Presentasjon av diagnoser Magnhild Rasmussen Barneavdeling for nevrofag og Enhet for medfødte og arvelige nevromuskulære sykdommer
Hva omfatter nevromuskulære sykdommer? Spinal muskelatrofi Polynevropatier Muskeldystrofier Kongenitte myopatier Metabolske myopatier
Felles hovedproblem? KRAFTSVIKT Gange/tå/hæl/trappegang/hoppe/hinke Løfte/bære Evt. ansiktsuttrykk, mimikk. Evt. svelgvansker Liten muskelfylde eller pseudohypertrofi Evt. kontrakturer/skoliose
Hos spedbarn KRAFTSVIKT Hodekontroll Skrik/suging Løfte mot tyngdekraft? Tegn til hypotoni/ floppiness?
Antall og prevalens (x10-5 )<18år (Befolkning 1.65 mill;0.4 mill < 18 år) (n) prevalens Spinal muskelatrofi 10 2.5 Perifere nevropatier 32 8.1 Myastenia gravis 2 0.5 Duchenne muskeldystrofi 32+1 16.2* Becker muskeldystrofi 7 3.5* Limb girdle muskeldystrofi 10 2.5 Kongenitte myopatier 9 2.3 Kongenitt muskeldystrofi 4 1.0 Andre muskeldystrofier 8 2.0 Dystrofia myotonika 13 3.3
Duchenne muskeldystrofi X-bundet recessiv Ca. 1 pr. 3500 gutter født. Klinisk forutsigbart forløp (?) CK økt allerede i spedbarnsalder Symptomer fra 2-4 års alder (var evt. sen )
Duchenne, forts. Hoftemuskulatur svekkes (Gowers tegn) før føtter og før skuldermuskulatur Kontrakturer hofter, achillessene. Ubehandlet: rullestolsbundet innen 12-13 år. Tendens til skoliose og kontrakturer forverres da. Gradvis forverring av lungefunksjon Utsatt for hjerteproblematikk
Becker muskeldystrofi Ca. 3-6 per 100 000 gutter (BMD:DMD ca.1:6) Debut ofte ved 10-20 år, evt. noe før Mange i rullestol ved 30 år (etter 16 år) Sjeldnere mental retardasjon Relativt ofte kardial affeksjon
Duchenne/Becker:Diagnose - CK alltid høy - DNA-analyse: dystrofin-genet - Samme gen for Duchenne og Becker - Out of frame og in frame mutasjoner - Muskelbiopsi eventuelt
Duchenne Viktig å undersøke om mor/mors og guttens søstre er bærere (heterozygote). Noen har milde symptomer Ca. 2/3 av mødrene er bærere Prenatal diagnose mulig når delesjonen er kjent OBS dystrofinbærere skal følges opp m.h.t. hjerteproblematikk i voksen alder
Behandling, Duchenne Krisehjelp. Informasjon Tverrfaglig habilitering: fysioterapeut, ergoterapeut, sykepleier, pedagog,psykolog, sosionom Aktive øvelser, mobilisering. Kontrakturforebygging. Skinner. Ortopedi
Behandling, forts. OBS respirasjon. Lungefunksjonsmåling Nattlige blodgassmålinger Ventilasjonshjelpemidler: BiPAP,CPAP, respirator Influensavaksine Oppfølging hjerte Ekko-doppler cor ved diagnose; senere hvert 2.år til 10 års alder, deretter årlig OBS ved anestesi
Behandling, forts. Ernæringsveiledning Følge opp familien Planlegge bolig, utdanning Genetisk veiledning Genterapi/årsaksrettet behandling?
Steroidbehandling ved DMD Aktuelt å starte Prednisolonbehandling tidlig etter diagnose Følg blodtrykk, blodprøver, vekt/høyde. Bl.a. overvekt og atferdsvansker kan være kontraindikasjon
DMD- scoliose Oppfordre til ståtrening Se om asymmetrisk belastning. Ta rtg. ved minste mistanke om skjevhet; deretter igjen etter 6 mnd. for å se om progresjon. Senere eventuelt sjeldnere. Diskuter med ortoped og anestesilege når operasjon kan være aktuelt. Samarbeide med lungelege.
Aktuelle aktører i oppfølgingen Fastlege Barnelege/nevrolog Lungelege Hjertelege Ortoped Genetiker Fysioterapeut Ergoterapeut Pedagog Psykolog Ernæringsfysiolog Sosionom
Spinal muskelatrofi Forekomst 1: 6-10 000 Autosomal recessiv arv. Rammer motoriske forhornceller Type I-III
SMA type II Aldri gående Utvikler ofte alvorlige deformiteter, bl.a. skoliose. Utsatt for luftveisinfeksjoner, respirasjonssvikt Normale kognitive evner. Snakker tidlig.
SMA type III Debut etter at barnet har lært å gå. Evt. respirasjonsproblematikk kommer sent Kan forbli gående i mange år. Evt. forverring ved vekstspurt eller tilfeldig langvarig immobilisering
SMA/respirasjon Type I: tidlig betydelige problemer Pustesvikt, svelgvansker og infeksjoner Type II: lungefunksjonen 50% redusert ved 12 år I de første årene infeksjons relatert Senere økende problem med hypoventilasjon Type III: eventuelle lungeproblem først i voksen alder
SMA type II, behandling Forebygge/behandle deformiteter Gode sittestillinger/korsett(obs. respirasjon)/ skolioseoperasjon Ståhjelpemidler Tilrettelegge for bruk av intellektuelle ressurser Fokus på ernæring Årsaksrettet behandling
DNA-analyser Rutinemessig tilgjengelig for bl.a. Duchenne/Becker Spinal muskelatrofi Limb girdle muskeldystrofi 2I Dystrofia myotonica Polynevropatier (PMP22 og en del andre) Genpaneler økende betydning
Limb girdle muskeldystrofier Progredierende. Oftest høy CK. Biopsi viser dystrofi. De alvorligste Duchenne-like Autosomal arv rammer også jenter. Type I A H dominant arv Type 2 A - T recessiv arv Ikke mentalt retarderte.
Limb-girdle MD 2i Synes å være den vanligste LGMD i Nord- Europa. Debuterer i barnealder, tenårene eller voksen alder. Varierende muskelsvakhet. Ofte smerter. Langsom progresjon, mange forblir evt. gående.
Limb girdle 2 i, forts. Kan i barnealder debutere i forbindelse med tilfeldig febersykdom CK økt i varierende grad Mutasjon i FKRP-genet (fukutinrelatert protein) OBS hjerte- og lungefunksjon
Andre limb girdle muskeldystrofier ANO5-relatert Kalpainopati LGMD 1B Sarkoglykanopatier.
Facioscapulohumeral muskeldystrofi Svakhet i ansikt, skuldre og overarm, evt. også legger, rygg. Evt. asymmetrisk. Debut ofte i ungdomsalder Evt. hørselstap. Hjerterytmeforstyrrelse og respirasjonsavvik kan forekomme Svært ulik alvorlighetsgrad. Dominant arv.
Emery-Dreifuss muskeldystrofi Svikt i et protein relatert til cellekjernen Minst 10 ulike gener beskrevet Mest kjent form arves x-bundet og har mutasjon i EMD-genet (emerin) Dominant arv ved mutasjon i bl.a. LMNA-genet Debut i løpet av oppveksten. Kontrakturer. OBS hjerterytmeforstyrrelser og kardiomyopati
Kongenitte muskeldystrofier Medfødt eller tidlig debut av muskelsvakhet Noen lærer å gå Ofte noe progresjon CK kan være kun lett økt eller normal Biopsien viser dystrofitegn Flere undergrupper
Kongenitte myopatier Opprinnelig definert ut ifra muskelbiopsi Flere aktuelle gener Symptomer vanligvis til stede fra spedbarnsalder Noen undergrupper svært alvorlige Hovedregel: Nokså stabile, og noen vinner helst terreng Noen typer er særlig utsatt respiratorisk, bør følges med nattlige målinger
Dystrofia myotonica Myotoni: persisterende muskelkontraksjon. K Type 1 og 2 Vanligste muskeldystrofi hos voksne. Medfødt form finnes for DM1 Autosomal dominant arv. «Triplet repeats» Svært ulike fenotyper
Dystrofia myotonica, forts. Tilleggsfunn (vanligst ved type 1): Grå stær, diabetes, hjertearytmi, skoliose, mental retardasjon, tidlig skallethet, tidlig gonadeatrofi. DM2 ofte typisk smerter OBS ved anestesi ved dystrofia myotonika!
Polynevropatier Charcot-Marie-Tooth Type 1-4 og type X Gir svakhet ikke minst perifert. Ofte sakte progredierende. Fotdeformiteter. Atrofi. Achillesrefleks Varierende arvegang, ofte dominant Demyeliniserende typer har betydelig redusert nerveledningshastighet.
Mitochondrielle myopatier Ofte er flere organer involvert (hjerne, øye,lever, muskel, nyre m.fl.) Diagnose Laktatstigning Biopsi: «ragged red» fibre/ Cytochrom oxidase neg/ elektronmikroskopi/oksymetri. mitokondrieltdna Magnetressonansspektroskopi