket bilde er det? - Gå sammen to og to: Den ene eleven snur seg bort fra bildene. Den andre velger et bilde og forteller 4-5 ting som han/hun ser i bildet: Jeg ser. Den første eleven snur seg mot bildene og prøver å gjette hvilket bilde det er. - Samtale om hvilke detaljer som må være med for at vi skal kjenne igjen et bestemt dyr eller ting i et bilde. - Hva er forskjellen på å tegne for eksempel en giraff og å lage et trykk av den? Hvordan er bildene laget? Linosnitt er en grafisk teknikk som kalles høytrykk. I dette ligger at selve motivet skal stå igjen, og partiene rundt skjæres bort. Motivet som står igjen på plata blir altså det høyeste (derfor: høytrykk) på plata. Når fargen legges på plata med en valse, vil den da bare feste seg på disse høye partiene. Vi kan gå nærmere inn på hvordan kunstnerne har skåret linjer, former og flater for å lage bildene sine. Vedlegg 1 Katt og 2 Fisk Vi viser fram linoplaten med katt. Katten er skåret ut av platen, og vi kan trykke med både katten og bakgrunnen. Dette er en enkle form som viser hvordan trykket blir i forhold til flaten vi skjærer ut fra. Fisken er skåret ut av plast. Noen flater er høye, mens andre er lave. Elevene kjenner på flatene, sammenlikner med avtrykket på papir og forsøker å finne ut hvordan avtrykket er laget: - Hvor vil trykksverten legge seg når vi valser over trykkplata? (På de høye flatene). - Hvordan blir trykket i forhold til trykkplata? (Speilvendt). Den digitale presentasjonen Presentasjonen kan brukes på forskjellige måter. Den kan vises for elevene samlet, hvor læreren velger hva det skal settes fokus på av enkeltbilde, oppgaver eller tema. Elevene kan også få PDF- versjonen på ipad og selv la seg inspirere av alle bildene i presentasjonen. Det er ikke meningen at elevene skal kopiere akkurat det som er i presentasjonen, men bli inspirert til selv å lage former som egner seg for trykk. Konkretiseringsmaterialet er knyttet til bildene i presentasjonen. Elevenes eget arbeid Den digitale presentasjonen gir mange oppgaveforslag. Læreren må vurdere ut fra elevenes alder, tilgjengelig materiale og verktøy, hva som vil være aktuelle oppgaver. Velg vannløselig trykkfarge og dekk bordene med plast, for her må det være lov å søle litt. Plater av glass eller plexi egner seg godt til å fordele trykkfargen på. Bruk fersk farge for godt resultat.

11 HVA ER GRAFIKK? Grafikk er et kunstnerisk uttrykk som lar seg reprodusere i flere eksemplarer. Et grafisk blad er et avtrykk fra en treplate, metallplate, en stein eller annet materiale hvor kunstneren selv har bearbeidet flaten og skapt et bilde. Det råder usikkerhet om grafikkens opprinnelse, men vi vet at kineserne trykket tresnitt allerede på 700- tallet. I Europa ble de første grafiske blad trykket på tallet. Motivene var illustrasjoner til religiøse skrifter. Etter hvert fikk grafikken et mer kunstnerisk uttrykk. Grafiske blad er som oftest signerte. Nå signerer og nummererer kunstneren helst hvert enkelt trykk med blyant under bildet. Står det f eks 10/15, betyr det at dette trykket er nr.10 i en serie på totalt 15 trykk. Står det Prøvetrykk, er trykket laget før platen eller steinen var helt ferdig bearbeidet. KORT OM GRAFISKE TEKNIKKER Vi deler gjerne grafikk inn i fire hovedgrupper: 1) Høytrykk, som omfatter tresnitt, trestikk (xylografi) og linoleumssnitt. Her ligger de fargede partiene på trykkplaten høyere enn de ufargede. 2) Plantrykk eller litografi. Her ligger de fargede partiene i samme plan. 3) Dyptykk, som omfatter kobberstikk, koldnål, etsning, akvatint og mezzotint. Her ligger de fargende partiene nedsenket i platen. 4) Stensiltrykk, som omfatter serigrafi / silketrykk og sjablongtrykk. Høytrykk Tresnitt Tresnitt er den eldste og enkleste teknikken. Til tresnitt kan man bruke en vanlig planke, men som regel brukes en spesiell finerplate av bjerk og furu. Motivet skjæres ut med kniver og jern som ligner på vanlig snekkerverktøy. Det er selve motivet som står igjen, og partiene rundt skjæres vekk. Det som fjernes blir hvitt på det ferdige trykket. Med en valse legges så sverten eller fargen på, slik at den bare fester seg på de opphøyde partiene (motivet). Ved fargetresnitt brukes vanligvis en plate for hver farge. Et papir legges så over platen og presses mot denne. Når vi løfter opp papiret, har vi fått et speilvendt trykk. Linosnitt Linosnitt lages på samme måte som tresnitt, men motivet skjæres ut i en linoleumsplate. I et tresnitt ser vi gjerne spor av årringer i de fargede flatene, mens i linosnittet blir disse flatene helt ensfargede.

12 Plantrykk Litografi Litografiet ble oppfunnet i Tyskland i Litografen tegner med en fet stift litografstiften på en spesiell fin, porøs og planslipt kalkstein (litografstein). I den senere tid har man også brukt spesielt preparerte zink- og aluminiumsplater. Steinen kan slipes glatt eller kornet, alt etter den virkning man søker å oppnå. I stedet for stift, kan man bruke en fet tusj og lage en pennetegning på steinen. Hvis man vil ha hvite striper i det sorte, kan man ripe dem fram med nål eller kniv. Når tegningen er ferdig på steinen, behandles steinen med syre for å forsterke dens porøsitet der hvor det ikke er tegnet. Deretter fuktes den med en svamp, før fargen valses inn. Fargen er fet, og siden fett og vann ikke går sammen, legger fargen seg bare på de stedene hvor det er tørt (fett) det vil si der hvor motivet er tegnet. Papiret legges over steinen, og begge deler føres gjennom en presse under stort trykk. Når papiret løftes av, har vi et nøyaktig speilvendt trykk av tegningen på steinen. Ved fargelitografi brukes en stein for hver farge. Ved overtrykk kan man få frem blandingsfarger. Blått og gult trykket over hverandre blir grønt, blått og rødt blir fiolett osv. En stor fordel ved litografiet er at en kan ta uendelig mange likeverdige trykk. Teknikken har derfor vært mye brukt til plakater og illustrasjoner til bøker og tidskrifter. Litografiet byr på rike muligheter: det kan ligne en krittegning, en pennetegning eller en kombinasjon av disse. Likevel har litografiet en helt egen, spesiell karakter. Dyptrykk Kobberstikk / koldnål (radering) Ved denne metoden ligger fargene eller sverten i fordypninger i en metallplate. Ved kobberstikk bruker man en gravstikkel som pløyer inn furer i metallet når man risser inn motivet. Ved radering bruker man en koldnål for å risse i platen. Koldnålen holdes som en penn og kan behandles nesten like fritt. Når papiret blir presset mot metallplaten vil fargen som ligger i fordypningene bli overført til papiret. Etsning En annen måte å lage fordypninger på er å etse dem. Ved strek- etsning dekkes platen først med en syrefast etsegrunn, som hovedsakelig består av voks, harpiks og asfalt. Man riper i etsegrunnen med en nål, slik at metallet blir bart der man vil det skal være sort på det ferdige trykket. Etter dette legges platen i et syrebad. Etsetiden avgjør styrken av streken. Ønsker man streker i forskjellige valører, må det etses i flere omganger. Etsning er en friere teknikk enn f eks kobberstikk. Gjør man feil kan de lett dekkes over med etsegrunn.

13 Akvatint Akvatint er en etsemetode som gir valører i flatene. Over det partiet som skal trykkes, drysses det med harpikskorn. Når platen varmes opp smelter kornene og fester seg til metallet. Harpikskornene fungerer som små øyer av dekkgrunn som det etses fordypninger rundt. Ferdig trykket får man en mørk flate full av hvite prikker. Flatens mørkhetsgrad er avhengig av harpikskornenes størrelse og hvor lang etsetiden er. Akvatint blir gjerne kombinert med streketsning. Man kan skravere inn detaljer med stikkel og nål på en etset plate, eller man kan strø harpikskorn på en kobberstikkplate for å få fram valører. Mezzotint I mezzotint arbeider man ikke med streker, men med flater og valører. Det lages tett i tett med små fordypninger i metallplaten. Dette gjøres med et bredt taggete redskap, kalt en rokker. Denne metoden gir en dyp, mørk og fløyelsaktig fargetone. Ønsker man seg lysere toner, oppnår man det ved å polere platen slik at sverten ikke fester seg. Man arbeider seg altså fra det mørke og opp i lyset. For alle dyptrykksmetodene må man etter at motivet er klart smøre trykkplata inn med trykksverte. Sverten må komme godt ned i alle riper og fordypninger i plata. Deretter blir overflaten av plata pusset ren, slik at sverten nå bare ligger nede i fordypningene. Trykkpapiret legges på, og plata og papir føres gjennom en trykkpresse som har så kraftig trykk på valsene at sverten presses opp fra fordypningene og fester seg på trykkpapiret. Stensiltrykk Den fjerde av grafikkens hovedteknikker er basert på stensiler eller sjablonger. Hovedpoenget er at bunnmaterialet har åpne og tette partier som henholdsvis slipper og ikke slipper igjennom trykkfarge. Bunnmaterialet består av en finmasket duk som er spent opp på en ramme av tre eller metall. Duken, som vanligvis laget av et syntetisk materiale, kan dekkes til på de stedene man ikke skal ha farge, med lim, lakk, plastfilm eller med sjablonger som blir festet til duken. Innfarging og trykking foregår i en operasjon. Et papirark legges under rammen med den ferdig bearbeidede duken. Trykkfargen legges langs innsiden av den ene rammekanten og dras over duken med en rakel, hvor fargestoffet presses gjennom dukens åpne partier. Man må ha en ramme for hver farge, og det er ikke mulig å blande farger ved overtrykking. De vanligste formene for stensiltrykk er silketrykk / serigrafi og sjablongtrykk. Serigrafi blir mye brukt i industrien, ved trykking av stoffer, plakater og andre trykksaker. Teknikken er i dag også utbredt som et viktig kunstnerisk uttrykksmiddel.

14