Praksisarenaer i kommunesektoren. Nasjonalt dekanmøte Solstrand 2. juni 2014 Trude Andresen

Transkript

1 Praksisarenaer i kommunesektoren Nasjonalt dekanmøte Solstrand 2. juni 2014 Trude Andresen

2 KS visjon En selvstendig og nyskapende kommunesektor

3 Utfordringsbildet Befolkningsvekst Aktivitetsvekst Utbygging av de kommunale tjenestene Økt vekt på folkehelsearbeidet i kommunene Behov for bred og tverrsektoriell tilnærming

4 KS en forskningsaktør..? Egen FoU-ordning siden 1986 Bygge opp under strategier vedtatt KS styrende organer Prosjektene utvikles i KS-regi og gjennomføres av oppdragstakere etter konkurranse Fra små undersøkelser/kartlegginger, via verktøyutvikling til større utredninger og forskingsprosjekter 2013: 34 FoU-prosjekter på plan samlet verdi av rundt 30 mill. kr. Alle prosjekter skal ha en vurdering av nytteverdi for KS, våre medlemmer, overfor sentrale myndigheter, media, politiske partier og andre aktuelle miljøer Resten av FoU-bevilgningen: KS Effektiviseringsnettverk (indikatorutvikling mm), Program for storbyrettet forskning, formidlingsarbeid/adm. kostnader

5 Forskningsinnsatsen er i liten grad rettet mot kommunene, og står ikke i forhold til utfordringene og de store offentlige ressursene som brukes i kommunene

6 en sti Når ekspertene lager en trapp, lager brukerne en sti

7 KS forskningsplattform - bakgrunn KS er etterspurt som forskningspolitisk aktør Nasjonal forskning og utvikling må rettes inn mot kommunesektoren slik sektoren selv ser utfordringene KS forskningsplattform skal bidra til at KS styrkes både som utviklingspartner for kommunene og som interessepolitisk organisasjon

8 KS ønsker økt forskning på egen sektor og mener at forskningspolitikken må reflektere sektorens behov i større grad. KS ønsker forskning på sektorens premisser og ønsker at kommunesektoren aktivt skal påvirke premisser og innretning på forskningsprogram og -virkemidler. KS ønsker en innretning på forskningen som gjør den relevant for egen sektor, og at god praksis skal reflekteres i forskning og i de profesjonsutdanninger som kommunesektoren har behov for. KS ønsker mer forskermedvirkning og samskaping i kommunale utviklings- og innovasjonsprosesser. KS ønsker en forskning som tar lærdom av og er relevant for praksis og som bidrar til varig praksisendring i kommunesektoren. KS ønsker at formidling av relevant forskning prioriteres for å gi økt kunnskap, læring og bruk i praksis.

9 Innovasjon i offentlig sektor står på dagsorden 9

10 Offentlige velferdsprodusenter, ansatte, brukere og pårørende Næringslivet, de frivillige organisasjonene og sosiale entreprenører Forsknings- og utviklingsmiljøer

11 Syv punkter om hvordan kommunen kan medvirke og tilrettelegge for forskning 1. Kommunen skaffer seg oversikt over egne forskningsbehov. 2. Kommunen tar kontakt med forskere og forskningsinstitusjoner for å legge fram problemstillinger og forskningsbehov. 3. Kommunen etablerer faste samarbeidsfora med forskningsinstitusjoner. 4. Kommunen stiller data fra tjenestene til rådighet for forskning. 5. Kommunen legger til rette for at forskningen kan gjennomføres i egen kommune. 6. Kommunen etablerer samarbeid med andre kommuner med hensyn på forskning. 7. Kommunen deltar i forskningsinstitusjoners referansegruppe. En håndbok fra Senter for omsorgsforskning Sør og Senter for omsorgsforskning Vest på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet

12 Drypp fra HelseOmsorg21 Datagrunnlaget for forskning på kommunale helse- og omsorgstjenester er mangelfullt. Behov for strukturer for FoU-samarbeid, kompetanse, infrastruktur og tydeliggjøring av det kommunale ansvaret. Et løft for innovasjon og forskning "for, i, med og på" kommunene må være langsiktig, baseres på kvalitet og samarbeid med forskningsaktørene, spesielt UoH-sektoren.

13 FINANSIERING OG LOVFESTING AV FORSKNING OG PRAKSISPLASSER FOR HELSE- OG VELFERDSUTDANNINGENE? Kommunesektoren bør i større grad benyttes som praksisarena. KS vurderer om kommunene bør få lovfestet ansvar for undervisning på tilsvarende måte som i spesialisthelsetjenesten. KS vurderer om kommunenes medvirkningsansvar til forskning bør forsterkes og tydeliggjøres.

14 Utdanning og praksis må henge bedre sammen Samarbeidet mellom utdanningsinstitusjonene og bør videreutvikles og formaliseres. UH-sektoren har en for selvstendig og uavhengig rolle i å definere innholdet i utdanningene. Kommunesektoren bør i større grad påvirke innholdet i de profesjonsutdanninger som kommunesektoren har behov for. Profesjonsutdanningene må være praksisnære for studentene. Det er stor variasjon i antall uker studentene har i praksis innenfor profesjonsutdanningene.

15 Det bør vurderes å gi kommunene et fullt sørge-for-ansvar som sidestiller kommunesektoren med spesialisthelsetjenesten, uten krav om at forskningen skal gjennomføres av den enkelte kommunen. Forskning bør ikke være en lovpålagt oppgave for enkeltkommuner.

16 Flere drypp fra HO21 Bør det utvikles en helhetlig instituttsektor for kommunene? Videreutvikling av dagens kompetanse-, kunnskaps-, utviklings- og forskningssentre som er innrettet mot kommunenes behov Dette kan inkludere kompetansesentre utenfor spesialisthelsetjenesten, som sentrene for omsorgsforskning, utviklingssentrene for pleie- og omsorgstjenester, allmennmedisinske forskningsenheter og sentre for legevaktsmedisin og distriktsmedisin. Kommunene må evt ha en sentral rolle i utvikling og styring av denne instituttsektoren

17 KS forskningspolitiske ståsted(er) Nasjonal forskningspolitikk: Kommunesektorens innflytelse Hvilke problemstillinger bør det forskes på? Kommuner møter forskere praksisnær forskning er målet Medforskning Praksisnært partnerskap mellom kommunal sektor og utdannings- og forskningsmiljøene Endring av praksis: Formidling Bruk av forskning

18