FINURLIG - 7 humoristiske litografier av Eli Hovdenak

Transkript

1 1

2 Vandreutstilling nr.112 FINURLIG - 7 humoristiske litografier av Eli Hovdenak Humor med alvor? Eli Hovdenak har en usedvanlig evne til å fremstille situasjoner og konstellasjoner på en enkel og leken måte som de fleste vil finne morsomme. Hun fabulerer med begreper, ord og ordspill og ikke minst menneskelige egenskaper. Bildeuttrykket er enkelt og humoristisk, i klare farger og med et begrenset antall figurer i hvert bilde. Motivene er fremstilt i et bildespråk selv de minste barna vil ha glede av. For de eldre elevene gir utstillingen større utfordringer da motivene og titlene til bildene er kilde til ettertanke og diskusjon. Eli Hovdenak tar opp alvorlige temaer på en finurlig måte og med en humor som vil appellere til de fleste. Målgruppe: alle klassetrinn. Vandreutstillingen består av 7 fargerike litografier, lærerveiledning i 2 eksemplarer og boken Idébok i linosnitt. Innhold i heftet Innledning s. 3 Kort om kunstneren s. 3 Arbeid med utstillingen s. 4 Bildesamtale s. 4 Bildene i utstillingen s. 5 Forslag til videre arbeid s. 9 Vedlegg 1: Hva er grafikk? Kort om grafiske teknikker s. 10 2

3 INNLEDNING Det finnes mange former for humor. Humor er en subjektiv opplevelse. Hva vi ler av kan være betinget av kjønn, alder, stedstilhørighet, erfaringer og referanserammer. Det er mange faktorer som spiller inn og påvirker vår evne til å oppfatte. Samme situasjon kan for den ene virke dum, trist, meningsløs og alt annet enn morsom, mens en annen kan se det absurde og latterlige i situasjonen. Evnen til å se det komiske i livet og kunne le av seg selv har hjulpet mange gjennom motgang og gjort det lettere å ta imot kritikk. Humor er også et sterkt våpen når man ønsker å belyse problemer og urett. Vi er forskjellige og det er også humoren. Men uansett hva vi finner humoristisk og ler av, har vi det til felles at vi finner stor glede av å være sammen med mennesker som ler av de samme tingene som oss. Å kunne le sammen er viktig i et vennskap. Det skaper samhørighet og glede og det kan lette vanskelige situasjoner. Selv om det finnes mange slags former for humor er det enkelte ting som appellerer og oppfattes av de fleste. Eli Hovdenak har et stort publikum. Hun har en usedvanlig evne til å fremstille situasjoner og konstellasjoner på en finurlig og leken måte som de fleste vil finne morsomme. Hun fabulerer med begreper, ord og ordspill og ikke minst menneskelige egenskaper. Vi ler av gjenkjennelsen. Kanskje får hun oss til å le av oss selv? Eli Hovdenak funderer over så mangt. Det er meget hun ønsker å si sin mening om, for eksempel menneskelig svakhet, forfengelighet, overmot og ikke minst vårt forhold til dyr og natur. Hun har funnet sin helt egne måte å gi uttrykk for sine betraktninger på. Velkjente situasjoner blir satt i et nytt og overraskende lys. Hun snur og vender på dagligdagse ting. Dyr og mennesker bytter plass og åpner øynene våre for budskapet på en ny måte. Med bildenes treffende tittel og hennes enkle billedspråk klarer hun å få sagt mer enn mange ord. Hovdenak bygger på gamle tradisjoner når hun leker med begrepene og lar dyr og mennesker bytte plass eller lar dyr få menneskelige egenskaper. Dette er et gammelt virkemiddel for å få oss til å se våre egne svakheter eller vår urett mot dyr i et nytt og klarere lys. Det er lettere å se feil og mangler hos andre enn hos seg selv. Når dyr fremstår med menneskelige egenskaper virker det mindre truende på oss. Vi kommer ikke så lett i forsvarsposisjon og kan lettere gjenkjenne dårlige og svake sider ved oss selv. Dersom fremstillingen er humoristisk gir det kunstneren den aller beste mulighet til å si oss et sannhetens ord og de beste sjanser for at budskapet når frem og blir mottatt på en positiv og konstruktiv måte. KORT OM KUNSTNEREN Eli Hovdenak er født i Porsgrunn i 1956 og vokste opp i Trondheim. I dag bor og arbeider hun i Oslo. Hun er utdannet ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole og Statens Kunstakademi og På Akademiet studerte hun maleri hos Rose, Eikaas og Carlsen. Hun tok også et utdanningsår på grafisk avdeling. I 1985 debuterte hun i Frognergalleriet i Oslo og har siden hatt mange separatutstillinger, blant annet i Galleri 27, Galleri Norske Grafikere, Kunstnerforbundet i Oslo, Trøndelag Kunstnersenter, Galleri Cassandra i Drøbak, Galleri F15 i Moss og Kunstforeningene i Oslo, Porsgrunn, Grimstad og Nes. Hun har deltatt 9 ganger på Høstutstillingen. Eli Hovdenak har også deltatt på en rekke kollektive utstillinger og grafikktriennaler i innog utland, bl.a. Tyskland, Slovakia, Sverige og Danmark. Hun er innkjøpt av Norsk Kulturråd, Nasjonalgalleriet, Riksgalleriet og flere andre private og offentlige samlinger og har hatt flere utsmykningsoppdrag, blant annet for Hunderfossen lekeland. 3

4 ARBEID MED UTSTILLINGEN La elevene få være med på å pakke ut utstillingen og henge opp bildene. I denne prosessen blir det en lærerik diskusjon om estetikk ved plassering av bildene og løsning av praktiske problemer. Gi elevene tid til å studere bildene og danne seg sine egne oppfatninger før de begynner å arbeide med spørsmål og oppgaver. Bildesamtale Å starte med en felles bildesamtale om et eller flere av bildene kan være en fin begynnelse i møtet med utstillingen. Samtalen begynner med en ren beskrivelse av bildet. Det er viktig at elevene går tett på bildet og forteller det de ser, alle detaljer og elementer. Tolkningen kan komme senere. Beskrivelsen er viktig for at elevene skal kunne komme nærmere bildet og få en dypere forståelse for hva det uttrykker. Og så er det veldig morsomt når man oppdager de små detaljene man ikke ser ved første øyekast. Samtalen kan ta utgangspunkt i følgende punkter: 1. Beskrivelse Hva ser du? Hvem og hva er med på bildet? Hva holder den/de på med? Hvor og når foregår det? 2. Fakta om bildet Hva er bildets tittel? Hva heter kunstneren? Når ble bildet laget? Hvor mange eksemplarer finnes det av dette bildet? På grafikk er det notert noen tall nederst i høyre eller venstre hjørne som indikerer hvor mange eksemplarer det finnes av bildet og hvilket nummer det aktuelle trykket har. Hvert trykk er signert av kunstneren for å vise at han eller hun har gått god for sitt verk. 3. Kunstneriske virkemidler Hvilke farger bruker kunstneren? Hva mener du er det viktigste i bildet? Hvor plasserer kunstneren dette? Hvordan skaper kunstneren dybde/ perspektiv i bildet? 4. Tolkning Hvilken stemning synes du bildet har? Hva betyr kunstnerens valg av farger for bildets stemning? Hva synes du bildet handler om? Fortell om din opplevelse av bildet. Hva er det i bildet som skaper denne opplevelsen? Hvilke følelser oppstår i deg når du ser på bildet? Hva tror du kunstneren ønsker å fortelle oss med bildet? Bildesamtaler er en fin måte å la elevene øve seg på å beskrive det de ser og sette ord på de observasjonene de gjør. Samtalene egner seg også godt for undervisning i fremmedspråk eller for elever med norsk som andrespråk. 4

5 Bildene i utstillingen Hvis elevene deles i grupper for å arbeide med bildene, kan de bruke de laminerte oppgavekortene som følger med. Bilde 1: Kjærlig kjøter I dette bildet er det motivet som er det vesentlige. Billedkomposisjonen er enkel med figurene tegnet mot en ensfarget bakgrunn. Horisonten i bildet ligger lavt og understreker hvordan mannen er presset mot bakken under den ruvende hunden. Mannsfiguren har volum, mens hunden er tegnet mer i flaten. Dette er med på å forsterke følelsen av et uvirkelig uhyre. Hundens mørke farge og den store, røde tungen understreker det skremmende ved dyret. Bakgrunnen er uskyldsblå. Kontrastene virker uhyggelig. Det ser likevel ut som om mannen trives med situasjonen og har et fornøyd smil om munnen. Kunstneren har i bildet brukt enkle kunstneriske virkemidler med farger og plassering av figurene for å understreke poenget i historien. La oss håpe at hunden er av det kjærlige slaget... Spørsmål til elevene : Hva ser du i dette bildet? Beskriv bildet og de kunstneriske virkemidlene. Synes du bildet er morsomt, spennende, skummelt, trist? Forklar hvorfor. Hva tror du kunstneren ønsker å fortelle oss med dette bildet? Hvem er den store og sterke som bestemmer her? Kjenner du noen hundeeiere som har det sånn som mannen på bildet? Synes du dette virker som et godt og riktig forhold mellom mannen og hunden? Bilde 2: Hvalfangst I dette bildet ligger horisonten høyt. Havet dekker mesteparten av bildeflaten og minner oss om at havet også dekker mesteparten av jordens overflate. Mange av dyrene som lever der er større enn dyrene på land og enorme i forhold til mennesket. Likevel er de prisgitt mennesker. Havet er beskrevet med en ensfarget blå flate som gir følelse av uendelighet. I horisonten ser vi at himmelen er farget rød og gul. Et menneske er i ferd med å hoppe ut i sjøen uten å ane hvor liten og sårbar han egentlig er i naturen. Hvalen er klar med åpent gap. Hevnen er søt Spørsmål til elevene : Hva ser du i dette bildet? Beskriv bildet og de kunstneriske virkemidlene. Synes du bildet er morsomt, spennende, skummelt, trist? Forklar hvorfor. Hva tror du kunstneren ønsker å fortelle oss med dette bildet? Hvem fanger hvem? Hva er det hvalen har å hevne? Tror du det er soloppgang eller solnedgang vi ser på bildet? Fortell hvordan du mener dette kan tillegges symbolsk betydning. Hvilke kunstneriske virkemidler har kunstneren brukt for å beskrive forholdet mellom mennesket og hvalen, landjorden og havet? Mennesker har en tendens til å føle seg overlegne overfor dyr og glemmer at dyrene på mange måter kan være oss overlegne. Finn en historie fra virkeligheten som viser dette. 5

6 Bilde 3: Vannskrekk Denne billedflaten er fylt med vann. Vannet omslutter gutten så armene hans blir presset mot kroppen. Han har verken nese eller munn å puste eller skrike med, bare store, redde øyne. Dette bildet forteller mye om angst hos et menneske. Denne gutten har vannskrekk. De fleste mennesker har noe de er redd for. Mange er redd for fremmede omgivelser. De fleste kan identifisere seg med gutten. I dette bildet er det skapt en slags horisont ved å tegne vannets overflate ved hjelp av sirkler. Lette streker og vekster på bunnen gir dybde i bildet. Den som intet våger, intet vinner Spørsmål til elevene : Hva ser du i bildet? Beskriv bildet og de kunstneriske virkemidlene. Synes du bildet er morsomt, spennende, skummelt, trist? Forklar hvorfor. Hva tror du kunstneren ønsker å fortelle oss med dette bildet? Er det noen som kjenner seg igjen her? Hvordan kan vi se at gutten er redd? Sammenlign dette bildet med Skrik av Edvard Munch. Finn likheter og forskjeller i de to bildene. Bilde 4: Opptur I dette bildet har kunstneren tatt i bruk en figur som er kjent av de fleste. Vi vet hvilke egenskaper figuren representerer og mange unge drømmer om å bli som han. Ved å kjenne til dette får bildet mening. Dette er et gammelt virkemiddel i billedkunsten. På bildet ser vi en mann som flyr ut av en kanon og at flere står rundt ham med fremstrakt nett. I dette bildet er figurene plassert på en bakgrunn uten horisont eller andre elementer som angir sted eller rom. På en flate uten horisont har kunstneren likevel klart å beskrive et smell, stor fart, avstand og retningen personen flyr i. Det er godt å ha gode venner Spørsmål til elevene: Hva ser du i bildet? Beskriv bildet og de kunstneriske virkemidlene. Synes du bildet er morsomt, spennende, skummelt, trist? Forklar hvorfor. Hva tror du kunstneren ønsker å fortelle oss med dette bildet? Hvordan har kunstneren klart å vise at kanonen smeller? Hvordan ser vi at mannen flyr gjennom luften? I dette bildet er det dybde. Hvordan kan du se det? Hvorfor trenger hun mer dybde i dette bildet? Hvordan ville du karakterisere denne personen? Kjenner du noen som er overmodige? Hva med deg selv? Hva kan skje når oppturen er så voldsom? Hvordan tror du det kommer det til å gå for denne supermannen? Hva tror du personene med nett har tenkt å gjøre? Hva kan vi lære av denne historien? 6

7 Bilde 5: Safari Krokodillen og bilen har mye til felles. De er raske, de er nådeløse, de er skremmende, og de dreper. Krokodillen er like farlig for menneskene som bilen er for krokodillen. Bildet heter Safari. På safari reiser menneskene inn i dyrenes rike og må tilpasse seg dem. Her ferdes de på dyrenes premisser og fascineres av de ville dyrene og deres liv og egenskaper. Hvem drømmer ikke om å kjøre rundt i en Jaguar med en tiger på tanken Livet er fullt av uforutsette overraskelser Spørsmål til elevene : Hva ser du i dette bildet? Beskriv bildet og de kunstneriske virkemidlene. Synes du bildet er morsomt, spennende, skummelt, trist? Forklar hvorfor. Hva tror du kunstneren ønsker å fortelle oss med dette bildet? Her har kunstneren brukt gult som hovedfarge. Hva forbinder du med denne fargen, og hvorfor tror du den er brukt her? Hva tror du menneskene inni bilen tenker? Hva ville du gjort? Hva tror du krokodillen tenker? Hvorfor tror du at krokodillen har lagt seg på biltaket? Fortell en historie om et dyr som har gjort noe helt uventet. Bilde 6: Disputt Her er gode råd dyre Her har kunstneren igjen tatt i bruk en velkjent metode fra kunsthistorien. Hun ønsker å vise oss at mennesket er lite i naturen og hadde vært underlegent om det ikke hadde vært for vårt intellekt. Hun har overdrevet størrelsesforholdet mellom mannen og elefanten for å understreke at elefanten er størst og sterkest og overlegen i denne situasjonen. Vi kaller det verdiperspektiv. Denne mannen er fullstendig underlagt dyrets velvilje. Det er vanligvis omvendt. Spørsmål til elevene: Hva ser du i dette bildet? Beskriv bildet og de kunstneriske virkemidlene. Synes du bildet er morsomt, spennende, trist? Forklar hvorfor. Hva tror du kunstneren ønsker å fortelle oss med dette bildet? Hvem trenger vannet mest, elefanten eller mannen? Hva tror du denne elefanten tenker? Hvordan skal mannen klare å overbevise elefanten om at han fortjener å komme opp av grøften? Hvem pleier å forsyne seg av jordens ressurser og på bekostning av hvem? Gi eksempler. Hva tror du denne mannen føler? Har du selv opplevd å føle deg liten i møte med et dyr? Fortell! 7

8 Bilde 7: Komplott Dette bildet har tittelen Komplott. Vi ser to store mennesker og en liten, tillitsfull and. Det er tydelig at menneskene er sammen om å lure anden. Vi ser den store, sorte gryten og kan tenke oss hva som kommer til å skje. Bakgrunnen i dette bildet er en vibrerende rosa flate. Mannens drakt er rød og kvinnen har sort kjole. Flaten de står på er svakt markert med lette horisontale streker, som for å understreke andens skjebnesvangre retning mot den visse død. Det er så lett å la seg lure av klapp og fagre ord Spørsmål til elevene: Hva ser du i dette bildet? Beskriv bildet og de kunstneriske virkemidlene. Synes du bildet er morsomt, spennende, skummelt, trist? Forklar hvorfor. Hva tror du kunstneren ønsker å fortelle oss med dette bildet? Hva forbinder du med fargene rødt og sort? Hvorfor tror du kunstneren har valgt å bruke disse fargene i dette bildet? Hva synes du dette bildet forteller om forholdet mellom mennesker og dyr? Hvis du føler at du kan identifisere deg med anden i dette bildet, fortell hvorfor. Forklar hvordan motivet egner seg som advarsel for oss mennesker også. 8

9 Forslag til videre arbeid La elevene forberede en omvisning i utstillingen eller velge seg ett bilde de vil presentere. De kan selv velge hva de vil vektlegge. Noen vil kanskje konsentrere seg om de kunstneriske virkemidlene i bildene, mens andre vil ta opp et tema, for eksempel humor, miljøvern, dyrehold, forhold til ville dyr, eller vinkle det mot temaer som identitet, overmot og angst. Elevene kan også presentere utstillingen med selvvalgt musikk til hvert av bildene. Temaene humor og mennesker/dyr kan gi mange innfallsvinkler til diskusjoner og videre arbeid. Her ligger det også mange tverrfaglige muligheter. Om humor - Fortell hva du legger i ordet humor? Ler alle mennesker av det samme? - Finnes det former for humor som alle har felles? - Hva er svart humor og galgenhumor? - Finn eksempler på humor i ulike deler av Norge. - Finn eksempler på humor i Norge og andre land. - Nevn eksempler på morsomme filmer, TV-programmer, teaterstykker og musikk. Diskuter er dere enige i utvalget? - Fortell noen humoristiske vitser eller historier. - Gi eksempler på hvorfor humor er viktig. - Gi eksempler på bruk av humor for å løse et problem. Kunst og humor - Mange kunstnere bruker humor i verkene sine. Kan du finne andre eksempler der humoren er viktig? Se etter likheter og forskjeller med Eli Hovdenaks bilder. - Lag et humoristisk bilde og understrek budskapet med en finurlig tittel. - Sett ord på hva du har ønsket å formidle og hvorfor. Dyr som mennesker og omvendt - Kjenner du til historier hvor dyr er tillagt menneskelige egenskaper? Hva er budskapet i disse tekstene? Synes du budskapet passer til den tiden vi lever i? Hvorfor har forfatterne valgt å skrive om dyr? - Skriv en historie hvor dyr og menneske bytter plass. Illustrer det du har skrevet. - Har du sett danser, bilder eller teaterstykker hvor dyr er fremstilt som mennesker eller omvendt? Er dyrene tillagt menneskelige egenskaper? - Kjenner du noen barnesanger hvor dyrene har menneskelige egenskaper? - Mange tegneserier og tegnefilmer handler om dyr som er gitt menneskelige egenskaper og fremtoninger? Hvilke kjenner du til? Er det dyr som ligner mennesker, eller mennesker som ligner dyr i de eksemplene du har funnet? - Studer tegneserier som fremstiller dyr. Sammenlign illustrasjonene med Eli Hovdenaks bilder. Forklar forskjeller og likheter. - Velg et av bildene i utstillingen og la det inspirere deg til å lage en liten tegneserie. - Dramatiser et av Eli Hovdenaks bilder. Lag en liten video av det dere har dramatisert. Finn musikk som passer til filmen. 9

10 Vedlegg 2 HVA ER GRAFIKK? Grafikk er et kunstnerisk uttrykk som lar seg reprodusere i flere eksemplarer. Et grafisk blad er et avtrykk fra en treplate, metallplate, en stein eller annet materiale hvor kunstneren selv har bearbeidet flaten og skapt et bilde. Det råder usikkerhet om grafikkens opprinnelse, men vi vet at kineserne trykket tresnitt allerede på 700-tallet. I Europa ble de første grafiske blad trykket på 1400-tallet. Motivene var illustrasjoner til religiøse skrifter. Etter hvert fikk grafikken et mer kunstnerisk uttrykk. Grafiske blad er som oftest signerte. Nå signerer og nummererer kunstneren helst hvert enkelt trykk med blyant under bildet. Står det f eks 10/15, betyr det at dette trykket er nr.10 i en serie på totalt 15 trykk. Står det Prøvetrykk, er trykket laget før platen eller steinen var helt ferdig bearbeidet. KORT OM GRAFISKE TEKNIKKER Vi deler gjerne grafikk inn i fire hovedgrupper: 1) Høytrykk, som omfatter tresnitt, trestikk (xylografi) og linoleumssnitt. Her ligger de fargede partiene på trykkplaten høyere enn de ufargede. 2) Plantrykk eller litografi. Her ligger de fargede partiene i samme plan. 3) Dyptykk, som omfatter kobberstikk, koldnål, etsning, akvatint og mezzotint. Her ligger de fargende partiene nedsenket i platen. 4) Stensiltrykk, som omfatter serigrafi / silketrykk og sjablongtrykk. HØYTRYKK Tresnitt Tresnitt er den eldste og enkleste teknikken. Til tresnitt kan man bruke en vanlig planke, men som regel brukes en spesiell finerplate av bjerk og furu. Motivet skjæres ut med kniver og jern som ligner på vanlig snekkerverktøy. Det er selve motivet som står igjen, og partiene rundt skjæres vekk. Det som fjernes blir hvitt på det ferdige trykket. Med en valse legges så sverten eller fargen på, slik at den bare fester seg på de opphøyde partiene (motivet). Ved fargetresnitt brukes vanligvis en plate for hver farge. Et papir legges så over platen og presses mot denne. Når vi løfter opp papiret, har vi fått et speilvendt trykk. Linosnitt Linosnitt lages på samme måte som tresnitt, men motivet skjæres ut i en linoleumsplate. I et tresnitt ser vi gjerne spor av årringer i de fargede flatene, mens i linosnittet blir disse flatene helt ensfargede. 10

11 PLANTRYKK Litografi Litografiet ble oppfunnet i Tyskland i Litografen tegner med en fet stift litografstiften på en spesiell fin, porøs og planslipt kalkstein (litografstein). I den senere tid har man også brukt spesielt preparerte zink- og aluminiumsplater. Steinen kan slipes glatt eller kornet, alt etter den virkning man søker å oppnå. I stedet for stift, kan man bruke en fet tusj og lage en pennetegning på steinen. Hvis man vil ha hvite striper i det sorte, kan man ripe dem fram med nål eller kniv. Når tegningen er ferdig på steinen, behandles steinen med syre for å forsterke dens porøsitet der hvor det ikke er tegnet. Deretter fuktes den med en svamp, før fargen valses inn. Fargen er fet, og siden fett og vann ikke går sammen, legger fargen seg bare på de stedene hvor det er tørt (fett) det vil si der hvor motivet er tegnet. Papiret legges over steinen, og begge deler føres gjennom en presse under stort trykk. Når papiret løftes av, har vi et nøyaktig speilvendt trykk av tegningen på steinen. Ved fargelitografi brukes en stein for hver farge. Ved overtrykk kan man få frem blandingsfarger. Blått og gult trykket over hverandre blir grønt, blått og rødt blir fiolett osv. En stor fordel ved litografiet er at en kan ta uendelig mange likeverdige trykk. Teknikken har derfor vært mye brukt til plakater og illustrasjoner til bøker og tidskrifter. Litografiet byr på rike muligheter: det kan ligne en krittegning, en pennetegning eller en kombinasjon av disse. Likevel har litografiet en helt egen, spesiell karakter. DYPTRYKK Kobberstikk / koldnål (radering) Ved denne metoden ligger fargene eller sverten i fordypninger i en metallplate. Ved kobberstikk bruker man en gravstikkel som pløyer inn furer i metallet når man risser inn motivet. Ved radering bruker man en koldnål for å risse i platen. Koldnålen holdes som en penn og kan behandles nesten like fritt. Når papiret blir presset mot metallplaten vil fargen som ligger i fordypningene bli overført til papiret. Etsning En annen måte å lage fordypninger på er å etse dem. Ved strek-etsning dekkes platen først med en syrefast etsegrunn, som hovedsakelig består av voks, harpiks og asfalt. Man riper i etsegrunnen med en nål, slik at metallet blir bart der man vil det skal være sort på det ferdige trykket. Etter dette legges platen i et syrebad. Etsetiden avgjør styrken av streken. Ønsker man streker i forskjellige valører, må det etses i flere omganger. Etsning er en friere teknikk enn f eks kobberstikk. Gjør man feil kan de lett dekkes over med etsegrunn. Akvatint Akvatint er en etsemetode som gir valører i flatene. Over det partiet som skal trykkes, drysses det med harpikskorn. Når platen varmes opp smelter kornene og fester seg til metallet. Harpikskornene fungerer som små øyer av dekkgrunn som det etses fordypninger rundt. Ferdig trykket får man en mørk flate full av hvite prikker. Flatens mørkhetsgrad er avhengig av harpikskornenes størrelse og hvor lang etsetiden er. Akvatint blir gjerne kombinert med streketsning. Man kan skravere inn detaljer med stikkel og nål på en etset plate, eller man kan strø harpikskorn på en kobberstikkplate for å få fram valører. Mezzotint I mezzotint arbeider man ikke med streker, men med flater og valører. Det lages tett i tett med små fordypninger i metallplaten. Dette gjøres med et bredt taggete redskap, kalt en rokker. Denne metoden gir en dyp, mørk og fløyelsaktig fargetone. Ønsker man seg lysere 11

12 toner, oppnår man det ved å polere platen slik at sverten ikke fester seg. Man arbeider seg altså fra det mørke og opp i lyset. For alle dyptrykksmetodene må man etter at motivet er klart smøre trykkplata inn med trykksverte. Sverten må komme godt ned i alle riper og fordypninger i plata. Deretter blir overflaten av plata pusset ren, slik at sverten nå bare ligger nede i fordypningene. Trykkpapiret legges på, og plata og papir føres gjennom en trykkpresse som har så kraftig trykk på valsene at sverten presses opp fra fordypningene og fester seg på trykkpapiret. STENSILTRYKK Den fjerde av grafikkens hovedteknikker er basert på stensiler eller sjablonger. Hovedpoenget er at bunnmaterialet har åpne og tette partier som henholdsvis slipper og ikke slipper igjennom trykkfarge. Bunnmaterialet består av en finmasket duk som er spent opp på en ramme av tre eller metall. Duken, som vanligvis laget av et syntetisk materiale, kan dekkes til på de stedene man ikke skal ha farge, med lim, lakk, plastfilm eller med sjablonger som blir festet til duken. Innfarging og trykking foregår i en operasjon. Et papirark legges under rammen med den ferdig bearbeidede duken. Trykkfargen legges langs innsiden av den ene rammekanten og dras over duken med en rakel, hvor fargestoffet presses gjennom dukens åpne partier. Man må ha en ramme for hver farge, og det er ikke mulig å blande farger ved overtrykking. De vanligste formene for stensiltrykk er silketrykk / serigrafi og sjablongtrykk. Serigrafi blir mye brukt i industrien, ved trykking av stoffer, plakater og andre trykksaker. Teknikken er i dag også utbredt som et viktig kunstnerisk uttrykksmiddel. 12