11 Høyere utdanning i fremtiden Sak: LM 11/17 Møtedato: 27.-30. april Saksansvarlig: Bjørn Roberg Sted: Sundvolden 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 Landsmøte 2008 vedtok et politisk dokument som heter «Høyere utdanning i fremtiden». Ettersom dette er et dokument vedtatt av Landsmøte, er det bare Landsmøte som kan revidere det. Siden dokumentet ble vedtatt, har punkter fra dette dokumentet blitt innarbeidet i andre styrende dokumenter i Pedagogstudentene. I langtidsplanen for revidering av dokumenter står det at vi nå skal revidere dette dokumentet. Landsstyret ser dokumentet som overflødig da punktene er ivaretatt i andre dokumenter, og vil innstille på å fjerne det. Nedenfor følger punktene i dokumentet, med en forklaring på hvorfor landsstyret ser det som overflødig. Vi ønsker å se opphevelsen av dette dokumentet i sammenheng med revideringen av prinsipprogrammet, slik at vi sikrer å opprettholde de prinsippene organisasjonen ønsker å videreføre. 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 Staten skal sikre lik rett til utdanning Dette punktet er dekket i det gjeldende prinsipprogrammet flere steder, blant annet under «Studentenes rettigheter». I landsstyrets innstilling til nytt Det må sikres tilstrekkelig sterke og gode fagmiljø som evner å videreutvikle seg selv og faget ved alle utdanningsinstitusjonene. «lærerutdannerne». I landsstyrets innstilling til nytt prinsipprogram er det dekket under «Prinsipper for våre utdanninger». Økt samarbeid mellom fagmiljøene ved institusjoner og utdanningssteder skal være begrunnet i styrkning av fag- og studiemiljø.
29 30 31 «Rammer i høyere I landsstyrets innstilling til nytt prinsipprogram er det dekket under «Prinsipper for våre utdanninger». 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 Høyere utdanning må ha en finansieringsmodell som fremmer dette institusjonelle samarbeidet. Dette punktet står ikke alene, samt at det er dekket i det gjeldende prinsipprogrammet under «Rammer i høyere utdanning» og «Studentenes rettigheter». I landsstyrets innstilling til nytt Den statlige finansieringen av høyere utdanning skal sette kvalitet høyere enn økonomisk effektivitet. Institusjonene skal sikres en forutsigbar økonomi, og ha tryggheten til å kunne gjennomføre lovpålagte oppgaver, som skikkethetsvurdering, uten å risikere økonomiske tap. «Rammer i høyere I landsstyrets innstilling til nytt Studentmobiliteten må være høy i framtidas høyere utdanning. «Rammer i høyere utdanning» og «Studentenes rettigheter». I landsstyrets innstilling til nytt prinsipprogram er det dekket under «Prinipper om rammer i høyere Høyere utdanning i framtida må legge til rette for kvalitetssikrede og akkrediterte desentraliserte studier. Dersom det benyttes IKT-baserte studier, skal også disse akkrediteres og kvalitetssikres.
60 61 62 «Våre utdanninger». I landsstyrets innstilling til nytt prinsipprogram er det dekket under «Prinsipper for våre utdanninger». 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 Strukturen i høyere utdanning i framtida skal legge til rette for lokalt demokrati og studentmedvirkning i beslutningsprosesser. «Studentenes rettigheter». I landsstyrets innstilling til nytt Et program for kompetanseheving av lærerutdannere er nødvendig! «Lærerutdannerne». I landsstyrets innstilling til nytt prinsipprogram er det dekket under «Prinsipper for våre utdanninger». PS ønsker en profesjonsbasert akademisering av lærerutdanningene som innebærer at de blir baserte på forsknings- og utviklingsarbeid, noe som vil gi studentene bedre kompetanse på dette feltet. Dette punktet er dekket i det gjeldende prinsipprogrammet flere steder, blant annet under «Våre utdanninger». I landsstyrets innstilling til nytt prinsipprogram er det dekket gjennom hele programmet. Ansvarsfordeling og samarbeid mellom praksisfelt og utdanningsinstitusjon må avklares og tydeliggjøres for å skape bedre lærerutdanninger. Samtidig må sammenhengen mellom praksis og teori være gjennomgående. «Praksis». I landsstyrets innstilling til nytt prinsipprogram er det dekket under «Prinsipper for våre utdanninger».
91 92 93 94 95 96 97 98 99 100 101 102 103 104 105 106 107 108 109 110 111 112 113 114 115 116 117 118 119 120 121 Det skal gis nasjonale rammeplaner som sikrer lik arbeidsmengde og høy kvalitet i de ulike profesjonsutdanningene. Profesjonen skal være delaktig i utarbeidelsen av disse. «Rammer i høyere I landsstyrets innstilling til nytt Sentere for fremragende profesjon og Sentre for fremragende undervisning er et tiltak som må prøves ut og evalueres. Dette punktet er utdatert. Det er allerede gjort. Det må eksistere et nasjonalt organ som kan etterprøve kvaliteten ved den enkelte institusjons utdanningstilbud og praksis. Dette finnes og har navnet NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen). Det lokale og nasjonale særpreget i høyere utdanning skal kunne ivaretas, såfremt det ikke går ut over kvaliteten og studentmobiliteten. Dette punktet er dekket i det gjelde prinsipprogrammet under «Rammer i høyere I landsstyrets innstilling til nytt prinsipprogram er det dekket under «Prinsipper om rammer i høyere Det må gjennomføres tiltak som sikrer at pedagogisk rettede utdanninger får anerkjennelse internasjonalt som høyere utdanning. «Rammer i høyere I landsstyrets innstilling til nytt
122 123 124 125 126 127 128 129 130 131 132 133 134 135 136 137 138 139 140 141 142 143 144 145 146 147 148 149 150 151 152 Organiseringa av UH-sektoren skal sikre et godt faglig tilbud, både på grunnutdanning, etter- og videreutdanning uavhengig av geografisk beliggenhet. Slik kan vi møte gode faglige miljø i vår fremtidige yrkesutøvelse. «Rammer i høyere I landsstyrets innstilling til nytt Rektor skal være institusjonens øverste leder og styreleder, videre skal hele institusjonsstyret velges av studentene og ansatte ved institusjonen. Landsstyret ønsker ikke å videreføre dette punktet. Punktet setter som premiss at rektor er ansatt mens de andre i styret velges. Landsstyret ser ikke årsaken til at rektor ikke kan velges på lik linje med de andre i styret. PS mener at redusert konkurranse- og resultatbasert finansiering, samt økt og mer gjennomsiktig basisfinansiering er avgjørende i den nasjonale samhandlingen omkring utviklingen av høyere utdanning i Norge. «Rammer i høyere I landsstyrets innstilling til nytt Ved endringer i den nasjonale strukturen og ressurstildelingen innen høyere utdanning, er det viktig å betrakte konsekvenser og erfaringer fra lignende nasjonale strukturreformer. Dette punktet er delvis dekket under «Rammer i høyere utdanning» i det gjeldende prinsipprogrammet. I landsstyrets innstilling til nytt
153 154 155 156 157 158 159 160 161 162 163 164 165 166 167 PS ser med alvor på urbaniserings- og sentraliseringsprosessene og mener at utdannings- og velferdstilbud i distriktene må bevares og styrkes. Dette krever en tydelig politikk, finansiering og gjerne insentiver i motsatt retning av den demografiske utviklingen. Både studenter og ansatte/arbeidssøkere må ha et faglig attraktivt tilbud i distriktene. Dette punktet er delvis dekket under «Våre utdanninger» i det gjeldende prinsipprogrammet. I landsstyrets innstilling til nytt prinsipprogram er det dekket under «Prinsipper for våre utdanninger». 168 169 Forslag til vedtak Landsmøte opphever dokumentet «Høyere utdanning i fremtiden». 170 171 172 Forslagsstiller Landsstyret 173 174 175 Vedlegg Høyere utdanning i fremtiden